Det ble gravd fire små sjakter i Storhaug. Arkeologisk museum, UiS

Midt under Rikssamlingsjubileet i juni 2022 gjennomførte Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger undersøkelser i Skandinavias eldste skipsgrav, Storhaug på Karmøy.

Undersøkelsene er en del av prosjektet «Avaldsnes – Maktens havn» og inngår i Karmøy kommune sin plan for ivaretakelse av skipsgravene. Etter å ha holdt dette hemmelig i nesten et år, ble resultatene offentliggjort 20. april av prosjektleder Håkon Reiersen ved Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

– Fra før inngår Storhaug og en annen skipsgrav i Grønhaug som en viktig del av KULA-området Avaldsnes. Nå som en tredje skipsgrav er påvist i området, bekrefter dette tidligere forskning som har argumentert for at det ved Avaldsnes var etablert et kongerike allerede før Harald Hårfagres tid. De nye funnene understreker videre Rogalands viktige rolle i vår felles historie om vikingtiden, oppsummerer Håkon Reiersen.

Mer formidling av vikingtid

Rogaland fylkeskommune skal før sommeren vedta den nye regionalplanen for kulturmiljø. De nye resultatene er svært spennende og er et viktig løft for kunnskap og oppmerksomhet rundt kulturhistorien for hele Rogaland.

– Fylkeskommunen skal satse sterkere på formidling av blant annet vikingtid i sin regionalplan for kulturmiljø i Rogaland de kommende årene. Vi ser frem til en tettere dialog med Karmøy kommune og forskningsprosjektet Maktens havn for å bidra i arbeidet med å styrke kunnskapen og formidlingen av skipsgravene på Karmøy. Dette vil på sikt gi flere opplevelser for besøkende til Avaldsnes og Nordvegen historiesenter, sier Kate Irene Jellestad Syvertsen, konstituert kultur- og næringssjef i Rogaland fylkeskommune.

– Viktig nytt funn

Den monumentale gravhaugen Storhaug på Avaldsnes var en av landets største, og ble undersøkt allerede i 1887. 

Gullarmring og spillbrikker som tidligere har blitt funnet i Storhaug på Avaldsnes Arkeologisk museum, UiS

Blant flere spektakulære funn var den eneste gullarmringen fra en yngre jernalders grav i Norge, og et skip på rundt 20 meter. Begravelsen er tidfestet til år 779. Helt siden det ble funnet ytterligere båtdeler her i 1974, har det vært spekulert i om deler av haugen fortsatt er bevart. Etter en mindre utgraving og en georadarundersøkelse er resultatene klare.

– I haugen skannet vi området med georadar og fant spor etter en småbåt på 5-6 meter som ligger i bevarte lag, samt rester av det tidligere utgravde skipet. Særlig småbåten er et svært viktig nytt funn, og båtdelene funnet i 1974 må tilhøre denne, sier Håkon Reiersen.

Georadar er et redskap som ved hjelp av elektriske signaler kan kartlegge ulike lag nedover i bakken uten at en trenger å grave, litt på samme måten som en bruker ekkolodd til sjøs.

50 år før Osebergskipet

Pågående forskning av doktorgradsstipendiat Massimiliano Ditta ved Arkeologisk museum i Stavanger viser at Storhaugskipet etter all sannsynlighet er et seilskip. Det er bygget i år 770. Det vil si 50 år før det ikoniske Osebergskipet som hittil har vært Skandinavias eldste sikre seilskip.

Samtidig med undersøkelsene i Storhaug ble det skannet med georadar i nærliggende områder.

– Til stor overraskelse ble det avdekket et skipsmønster sentralt i haugen på stedet der Salhushaugen tidligere lå. Salhushaugen har vært omtrent like stor som Storhaug, og ble delvis undersøkt tidlig på 1900-tallet. Ettersom det ikke ble funnet noe sikkert gravkammer, har den blitt tolket som en minnehaug uten grav, forteller Reiersen.

Skipet lå som Storhaugskipet parallelt med Karmsundet nedenfor. Funn som er gjort i haugen tidligere, samt skipets form og orientering, sannsynliggjør at dette virkelig er den tredje skipsgraven på Karmøy. Ingen andre steder er tre skipsgraver funnet så tett, og det er her denne kongelige gravskikken innføres i Skandinavia.