Det er fasinerende å se naturkreftene. Dette er Kløvbekken i Gyadalen sett fra luften.

– Vi har ikke hatt pause. Lavtrykkene tar aldri slutt, men denne uka har det heldigvis vært litt roligere, sier geolog Gaute Haugen Sandnes.

Tor Geir Ødegård Garpestad og Gaute Haugen Sandnes er geologer i samferdselsavdelingen. De undersøker områder med rasfare, og rykker ut når det kommer melding om skred. Begge har jobbet ett år i Rogaland fylkeskommune som geolog, og det er første gang de opplever en så travel periode som nå.

– Så harde værsituasjoner som vi har hatt, kommer ikke hvert år. Kanskje hvert tredje år. Når det kommer flere ras, gjerne flere steder, er helikopter en effektiv måte å raskt få oversikt over hva som har skjedd.

Skredpunktet Kløvbekken. Skredet forran tunnelen er et sørpeskred

Når vi flyr over et område, for å undersøke et ras, kan det vise seg at det er flere steder hvor snø og jord eller stein har rast ut i veien. I helikopter kommer vi høyt opp og har bedre oversikt enn med drone, som ikke kan fly like langt og høyt. Denne oversikten trenger vi for å vurdere om det er trygt for entreprenøren å rydde veien for skredmasser. Videre ser vi på værprognoser sammen med bilder fra feltet, for å vurdere om en vei kan åpnes eller ikke. Av og til kreves det strakstiltak for å åpne en vei. Strakstiltak kan være å renske ned ustabile blokker, bolte ustabile partier og vannbombing som er å spyle ned løs masse med vann, forteller Garpestad og Sandnes.

Nå som været og skredfaren forhåpentligvis roer seg, er det mye etterarbeid for geologene. Da er det viktig å oppsummere hva som har skjedd i en rapport, og registrere skredene som har gått.

– Dette gjør vi for å kartlegge hvor det er behov for skredsikring, og for å bygge erfaring til neste værhendelse og skredsyklus, sier Garpestad.

Det finnes grønt, gult, oransje og røde farevarsel for en rekke naturfarer. Lær om det på varsom.no 

Gaute Haugen Sandnes styrer drone for å sjekke om det er mer stein som truer med å falle ned. Dette er på fylkesvei 42.

I januar har vi hatt mye sørpeskred i Rogaland, som har gått i bekkedaler, søkk og renner, og enkle steinsprang rundt omkring. Dette er fylkesvei 450 Øvstebødalen.

• Rødt nivå: stor snøskredfare
• Oransje nivå: jord-, sørpe- og flomskredfare
• Gult nivå: flomfare
• Gult nivå: mulighet for svært mye regn

Nok folk klare til å jobbe

Eivind Stangeland er leder for seksjon drift og vedlikehold sør i Rogaland fylkeskommune. Han forteller hvordan seksjonen jobber når det er mye vær som nå.

23. januar fikk Selma Fattnes (10) sitte på med helikopteret som fylkeskommunen leide. Selma satt fast i Sauda på grunn av ras og kom seg ikke hjem til foreldrene i Hellandsbygda.

– Det har vært mye nå, mye nedbør og vind før jul, og nå på nyåret har det vært mye snø og så mildvær. Vi har hyppige møter med veitrafikksentralen (VTS). VTS kaller inn til koordineringsmøte og har med meteorolog og skredvakt. Andre deltakere er Statens vegvesen, lederne for drift og vedlikehold nord og sør, og det vi kaller byggherrevakt. Det er den kollegaen som har beredskapsvakt utenom arbeidstid, forteller Stangeland.

Les om veitrafikksentralene. Vi hører til VTS Vestland (Rogaland og Vestland). 

Når det er dårlig værvarsel, altså gult eller oransje farevarsel, tar byggelederen i hvert kontraktsområde, kontakt med entreprenøren og forsikrer seg om at det er nok folk tilgjengelig.

– Vi må være sikre på at entreprenørene vet hva som møter dem på veiene og har nok folk klare til å jobbe. Skjer det flere ras samtidig, må ekstra mannskap rykke ut. Alle ras skal ryddes bort så fort som mulig, sier Stangeland.

Byggherrevakten avgjør om en vei skal stenge

Ove Bernt Hausvik er prosjektleder i seksjon drift og vedlikehold nord og koordinator for drift i hele samferdselsavdelingen. Han er en av elleve som bytter på å være byggherrevakt.

– Utenom arbeidstid er det alltid en byggeleder, kontrollingeniør eller prosjektleder fra drift og vedlikehold sør eller nord på vakt (byggherrevakt). Når det koker og det er dårlig værmelding, hjelper de to seksjonene i nord og sør hverandre. Byggherrevakten beslutter om det er nødvendig å stenge en vei. Det er om å gjøre å få entreprenøren og en geolog på plass så fort som mulig. Vi tar noen ganger bilder med drone og sender til geolog i stede for å vente på at han eller hun skal komme. Da får vi ofte mindre nedetid og kan åpne en vei fortere, fordi vi får avklart at det ikke er fare for nye ras.

Kartet viser undt 50 skred som er registrert mellom 19. og 31. januar. Geologene har ikke vært ute på alle disse hendelsene, og mange er små. Alle typer nedfall er tatt med: isnedfall, steinsprang, sørpeskred, jordskred og snøskred.

Men noen ganger er det for dårlig vær til at vi kan fly med helikopter og vurdere ras som er gått. Vi fikk for eksempel ikke sjekket rasene ved Gjuvastøl i Sauda og Tengesdalsvegen i Suldal den første dagen. Mørket kan også forsinke oss på denne tiden av året. Vi trenger dagslys for å vurdere et rasområde, forteller Hausvik.

Ikke kjekt å stenge vei

Å stenge en vei er ikke noe fylkeskommunen tar lett på understreker Hausvik. Den siste tiden har flere bygder opplevd å bli isolert på grunn av ras eller fare for ras.

– Veier blir og stengt fordi det er glatt og for mye vind, som gir dårlig sikt. Hunnedalen har vært stengt flere ganger i år på grunn av det. Det er ikke kjekt å stenge folk inne, men veiene skal være trygge, sier Hausvik.

Meld fra om ras av alle størrelser

Hausvik oppfordrer alle til å gi fylkeskommunen beskjed om ras, selv om det bare er én stein i veibanen. Og så er det viktig å holde seg unna til fylkeskommunen har gitt grønt lys. Ring nummeret 175 for å melde om ras.

– Ikke prøv å rydde selv, og ikke beveg deg inn på veier som er stengt. Det kan komme nye ras, sier Hausvik.

Kommer det ned én mindre stein, stopper gjerne bilister og flytter steinen ut av veibanen slik at ingen kjører på den. Det må vi ikke gjøre i følge Hausvik.

– Det er viktig at alle små nedfall også blir registrert i systemet vårt. Vi bruker statistikk når vi skal bestemme hvor vi skal rassikre, og prioriterer områder med mye nedfall, sier Hausvik.