Regionalplan for Preikestolen og Lysefjordområdet

2.1 Natur, kulturmiljø og landskap

Mål og strategier 

Hva vil vi: 

• Natur, kulturmiljø og landskap i Lysefjorden skal tas vare på, og er grunnlaget for naturopplevelser, rekreasjon og reiseliv. 

Slik gjør vi det: 

• Fremme bærekraftig bruk av landskap, kultur- og naturområder med særlig fokus på å skjerme områder som er spesielt verdifulle eller sårbare. 
• Etablere kunnskap og styrke samhandling mellom myndigheter for å sikre at landskap, kulturminner, kulturmiljøer og sårbare naturområder ikke forringes, men tas vare på gjennom langsiktig forvaltning, skjøtsel og restaurering. 
• Ta vare på landskap og kulturhistorien langs Lysefjorden gjennom formidling og bruk av kulturminner og produktutvikling innen mat, kultur og historiefortelling. 

Håheller Øysvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Landskap

Lysefjorden er en 42 km lang fjordarm som utgjør et av Rogalands mest storslåtte og særpregede fjordlandskap. Landskapet er variert og består av bratte sider som strekker seg fra havnivå til over tusen meters høyde. Kontrasten mellom de steile fjellsidene og småskala jordbruk på grønne flekker i fjellsider og på strandflater er stor. 

Landskapet i heiene rundt Lysefjorden består til dels av urørt natur med store naturkvaliteter, mens andre områder er preget av menneskelig aktivitet som kraftlinjer, oppdemmede vann, demninger og anleggsveger. I Lysebotn er sporene etter den moderne kraftproduksjonen fremtredende. 

Aktiv jordbruksdrift med beitebruk av kultur- og naturlandskap har vært viktig for å forme kulturlandskapene omkring de gamle fjord- og fjellgardene langs Lysefjorden. Der beitebruk og slåtteaktivitet opphører gror kulturlandskapet igjen. Ved Lysefjordbrua, ytterst i fjorden, finnes endel hyttebebyggelse og reiselivsanlegg. 

Natur

Naturen i Lysefjordområdet er variert og rik med ulike naturtyper og artsmangfold. Det er flere steder dokumentert viktige naturverdier, flere av disse er omfattet av naturreservat, landskapsvernområde, vernet vassdrag, eller er foreslåtte verneområder. Blant annet er området omkring Preikestolen vurdert til å ha naturverdier som kvalifiserer til vern. 

Store deler av planområdet ligger innenfor nasjonalt villreinområde. Det er i liten grad fast opphold av villrein i området, men de kan vandre inn i deler av området og særlig på vinterstid. Langs Lysefjorden er det hekkeplasser for flere truede og fredede arter av rovfugl, som er sårbare for mye aktivitet. Dersom aktiviteten blir for stor kan dyremangfoldet påvirkes og vil trekke seg vekk fra områder der det er høy ferdsel. 

Innenfor planområdet ligger det flere områder som er registrert i det nasjonale registret for geologisk arv. Det er særlige geologiske verdier knyttet til Refsvatnmorenen og Esmarkmorenen som begge tidligere er foreslått vernet. Den internasjonale geologiske union har utpekt fem norske lokaliteter som geologisk verdensarv, Esmarkmorenen som var avgjørende for oppdagelsen av hvordan istiden formet landskapet, er en av dem. Preikestolen og Kjerag er registrert som geologisk arv på grunn av opplevelsesverdi og særskilte betydning som ikoniske og særskilte naturfenomener. 

Flørli Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

Kulturmiljø

I Lysefjordområdet finnes det et mangfold av kulturminner og kulturmiljø som strekker seg langt tilbake i tid. Lysefjorden med omkringliggende fjellsider er vurdert å være et av de kulturhistorisk viktigste landskapene i Norge. Området inngår i Riksantikvarens Register over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (og ble tidligere benevnt som KULA-område). Området har naturligvis også høy regional verdi, og inngår i Regionalplan for kulturmiljø (2023-2035). Kulturminnene er med på å beskrive menneskets målestokk i et kraftfullt landskapsrom og forteller om vår innflytelse på naturen. 

Betydningsfullt for landskapet og synlig i Lysefjorden er fjord- og fjellgårdene, samt kraftindustrien. Sporene av den tidlige kraftutbyggingen og dens utvikling i Rogaland er særlig godt representert ved Flørli. Lysefjordområdet har en rekke kulturmiljø og kulturminner av lokal, regional og nasjonal verdi. Det er registrert automatisk freda kulturminner av nasjonal verdi hovedsakelig i Lysebotn og ved fjordens utløp. 

Kulturmiljø er en kilde til kunnskap, opplevelser og bruk, det bidrar til stedsidentitet og kan gjøre områder attraktive. I tillegg kan kulturmiljø være en ressurs for næringsutvikling og verdiskapning. De viktigste utfordringene for kulturmiljø i området er at de er sårbare for arealendringer. Gjengroing av kulturlandskap og vedlikehold av verneverdig bygningsmasse er andre utfordringer som krever både ressurser og finansiering for å håndtere. Aktiv jordbruksdrift med beitebruk er en ressurs for å ivareta kulturlandskapet.

2.2 Reiselivs- og destinasjonsutvikling

Mål og strategier 

Hva vil vi: 

• Lysefjorden er en unik helårlig turistdestinasjon med en konkurransedyktig reiselivsnæring. 

Slik gjør vi det: 

• Tilrettelegge for utvikling av reiseliv og verdiskapning i Lysefjorden basert på natur- og kulturopplevelser, med utgangspunkt i regionalt prioriterte destinasjoner og innfallsporter. 
• Styrke samarbeid og dialog om reisemålsledelse i området for å sikre komplementære produkter med kvalitet og bærekraft i alle ledd. 
• Utvikle rammebetingelser som kan bidra til flere konkurransedyktige og lønnsomme reiselivsbedrifter, som gir grunnlag for helårlig sysselsetting. 
• Samarbeide med andre aktører på Vestlandet og nasjonalt om utvikling og markedsføring av reiselivsverdiene i Lysefjorden, inkludert samarbeid om nasjonale og internasjonale merkeordninger. 
• Reiselivsutviklingen i planområdet skal være bærekraftig og ha FNs bærekraftsmål som rettesnor for all utvikling. Reiselivet skal ha som ambisjon å bidra til fornyelse av ressursene og å skape positiv merverdi for lokalsamfunn, klima og miljø. 
• Opprettholde landbruk og andre næringsvirksomheter som allerede finnes langs Lysefjorden. 
• Det skal legges til rette for helårlig drift ved prioriterte destinasjoner, inkludert nødvendig infrastruktur for kort og langtidsbesøkende. 

Preikestolen og Lysefjordområdet som reisemål

Preikestolen er den desidert største attraksjonen i Lysefjorden målt i antall besøk. I 2023 var det om lag 387 000 mennesker som tok turen til platået. Preikestolen er med dette en av Norges mest besøkte naturattraksjoner. I tillegg tok ca. 220 000 mennesker fjordcruise på Lysefjorden i 2023, mens om lag 63 000 gikk til Kjerag. Selv om Flørli, Lysebotn og andre destinasjoner langs fjorden har noe mindre besøk kan også disse stedene oppleve press på sommeren og i viktige utfartshelger.

Lysefjorden Utvikling har estimert en årlig vekst på 25 000 besøkende til Preikestolen i årene framover, med totalt 563 000 besøkende i 2030. Det tilsvarer en årlig vekst på 4,5 % og en dobling av dagens besøkende til Preikestolen dersom samme vekst videreføres til 2040. Til sammenligning var veksten i antall internasjonale turister til Norge på 4,3 % årlig i årene før COVID19 (2012-2019) ifølge FNs turistorganisasjon.

Figur 6. Viser besøkstall for attraksjonene i Lysefjorden for perioden 2019–2023. Kilde: Lysefjorden Utvikling, Årsrapport 2023.

Figur 6. Viser besøkstall for attraksjonene i Lysefjorden for perioden 2019–2023. Kilde: Lysefjorden Utvikling, Årsrapport 2023.

Det er vanskelig å lage gode besøksframskrivninger til Preikestolen og de andre attraksjonene i Lysefjorden. Utvikling i reiselivet avhenger av en rekke ulike forhold – politiske, økonomiske og klimatiske – både globalt, regionalt og lokalt. Antatt vekst i globalt reiseliv kan ikke fordeles jevnt mellom land, regioner og destinasjoner. Det kan heller ikke forventes like stor vekst til alle attraksjoner i et område. Den reelle veksten i besøk til Lysefjorden vil i tillegg avhenge av en rekke faktorer, hvor transporttilbud og utvikling av opplevelser og overnattingstilbud i Lysefjorden antas å være de viktigste faktorene.

Basert på ulike scenarier for reiselivsutvikling kan vi likevel anta at veksten i antall besøkende til de ulike destinasjonene i Lysefjorden vil være innenfor et spenn for lav og høy vekst (henholdsvis 1 % og 4,5 % årlig vekst i antall besøkende). Estimering av vekst for de ulike destinasjonene mot 2040 innenfor et slikt spenn er nyttig for å synliggjøre hvilke hensyn som må ivaretas både generelt i arbeidet med reiselivs- og destinasjonsutvikling i Lysefjorden og spesifikt i arbeidet med regionalplanen.

Figur 7. Besøkstall for attraksjonene. Faktiske tall for 2023 og estimert for 2030 og 2040 basert på tre scenarier for vekst. Besøkstall for 2023 er hentet fra årsrapport for 2023, Lysefjorden Utvikling.

Figur 7. Besøkstall for attraksjonene. Faktiske tall for 2023 og estimert for 2030 og 2040 basert på tre scenarier for vekst. Besøkstall for 2023 er hentet fra årsrapport for 2023, Lysefjorden Utvikling.

Selv om planen har ambisjoner om å spre mer aktivitet fra Preikestolen og utover i Lysefjordområdet er det allerede i dag et stort gap mellom antall fotturister til Preikestolen og båtturister til Lysefjorden på den ene siden, og de mindre tilgjengelige stedene.

Forutsetningen for å få til vekst i Lysebotn og særlig Flørli er at det tilrettelegges for et tilstrekkelig transporttilbud på fjorden. For utvalgte steder vil det være viktig å sikre et overnattings- og opplevelsestilbud som tiltrekker seg både norske og utenlandske turister. Tilstrekkelig vann- og avløpskapasitet er en utfordring som må løses dersom destinasjonene skal bygges opp med større overnattingskapasitet enn i dag. 

For Preikestolen vil det være krevende med fortsatt høy vekst uten at det innføres nye tiltak knyttet til transport og besøksforvaltning. Et mulig grep for å håndtere fortsatt vekst kan på sikt være etablering av rundløype fra Preikestolhytta i kombinasjon med shuttlebuss eller lignende. Dette vil i teorien kunne doble makskapasitet på stien uten at det tilrettelegges for mer parkering ved Preikestolhytta. For Kjerag er også potensialet for vekst av fotturister som kommer i privatbil begrenset av parkeringsdekningen ved Øygardstøl. 

Lyngsheia er et relativt snøsikkert område hvor det er et etablert område for skiutfart på vinterstid, og hvor det kjøres noen skiløyper og er brøytet parkeringsplasser langs fylkesveien. 

Lyngsheia er et viktig friluftslivsområde hele året, men er viktig for å bidra til vinteraktivitet og slik sett bidra til å være en del av grunnlaget for helårsturisme.

Ulike reisemål eller naturattraksjoner har ulike tålegrenser, og om disse overstiges vil det gå utover naturverdiene, men også opplevelsen i seg selv. For flere av destinasjonene vil en økning i antall besøkende også kunne føre til økt press på sårbar natur. En bærekraftig reiselivsutvikling må ta utgangspunkt i naturen og områdets øvrige tålegrense. Besøksforvaltningsplan og tålegrenseanalyser er viktige verktøy for å håndtere vekst på en god måte.

Verdiskaping og sysselsetting

Reiselivsnæringen er Norges femte største eksportnæring, og gir arbeid til over 180 000 personer. I tillegg øker etterspørselen etter naturbaserte og autentiske aktiviteter, som gjør Norge generelt, og Lysefjordområdet spesielt, til attraktive reisemål. Dette forklarer noe av hvorfor etterspørselen etter reiser til Norge har økt.

I 2023 var det 570 000 cruisegjester i Stavanger-regionen, hovedsakelig la cruiseskipene til i Stavanger. Om lag 30 prosent av cruisegjestene drar på ekskursjon (Region Stavanger), hvorav mange av cruisegjestene drar på dagstur med båt fra Stavanger og innover Lysefjorden, og en god del går til Preikestolen. Lysefjorden og Preikestolen er hovedattraksjonene blant besøksmålene i regionen, og er hovedgrunnen til at turistene kommer til regionen (Kunnskapsgrunnlag, Asplan Viak). I 2023 var det om lag 2,3 millioner gjestedøgn for kommersiell overnatting i hotell, camping, hytter og vandrerhjem i Rogaland, hvorav om lag 1,7 millioner av gjestedøgnene var i Stavanger-regionen (Region Stavanger).

Dette viser at det er allerede en betydelig regional og lokal verdiskaping fra Preikestol- og Lysefjordturismen. Samtidig er det et betydelig potensial for å øke verdiskapningen, både om antall besøkende øker og om man kan øke den enkelte turist sin oppholdstid i regionen.

Eksisterende praksis med at de fleste cruisebåtene legger til kai i de etablerte cruisehavnene i regionen, og at turistene tar dagsturer derfra, bidrar til lokal verdiskaping til transportselskaper og tilbydere av guide- og aktivitetsopplevelser.

2.3 Friluftsliv

Mål og strategier 

Hva vil vi: 

• Friluftslivet i Lysefjorden er mangfoldig og basert på naturen premisser. 

Slik gjør vi det: 

Kjeragbolten Liam Hans/Unsplash

• Opprettholde og legge til rette for det enkle, tradisjonelle friluftslivet. 
• Styrke vandreruten «Lysefjorden Rundt» som attraksjon. Bruke differensiering av lengde på dagsetapper og standard/tilretteleggingsgrad som verktøy for besøksforvaltning, slik at de besøkende styres mot mindre sårbare områder. 
• Begrense inngrep og benytte eksisterende infrastruktur, med godt vedlikehold og ha lav miljøpåvirkning. 
• Vurdere grunnlag for statlig sikring av friluftslivsområder, herunder sikring av innfallsporter og lett tilgjengelige steder for rekreasjon. 
• Utarbeide føringer for å redusere støyende aktivitet ved Preikestolen og i Lysefjordområdet. 

Lysefjordområdet er et svært viktig område for friluftslivet, ikke bare lokalt eller i fylket, men også nasjonalt og internasjonalt. Hvert år er det mange hundre tusen som benytter seg av området for å utøve friluftslivsaktiviteter. Flertallet besøker attraksjonene Preikestolen og Kjerag, men også andre turmål i området er attraktive. Det er varierende grad av tilrettelegging for vandring og friluftsliv i Lysefjordområdet, der Preikestolen, Kjerag og Flørli er blant områdene som er best tilrettelagt. 

Natur-, kulturmiljø- og landskapsverdiene i Lysefjordområdet er selve attraksjonskraften for friluftslivet. Det er et dilemma at økt tilstrømming fører til ønsker om bedre tilrettelegging og kanalisering av besøkende. Tilrettelegging ved for eksempel utbedring og sikring av stier kan føre til redusert slitasje og bedre opplevelse for de besøkende, men utgjør samtidig et naturinngrep. I planområdet har støy fra helikopterturer (sightseeing), dronebruk omkring Preikestolen blitt pekt på som en utfordring. Stillhet og ro er blant de viktigste kvalitetene ved friluftsliv. 

2.4 Lokalsamfunn

Mål og strategier 

Hva vil vi: 

• Reiselivsutvikling skal styrke lokalsamfunnene. 

Slik gjør vi det: 

• Samarbeid med lokalbefolkningen om å øke bolyst, trivsel og arbeidsplasser. 
• Stimulere til bærekraftig, lokal reiselivsutvikling gjennom involvering og medvirkning. 
• Utnytte synergier for økt sysselsetting og helårlige arbeidsplasser. 
• Stedsutvikling som bygger opp om lokalt særpreg, naturkvaliteter og kulturmiljø 

Reiselivsnæringen er en sentral del av næringslivet langs fjorden. Øyvind Nesvåg, Rogaland fylkeskommune

De fleste innbyggerne i Preikestol- og Lysefjordområdet bor i ytre del av Lysefjorden, og de nærliggende sentrene Jørpeland og Forsand. Det er også noen svært få fastboende i indre deler av fjorden, i Lysebotn, Flørli og Songesand. De ytre delene av Lysefjorden har et bedre utgangspunkt i forhold til utvikling, på grunn av relativ nærhet til mer sentrale områder som Stavanger. 

I de indre delene av Lysefjorden er det behov for vekstdrivere, for eksempel i form av attraksjoner, arbeidsplasser og infrastruktur, om man ønsker å utvide bo- og arbeidsmarkedet. Relativt få innbyggere i de indre delene av området medfører at det finnes lite infrastruktur til støtte for reiselivsmarkedet og begrensede lokale markeder for eventuelle grundere å lene seg på. Det at folkeveksten hovedsakelig skjer utenfor Preikestol- og Lysefjordområdet, er ikke nødvendigvis bare et minus da det er områdets dramatiske natur som tross alt er attraksjonen. 

Reiselivsnæringen er en sentral del av næringslivet langs fjorden. Det er sterke synergier mellom videre utvikling av destinasjoner og reiselivet i Lysefjorden, og arbeidsplasser og bolyst. Det tilbys blant annet overnattingstilbud og en rekke guidede turer og aktiviteter knyttet til Preikestolen og Lysefjorden. Ettersom det legges opp til en bærekraftig reiselivsutvikling som tar opp i seg noen regenerative prinsipper, antas det å gi positive virkninger også for lokalsamfunnet. Utfordringer kan være knyttet til offentlig transport som har kapasitetsutfordringer, og som kan øke ytterligere ved økt besøk til området.

2.5 Transport og mobilitet

Mål og strategier 

Hva vil vi: 

• Lysefjordområdet har et koordinert, forutsigbart og miljøvennlig transporttilbud tilpasset ambisjonene for de prioriterte områdene hele året. 

Slik gjør vi det: 

• Sikre tilgang/tilgjengelighet til prioriterte attraksjoner og destinasjoner. 
• Styre besøkende og regulere ferdsel til viktige innfallsporter med tilstrekkelig parkering og lademuligheter. 
• Utvikle et utslippsfritt kollektivtilbud med god stabilitet og forutsigbart rutetilbud i et langsiktig perspektiv. Herunder godt fungerende korrespondanse mellom de ulike transportmidlene og til viktige innfallsporter. 

Øygardsstøl og hårnålssvingene på Lysevegen. Øyvind Nesvåg. Rogaland fylkeskommune

Vegnettet og det offentlige kollektivtilbudet i Lysefjordområdet er ikke rustet til å håndtere turiststrømmen i området i dag. Mange av turistene benytter seg av private tilbud som fjordcruise og RIB-båttur på Lysefjorden, eller turistbuss til Preikestolhytta eller Øygardstølen (Kjerag). Det går ikke rutebuss til disse to attraksjonene. Noen private aktører tilbyr private cruise som kombinerer tur på Lysefjorden med tur til Preikestolen. 

Mens Kjerag og Preikestolen er tilgjengelig med både privatbil og turistbuss, er Flørli helt avhengig av tilbudene på fjorden for å få turister dit. Innerst i Lysefjorden er det et behov for å frakte besøkende til Kjerag som ikke kommer i egen bil, mellom overnattingssteder i Lysebotn og Øygardstølen.

Fremtidig vekst i antall besøkende til området vil gi ytterligere kapasitetsutfordringer for det offentlige kollektivtilbudet på fjorden. Ved de største attraksjonene vil en økning i antall besøkende med privatbil gi kapasitetsutfordringer både på vei og parkeringsareal. Av hensyn til både naturverdier, støy og områdets attraktivitet er det gode grunner til at flere besøkende til Lysefjorden, og særlig Preikestolen, velger vekk privatbilen til fordel for offentlige og private buss- og ferjetilbud. 

Det er også et potensial for å øke sykkelturismen i Lysefjorden. Lysefjordruta er en sykkelrundtur mellom Lysebotn, Sirdal, Dirdal, Lauvvik, Jørpeland, Tau, Årdal og Songesand. På strekningen mellom Songesand og Lysebotn må man ta rutebåt. Lysefjorden Utvikling gjør et utredningsarbeid for mulig etablering av en sykkeltrase med utgangspunkt i Songesand og opp Daladalen i retning Lysebotn, slik at hele Lysefjordruta blir landfast. Det er allerede vei på deler av strekningen i dag. Stisykling er også en aktivitet, som det er konkrete planer for i kommunene Strand og Hjelmeland. 

Dersom det skal tilrettelegges for flere turister på Kjerag i de største utfartsdagene uten å etablere mer parkering, må det på sikt på plass flere transportmuligheter mellom Lysebotn, Øygardstøl, Sirdal og Stavanger/Sandnes. Mot både Øygardstøl og Songesand er det også begrenset kapasitet på veien som kan gjøre en større vekst i privatbiler, busser og bobiler krevende. 

Planarbeidet har også avdekket et behov for bedre kollektivtilbud for både turister og fastboende fra de ulike aktørene rundt Lysefjorden. Kapasiteten til de offentlige tilbyderne på fjorden har gått ned siden 2019, noe som ikke samsvarer med etterspørselen fra turister i området. Dette påvirker i tillegg fastboende, næringsaktører, bønder, hytteeiere osv. i området som er avhengige av et godt rutetilbud på fjorden. Det er spesielt i sommermånedene når det er flest besøkende til attraksjonene i Lysefjordområdet at kapasiteten til det offentlige kollektivtilbudet på Lysefjorden er for lavt. For Preikestolen vil et offentlig eller privat busstilbud mellom Jørpeland og Preikestolhytta være et viktig tiltak. Det er fra 2025 inngått en tiårig avtale om nytt rutebåttilbud på Lysefjorden, med avganger mellom Lauvvik og Lysebotn. Fra april 2026 skal dette være et helelektrisk fartøy med plass til 97 passasjerer og 12 personbiler.