Les mer om dagsturhyttene
Turen til Åmodtshytto (1) går gjennom et landskap der folk har ferdes i mange tusen år og krysset elva Sokna over bruer og vad. Det eldste veifaret vi kjenner fra gården Eik er om lag 2 000 år gammelt og runene på Eiksteinen (2) forteller at Sakse bygde bru over elva drøyt 1 000 år senere.
Dagens gangbru ble bygget som en del av Rogalands første jernbane for gruvedriften i Blåfjell (3). Der ble det brutt malm i perioden 1863–1875. I 1916 startet A/S Titania uttak på Sandbekk (4). De bygde ny transportbane til Rekefjord etter at Blåfjellbanen var lagt ned og for videre eksport ble det brukt taubane til Jøssingfjord.
Rikt kulturlandskap
Åmodtshytto ligger nydelig plassert med utsikt ut over tettstedet Hauge i Dalane.
Øyvind Nesvåg
Fra dagsturhytta kan du nyte utsikten over et rikt kulturlandskap. På de frodige elveslettene har det vært drevet gård i årtusener. Eik var en gang Rogalands største prestegård og tidlige kilder forteller at gårdstunet var omgitt av store gravhauger som i dag er borte. Stedsnavn som Frøyland vitner om ofringer til fruktbarhetsguden Frøy i jernalderen, og funn på gården går tilbake til steinalderen. Offeralteret er en steinsatt grav fra eldre jernalder (5). Ved Haneberg finner du både en gravhaug (6) fra yngre jernalder og et helleristningsfelt fra bronsealderen (7).
Det er funnet flere gjenstander fra fire gravhauger på Eik. Mellom annet en Øks fra vikingtid og en betalingsring i gull, sammen med båtsøm av jern og bruddstykker av gravurner i keramikk.
Betalingsring i gull funnet på Eik i Sokndal.
Kirsten Helgeland. Kulturhistorisk museum, UiO
Øks fra vikingtid funnet på Eik i Sokndal.
Ulla Schildt. Kulturhistorisk museum, UiO
Eiksteinen og brua over Sokna
Illustrasjon av en bru over elva Sokna.
Arkikon
På Eiksteinen kan en lese at «Sakse gjorde, for Guds takk, denne brua for sjela til mora si, Turid». Vi kjenner ikke nøyaktig plassering eller utforming av brua, men steinen ble funnet i elva ved Eik prestegård tidlig på 1970-tallet og er datert til år 1000–1050 etter vår tidsregning.
Eiksteinen da den ble funnet i Sokna.
Arnvid Lillehammer. Arkeologisk museum, Uis
Eiksteinen heises opp.
Arnvid Lillehammer. Arkeologisk museum, Uis
Funnstedet til Eiksteinen.
Arnvid Lillehammer. Arkeologisk museum, Uis
Kulturlandskap av nasjonal interesse
Visste du at området Blåfjell–Sandbekk–Jøssingfjord er et av Rogalands kulturlandskap av nasjonal interesse?
Landskapet rundt Åmodtshytto er svært kupert, med trange daler, snirklete elver og flekker av jordbruksjord.
Øyvind Nesvåg
Helt sør i Rogaland ligger Dalanes særegne anortosittlandskap. Anortositt er en dypbergart som gir Dalane et nakent «månelandskap» med helt spesielle steinformasjoner, og med små grønne sprekkedaler mellom. Bergarten gir opphav til et næringsfattig jordsmonn og som dermed ligger nakent fram i dagen, og gir landskapet et småknudrete og karrig preg.
Geologi har formet lanskap og kultur
Anortosittlandskap finnes få andre steder på jorden. Innenfor dette særegne geologiske området finnes store mineralressurser, og dette har lagt grunnlaget for en over 150 år lang bergverkshistorie. I dag er Sokndal Norges største bergverkskommune.
En føler seg liten i møte med den mektige naturen i Sokndal, som her ved Helleren i Jøssingfjord
Øyvind Nesvåg
Varden på toppen av Jibbeheia er et flott turmål og utkikkspunkt der du kan oppleve geologien i Sokndal.
Øyvind Nesvåg
Landskap og geologi har også lagt premissene for en marginal og særegen jordbruksdrift. Mange av heiagardane har drevet ekstensivt jordbruk der utslåtten var viktig. I dette golde landskapet, har menneskene alltid måttet ty til flere næringsveger for å overleve.
Kystfisket var tradisjonelt den viktigste tilleggsnæringen til jordbruket, både som matauk og som inntektskilde. På 1800-tallet vokste bergverksindustrien fram og gav nye muligheter for livberging. I motsetning til tidlig industri mange andre steder i landet, der mennesker gjerne flyttet til selve industristedet, ble de fleste i Dalane boende på gårdene og drev med fiske og jordbruk ved siden av arbeidet i gruvene.
Omfattende gruvedrift
Landskapet illustrerer denne spesielle sammenhengen mellom jordbruk og bergverksdrift i Dalane. Innenfor området finnes flere kulturmiljø som kan knyttes til gruvedriften på 1800- og tidlig 1900-tall.
Gruvedriften ved Blåfjell startet opp i 1863 og representerer den første, større industrivirksomheten i Sokndal. Det finnes et 20-talls små og store gruveinnslag hvor man utvant titanholdig jernmalm. I tilknytning til gruvene ble det reist et lite bygningsmiljø, og tuftene etter dette er synlige i dag.
Transport på Malmbanen.
Sokndal Historielag
For å frakte malmen videre ble det bygget en åtte kilometer lang jernbane mellom Blåfjell og Rekefjord. Denne malmbanen er Rogalands første jernbane og er et imponerende stykke ingeniørkunst med flotte steinsatte partier.
Traseen følger naturlig dalen som strekker seg fra Hauge sentrum til Guddalsvatnet. Fra Rekefjord ble malmen eksportert til England for smelting. Totalt ble det utvunnet omtrent 80 000 tonn malm fra Blåfjell frem til 1876 da virksomheten ble lagt ned.
Hjørnesteinsbedriften Titania
I 1916 startet A/S Titania opp drift for uttak av titan på Sandbekk, bare noen kilometer nordøst for Blåfjell. Antall ansatte på Sandbekk økte fra rundt 90 i 1916 til over 500 i 1936.
Fra Sandbekk ble titanen fraktet med taubane til Jøssingfjord for transport ut av landet. Deler av denne taubanen er bevart. I tillegg består et stort bygningsmiljø med blant annet velferdsbygg, kompressorbygg, lokstall, messe og funksjonærboliger.
Gruvedriften på Sandbekk medførte store inngrep i landskapet, med gruveinnganger, infrastruktur og deponier med sand som er avfall fra produksjonen. Sanden ble deponert over store områder mellom bergnabbene ovenfor gruvene, og landskapet her ble fullstendig transformert. Driften på Sandbekk ble gradvis avsluttet frem mot 1965.
Værhard kystlinje
Dalanekysten er åpen og værhard og kraftige stormer med høye bølger er ikke uvanlig.
Øyvind Nesvåg
Sentralt på den golde og værharde kyststrekningen mellom Lista og Jæren, ligger Jøssingfjorden. Fjorden er to og en halv kilometer lang og skjærer seg dramatisk inn i det nakne fjellmassivet.
Fylkesveien bukter seg innerst i Jøssingfjord. Oppe midt i bildet ser en tørkeanlegget til Titania.
Øyvind Nesvåg
Industrihistorien her startet allerede tidlig på 1900-tallet og innen 1920 var det etablert både tremelfabrikk, sjamottefabrikk (brent leire), stålsmelteverk og sinksmelteverk i Jøssingfjord. Hele tre kraftstasjoner var i drift samtidig.
Den åpenbare bakgrunnen for industrietableringene var tilgangen til naturressurser i form av råvarer og vannkraft, men også de gode havneforholdene og kort avstand til kontinentet var viktig.
Selv om det fra 1960-tallet er Titania sitt dagbrudd på Tellnes med verdens største ilmenittforekomst, som har preget Jøssingfjord, er det også flere spor etter disse tidlige, men mer kortvarige industrieventyrene som gir en historisk dybde til landskapet.
Altmark-saken og det første skuddet mot Norge
Jøssingfjord er også kjent for «Altmark-saken» som fant sted i februar 1940. Det tysk militærskip «Altmark», med 300 allierte fanger om bord, søkte dekning i Jøssingfjord. Skipet ble bordet av britiske soldater, flere tyske soldater døde, og de allierte fangene ble satt fri.
Ordet «jøssing» ble etter krigen selve urbegrepet på norsk motstandsholdning mot den tyske okkupasjonsmakten.
Tekst på minnesmerket: Det første skudd mot Norksekysten i 2. verdenskrig traff fjellveggen ovenfor. Avfyrt under Altmark-aksjonen 16. februar 1940 kl. 16.15, av den britiske destroyeren HMS INTREPID.
Øyvind Nesvåg
Det første skuddet som ble løsnet i tilknytning til Altmark-saken, og som enkelte krigshistorikere regner som det første skuddet mot norskekysten under andre verdenskrig, ble løsnet 16. februar 1940 av det britiske marinefartøy HMS «Intrepid». Skuddet var et varselskudd som gikk like foran baugen til «Altmark», og traff fjellveggen i Vågan mellom Rekefjord og Nesvåg. En minneplate er satt opp der skuddet traff.
Husene under Helleren og marginal gårdsdrift
De gamle husene ved Helleren i Jøssingfjord er et yndet turistmål i Sokndal.
Øyvind Nesvåg
Jøssingfjorden er sist, men ikke minst, kjent for de to ikoniske husene under Helleren.
I le for regn og vind, under Helleren, ligger de to små bolighusene fra siste del av 1700- og begynnelsen av 1800-tallet. Området under helleren har vært brukt av mennesker siden steinalderen.
I tillegg til Helleren-husene, representerer gårdene ved Knubedal, Øvre Lauvås, Bu, Vinterstø, Dydland og Reg den marginale gårdsdriften som har blitt drevet i Sokndal gjennom tidene. En har dyrka jorda på de stedene der det var mulig, i sprekker og daler mellom fjell og berg.
Sporene etter gamle driftsformer, med rydninger, bakkemurer, slåtteenger, styvingstrær og tufter, er fremtredende på flere av disse gårdene, og på flere finnes også autentiske bygningsmiljø intakt.
For å overleve har kystfiske vært en viktig tilleggsnæring, og flere steder utgjorde ressursene fra havet et like viktig bidrag til økonomien som den avkastningen jordbruket gav. Sporene etter strandsitterplasser, naust og båtstøer er synlige, både i Jøssingfjord og i Knubedal.
Langs hele kystlinjen i Dalane finner du små gårdsbruk som har klart seg på karrige ressurser. Det var vanlig at mannen på gården var fisker, mens husfruen var den som drev gården med dyr og dyrking.
Øyvind Nesvåg
Del egne historier
Du kan finne mer informasjon om kulturlandskapet rundt Åmodtshytto, og dele din kunnskap med andre på: