Marianne Jansen fra Rogaland fylkeskommune er en av feltarkeologene som leter etter informasjon om sjøforsvaret for tusen år siden. Michelle Folgerø

I løpet av fire uker har fire arkeologer fra  Arkeologisk museum, Stavanger maritime museum og Rogaland fylkeskommune undersøkt restene etter fire leidangsnaust. Målet er å finne fysiske spor etter leidangsordningen, sjøforsvaret som beskyttet landet i vikingtid og middelalder.

De fire naustene har flere fellestrekk. De er store, strategisk plassert og har god utsikt over sjøen. Beliggenheten ga oversikt over skipsleia og mulige angrep fra havet. Naustene kan ha rommet store skip som krevde betydelig antall mannskaper.

Sjøforsvar i vikingtid og middelalder 

Christopher F. Kvæstad fra Stavanger maritime museum, Theo Eli Gil Bell og Marie Ødegaard fra Arkeologisk museum og Marianne Jansen (til høyre) fra Rogaland fylkeskommune undersøker spor etter sjøforsvaret i vikingtid og middelalder. Her er de på Leirang i Tysvær.

Langs hele norskekysten finnes det nausttufter og andre spor som forteller om vår maritime historie, og betydningen sjøveien har hatt for kystsamfunnene. Disse er registrert i Riksantikvarens database, men vi vet lite om hvilke naust som har vært tilknyttet leidangsordningen.

- Leidangen var sjøforsvarsorganisasjonen. Folk i distriktene hadde plikt til å stille med krigsskip, mannskap og utstyr til å forsvare landet. Dette forsvaret inkluderte også veter eller signalbål på høye fjell, som ble tent for å advare og mobilisere befolkningen når de ble utsatt for angrep, forklarer arkeolog Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum. 
Ødegaard leder forsknings- og formidlingsprosjektet «Leidangen kulturmiljø». 

Prosjektet har fått 1,2 millioner kroner i støtte fra Riksantikvarens tilskuddsordning for verdiskaping på kulturmiljøområdet. Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger leder prosjektet og samarbeider med blant andre Stavanger maritime museum og Rogaland fylkeskommune.

Morsom og annerledes utgraving

For feltarkeolog Marianne Jansen fra Rogaland fylkeskommune har det vært både morsomt og faglig interessant å  være med på utgravningene på Rennesøy, i Strand, på Finnøy og i Tysvær. 

- Vanligvis deltar vi på registreringer hvor det er ulike utbyggingsplaner, enten for vei eller bygninger. Da er det vår jobb å sjekke om planene kommer i konflikt med kulturminner som er kjente eller ukjente. Et forskningsprosjekt er ganske annerledes, fordi disse stedene er registrerte kulturmiljø som er automatisk fredet, sier hun.
Funn ved nausttuftene viser bruk i ulike tidsperioder, fra eldre jernalder (ca. 500 f.Kr) opp til middelalderen,

- Vi har funnet spor etter tak- og veggbærende stolper, noe som bekrefter en del ting som vi visste på forhånd. Det er veldig tilfredsstillende. Disse såkalte stolpehullene kan indikere at det har vært tilbygg på naustene. Vi har funnet gjenstander, blant annet keramikk fra eldre jernalder og glass som enten er fra middelalderen, eller fra 15-1600 tallet, sier Jansen og tilføyer:

- Jo mer som dukker opp under disse utgravingene, jo mer kan det hjelpe oss i videre tolkninger og forskning. Alt vi finner nå, hjelper oss med å forstå mer om leidangen. Det er kjekt, sier Marianne Jansen.

- Viktig prosjekt

- Formidling av ny kunnskap er en viktig del av dette verdiskapingsprosjektet, sier Marthe Holgersen Kjørkleiv Michelle Folgerø

Som kulturmiljømyndighet og regional utvikler er Rogaland fylkeskommune opptatt av å øke kunnskapen om ulike kulturmiljø i fylket.  Kulturminnene langs norskekysten har i liten grad blitt kartlagt tidligere. Det mangler derfor grunnleggende kunnskap om sporene, og alderen av de militære anleggene, som naust, varselsbål og havneanlegg.

- Dette er et viktig prosjekt fordi disse kulturmiljøene ligger utsatt til langs kysten, både med tanke på klimaendringer og utbygging. Forskningsundersøkelsen vil gi oss større forståelse for hvordan vi kan vi kan ta vare på slike kulturmiljø langs kysten. forteller Marte Holgersen Kjørkleiv, rådgiver i Rogaland fylkeskommune.

Formidling av ny kunnskap er en viktig del av verdiskapingsprosjektet. 

- Fylkeskommunen har ansvar for skilting ved utvalgte forhistoriske kulturminner, og ønsker å gjøre kunnskapen om leidangen bedre tilgjengelig for publikum. Vi planlegger blant annet å oppgradere informasjonsskiltene ved Hesby på Finnøy og Leirang i Tysvær som er en del av prosjektet, sier Marte. 

Spennende funn

Gjennom arkeologiske undersøkelser, geofysikk og metallsøk av utvalgte naust og havner langs Rogalandskysten håper feltarkeolog Marianne Jansen og kollegene at de etter hvert kan gi flere svar om leidangen. Hun trekker fram et spesielt funn som gjør henne begeistret. 

- Hesbynaustet på Finnøy hadde den fineste muren. Den var så rett og fin, og når vi fikk fjernet de steinene som hadde rast ut, så vi konturene av et nydelig oppbygd naust. Det er veldig, veldig sjeldent at jeg kommer over noe så fint, sier feltarkeologen.

- Vi har fortsatt mange ubesvarte spørsmål, men vi er godt fornøyd med resultatet så langt. De siste dagene fant vi to kokegroper, et ildsted inne i naustet, og muligens et naust nummer to ved siden av.  Nå gleder jeg meg til vi får analysert og tolket det vi har funnet så langt, sier Marianne Jansen i Rogaland fylkeskommune. 

Les mer om leidangsordningen

Se bildekarusell fra utgravningene på Hesby, Finnøy i forrige uke: