Handlingsprogram for samferdsel 2025‒2032

6.1 Overordnet portefølje på fylkesveg

Fylkeskommunale investeringer på fylkesvegnettet i perioden 2025-2032 er vist i tabell 2 på neste side. Grovt kan en skille mellom investeringer i navngitte prosjekt og investeringer satt av til programområdene, som for eksempel mindre utbedringer, gang og sykkel, skred, miljø, kollektiv og tunneloppgradering.

For å sikre samsvar mellom handlingsprogrammet og fylkeskommunens årsbudsjett og økonomiplan er tallene i Handlingsprogram for samferdsel 2025-2032 oppjustert til 2025-kroner. 

 

Prosjektene er vurdert og valgt ut på bakgrunn av målsetninger og prinsipper i samferdselsstrategien, i tillegg til innspill fra kommunene i Rogaland. I tillegg har det vært nødvendig å velge prosjekter som det er realistisk å gjennomføre i perioden med tanke på planavklaring. Prosjektene som er valgt gir en tydelig satsing på fornying og utbedring av eksisterende veg, noe som er viktig for satsingen på bærekraft. Flere av prosjektene er også viktige av hensyn til miljø og klimatilpasning. Videre vil det bygges flere viktige GS-anlegg, som både støtter opp under målsetninger knyttet til attraktive tettsteder og trafikksikkerhet.  

I tråd med finansieringsstrategien er det ikke lagt inn prosjekter i kommuner hvor det er bompengepakker eller potensial for bompengepakker. Dette innebærer at det ikke er lagt inn nye prosjekt i kommunene Time og Klepp, som i 2019 valgte å ikke inngå avtale om bompengefinansiering. Unntatt fra dette er prosjekter som hadde investeringsmidler i 2022 og som ble eller skulle vært utlyst i 2022 – det vil si GS-veg Orre – Hå, to kryss i Time og Frøyland bru. I tillegg blir GS-prosjektet Fv. 519 Judaberg - Nådå realisert gjennom et spleiselag med Stavanger kommune. Prosjekter og innsats knyttet til programområdet Mindre utbedringer/Fornying er ikke omfattet av finansieringsstrategien og kan dermed brukes i hele Rogaland. 

Tabellen under viser den årlige fordelingen innenfor hvert innsatsområde, når en slår sammen både de navngitte prosjektene og programområdeinvesteringene. 

 

Fordelingen mellom de navngitte prosjektene, innsatsen til tunneloppgraderinger og øvrige programområder er vist i figuren nedenfor. 

På grunn av det høye innsatsen på navngitte prosjekt den første perioden, vil programområdene ha mer midler den siste perioden. Dette er fører til at den gjennomsnittlige, årlige innsatsen for programområdene blir opprettholdt. Noen av midlene til programområdene den siste perioden vil også bli omfordelt til navngitte prosjekt ved neste rullering.

6.2 Nærmere omtale av prioriterte prosjekter i Handlingsprogram 2024-2031

6.2.1 Vegprosjekt

Følgende vegprosjekt er planlagt gjennomført i perioden: 

Fv. 44 Vassvik–Hellvik bru i Eigersund kommune  

Eksisterende veg mellom Hellvik bru og Vassvik i Eigersund kommune skal utbedres. I tillegg skal det blant annet bygges gang- og sykkelveg langs store deler av strekningen, teknisk infrastruktur skal etableres og det skal bygges en ny bru over jernbanen. Strekningen er ca. 3 km lang. Utlysning planlegges høsten 2026 med en byggetid på 2-3 år. 

Prosjektets behov i perioden er kr 264 mill. estimerte 2025-kroner.
 

Fv. 44 Prestbru–Bjånesbakken i Sokndal kommune 

Prosjektet hadde offisiell åpning 22. august 2024. Det pågår noe restarbeid, i tillegg gjenstår sluttoppgjør.

Prosjektets behov i perioden er 16 millioner estimerte 2025-kroner.

 

Fv. 4678 Hundsnes–Kleppakrossen i Hjelmeland kommune

Prosjektet skal gi bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter og samtidig bedre fremkommeligheten for næringstransport til og fra næringsområdene på Hundsnes og Viganeset. Prosjektet var opprinnelig en del av Ølesund bru-Askvik-Kleppakrossen, men strekningen ble redusert ved rullering av Handlingsprogram 2023-2030. Det jobbes med en løsning innenfor avsatt ramme. 

Prosjektets behov i perioden er 94 mill. estimerte 2025-kroner.

6.2.2 Gange og sykkel

Følgende gang- og sykkelprosjekt er prioritert: 

Fv.46 Vikedal Sentrum-Søndenåfeltet

Det er bygget miljøgate og gang- og sykkelveg i Vikedal. Prosjektet hadde åpning i 2023, men det gjenstår noe avsluttende arbeider. 

Prosjektets behov i perioden er kr. 3 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv. 4286 G/S Leidland - Skadberg, Ytstebrødveien

En 3 km lang gang- og sykkelveg bygges på sørsiden av veien fra Leidland til Skadberg på Eigerøy. I tillegg skal dagens kjøreveg utvides med gul midtstripe, avkjørsler tilpasses nytt anlegg og det skal etableres ny infrastruktur som bla. lysanlegg og overvannssystem. Prosjektet er under bygging, og skal stå ferdig i 2025.

Prosjektets behov i perioden er 52 mill. estimerte 2025-kroner.

FV 507 G/S-veg Hå grense-Orre 

Det skal bygges ny gang og sykkelveg fra Hå grense i sør til Orreåna i nord, en strekning på ca. 4.5 km. Klepp kommune skal legge ny VA og Klepp Energi skal legge ny høyspentkabel i forbindelse med prosjektet. Prosjektet lyses ut høst 2024.

Prosjektets behov i perioden er 245 mill. estimerte 2025-kroner.

FV 4658 Torgerkrossen-Nordmarka

Fylkesveg 4658, mellom Torgerkrossen og Nordmarka, er en viktig kobling mellom etablerte nærings, frilufts-, og boligområder og Tau sentrum. Planlagt etablering av nye boliger på Taumarka vil også øke belastning langs vegen. Gang- og sykkeltilbud mellom Torgerkrossen og Nordmarka vil bidra til en videreutvikling av et helhetlige g/s-nett i Strand kommune. Det ses på en løsning innenfor avsatte rammer. 

Prosjektets behov i perioden er 75 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv.514 Sandeid – Lærdal i Vindafjord kommune 

Prosjektet skal bygge 1.760 meter gang- og sykkelveg fra Sandeid kirke til Sandeid fengsel. I samarbeid med Vindafjord kommune blir det en oppgradering av områdene ved Sandeid samfunnshus. Prosjektet ferdigstilles i 2025.

Prosjektets behov i perioden er 31 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv. 520 Saudasjøen – Sauda, Sauda kommune  

Prosjektet omfatter750 meter gang- og sykkelveg langs fv.520 fra Treaskjæret inn mot Sauda sentrum. Prosjektet er lyst ut som en samarbeidsavtale med Sauda kommune og kabeletater. Bygging pågår og det nærmer seg sluttfasen.

Prosjektets behov i perioden er 6 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv. 4786/4788 Hinderåvåg

Det skal etableres fortau i området rundt Nedstrand skole, butikk, aldersboliger, boligområder og kirke. Det er smale veger i området, uten fortau for gående. Prosjektet er under bygging og skal ferdigstilles i 2025. 

Prosjektets behov i perioden er 18 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv. 519 Finnøyveien - Judaberg – Nådå 

Prosjektet omfatter 1500 meter ny gang- og sykkelveg samt noen mindre utbedringer av eksisterende veg. Prosjektet vil muliggjøre planlagt boligutvikling på Golhaug.  

Fylkestinget vedtok i 2022 å bruke restmidler fra Finnfast til å bygge gang- og sykkeltilbud sør for Judaberg på Finnøy i Stavanger kommune (Judaberg-Nådå). Restbehovet for å fullfinansiere prosjektet er et spleiselag mellom fylkeskommunen og Stavanger kommune. Prosjektet har vært ute på anbud. 

Prosjektets behov i perioden er 62 mill. estimerte 2025-kroner

Fv. 714 fortau Solbrekk-Brekkebakken 

Prosjektet omfatter prosjektering og bygging av ca. 315 meter fortau langs sørsiden av fv. 4726

Austarheimsvegen, fra Solbrekk til Brekkebakken. Strekningen mangler fortau i dag, og nytt fortau vil gi et sammenhengende tilbud for gående i området. Eksisterende VA-anlegg skal oppgraderes, og det skal legges ny overvannsledning langs hele prosjektstrekningen. Prosjektet er i sluttfase av prosjektering og grunnerverv.

Prosjektets behov i perioden er 40 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv. 4672 Årdalstunet – Bøen - g/s-veg

Prosjektet omfatter bygging av ca. 430 m ny gang- og sykkelveg på fv. 4672 Kyrkjevegen, Årdal. Dette for å dekke en «missing link» mellom eksisterende tilbud i hver ende. Prosjektet lyses ut høst 2024. Prosjektet ferdigstilles i 2025.

Prosjektets behov i perioden er 14 mill. estimerte 2025-kroner.

6.2.3 Mindre utbedringer og fornying

Følgende navngitte tiltak knyttet til mindre utbedringer og fornying er prioritert.

Fv. 4690 Hetletveit bru, Stavanger kommune  

Hetletveit bru på Fv. 4690 på Ombo i Stavanger kommune må skiftes ut med en ny bru for å imøtekomme framtidige krav og flomsituasjoner.

Prosjektets behov i perioden er 9 mill. estimerte 2025 kroner.

Fv. 505 Frøyland bru, tiltak sidevegnettet 

Det bygges ny to-felts bru, som skal gi god fremkommelighet for alle trafikanter. Prosjektet gjennomføres som utførelsesentreprise. Eksisterende bru skal rives og krysset bygges om til rundkjøring. Det skal i tillegg bygges fortau, 2 kollektivstopp og en gang- og sykkelveg mot BMX-banen og turområdet. Byggestart høst 2024. Det er inngått kontrakt med entreprenør.

Prosjektets behov i perioden er 69 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv. 4328 Hølland bru i Hå kommune 

Hølland bru er en steinhvelvs bru fra 1843 som krysser Ognaelva ca. 1 km øst for Ogna. Brua skal totalrenoveres. Bygging pågår. Bruen stenges i ca. 5 måneder. Det er etablert omkjøringsvei og trafikken blir lagt om fram til jul 2024. Prosjektet ferdigstilles i 2025.

Prosjektets behov i perioden er 15 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv. 44 Njærheim bru

Prosjektet inngår i reguleringsplanen for Skjævelandsbrua – Brusand, og tas ut som eget prosjekt. Njærheim bru utgjør i dag en flaskehals på fv. 44. Prosjektet er lagt inn i slutten av handlingsprogramperioden.

Prosjektets behov i perioden er 84 mill. estimerte 2025-kroner.

6.2.4 Skred

Følgende navngitte skredtiltak er prioritert: 

Fv. 450 Bergsura i Gjesdal kommune

Prosjektet omfatter rassikring av Bergsura langs fv. 450 i Gjesdal kommune. Strekningen er ca. 1,6 kilometer lang, og går fra Berge i sørvest til Lomeland i nordøst. Bygging pågår. Dato for ferdigstillelse er 1. februar 2027. 

Prosjektets behov i perioden er 135 mill. estimerte 2025-kroner.

6.2.5 Trafikksikkerhet

Følgende navngitte trafikksikkerhetstiltak er prioritert: 

Utbedring to kryss i Time

Prosjektet omfatter opprinnelig rundkjøring i kryss Garborgvegen/Kvernelandsveien, rundkjøring i kryss Kvernalandsveien/Ålgårdsveien, samt venstresvingfelt Ålgårdsveien til Lye. 

I Fylkestinget i desember 2022 ble det vedtatt å utsette bygging av 2 av kryssene til 2027, og det ble planlagt videre for utbedring av 1900-krysset i 2023, og de resterende to kryssene i 2027.

Utbedring av 1900-krysset er ferdigstilt i 2023, og omfatter utskiftning av kulvert under Garborgvegen (finansiert Time kommune 50% og Drift & Vedlikehold 50%). 

Prosjektet er gjennomført godt innenfor gjeldende ramme, gjenstående av denne rammen settes av til utbygging av resterende to kryss.

Prosjektets behov i perioden er 21 mill. estimerte 2025-kroner.

Fv. 44 Trafikksikring Brunesveien 

Prosjektet er del av en gjeldende reguleringsplan for fv. 44 Jærveien ved kryss fv. 4478 Brunesveien. Formålet er økt trafikksikkerhet, samt bedre tilrettelegging for gående og syklende. Prosjektet har startet vurderinger på tiltak og løsninger innenfor avsatt ramme. 

Ramme (i økonomiplan) for prosjektet er 3 mill. estimerte 2025-kroner. Det er i tillegg forespeilet økonomisk bidrag fra Sandnes kommune.

Fv. 44 Skjævelandsbrua-Brusand

Prosjektet består av utbedring av fem kryss og holdeplasser, samt ny bro ved Njærheim. Det skal bygges fem nye kryss med venstresvingfelt og cirka 20 holdeplasser skal utbedres. Langs deler av strekningen skal dagens vei utvides for å etablere forsterket midtoppmerking (rumlefelt). Arbeid med reguleringsplan pågår, og vedtatt plan er forventet 1. kvartal 2025. Det finns kun midler satt av til planfase.

Prosjektets behov i perioden er 1 mill. estimerte 2025-kroner.

6.2.6 Miljø

Følgende navngitte miljøtiltak er prioritert: 

Fv. 46 Miljøgate Sandeid 

Prosjektet skal bygge miljøgate med tosidig fortau gjennom Sandeid sentrum, sanere avkjørsler og stramme opp utflytende kryss. Prosjektet vil gi et forutsigbart og trygt tilbud for myke trafikanter gjennom et sentrum preget av en stor andel tungtrafikk. Tydelige portaler i hver ende, opphøyet gangfelt og nedsatt fartsgrense vil også bidra til bedre trafikksikkerhet og god stedsutvikling i Sandeid sentrum.   

Prosjektet er i sluttfase av prosjektering og grunnerverv. 

Prosjektets behov i perioden er 95 mill. estimerte 2025-kroner.

6.3 Tunneloppgradering

I handlingsprogrammet 2025-2032 er det lagt inn totalt 946 millioner 2025-kroner tiltunneloppgradering etter tunnelsikkerhetsforskriften. Dette gjør tunneloppgraderingsprosjektet til fylkeskommunens desidert største investeringsprosjekt på samferdsel, dersom en ser bort fra Bussveien som er eksternt finansiert. Dette understrekes ved at flere enkelt-tuneller innenfor tunneloppgraderingsprosjektet, har et kostnadsestimat som overgår de største ordinære investeringsprosjektene på fylkesvegnettet.  

6.3.1 Bakgrunn for tunneloppgradering på fylkesvegnettet

Bakgrunnen for tunnelsikkerhetsforskriften er fra 1990-tallet. Etter flere alvorlige tunnelbranner i Østerrike, Sveits, Italia og Frankrike i perioden 1996 – 2001, vedtok EU-parlamentet i april 2004 direktivet om minstekrav til tunnelsikkerhet for tunneler på over 500 meter i det Trans-Europeiske transportsystemet (DIRECTIVE 2004/54/EC1). I Norge ble risikoen i tunneler – og da særlig lange ett løps tunneler – understreket gjennom fem store, alvorlige tunnelbranner i perioden 2011 – 2015. Brannene i Oslofjordtunnelen (2011 mars og juni), Gudvangatunnelen (2013 og 2015) og Skatestraumtunnelen (2015), viste at det var behov for bedre sikkerhetsstyring og beredskap i norske vegtunneler. 

I 2014 ble det besluttet at kravene i EU-direktivet i Norge også skulle gjelde tunneler på riksvegnettet og enkelte tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo. «Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo» (FOR2014-12-10-1566) ble iverksatt i 2015 og kravene fra EU-direktivet ble også gjort gjeldene for fylkeskommunale tunneler som er lengre enn 500 meter og har en ÅDT på mer enn 300.  

Da forskriften ble vedtatt ble det satt frist om at tunnelene skulle utbedres etter kravene innen

01.01.2020. Dette ble så forlenget til 01.01.2025. Flere fylkeskommuner har etter dette meldt ifra om at det er svært utfordrende å komme i mål også innen 2025. Hovedårsaken er at oppgraderingsprosjektene er mer omfattende og dyrere enn det Statens vegvesen la til grunn, uten at dette er tilstrekkelig kompensert. 

I 2024 fikk Rogaland fylkeskommune en høring av forslag til endring av tidsfrist i tunnelsikkerhetsforskriftene (FU-sak 135/2024). Forslag til endringer fører til at fristen utsettes til 1. januar 2033, med mulighet til å forlenge fristen med ti år på grunn av stor tunnelmasse.

6.3.2 Behov knyttet til tunneloppgradering i Rogaland

Rogaland fylkeskommune har totalt 23 tunneler som er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften. Tabellen under viser estimerte totalkostnader per tunnel. Første kostnadskolonne viser kostnader dersom en kun gjennomfører de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften (A). Andre kostnadskolonne viser et påslag på 50 prosent, som utgjør et grovt anslag på tilleggskostnadene ved å samtidig gjennomføre andre krav og tiltak som er sterkt faglig anbefalt (B). Tredje kostnadskolonne viser summen av disse, det vil si estimerte kostnader ved å gjennomføre de enkelte

tunneloppgraderingene i en engang (A+B). Frafjordtunnelen er ikke tatt med i oversikten ettersom den er ferdig oppgradert. Tabellen er ikke oppdatert i 2024-rulleringen av handlingsprogrammet.

Tabellen viser at de antatte kostnadene ved å kun gjennomføre de direkte kravene knyttet til tunnelsikkerhetsforskriften (A) utgjør drøyt 1,6 milliarder kroner, mens tillegget ved å også gjennomføre andre anbefalte tiltak (B) er på om lag 840 millioner kroner. Dette gir et samlet totalt gjenværende kostnadsbehov på nærmere 2,5 milliarder kroner. Det understrekes at kostnadene som er lagt fram i tabellen er svært usikre. En vet blant annet lite om fjellkvaliteten og lignende før en har kommet et godt stykke i arbeidet med å prosjektere. 

6.3.3 Rammer til tunneloppgradering

Rogaland fylkeskommunes har totalt satt av 945 millioner 2025-kroner til arbeidet med oppgradering av tunnelene som omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften i handlingsprogramperioden.  

Sett opp mot behovet som er synliggjort i tabell 5 viser dette at det tunneloppgraderingsprosjektet er betydelig underfinansiert. Innsatsen innenfor tunneloppgradering er videreført på samme nivå i 2032. 

6.3.4 Statlig kompensasjon

Som nevnt over er tunneloppgradering i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften et statlig krav. Fylkeskommunens utgifter kompenseres fra staten gjennom økte rammetilskudd. Dette er ikke å anse som bundne midler, men frie midler som overføres på bakgrunn av kostnadene. Staten har i Nasjonal Transportplan 2022-2033 erkjent at kostnadene knyttet til tunneloppgradering har vært undervurdert og at de derfor legger opp til å øke rammetilskuddene: 

«Regjeringen legger i planperioden opp til å styrke den delen av rammetilskuddet til fylkeskommunene som blir fordelt etter særskilt fordeling, for å kompensere for merkostnader knyttet til tunnelsikkerhetsforskriften. Ved ikrafttredelsen av tunnelssikkerhetsforskriften for fylkesvei i 2015 ble det innført en kompensasjonsordning over rammetilskuddet til fylkeskommunene med særskilt fordeling. Nye beregninger utført av Statens vegvesen i 2019 viste at kostnadene var undervurdert. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene skal bli kompensert for merkostnadene i løpet av planperioden, slik at tunnelene på fylkesveinettet blir utbedret i henhold til forskriften» (NTP 2022-2033, s.169)  

I forslag til Statsbudsjett for 2025 er det lagt opp til at staten skal kompensere fylkeskommunene for merutgiftene i forbindelse med oppfølgingen av krav i tunnelsikkerhetsforskriften for fylkesveg. Med videreføring av kompensasjonen som er foreslått mener regjeringen at fylkeskommunene vil bli ferdig kompenserte for merutgiftene til tunneloppgraderingene i 2033.

Det er imidlertid viktig å presisere at det kun er de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften som staten har tatt sikte på å kompensere. Det vil si de kostnadene som går fram av den første kostnads-kolonnen (A) i tabell 5. Tiltak i kolonne B må uansett dekkes av fylkeskommunenes egne midler.  

6.3.5 Prioriteringer

Med en gjenværende ramme er det ikke mulig å oppgradere alle fylkesvegtunnelene som faller inn under tunnelsikkerhetsforskriften i handlingsprogramperioden. For å unngå ekstrakostnader og samfunnsbelastningen ved å måtte stenge tunnelene to ganger vil Rogaland fylkeskommune gjennomføre de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og andre påkrevde og/eller sterkt faglig anbefalte tiltak samtidig. Dette innebærer at noen få tunneler blir oppgradert de neste årene. Ut ifra faglige vurderinger knyttet til blant annet risikonivå og mulighet for omkjøring er følgende tunneler prioritert i perioden:

•       Fv. 520 Honganvik og Varstad tunnelene. Fv. 520 er eneste veg inn til Sauda i vinterhalvåret når veien over Breiborg til Røldal er stengt. Saudafjorden er også relativt ofte islagt. 

•       Fv. 519 Finnøytunnelen. Finnøytunnelen er en undersjøisk tunnel med bratt stigning. Dette gjør tunnelen særlig risikoutsatt. I tillegg er den eneste veiforbindelse til Finnøy og Talgje.  

Disse prosjektene utgjør totalt 848 millioner 2025-kroner i Handlingsprogramperioden. I tillegg er det lagt inn 97 millioner diverse tunneloppgraderingsarbeid. Dette vil gå til å arbeide frem grunnlag til øvrige tunneler.   

Dette betyr at totalt 19 av fylkeskommunens 23 tunneler som faller inn under

tunnelsikkerhetsforskriften, ikke vil bli oppgradert i handlingsprogramperioden. Dette er illustrert i figuren under. Tunnelene som er prioritert i handlingsprogrammet er vist med blå prikk, mens tunnelene som ikke blir gjennomført er markert med rødt. Den fullførte Frafjordtunnelen er markert med en grønn prikk. 

Det er uheldig at bare et fåtall tunneler blir oppgradert innenfor handlingsprogramperioden, men Rogaland fylkeskommune må også ivareta andre behov på fylkesvegnettet. Konsekvensen ved å ikke gjennomføre oppgraderingen innen fristen vil kunne være at fylkeskommunen mister sikkerhetsgodkjenningen, og dermed også brukstillatelsen, til tunnelene som ikke oppfyller kravene i forskriften. Dette er de tunnelene som ligger under den tykke streken i tabell 5.  Disse vil blir prioritert etter følgende kriterier ved kommende rulleringer: 

1.     Undersjøiske tunneler

2.     Tunneler uten reel omkjøring (ofte i perifere områder)

3.     Tunneler med lang omkjøring (ofte i perifere områder) 

4.     Tunneler med god omkjøring (ofte i bynære områder) 

6.4 Programområder

I tillegg til større vegprosjekt fordeles de fylkeskommunale investeringsmidlene på samlepotter innenfor programområder. Noe av disse vil konkretiseres i form av større prosjekt ved rullering av handlingsprogrammet, men det er også viktig at det er midler tilgjengelig til mindre tiltak som vanskelig lar seg spesifisere flere år fram i tid. Fornyingstiltak kan gjennomføres i hele fylket, ellers skal det også innenfor programområdepottene prioriteres tiltak i områder uten potensial for bompengefinansiering.   

6.4.1 Fornying/mindre utbedringer

Det er satt av totalt 574 millioner kroner til tiltak i programområdet fornying/mindre utbedringer (401 mill. kr) og til tiltak på broer og kaier med kritisk tilstandsnivå (173 mill. kr).  

Formålet er å heve standarden på strekninger og ta igjen vedlikeholdsetterslepet der dette ikke dekkes av ordinært drift og vedlikehold. Behov for fornyingstiltak kan utløses av nye krav eller ønske om forandring der det avdekkes nye eller endrede behov. Tiltak innen fornying og mindre utbedringer innehar også gode og viktige elementer av trafikksikkerhet. 

Rogaland fylkeskommunes kartlegging av tilstanden på bruer, kaier og tunneler viser at det er store utbedringsbehov. Flere prosjekter vil bli definert og prioritert inn mot kommende rulleringer av handlingsprogrammet. 

Kai 

Rogaland fylkeskommune eier 43 ferje- og hurtigbåtkaier av varierende størrelse, alder og tilstand. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på kaiene, og dersom det ikke gjennomføres tiltak vil det føre til økte drift og vedlikeholdskostnader. Opprustning av fylkeskommunens kaier vil derfor bli prioritert i perioden.  

Bru 

Opprustning av fylkeskommunens bruer vil bli prioritert i perioden. Hovedandelen av brukonstruksjonene som Rogaland fylkeskommune har drifts- og vedlikeholdsansvar for er enkle bruelementer som oppfattes som en del av vegen, men fylkeskommunen har også større brukonstruksjoner som blant annet Stavanger bybru, Strømsbrua og Lysefjordbrua.   

