Regionalplan for Preikestolen og Lysefjordområdet

3.1. Hvorfor felles arealstrategi med planprinsipper og retningslinjer?

Regionalplan etter plan- og bygningslovens § 8-1 muliggjør bruk av regionale retningslinjer for arealbruk. Disse er retningsgivende, men skal legges til grunn for kommunal, regional og statlig planlegging og arealforvaltning. Arealplaner og byggesaker i strid med regionale retningslinjer kan bli møtt med innsigelse eller klage fra regionale og statlige myndigheter. 

Selv om det allerede gis rammer for planlegging og arealforvaltning i Lysefjorden gjennom kommuneplaner, andre regionale planer og verneforskrifter (se kap. 5), har planprosessen vist at det er et behov for å forankre noen felles planprinsipper i en regional arealstrategi og et sett felles retningslinjer for bærekraftig arealbruk. 

Retningslinjene gir føringer for arealbruk som også skal legges til grunn i arealforvaltning etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Dette gjelder blant annet ved etablering av nye stier, landbruksveier og lignende tiltak der det normalt ikke trengs planavklaring etter plan- og bygningsloven. Videre gir retningslinjene føringer for utviklingsselskapet og andre som skal utvikle Lysefjordområdet som et bærekraftig reisemål. 

Sammen med planens mål, strategier og handlingsprogram skal arealstrategien og retningslinjene i dette kapittelet bidra til å samordne og ivareta nasjonale og regionale interesser i planområdet samtidig som det legges til rette for bærekraftig destinasjons- og reiselivsutvikling.

3.2 Planprinsipper

Ta vare på landskapet, natur-og kulturmiljøverdiene i Lysefjorden 

Landskapet, naturen og kulturmiljøet i Lysefjorden har høy egenverdi, og som attraksjoner er de selve grunnlaget for områdets attraktivitet og status som et av Norges mest kjente turistmål. En attraksjon i reiseliv refererer til severdigheter, opplevelser og aktiviteter som tiltrekker turister og påvirker deres valg av reisemål. De kan være både menneskeskapte og naturlige, og de spiller en avgjørende rolle i reiselivsdestinasjoner ved å stimulere reiselysten og tilby unike opplevelser. 

I planen er selve Lysefjorden samt Preikestolen, Kjerag, Flørli, vandreruten, Lyseveien og Lysebotn beskrevet som attraksjoner av særlig stor verdi på grunn av sin tiltrekningskraft og et høyt antall besøkende. Ved å ta vare på disse verdiene sikrer man at området beholder avgjørende verdier for området og fortsetter å være en viktig ressurs for reiselivet og regional utvikling. Dette er essensielt for å opprettholde områdets status som en av de viktigste severdighetene i Norden. 

Bryggen ved Håheller. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Legge til rette for utvikling av prioriterte destinasjoner som er tilgjengelige, attraktive og har kapasitet for utvikling

Jørpeland og Forsand har status som regiondelsenter og lokalsenter i Regionalplan for Jæren og Søre Ryfylke og er planområdets viktigste sentre for utvikling av lokalsamfunn, tjeneste- og servicetilbud. I planen er de komplettert med destinasjoner som sentre for reiseliv. En destinasjon i reiseliv refererer til et geografisk område som tiltrekker seg turister og besøkende på grunn av sine unike attraksjoner, opplevelser og fasiliteter. Destinasjonene som er prioritert i planen er valgt med bakgrunn i deres markedspotensial og tålegrenser for utvikling. Stedene har kapasitet for å romme vekst i antall besøkende og reiselivsnæringen, og de egner seg for utvikling av nødvendig infrastruktur, transport- og overnattingstilbud. 

For de utvalgte destinasjonene området ved Preikestolhytta, området ved Skjerafjellet, Flørli, Lysebotn-Øygardsstølen, Songesand og Lauvvik, som allerede har tiltrekningskraft og utviklingspotensial, legges det til rette for en målrettet og effektiv ressursbruk. Prioriteringene skal gi forutsigbarhet for investeringer og bidra til synergier mellom offentlig og privat innsats. En framgangsmåte uten slik prioritering vil fragmentere grunnlag for forutsigbare samarbeid. 

Gjennom å samle aktiviteter og besøkende på strategiske steder, skapes det bedre grunnlag for lokal verdiskaping og næringsutvikling knyttet til turisme, og øker sannsynligheten for at det kan etableres et tilstrekkelig transporttilbud. Destinasjonene kan tilby en kombinasjon av overnatting, service og opplevelser som grunnlag for et helhetlig reiselivsprodukt, noe som er viktig for å skape attraktive og konkurransedyktige reisemål. Stedenes plassering i ulike deler av Lysefjordområdet gir grunnlag for et helårig reisemål. 

Prioritering av destinasjoner med kapasitet for utvikling kan bidra til å forebygge overturisme og sikre en mer balansert vekst. Utvikling av nødvendig infrastruktur sikrer at destinasjonene kan håndtere økt besøk på en bærekraftig måte, og bidrar til å forbedre totalopplevelsen for både besøkende og lokalsamfunn.

Bedre mobilitet og styre besøksstrømmer til attraksjoner og prioriterte destinasjoner gjennom utvalgte innfallsporter og tilrettelagte forbindelser

En innfallsport er et inngangspunkt til et område eller en destinasjon, ofte et tettsted eller transportknutepunkt, som gir tilgang til andre steder og attraksjoner i regionen. Innfallsporter kan tilby nødvendig infrastruktur som parkering, toaletter, og andre fasiliteter som gjør besøket mer behagelig og praktisk for turister. 

Hovedrute sjø og Jørpeland har status som hovedinnfallsporter mens Forsand, Lauvik, området ved Preikestolhytta, Lyngsheia, Songesand, Lysebotn-Øygardsstølen og Oanes er andre prioriterte innfallsporter. Innfallsportene skal bidra til å kanalisere og styre besøksstrømmene i planområdet. Dette gir bedre kontroll over turisttrafikken og kan redusere negative påvirkninger på sårbare områder. Ved å konsentrere besøkende til områder som tåler høye besøkstall, bidrar dette plangrepet til å beskytte mer sårbare naturområder mot overturisme og slitasje.

Innfallsportene fungerer som knutepunkter for transport, informasjon og startpunkter for turer. Dette kan gi besøkende en bedre og mer strukturert opplevelse, med lettere tilgang til nødvendig informasjon og tjenester. Prioritering av innfallsporter med tilknytning til hovedruter for vei og sjø legger til rette for en mer effektiv infrastrukturutvikling. Dette kan inkludere forbedringer i parkeringsmuligheter, kaiområder og kollektivtransport.

Differensiering mellom hovedinnfallsporter og øvrige prioriterte innfallsporter legger opp til en fleksibel tilnærming som kan tilpasses ulike behov og kapasiteter i forskjellige områder.

Binde sammen attraksjonene og de prioriterte destinasjonene med en sammenhengende vandrerute rundt Lysefjorden. 

En sammenhengende vandrerute rundt Lysefjorden vil knytte sammen kjente attraksjoner som Preikestolen, Flørli, og Kjerag, og dermed skape en unik helhetlig opplevelse for besøkende. Dette kan bidra til å styrke Lysefjordens identitet som en unik vandredestinasjon og bidra til at flere blir lenger i området, noe som kan øke verdiskapingen. 

En rute med varierende standard som tar hensyn til naturen og tilrettelegger for dagsetapper av varierende lengde vil gi besøksstyring som reduserer slitasje på de mest populære stedene og fordeler besøkende over et større område. 

Et helhetlig konsept med differensiert tilbud og varierte opplevelser kan tiltrekke ulike målgrupper, fra erfarne vandrere til familier som ønsker kortere turer. 

3.3 Retningslinjer

3.3.1 Regional arealstrategi for Preikestolen og Lysefjordområdet

Felles planprinsipper 

1. Ta vare på landskapet, natur- og kulturmiljøverdiene i Lysefjorden. 
2. Legge til rette for utvikling av prioriterte destinasjoner som er tilgjengelige, attraktive og har kapasitet for utvikling. 
3. Bedre mobilitet og styre besøksstrømmer til attraksjoner og prioriterte destinasjoner gjennom utvalgte innfallsporter og tilrettelagte forbindelser. 
4. Binde sammen attraksjonene og de prioriterte destinasjonene med en sammenhengende vandrerute rundt Lysefjorden. 

Figur 8. Kartet viser regionalt prioriterte utviklingsområder, og danner grunnlaget for ønskede arealstrategier i planområdet.

* For området ved Skjerafjellet gjelder; Det vil tas ny stilling til status i etterkant av en avklaring av den pågående klagesaken mellom Statsforvalteren og Strand kommune. Dette vil gjøres gjennom en mindre planjustering. 

3.3.2 Regionalt prioriterte destinasjoner

1. Det skal være særskilt regional innsats for å sikre bærekraftig utvikling tilpasset stedenes tålegrenser. Utvikling skal bygge på både steds- og tålegrenseanalyser. Områdene bør planlegges på en helhetlig måte, med bruk av områderegulering. 
2. Det bør tilrettelegges for at områdene, samlet sett, har et komplementært opplevelses-, service- og overnattingstilbud. 
3. Nye aktiviteter, reiselivstilbud og bebyggelse bør tilpasses de ulike destinasjonenes stedsidentitet, landskaps- og kulturmiljøverdier. 

3.3.3 Innfallsporter

1. Framtidig økning av biltrafikk til Preikestolområdet skal i hovedsak kanaliseres til Jørpeland som hovedinnfallsport. Jørpeland bør tilrettelegges med tilstrekkelig kapasitet og utforming knyttet til parkering og kollektivinfrastruktur. Det bør ikke tillates flere parkingsplasser ved Preikestolhytta og Moslimyra, utover et begrenset antall nye plasser ifm. ansattparkering. 
2. For å sikre bedre tilgjengelighet til attraksjoner og destinasjoner bør det også utvikles parkering ved andre prioriterte innfallsporter (se 3.3.1.). Dimensjonering av parkeringsanlegg og god informasjon til besøkende skal ivareta attraksjonenes tålegrenser for trafikk og ikke komme i konflikt med viktige natur, kultur- eller landskapsverdier. 
3. I tillegg til innfallsportene kan det tilrettelegges for enkelte parkeringsanlegg med tilpasset kapasitet, sanitæranlegg og avfallhåndtering, langs hovedvei ved vandreruten. 
4. Det skal planlegges for trygge og attraktive forbindelser fra overordnet sykkelnett til innfallsportene. Forbindelsen mellom Jørpeland og Preikestolhytta bør prioriteres. 
5. Sykkeltrase kan vurderes på nordsiden av fjorden for å binde sammen anleggsveien i Daladalen og Lyseveien Nord. 

3.3.4 Sammenhengende vandrerute

1. Eksisterende sti danner grunnlaget for vandreruten rundt Lysefjorden. Denne bør videreutvikles med en standard tilpasset de stedlige forholdene. Grad av tilrettelegging for den enkelte etappe må tilpasses og er avhengig av bruksprofil, naturverdier, kulturminner, vilt, landbruks-og landskapshensyn. Der det historisk har vært knyttet stier fra fjorden til høyden skal det vurderes om slike stier skal kunne reetableres. 
2. Nye traseer bør unntaksvis vurderes der det tilfører vandreruten økte kvaliteter i form av bedre utsikt til Lysefjorden, gir bedre kobling mellom destinasjonene langs Lysefjorden og har lav konflikt med landbruk, landskaps-, kulturmiljø-og naturverdier. 
3. Av hensyn til avfall og sanitære forhold bør hoveddelen av overnattingen skje i destinasjonene. Langs vandreruten kan det vurderes nye overnattingstilbud, med standard tilpasset de stedlige forholdene, der det er avgjørende for å etablere overkommelige dagsetapper. 
4. Videre planlegging av dagsetapper og nye overnattingstilbud langs vandreruten må ta hensyn til både beredskap og naturverdier. Differensiering av lengde og standard/ tilretteleggingsgrad på dagsetappene benyttes til å styre besøkende mot mindre sårbare områder. 
5. Vandreruten på nordsiden av fjorden bør generelt tilrettelegges med kortere etapper (maks 4-5 timer). På sørsiden av fjorden kan dagsetappene bli lenger av hensyn til villrein/sårbar natur. 
6. Etablering av andre nye stisystemer i planområdet skal begrenses. Nye stier skal ha en tydelig funksjon, som å forbinde viktige målpunkt, og skal etableres uten å forringe natur- og kulturmiljøverdier. 
7. Nye stier utredes ut ifra en helhetlig vurdering av besøkstrykk, omfanget av slitasje, og sårbarhetsvurdering. 

3.3.5 Nye utbyggingsprosjekt

Hytter ved Skreddaren. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

1. Omdisponering av LNF eller sjøareal til utbyggingsprosjekt skal begrenses og kun tillates dersom det er nødvendig for å oppnå viktige samfunnsmål, i tråd med regionalplanen og øvrige regionale og nasjonale mål. 
2. Det skal vurderes om områder som allerede er regulert eller avsatt til utbygging i kommuneplan, og som er i strid med målene i regional plan, bør tilbakeføres til LNF-formål eller sjøareal. 
3. Etablerte områder for fritidsbebyggelse og reiseliv skal fortettes før det åpnes for utbygging i nye områder. Eksisterende infrastruktur til vann og avløp bør benyttes i størst mulig grad. Det skal bygges arealeffektivt og skånsomt for å ivareta hensyn til landskap, natur og kulturverdier.  

3.3.6 Landskap, natur-og kulturmiljøverdier

1. Ved tilrettelegging for ferdsel og bruk, skal verdifull og sårbar flora, fauna og sårbare økosystemer skjermes. 
2. Landskap, natur og kulturmiljøer langs fjorden skal skånes for inngrep som vil kunne forringe deres verdi. Kulturminner, kulturmiljø og kulturlandskap skal ivaretas og tilrettelegges som ressurser for kunnskap, opplevelse og bruk. 
3. Områder registrert som geologisk arv skal skånes for inngrep som vil forringe geologisk verdi eller opplevelsesverdi. Dette gjelder særlig Refsvatnmorenen, Esmarkmorenen, Preikestolen og Kjerag. 
4. Området markert i Riksantikvarens Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse samt i Regionalplan for kulturmiljø 2023-2035 skal ivaretas som et kontrastfullt fjord- og kraftlandskap med et mangfold av kulturminner fra både forhistorisk og historisk tid. Kontrasten mellom de mange fjord- og fjellgårdene, de mektige fjellsidene og store kraftutbyggingene knyttet til utbyggingen av kraftverkene på Flørli og i Lysebotn er et særtrekk, som må ivaretas. 
5. Enkeltstående kulturminner i området må ses i sammenheng med landskapet og fjorden. Verneverdige kulturminner og landskapselementer må ivaretas. 
6. For kulturmiljø knyttet til sentrale satsningsområder gjelder særskilte retningslinjer (se faktaboks over med utfyllende informasjon). 

3.3.7 Stillesone – Preikestolen og Neverdalsfjellet

Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

1. Stillhet og ro er positivt for folkehelsen, og er viktig for rekreasjon og friluftslivsopplevelsen. I natur- og friluftslivsområder omkring Preikestolen og Neverdalsfjellet hvor det er høyt besøkstrykk bør det i fremtidige kommuneplaner etableres en stillesone, hensynssone støy jf. plan-og bygningslovenl § 11-8 a. Kartet viser minimums område for hvilket areal som bør utredes nærmere som stillesone. 
2. Støyende aktiviteter er uønsket i stillesonen, dette gjelder også luftfart, og det skal arbeides for å redusere støyende aktivitet. Støynivået i stillesonen skal ikke økes. 
3. Lavtgående luftfartøyer knyttet til rekreasjon eller kommersiell virksomhet, f.eks. droner og helikopter, er uønsket i og over stillesonen. Det bør arbeides for en flyforbudssone over stillesonen. Det kan gis dispensasjon for særskilte oppdrag og aktiviteter, som eksempelvis filmproduksjon, mediaproduksjoner og kulturevents, vilkårene settes i kommuneplanen. 
4. Samfunnsnyttige oppdrag, som f.eks. redningsaksjoner og tilsyn/vedlikehold/ oppføring med/av godkjente installasjoner/ inngrep i området tillates.