Reidar Larsen får Rogaland fylkeskommunes kulturpris 2026. Her er han sammen med fylkesordfører Ole Ueland som delte ut prisen under fylkestinget i Haugesund. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Prisen ble delt ut av fylkesordfører Ole Ueland under fylkestinget 16. juni. Han peker på Larsens lange og særegne innsats for musikklivet både i Rogaland og Norge.

– Reidar Larsen har vært en ruvende skikkelse og gitt et vesentlig bidrag til å bygge opp det norske bluesmiljøet. Han representerer Stavanger, Rogaland og musikken på en fremragende måte, sier fylkesordfører Ole Ueland.

Kulturprisen består av 100 000 kroner og en statuett av John Th. Josefsen. Den tildeles personer som har gjort en langvarig og betydningsfull innsats for kulturlivet i Rogaland.

Reidar Larsen takket for prisen på den måten han kan best, nemlig med å spille en minikonsert for fylkestinget. Før han ble takket av med trampeklapp. 

Reidar Larsen spilte flere sanger fra podiet da han takket for prisen i fylkestinget. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

– Betyr mye

For Reidar Larsen, komponisten, pianisten og bluesmusikeren med den umiskjennelige stemmen, betyr prisen mye.

– Det er veldig stas, og utrolig kjekt å få kulturprisen. Nå ble jeg overrasket, for dette forventet jeg ikke. Det betyr mye for meg, sier han.

Noen dager før prisutdelingen sitter han i sitt eget studio i Lervig i Stavanger. Her har han hatt arbeidsrom i snaue 20 år. 

Rommet har ingen vinduer, men er fullt av instrumenter, minner, gullplater og spor etter et langt musikkliv.  Ved arbeidsplassen står en Mac og en moderne, elektrisk Hammond-«klone», som brukes når det digitale pianoet er pakket for transport til konsert. Det er herfra mye av Larsens musikk de siste årene har tatt form.

– Jeg har holdt på en stund, ja. Eller holder på. For jeg er jo ikke ferdig. Det tror jeg nok aldri at jeg blir, sier Reidar Larsen.

Reidar Larsen i musikkstudioet, der han har laget musikk de siste snaue 20 årene. Thor Erik Waage, Rogaland fylkeskommune

Ekstraomganger

Han smiler litt når han sier det. Selv om 71-åringen selv beskriver seg som inne i livets innflygingsfase, på vei mot landing på endestasjonen, er det fortsatt luft under vingene. 

Og det er han takknemlig for.

I 2022 ble han alvorlig hjertesyk. Så alvorlig at livet var truet og enden nær. Nå omtaler han årene etterpå som ekstraomganger. 

– De skal jeg bruke til å fortsette med det jeg alltid har gjort, sier han.

Det betyr musikk. Nye låter. Nye samarbeid. Nye konserter. Akkurat nå arbeider han blant annet med nytt materiale sammen med tekstforfatter Gunnar Roalkvam. En av låtene har arbeidstittelen «Paradis stasjon». 

Det kan også bli tittelen på en kommende plate. I så fall fortsetter Larsen i sporet han har fulgt de siste årene, med lokalt forankret blues.

– Ideen var en setning, og den har Gunnar bygget videre på. Det kan bli noe. Eller, det kommer til å bli noe, sier Larsen.

En vegg av minner i Reidar Larsens studio. Her henger gullplater og andre utmerkelser gjennom en lang karriere som musiker. Thor Erik Waage, Rogaland fylkeskommune

Vokste opp med musikken

At Reidar Larsen skulle bli musiker, var verken tilfeldig eller særlig overraskende. Faren var pianobygger og pianostemmer. Familien flyttet fra Oslo til Stavanger like før han fylte fem år, etter at pianofabrikken faren jobbet på ble lagt ned. 

I Stavanger fikk faren jobb hos Dahls pianolager som holdt til på Lagårdsveien, og siden har Larsen holdt hus i Stavanger. Først på Sølvberget, i en tid lenge før det ble reist kulturhus der, og senere på Tasta.

I barndomshjemmet var musikken nær. Faren spilte piano og trekkspill. Moren spilte gitar. Besteforeldre på begge sider trakterte instrumenter. 

– Det var fullt mulig for en musikkinteressert gutt å bli inspirert på hjemmebane. Samtidig må det være noe i en selv som driver det framover. Begge mine søsken er interessert i musikk, men ingen av dem utviklet noen særlig interesse for å spille selv. For min del var det helt naturlig, sier Larsen.

Første spillejobb som 15-åring

Selv begynte han tidlig, med pianotimer i syv-årsalderen. Den første betalte spillejobben kom 17. mai 1970. Han var 15 år, og spilte konsert med band i Atlantic Hall i Stavanger på et arrangement i regi av Ynglingen.

Reidar Larsen bak tangenter og mikrofon, med smilet på lur, slik mange kjenner ham etter 50 år med konserter. Aigars Lapsa

Siden har han spilt og spilt og spilt.

Som ung musiker ble han en del av byens levende musikkmiljø. Han var innom flere bandkonstellasjoner, og var blant annet med på å starte legendariske Stavangerensemblet i 1974, og senere Smalhans i starten av 1980-tallet, sammen med flere av medlemmene fra da oppløste Nurk Twins. 

Larsen har med andre ord stått for tangentene i flere prosjekter og band som ble kjente både lokalt og nasjonalt, flere av dem med rock som hovedsjanger. 

Da han startet sine soloprosjekter, ble det pianobasert blues. Det falt helt naturlig, for bluesen var ikke noe en retning han fant etter rocken, den lå i bunne fra start av. 

