Kunstig intelligens (KI) eller "artificial intelligence" (AI) på engelsk, er et samlebegrep på datasystemer som kan lære av egne erfaringer og løse komplekse problemer i ulike situasjoner. Hvis en maskin kan løse problemer, utføre en oppgave eller vise andre kognitive funksjoner som et menneske kan, så kan vi si at det har kunstig intelligens.

KI kan for eksempel brukes til å kjenne igjen ansikt, oversette språk, spille sjakk, diagnostisere sykdommer og kjøre biler. 

Kunstig intelligens er delt inn i to hovedkategorier:

• Kunstig generell intelligens (generative tjenester): Tjenesten har evne til å løse et bredt spekter av oppgaver.
• Kunstig spesialisert/smal intelligens (spesialiserte tjenester): Tjenesten er spesialisert på å løse én bestemt oppgave.

Språkmodeller 

Språkmodeller er en type modell for kunstig intelligens som er opplært til å generere menneskeliknende tekst. De er utformet for å forstå og generere naturlig språktekst, noe som gjør de ideelle for oppgaver som språkoversetting, tekstgenerering og tekstklassifisering. Når språkmodeller skal brukes, trenger de ledetekster eller "prompts" som brukeren gir den. En ledetekst er en setning som blir brukt til å generere et svar. 

Det finnes ulike språkmodeller. De største leverandørene er OpenAI (ChatGPT) og Google (Google Bard). Norwegian Research Center for AI Innovation har dessuten utviklet en norsk språkmodell som blir kalt NorwAI. 

GPT 3.5 er forrige versjon av OpenAI sin språkmodell: 

Språkmodellen har 55 000 stavinger som er trent mot hverandre. Gjennom trening basert på disse 55 000 stavingene er det laget ca. 175 milliarder koplinger mellom stavingene.

Basert på trening med stavinger blir det dannet mønster som blir satt sammen til sjangre og andre typer kategorier av tekst. Treningen tar lang tid og det kreves veldig mye strøm til datakraften som skal til for treningen.

Språkmodellen blir ikke utviklet fortløpende, så oppdatering av språkmodellen skjer gjennom lansering av nye språkmodeller. 

GPT 4.0 er den nyeste språkmodellen: 

GPT 4.0 er i tillegg til å være trent på tekst, også trent på å tolke bilder og beskrive innholdet i bilder med tekst.

GPT 4.0 har større minne enn versjon 3.5. Det innebærer at GPT 3.5 ikke vil generere mer enn 8000 ord mens GPT 4.0 har en grense på nærmere 64.000 ord. 

GPT 4.0 er bedre trent på flere språk. Den er nøyaktig på hele 26 ulike språk. 

GPT 4.0 er bedre trent på å tilpasse seg brukeren gjennom ulike personligheter i utforming av språk (for eksempel barnlig språk, formelt språk, piratspråk med mer)

Rogaland fylkeskommune er en del av NDLA-samarbeidet og har vurdert tjenesten som NDLA har i Min NDLA ut fra funksjonalitet og personvernhensyn. Konklusjonen er at denne tjenesten sikrer ansatte og elever nødvendig funksjonalitet samtidig som personvern ivaretas. Derfor er dette det KI-verktøyet vi bruker i skoler i Rogaland fylkeskommune.

NDLA sine prateroboter bruker språkmodellen GPT 3.5 Turbo, som er utviklet av OpenAI. Språkmodellen kjører fra Microsofts europeiske servermiljø. Dette gjør at ingen interaksjon mellom deg og språkmodellen blir send ut av Europa. NDLA lagrer ingen persondata knyttet til denne tjenesten. All samhandling med praterobotene foregår direkte mot Microsoft Azure OpenAI. Det du skriver inn, blir bare lagret av Microsoft i 30 dager, og det blir slettet etter denne perioden. Microsoft vil bare se gjennom loggene ved mistanke om misbruk av tjenesten.

Det blir tilbudt to prateroboter, en til elever og en til lærere. Begge har like innstillinger, men de er tilpasset ulike formål. 

Den ene prateroboten er laget for å være en hjelp for elever i videregående opplæring. Sammen med det du skriver blir dette sendt som ledetekst i bakgrunnen: “Skriv som om du er en elevhjelper for elever i videregående skole. Vær pedagogisk og motiverende.”

Den andre prateroboten er laget for å være en hjelp for lærere i videregående skole. Den har fått følgende innledende ledetekst: “Skriv som om du er en lærerhjelper for lærere på videregående skole. Vær didaktisk, hjelpsom og kreativ.”

Innlogging: 

1. Gå til ndla.no og velg Min NDLA.
2. Logg på med Feide. 
3. Derfra vil det være lenke til tjenesten. 
4. Eventuelt kan du gå til ai.ndla.no. 

Tjenesten vil ikke være tilgjengelig for de som har eksamen.

Det er viktig å være bevisst at KI-feltet utvikler seg raskt, og at det ikke er mulig å få full oversikt over hele feltet. Veiledningen tar utgangspunkt i den informasjonen vi har per nå, og det vil ikke kunne lages en inngående veileder ennå. Denne veiledningen vil bli revidert ved behov. 

Rogaland fylkeskommune har følgende veiledningspunkter for bruk av kunstig intelligens (KI, tekstgenerende tjenester, språkmodell, chatbot, praterobot) i skolen for å hjelpe fagansvarlige når opplæringen skal planlegges og gjennomføres: 

1. Ikke skriv eller last opp sensitiv informasjon i prateroboter. Ikke skriv eller last opp informasjon som er unntatt offentlighet eller inneholder personopplysninger. Bakgrunnen for dette er blant annet Personopplysningsloven (GDPR) og Forvaltningslovens regler om taushetsplikt.  
2. Ikke last opp bilde, video, lydfiler eller annet av personer det er mulig å identifisere. Husk at bilde av personer regnes som personopplysninger i Personopplysningsloven (GDPR).  
3. Krav om åpenhet. Hvis oppgaven tillater det, kan eleven bruke prateroboter til å videreutvikle idéer og tekst, men resultatene skal ikke erstatte eget arbeid, og teksten skal alltid omarbeides underveis og helt til slutt. Eleven skal alltid være åpen om når og hvordan KI er brukt, for eksempel i et avsnitt i teksten som er levert inn, eller i vedlegg til oppgaver. Kildehenvisninger blir gjort iht gjeldende mal for kildehenvisninger. Se for eksempel Kildekompasset sine nettsider om hvordan referere til materiale som er skrevet av kunstig intelligens. Dette kravet er også gjeldene for andre medietyper, som bilder, lyd, video og annet. 
4. Vær kritisk til svarene fra praterobotene. Prateroboter benytter språkmodeller som er basert på statistiske relasjoner mellom ord, ikke kunnskap. Språkmodellene har ingen forståelse for, eller kunnskap om, svaret er riktig eller ikke. Kvalitetssikre alltid innhold fra prateroboter.  
5. Prateroboter skal ikke brukes til plagiering og fusk. En skal ikke generere svar ved hjelp av slike tjenester og det å levere helt eller delvis som eget svar uten å være åpen om bruken av KI, er å regne som fusk i vurderingssituasjoner. Se for øvrig skolereglene.
6. Fagansvarlige skal vurdere elevarbeid. Prateroboter kan være en støtte i å gi tilbakemelding på elevers arbeid underveis i læringsprosessen.

Det er trygt å bruke NDLAs prateroboter sammen med elevene. Det er uansett viktig å følge veiledningen over ved bruk av andre tjenester.

Hva betyr "prompts"? Prompts kan i KI-sammenheng oversettes til ledetekst eller kommandoer du bruker i kommunikasjonen din med KI. Ledeteksten blir brukt både til å definere på hvilken form KI skal svare og hvilke svar du får. Jo mer spesifikk ledetekstene er, jo bedre svar vil du få. Det kan være lurt å dele en oppgave eller spørsmål inn i mindre deler og sekvenser. 

KI kan ikke lese tankene dine og du må ha en samtale med den. Du må derfor inkludere detaljer og spesifikke referanser i spørsmålene og kommandoene dine. Hvis du opplever at svaret er for langt kan du be om et kortere svar. Hvis svaret er for lett kan du be om mer avanserte svar. Vær alltid kritisk reflekterende til svarene du får fra kunstig intelligens.

Se på prateroboten som en ivrig medelev eller lærer som du kan spørre om alt, og som aldri blir lei av å forklare enklere eller utdype mer og som alltid har tid til å hjelpe. Dette kan være til stor nytte for de elevene som ikke tør å si at de ikke forstår, eller som ikke har noen å spørre om hjelp hjemme. 

Siden dagens prateroboter er språkmodeller og ikke kunnskapsmodeller er kvaliteten på spørsmålene vesentlig for resultatet. Her er noen eksempler på hvordan en kan bruke praterobotene: 

• Hva er et synonym for [sett inn ord]? 
• Oppsummer temaet [sett inn tema] 
• Definer begrepet [sett inn begrep] 
• Lag en liste over [sett inn tema] 
• Gi eksempel på hvordan [sett inn begrep/tema] 
• Forenkle dette: [sett inn tekst] 
• Forkort dette: [sett inn tekst] 

Prateroboter kan også være nyttige i andre læringssituasjoner, for eksempel for å øve på kritisk tenking eller å bruke kunnskap. 

• La oss diskutere fordeler og ulemper med skoleuniformer. Du er imot, jeg er for. Du starter.
• La oss ha en samtale på spansk om hjemstedet mitt, du starter med å spørre "hvor bor du?". Rett feilene i teksten min underveis.

Dagens språkmodeller er på ingen måte perfekte, og det er viktig at du som elev er klar over dette. Listen under er hentet fra Universitetet i Agder med utgangspunkt i podkasten Game Over? Her er en komplett liste med utfyllende kommentarer.

Den kan ikke svare på hva den synes om ting. Hvis prateroboten begynner å ha meninger, blir den plutselig en meningsbærer i samfunnet. Dette er en begrensning som er lagt inn av OpenAI. De vil ikke at systemet skal være basert på synsing.

Den forstår konsepter veldig dårlig. La oss ta en enkel oppgave: To personer står på samme sted. Person A går hundre meter til høyre. Person B går ti meter til venstre. Person A går tilbake til utgangspunktet. Hvor langt er det mellom dem nå? Prateroboten vil svare hundre og ti meter. Den forstår ikke at Person A har flyttet seg tilbake, og at det bare er ti meter mellom dem.

Den er ikke alltid så god til å huske konteksten. Prateroboten husker svar den har gitt, men ikke alltid. Spesielt i lengre tekster, hvis den skulle skrive en bok for eksempel, fungerer den dårlig.

Den er ikke så god på sitat. Hvis du ber en praterobot om å sitere fra en bok, en video eller en tekst, klarer den ikke å plassere hermetegn på rett sted. Med mindre det er veldig berømte sitater, klarer den ikke å markere dem skikkelig som et sitat. Dette kommer av at praterobotene ikke vet hvor informasjonen den genererer, egentlig kommer fra.

Den kan ikke legge til korrekte referanser. Når en praterobot har sagt noe man vet ikke stemmer, og man ber den om en referanse, sier den at informasjonen kommer fra aktuelle bøker. Men informasjonen finnes ikke i den boken, siden informasjonen er noe prateroboten har generert. Også når informasjonen stemmer, så vet ikke prateroboten hvor den er hentet fra. Det er fordi prateroboter baserer seg på en språkmodell, ikke en informasjonsmodell.

Den kan fortelle vitser. Men de er ikke morsomme. Prateroboter forstår hvordan vitser er bygget opp, men den kjenner ikke alle nyansene som trengs for at de skal være morsomme. Humor er noe veldig menneskelig, og det er noe av det som er vanskelig å få kunstig intelligens til å mestre.

Den er ikke politisk nøytral. Hvis man ber den om å gi en liste på hvorfor vi ikke skal bevare ulvene, vil den først komme med en advarsel og si at det er lurt å bevare ulven. Den har også meninger om vi skal fortsette å lete etter olje.

Den er ikke kjønnsnøytral. Hvis man ber en praterobot om å skrive en historie om en professor i helse og en professor i informatikk, gjør prateroboten informatikkprofessoren til en mann. Den forsterker holdninger om kjønn som allerede eksisterer i kulturen. Noen ganger er det snakk om viktige skiller, som at konger er menn og dronninger er kvinner, mens andre ganger er det ikke meningsfylte skiller.

Den vil ikke krenke noen. OpenAI har lagt inn flere regler som stopper den fra for eksempel å si at folk er tykke og stygge.

Den kan ikke skrive tekst med dybde. Prateroboter har ikke den dybden som trengs i et forfatterskap. Den kan finne på en fortsettelse av for eksempel Ringenes Herre, men fortellingen vil holde frem på et overflatisk nivå.