Regionalplan for Preikestolen og Lysefjordområdet

1.2 Bærekraftig reiselivsutvikling

1.2 Bærekraftig reiselivsutvikling 

Planens visjon er «Lysefjorden skal være blant Nordens mest bærekraftige reisemål». Kort fortalt betyr det at vi sammen skal jobbe for en utvikling i Lysefjordområdet som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge for fremtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov (Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987). Vi ønsker også å fremme samarbeid med andre reisemål i Norden som jobber for en bærekraftig utvikling. Planen legger til grunn FNs 17 bærekraftsmål og tar sikte på å finne fram til strategier og plangrep som bidrar til en bærekraftig og balansert utvikling i Lysefjordområdet. 

Et bærekraftig reisemål er et sted som har en balansert tilnærming til reiseliv, som tar hensyn til både lokalsamfunnet og miljøet, og som samtidig er økonomisk lønnsomt. 

Verdiskaping – tre bærekraftsdimensjoner 

Bærekraftig utvikling ses ofte på i tre dimensjoner: miljømessig, sosial og økonomisk. Et premiss for bærekraftig utvikling er at verdiskaping innen en dimensjon ikke skal ødelegge for en annen, eller bidra til å svekke den totale verdiskapingen. 

• Økonomisk bærekraft — velferd 
• Sosial bærekraft — livskvalitet 
• Miljømessig bærekraft — livsgrunnlaget 

For å lykkes med bærekraftsmålene må det være samarbeid for å oppnå bærekraftig utvikling. 

Figur 1: FN sine bærekraftsmål sett i sammenheng.

Reiselivet og de besøkende skal skape positive effekter for både næringsliv, lokalsamfunn og miljø. 

FNs turistorganisasjon (UNWTO) har definert tre hovedmål for bærekraftig reiselivsutvikling (samt 10 delmål), basert på de tre bærekraftsdimensjonene (figur 1). De tre hovedmålene handler om bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Disse målene, og FNs bærekraftsmål legges til grunn for reiselivsutvikling i Lysefjordområdet. 

Klima og miljø 

• Å respektere, videreutvikle og fremheve lokalsamfunnets historiske kulturarv, autentiske kultur, tradisjoner og særpreg. 
• Å bevare og videreutvikle landskapskvalitet, både for by og bygd, slik at landskapets fysiske og visuelle integritet ikke degraderes. 
• Å støtte bevaringen av naturområder, dyreliv og habitater, og minimere ødeleggelser av disse. 
• Å minimere reiselivsbedrifters og turisters forurensing av luft, vann og land (inkludert støy), samt å minimere genereringen av deres avfall og forbruk av knappe og ikke-fornybare ressurser. 

Sosialt 

• Å bevare og styrke livskvaliteten i lokalsamfunnet, inkludert sosiale strukturer, tilgang til ressurser, fasiliteter og fellesgoder for alle, samt unngå enhver form for sosial degradering og utnytting. 
• Å engasjere og gi kraft til lokalsamfunnet og lokale interessenter mht., planlegging, beslutningstaking og utvikling av lokalt reiseliv. 
• Å styrke kvaliteten på reiselivsjobber (direkte og indirekte), inkludert lønnsnivå og arbeidsforhold uten diskriminering ut fra kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 
• Å sørge for trygge, tilfredsstillende og berikende opplevelser for alle turister uavhengig av kjønn, rase, funksjonshemminger eller andre faktorer. 

Økonomisk 

• Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsdestinasjoner i et langsiktig perspektiv, gjennom å maksimere reiselivets verdiskapning i lokalsamfunnet, inkludert hva turistene legger igjen av verdier lokalt. 
• Å sikre levedyktigheten og konkurransedyktigheten til reiselivsbedrifter i et langsiktig perspektiv. 

Begrepet bærekraftig er stadig i utvikling, og det har oppstått ulike tilnærminger som reflekterer ulike ambisjonsnivåer for hvordan man kan jobbe med bærekraft. Stadig flere bedrifter har fokus på gjenopprettende tiltak og regenerative prinsipper. Regenerative prinsipper innenfor reiseliv handler om at besøk bidrar til forbedring, altså at reiselivet skaper bedre forhold for både lokalsamfunnet og miljøet (NOU 2023:10). 

1.3 Avgrensning av planområdet

Regionalplanen er geografisk avgrenset til Lysefjorden og det nærliggende fjord- og heilandskapet innenfor kommunene Sandnes, Strand og Hjelmeland. 

Planens arealstrategi og retningslinjer gjelder kun for planområdet. Planens mål og strategier omfatter også regionalt samarbeid utover planområdet. 

Figur 3. Kartet viser planavgrensningen for regionalplanen og kommunegrenser innenfor planområdet.

1.4 Forholdet til andre planer og til verneforskrifter

1.4.1 Regionale planer og strategier med føringer for planområdet 

I henhold til Utviklingsplan for Rogaland 2025- 2028 inneholder plansystemet i Rogaland planer og strategier med føringer for planområdet (se tabell 1). Behov for endringer av disse styringsdokumentene vurderes hvert fjerde år, gjennom arbeidet med utviklingsplanen. 

Det er vurdert og det er tatt hensyn til føringer gitt i andre regionale planer og strategier. Der regionalplanen gir føringer som avviker fra andre regionale planer, er det basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og konkretisering for bærekraftig utvikling av Lysefjordområdet. 

Tabell 1. Viser gjeldende regionale planer og strategier med føringer for planområdet. 

1.4.2 Forholdet til kommunale planer

Det er gjennom planprosessen tatt hensyn til arealføringene i gjeldende kommuneplaner og andre kommunale planer, og det har vært kontakt med kommunene om dette. I store trekk er det godt samsvar mellom føringene i de kommunale planene og denne regionale planen. Der regionalplanen gir føringer som avviker fra gjeldende kommuneplaner er det regionale interesser knyttet til dette, som er basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag, og som er nærmere beskrevet i planen. Ved neste rullering av kommuneplanene forventes det at de tilpasses føringene i denne regionale planen. 

1.4.3 Verneområder

Innenfor planområdet ligger Frafjordheiane landskapsvernområde som omfatter et stort areal på sør-østsiden av Lysefjorden, og som inngår i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane verneområde. I heiene nord for Lysefjorden ligger det tre naturreservater. I verneområdene er det verneforskriftene som gjelder, og eventuelle aktiviteter innenfor verneområdene må avklares med vernemyndighetene. I juni 2025 ble det opprettet to naturreservater gjennom ordningen for frivillig skogvern, hvor skogeier på eget initiativ tilbyr skogareal for vern. 

Tabell 2. Oversikt over verneområder i planområdet. 

Verneområder i planområdet 

Figur 4. Kartet viser verneområdene innenfor planområdet.

1.4.4. Villrein

Deler av planområdet er nasjonalt villreinområde. Nesten hele den europeiske bestanden av villrein lever i Norge, noe som gjør den til en ansvarsart, som vi er særlig forpliktet til å ta vare på. Villreinen er vurdert som nær truet i den norske rødlista. Setesdal Ryfylkeheiane villreinområde ble i 2021 klassifisert til dårlig kvalitet, og staten arbeider med en tiltaksplan for villreinområdet. 

Regionalplan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei (Heiplanen) skal ivareta sammenhengende leveområder for villrein, og inneholder mål, strategier, retningslinjer og handlingsprogram for dette. Innenfor villreinområdene er det Heiplanen og tiltaksplaner for det nasjonale villreinområde som vil være førende for utvikling. 

1.5 Kunnskapsgrunnlag

Det er utarbeidet et omfattende kunnskapsgrunnlag for å gi grunnlag for en omforent situasjonsforståelse om temaer som er relevant for regionalplanen. I tillegg til kunnskap fra gjeldende statistikk, planer og utredninger har fylkeskommunen utarbeidet følgende nye rapporter i planarbeidet. 

• Notat «Oppsummering fra workshop 2022», utarbeidet av fylkeskommunen 
• Rapport «Kunnskapsgrunnlag til planprosessen», utarbeidet av Asplan Viak, desember 2022 
• Notat «Reiseliv og næringsutvikling i Lysefjordområdet», utarbeidet av fylkeskommunen i mars 2023 
• Trafikkanalyse for Preikestolen og Lysefjordområdet, utarbeidet av Rambøll 
• Kartleggingsrapport forvaltning av Preikestolen og Lysefjordområdet, utarbeidet av MIMIR, juni 2024 
• Notat fra fylkesadvokaten om organisering 

Viktige råd fra kunnskapsgrunnlaget til planarbeidet: 

Natur, kulturmiljø og friluftsliv 

• Lysefjordens attraktivitet er naturen og landskapet, og dette bør bevares samtidig som det legges til rette for naturbasert reiseliv.
• Kartlegging av landskap, naturmangfold og kulturmiljø viser betydningen av Lysefjordområdet i regional, nasjonal og internasjonal sammenheng. Særlig langs Lysefjorden har store verdier overlapp med hverandre.
• Delområder med svært stor verdi og stor verdi, bør i kommende kommuneplaner vises med hensynssone C (plan- og bygningsloven § 11-8) med særlig hensyn til landskap, naturmiljø og kulturmiljø. Til hensynssoner bør det etableres retningslinjer for å ivareta verdiene og sette rammer for arealbruken.
• Landskapet langs Lysefjorden er sårbart for store inngrep og arealendringer, store installasjoner eller bygninger. Alle nye tiltak bør underordne seg landskapet, og strandsonen bør unngås.
• Det bør tas utgangspunkt i det man allerede har, f.eks. eksisterende stier, bygg og områder som allerede er utviklet, framfor å bygge nytt i urørt natur.
• Kommunenes kartlegginger viser at store deler av planområdet enten er «svært viktig» eller «viktig» friluftsområder. Lysefjordområdet er viktig for friluftslivet, både lokalt og regionalt.

Reiselivs-og destinasjonsutvikling 

• Preikestolen er hovedattraksjonen, som skaper trafikk både til Norge og til regionen.
• For at Preikestolen skal kunne videreutvikle posisjonen som en ikonisk tur må det jobbes videre med tilrettelegging og rammebetingelser som gjør det mulig å håndtere trafikkveksten.
• Preikestolen og Lysefjorden er to ulike opplevelser, og bør markedsføres som det.
• Mens Preikestolen primært er et dagsturmål vil Lysefjorden i større grad kunne utvikles i forhold til småskala turisme med fjellet, grendene og vannet som ferdselsårer og kultur/historiefortellinger som viktige elementer, og hvor oppholdet er i flere dager.
• Destinasjonsutvikling er viktig for å gi et attraktivt og sammenhengende reiselivstilbud.
• For å øke verdiskapingen og sikre mer helårsarbeidsplasser vil det også være viktig å øke trafikkgrunnlaget høst, vinter og vår. I dette ligger også å bygge opp relevante overnattings- og servicetilbud som bidrar til økt oppholdstid. 

Transport og mobilitet

• Vurdere transportløsninger hvor det offentlige og det private tilbudet utfyller hverandre for å skape de beste løsningene for besøkende til Lysefjordområdet.
• Forbedre informasjon om hvilke muligheter man har til å reise i Lysefjordområdet.
• Vurdere hvordan antall turister som reiser videre fra Preikestolen til andre destinasjoner rundt Lysefjorden kan økes, og hvilke ferjetilbud og overnattingsmuligheter som kreves for dette.
• Innføre tiltak for å redusere utslippene på Lysefjorden, samtidig som at det innføres tiltak for å øke passasjerkapasiteten for turisme på fjorden.
• Fylkesveiene til Songesand og Lysebotn har ikke en veistandard som er egnet til betydelig økning i veitrafikken.
• Vurdere alternativer som kan styrke Jørpeland som kollektivknutepunkt, for å redusere biltrafikk til Preikestolen og samtidig øke turismen og lokalt næringsliv i Jørpeland.
• Behov for samarbeid mellom aktørene i området for å bedre legge til rette for helårsturisme. 

Samarbeid og gjennomføring

• Fylkesdelplanen for Preikestolområdet (1992) har bidratt til samhandling og gjennomføringsevne, noe som var avgjørende for å nå målet om Preikestolen som nasjonal attraksjon og samtidig unngå store pressproblemer.
• Stiftelsen Preikestolen har vært en suksess og har vært avgjørende for mye av oppfølgingen av fylkesdelplanen for Preikestolen.