– Bluesen var der fra begynnelsen. Blues-piano. Det var det jeg ville spille fra jeg var ganske ung. Det var bluesen som traff meg, og la grunnlaget for å ta steget inn i rocken og bli med i band. Det har aldri vært omvendt, sier han og ler.

Å bety noe for andre

Siden solodebutalbumet «I’m a Bluesman» i 1982 har Reidar Larsen vært en av de tydeligste bluesstemmene i Norge. Han har gitt ut 17 album, inkludert liveplater og samleutgivelse, vunnet Spellemannpris og medvirket på over 100 plateinnspillinger. 

Antall utgitte låter han har bidratt på totalt sett er over 500, ifølge Larsens egen opptelling. 

Han har spilt på små klubber og store festivaler, fra Jæren bluesklubb til Notodden, Svalbard og Cotton Club i New York.

Likevel er det ikke prisene, platene eller konsertstedene han trekker fram når han snakker om hva musikken har betydd.

– Jeg får mange tilbakemeldinger fra folk som forteller hva musikken min har betydd for dem, også i tunge stunder. Det gjør inntrykk. Og det gjør meg stolt. At jeg har laget noe som betyr noe for andre mennesker, som har hjulpet noen, er kanskje den største anerkjennelsen jeg kan få, sier Larsen.

Håndverk og følelser, dialekt og identitet

For ham handler blues både om håndverk og følelse. Det handler om tradisjon og historie, men ikke om å stå stille. 

For blues kan romme så mye. Tar du et lite steg i én retning, treffer du gospel. Et steg i en annen retning, så er du borti jazz eller country. Det kan være sammensatt, men samtidig lett å forstå. 

– Du skal ikke trenge fem års universitetsutdannelse for å skjønne meningen med en blueslåt. Budskapet er forståelig for de aller fleste. Følelsen er der. Det er umiddelbart. Samtidig er bluesen langt mer komplisert enn mange tror. Den dobbeltheten har jeg alltid vært veldig glad i, sier Larsen.

Samarbeid har alltid vært en viktig del av musikerlivet til Reidar Larsen. Ved siden av solokarrieren har han spilt med en nærmest endeløs rekke norske og internasjonale artister, og bidratt på over 500 utgitte låter. Tommy Neverdal

Mannen med «whiskystemmen» har sunget mye på engelsk, og gjør det fortsatt. Det peker tilbake mot starten, mot den amerikanske bluestradisjonen og de første forbildene. 

Men de siste årene har han også vært tydeligere på dialekt. Albumet «Kom inn te oss» ga ham Spellemannprisen i 2009.  Sangtekstene på norsk, på Stavanger-dialekt, har han fått hjelp til av blant andre Svein Tang Wa, Gunnar Roalkvam og Ingvar Hovland. 

Larsen snakker kav stavangersk, men den indre stemmen er fortsatt østlandsk. Selv beskriver han det som en slags språklig kollisjon:

– Det gjør det vanskeligere for meg å skrive gode sangtekster på dialekt. Derfor har jeg samarbeidet med folk som kan det skikkelig, for det må være skikkelig. Og det har fungert godt, og kanskje bidratt litt til den lokale identiteten. Det finnes musikk i en verdenssjanger som blues, som samtidig er så lokal som du får det for oss har vokst opp her, sier Larsen.

Samarbeid og samspill

Samarbeid har alltid vært en viktig del av musikerlivet til årets kulturprisvinner. Ved siden av solokarrieren har han spilt med en nærmest endeløs rekke norske og internasjonale artister, og han har aldri hatt noe ønske om å lukke seg inne i sine egne prosjekter.

– Hvert nytt prosjekt der jeg er inne og bidrar med noe, er med på å gi meg en ny dimensjon selv. Det er alltid kjekt å spille med andre, og jobbe med andres musikalske ideer.  Jeg blir inspirert av å være med på det andre driver med, sier han.

Parallelt med musikken har Larsen også hatt et langt yrkesliv som lærer. Han er utdannet innen blant annet filosofi og religionsvitenskap, og jobbet i videregående skole i 25 år, blant annet på Randaberg, Godalen, Bergeland og de siste 15 årene på Hetland. Helt ferdig er han ikke heller. Fortsatt tar han noen vikartimer.

Musikk er lidenskap for Reidar Larsen. Aigars Lapsa

Musikk er også følelser og humør. Her av typen godt. Hos Reidar Larsen sitter latteren løst, også i studio. Thor Erik Waage, Rogaland fylkeskommune

– Noe jeg elsker å holde på med

Men først og fremst er det musikken som fortsetter å trekke. Den får ham til å lukke øynene og se for seg steder han har vært og folk han har delt opplevelser med. Også mennesker som ikke lenger er her. Samtidig driver musikken ham videre og gir ham gnist. 

– Det handler om en interesse, et ønske om å formidle noe, en livsstil og lidenskap. Når du driver med noe du elsker, får du motivasjon til å ta de ekstra stegene, øve litt mer, bli litt bedre og drive det litt lenger, sier Larsen.

Han forteller at det meste egentlig er ganske likt nå som da han var 15 år, når det gjelder musikken.

– Den største forskjellen er at jeg blir litt fortere sliten, og at ting tar litt lengre tid enn det gjorde før. Men sånn er det. I bunn og grunn handler det fortsatt om det samme. Noe jeg elsker å holde på med, sier Reidar Larsen.

Samfunnsdirektør i Rogaland fylkeskommune Mette Fossan, avdelingssjef Marie Koch Singelstad, prisvinner Reidar Larsen, fylkesordfører Ole Ueland, og leder av kultur- og næringsutvalget, Unni Fuglestad, samlet i forbindelse med utdelingen av kulturprisen. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune