Regionalplan for Preikestolen og Lysefjordområdet

4.1 Organisering

4.1.1 Overordnede prinsipper for organisering

For å følge opp visjon, strategier og mål i regionalplanen, har det som del av planarbeidet blitt utredet mulige måter å organisere daglig drift og strategisk utvikling innenfor planområdet. Organiseringen bør bidra til en besøksforvaltning som sikrer en bærekraftig utvikling som er innenfor grensene til det landskap, naturressurser, kulturmiljø og lokalsamfunn tåler, samtidig som det er grunnlag for lønnsom næringsdrift og lokal verdiskaping. Organiseringen bør også hensynta at planområdet har blitt utvidet til å gjelde hele Lysefjorden og at det er et mål å bidra til helhetlig destinasjonsutvikling og forvaltning. 

I Miljødirektoratets veileder for besøksforvaltning beskrives besøksforvaltning som «en metode som hjelper deg med langsiktig og helhetlig planlegging, slik at du kan legge til rette for og styre bruken av et område etter definerte mål. Målet er at både natur- og kulturverdiene, allemannsretten, opplevelsen og sikkerheten blir ivaretatt». Veilederen sier videre «Arbeidet med besøksforvaltning skal også involvere lokalsamfunnet, slik at trivsel og bolyst blir ivaretatt og det blir lagt til rette for bred lokal verdiskaping».

I veilederen presenteres følgende tre prinsipp for besøksforvaltning knyttet til natur- og kulturverdiene: 

1. Ivareta natur-og kulturverdiene. 

Natur- og kulturverdiene er selve grunnressursen til det naturbaserte reisemålet og utfartsområdet, og det er derfor helt avgjørende at dette ressursgrunnlaget ivaretas og tillegges størst vekt i arbeidet. Hensynet til natur- og kulturverdiene må gå foran andre hensyn. 

2. Bygg livskraftige lokalsamfunn. 

Utvikling og forvaltning av et naturbasert reisemål eller utfartssted er nært knyttet til hensyn til og utvikling av lokalsamfunnet. Arbeidet må bidra til å bygge gode, livskraftige lokalsamfunn gjennom å ivareta både natur, kultur, bolyst og lokal lønnsomhet. Arbeidet må skje i tett dialog med innbyggerne, og utvikling må planlegges, utvikles og drives i et omforent lokalsamfunnsperspektiv. Som regel vil det som er godt for lokalsamfunnet og naturen, også være godt for de tilreisende. 

3. Sikre forpliktende samhandling og gode løsninger.

Private og offentlige aktører på det naturbaserte reisemålet må samhandle med hverandre i forpliktende og langsiktige løp, og samtidig sikre best mulig samhandling lokalt og regionalt. Kommunen bør være sentral i arbeidet. 

Illustrasjonsfoto

I tillegg til de tre prinsippene for besøksforvaltning knyttet til natur- og kulturverdiene så bør organisering bidra til helhetlig destinasjonsutvikling. Det handler om å utvikle et bærekraftig reiseliv, og bør ta utgangspunkt i FNs turistorganisasjons prinsipper som handler om (1) bevaring av natur, kultur og miljø, (2) styrking av sosiale verdier, og (3) økonomisk levedyktighet (se utfyllende beskrivelse i kap. 1). Samtidig så vil regionalt samarbeid mellom private og offentlige aktører bidra til å sikre at utviklingen er koordinert og langsiktig. 

Organiseringen må ivareta: 

Figur 9. Illustrerer de oppgavene organiseringen for oppfølging av den regionale planen skal sikre samarbeid om.

4.1.2 Vurdering av ulike organisasjonsformer

Det ble gjort en vurdering av ulike organisatoriske modeller som kan være aktuelle for Lysefjordområdet i kunnskapsgrunnlaget til regionalplanen (MIMIR 2024). Vurderingene har tatt utgangspunkt i visjonen «Lysefjorden skal bli Nordens mest bærekraftige reiselivsdestinasjon», samt planens innsatsområder og avveiningene som må gjøres i forholdet mellom vern og bruk. 

Ulike former for organisering har blitt vurdert, inkludert nasjonalpark og landskapsvernområde med egne verneområdestyrer, regionalpark, destinasjonsledelse etter Innovasjon Norges merkeordning, og dagens organisasjonsmodell (se oppsummering i tabell 3). 

Organisering i form av nasjonalpark og naturreservater etableres med utgangspunkt i særskilte naturkvaliteter. Det foreligger ikke kunnskap som sier at Lysefjordområdet som helhet har kvaliteter som gjør planområdet aktuelt som nasjonalpark eller naturreservat. Selv om det finnes avgrensede områder i planområdet som allerede er naturreservater eller landskapsvernområder, eller har naturfaglige verdier som kvalifiserer for bl.a. naturreservat eller nasjonalpark, så er det ikke aktuelt for en helhetlig organisasjonsform for hele planområdet. I tillegg er konklusjonen ut fra dagens utfordringsbilde at fordelen med disse organisasjonsformene ikke veier opp for rådighetsinnskrenkninger på utvikling og forvaltning som organisasjonsformene innebærer på nåværende tidspunkt. 

Dersom slitasje og press på området øker i vesentlig grad kan imidlertid organisering som f.eks. landskapsvernområde eller nasjonalpark være en fremtidig løsning, fordi en slik organisering bidrar til økt vern av natur, kultur og miljø. Å vurdere behov for endret organisering i møte med nye utfordringer vil være et viktig tema for plansamarbeidet som etableres for å følge opp regionalplanen. 

Stiftelsen Preikestolen og Lysefjorden Utvikling er de to selskapene som til nå har hatt ansvar for forvaltning og utvikling innenfor planområdet. Begge selskaper nyter stor tillit og oppleves å ha sterk gjennomføringskraft til tross for lite ressurser. I undersøkelsen (MIMIR 2024) får de høy score på utvikling av området og noe lavere på vern, ivaretakelse av kulturminner og på verdiskaping. 

Utfordringen er at de to selskapene har overlappende ansvarsområde og at stiftelsen Preikestolen ikke har ansvar for helhetlig utvikling av planområdet. 

Anbefalingen fra MIMIR (2024) er å ta utgangspunkt i den organiseringen som er i området i dag og videreutvikle den for å gjennomføre den nye regionale planen. Det blir blant annet nevnt at vedtektene må styrkes og kobles tett til regionalplanen og målene i den, og at det må sikres samhandling mellom dagens selskaper for eksempel gjennom juridisk forpliktende avtaler. 

Videre arbeid med vurdering av fremtidig organisering bør ta utgangspunkt i de overordnede prinsippene beskrevet i 4.1.1, og følges opp i planens handlingsprogram. 

Tabell 3. Oppsummering av vurdering av ulike organisatoriske modeller som kan være aktuelle for Lysefjordområdet fra kunnskapsgrunnlaget (MIMIR 2024) 

4.2 Finansiering

4.2.1 Finansieringsbehov

Oppfølging av Regionalplan for Preikestolen og Lysefjordområdet er knyttet opp mot mål og strategier i planen og tiltak i handlingsprogrammet. Det er behov for økt ressursinnsats og finansiering utover dagens nivå for å nå ambisjonene med regionalplanen og for å gjennomføre handlingsprogrammet. Planen peker på fem innsatsområder med mål og strategier. Dette er tema det er særlig viktig å samarbeide om og rette innsatsen mot. 

Regionalplanen legger opp til at Preikestolen og Lysefjordområdet skal utvikles videre som et attraktivt helårsreisemål, samtidig som natur, kulturmiljø, landskapsverdier og lokalsamfunn skal ivaretas. Dette inkluderer en satsing mot bærekraftig reiselivs- og destinasjonsutvikling som har betydelige kostnader når det kommer til blant annet drift og vedlikehold i forbindelse med naturbasert reiseliv, oppgradering av infrastruktur og bygg, skjøtsel av kulturminner, og oppgradert transporttilbud. 

Det legges opp til at bærekraftig forvaltning av naturen er en grunnleggende forutsetning for naturbasert reiseliv i området. For at natur-, kulturmiljø- og friluftslivsverdiene skal ivaretas i reiselivssammenheng er det behov for en aktiv natur- og besøksforvaltning, som blant annet handler om riktig tilrettelegging, kanalisering og veiledning. Naturbasert reiseliv kan potensielt ha store kostnader om man ønsker å forvalte områdene på en god måte, samtidig som tilbudet er attraktivt for turister og andre besøkende. Kostnadene omfatter såkalte fellesgoder, som er goder alle kan benytte seg av, og inkluderer blant annet opparbeidede parkeringsanlegg, toalettanlegg, informasjonspunkter og tilrettelagte stier. Finansiering av fellesgoder har over lang tid vært en utfordring for norsk reiseliv. Manglende finansiering av fellesgoder er et problem både for storsamfunnet (natur- og kulturgoder forringes), for lokalsamfunnet (trengsel, forsøpling og støy), for de besøkende (reiseopplevelsen blir dårligere) og for reiselivsnæringen (redusert attraktivitet og reduserte inntekter der kundeopplevelsen svekkes). Det er behov for finansiering av slike fellesgoder for å nå ambisjonene i regionalplanen, men det er et dilemma hvordan det skal finansieres, spesielt knyttet til allemannsretten og prinsippet om at tilgang til norsk natur skal være gratis. 

Planen har mål om et forbedret transporttilbud i Lysefjordområdet som skal ivareta ambisjonene for de prioriterte destinasjonene. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Planens satsning på prioriterte destinasjoner og innfallsporter legger opp til en samlet og økt ressursbruk og bidrar samtidig til en enighet om hvor ressursene skal prioriteres. En økt besøksmengde krever oppgradering, drift og vedlikehold av de prioriterte områdene. Dette inkluderer at infrastrukturen bedres og at det tilrettelegges med ulike tilbud. Blant annet legger planen opp til å styrke Flørli som en reiselivsdestinasjon. Bygningsmassen på Flørli har stort behov for vedlikehold, samtidig må det tilrettelegges for å håndtere økt besøksmengde som også ivaretar kulturmiljøet og naturen. Det er estimert kostnader på flere 10-tallsmillioner kroner. 

Planen har mål om et forbedret transporttilbud i Lysefjordområdet som skal ivareta ambisjonene for de prioriterte destinasjonene. I dag består transporttilbudet både av offentlige og private tilbydere. Kapasiteten på veinettet og det offentlige kollektivtilbudet er ikke rustet til å håndtere dagens turiststrøm, og heller ikke fremtidig vekst i antall besøkende til området. I tillegg kan økt veitrafikk føre til behov for trafikksikringstiltak. For eksempel er det mange turgåere langs fylkesveien mellom Jøssang og Preikestolparkeringen, her kan det være et behov bygging av gang- og sykkelvei som har betydelige kostnader. Fylkeskommunen har ansvar for fylkesveiene og kollektivtilbud med buss og båt, oppdraget er imidlertid begrenset til å tilby kollektivtilbud til befolkningen og næringsliv. De nasjonale finansieringsordningene for samferdsel er ikke rigget for å transportere turister. Det er derfor en utfordring å dekke finansieringsbehovet i slike områder på tross av at det er et betydelig behov for økte midler for å imøtekomme disse kapasitetsutfordringene.

Fylkeskommunen har begrenset med midler, og har heller ikke ansvar for å finansiere alle potensielle kostnader som det er behov for. Det vil være viktig med samarbeid mellom ulike aktører og mobilisering av tilgjengelige ressurser og virkemidler for å nå ambisjonene i regionalplanen. 

4.2.2 Finansieringsmuligheter

Denne planen betyr ikke at alle finansieringsbehov løses, men peker på en retning for økt finansieringskapasitet og muligheter. 

Muligheten til å finansiere etablering, drift og vedlikehold av fellesgoder har vært en av reiselivets utfordringer over lang tid. I NOU 2023: 10 Leve og oppleve drøftes en rekke mulige finansieringsløsninger, der det skilles mellom frivillighetens bidrag, brukerbetaling, offentlig finansiering og besøksbidrag. Den vanligste formen for finansiering er offentlige midler, som finansierer tilbud til lokalbefolkningen, eksempelvis fellesgoder som tilrettelagte friluftsområder og drift og vedlikehold i utfartsområder. I noen tilfeller benyttes også parkeringsavgifter ved parkering til friluftslivsområder til drift og vedlikehold av parkeringsanlegget (Friluftsloven § 14). Retten til gratis ferdsel i utmark legger imidlertid begrensninger på hva som kan finansieres med såkalt brukerbetaling. Det finnes også ulike tilskuddsordninger (både regionalt og nasjonalt) som støtter opp om tiltak som omfavner fellesgoder. For eksempel kan tilskudds- og autorisasjonsordningen Nasjonale turiststier være et verktøy for å ivareta naturverdiene og håndtere høye besøkstall på populære turmål. Likevel beskriver NOU 2023: 10 videre at det bør etableres en langsiktig og forutsigbar løsning for å finansiere etablering, drift og vedlikehold av fellesgoder, der de besøkende bidrar. 

Andre former for finansiering kan være såkalte partnerskap eller spleiselag, som kan være samarbeid mellom næringsliv, lokale bedrifter, offentlige aktører og organisasjoner for felles satsing inn mot prosjekter og finansiering av disse. En slik mobilisering av ressurser som samordner tilgjengelige midler er avhengig av at flere aktører går sammen og prioriterer en satsning. 

God offentlig infrastruktur for transport er viktig for et konkurransedyktig reiseliv, men det er en utfordring å dekke finansieringsbehovet for dette i Lysefjordområdet, da hovedoppdraget til det offentlige tilbudet er begrenset til å tilby kollektivtilbud til befolkningen og næringsliv, og ikke turister. Det kan argumenteres for at reiselivets transportbehov bør inkluderes i det offentliges tilbud, men det vil i så fall føre til betydelige kostnader som må dekkes av det offentlige og som det ikke finnes finansieringsmuligheter til i dag. En annen løsning kan være et samarbeid eller et spleiselag mellom ulike sektorer som har betydning for reiselivet. Et slik samarbeid kan potensielt tilby mer fleksibilitet enn ordinære og rene offentlige kollektivtransportløsninger. 

Opprettelse av fond kan også være en alternativ løsning for å dekke finansieringsbehovet. Eksempelvis har New Zealand et statlig fond som bidrar med økonomisk støtte til lokalsamfunn som opplever utfordringer på grunn av høye besøkstall. Dette fondet er innrettet slik at kommuner og ideelle organisasjoner kan søke om midler fra fondet til infrastrukturtiltak som bidrar til bedre opplevelser for de besøkende, og som gjør at befolkningen aksepterer reiselivet på stedet. Et annet eksempel fra Island er et fond som er rettet mot utvikling, vedlikehold og beskyttelse av attraksjoner og ruter. Det skal bidra til å tilrettelegge for besøkendes sikkerhet og beskytte naturen.

Kontakt mot nasjonale myndigheter bør for å få på plass en form for besøksbidrag prioriteres. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Muligheten for å opprette private fond bør også vurderes. Private kan inviteres til å legge midler inn i fond som går til konkrete prosjekt, for eksempel restaurering av bygninger, oppgradering av definerte traseer av vandrerute eller annet, og der motytelsen for de private kan være å knytte navn til bygningen eller traseen eller på annen måte markedsføre generøse givere. Det er helt klart et stort finansieringsbehov for å oppnå ambisjonene med regionalplanen og for å gjennomføre handlingsprogrammet, og det vil ikke løses umiddelbart. I handlingsprogrammet er det foreslått å etablere et felles prosjekt som skal utrede ulike former for finansiering. I tillegg bør kontakt mot nasjonale myndigheter for å få på plass en form for besøksbidrag prioriteres.