Mange av de større brukonstruksjonene er over 30 år, de er bygget i en tid der tekniske krav og normaler var lavere enn i dag. Med økt alder øker også behovet for vedlikehold. Det er et relativt stort omfang av mindre tiltak som ikke kan utsettes.   

Dersom en ikke gjennomfører tiltak for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet medfører det økte drifts- og vedlikeholdskostnader. Opprustning av fylkeskommunens bruer vil bli prioritert i perioden. 

Tunnel 

I tillegg til tunneler som faller inn under tunneloppgraderingsprosjektet, har Rogaland fylkeskommune 50 tunneler som er under 500 meter. Flere av disse tunnelene vil også ha behov for tiltak i løpet av handlingsprogramperioden. Tiltakene innebærer diverse sikring/bolting/elektro og tiltak etter 5-årige tunnelinspeksjoner på disse 50 tunnelene. 

6.4.2 Gange og sykkel

Det er satt av totalt 307,9 millioner kroner til uspesifiserte prosjekter innenfor programområdet sykkel og gange. Dette inkluderer 2,4 millioner årlig fra 2024 til et pilotprosjekt om tilrettelagte gang- og sykkelløsninger i distriktene. 

Mindre gang- og sykkeltiltak

Sykkel og gange er et viktig innsatsområde for fylkeskommune. Som det går fram av tabellene overfor, vil det bli gjennomført flere større prosjekter som skal bedre forholdene for de som sykler og går. I tillegg til disse større utbyggingsprosjektene settes det av noe midler til mindre prosjekter innenfor programområdet sykkel og gange. Intensjonen er at disse pengene skal brukes til små tiltak som er enkle å gjennomføre, og som blir konkretisert i løpet av handlingsprogramperioden. Dette kan for eksempel være tiltak som blir identifisert gjennom gang- og sykkelveginspeksjoner.

Stedsutvikling

Arbeid med stedsutvikling være tett knyttet opp til sykkel og gange. Der fylkesvegen berører tettsteds- eller bysentrum, vil mindre tiltak som bidra til å øke attraktiviteten for aktive trafikanter kunne (med-)finansieres gjennom denne potten. Det understrekes at dette ikke dreier seg om omfattende miljø-gateprosjekter, men mindre tiltak på fylkesvegnettet hvis behov blir synliggjort gjennom arbeid med tettstedsutvikling. 

Pilotprosjekt - sykkel og gange i distriktene

Det er kostbart å bygge infrastruktur for gående og syklende. Samtidig viser innspillene som er gitt fra kommunene i arbeidet med dette handlingsprogrammet at det er et enormt behov for å tilrettelegge bedre for denne trafikantgruppen. Innenfor fylkeskommunens budsjett er det bare mulig å realisere et fåtall av de prosjektene som er ønsket. I handlingsprogrammet er det lagt inn 2 millioner kroner årlig fra 2024 til et pilotprosjekt for enklere fylkeskommunale gang- og sykkelveger i distriktene. Et slikt prosjekt vil måtte kreve grundige vurderinger knyttet til standard og dimensjonering. En del av dette vil være prinsipielle avklaringer knyttet blant annet fravik fra vegnormalene. Det må også gjøres en vurdering av om en slik tankegang gir en uønsket presedens, som medfører gjennomgående enklere løsninger langs hele fylkesvegnettet, også de stedene som bør ha “fullgod standard”. En del av prosjektet vil også være å se på muligheter knyttet til ulike former for tredjepartsfinansiering av fylkeskommunale gang- og sykkelanlegg.

Det har blitt lagt inn investeringsmidler for en slik pilot fra 2024. Forut for dette må en egnet pilot identifiseres gjennom et forberedende arbeid.  Formålet med prosjektet vil være å kartlegge hvorvidt det finnes muligheter for å få gunstige, trafikksikre løsninger på steder hvor det av økonomiske hensyn ikke vil være aktuelt å bygge med normert standard. Dersom det konkluderes med at det finnes et slikt mulighetsrom, vil neste fase innebære å konkretisere et spesifikt pilotprosjekt. Dette prosjektet bør så evalueres. Det vil være naturlig å ha kontakt med andre fylkeskommuner, gjennom et slikt arbeid. Både for å sikre en relativt enhetlig standard på tvers av fylkesgrensene, men også for å innhente erfaringer om hvordan denne problemstillingen løses ellers i landet.

6.4.3 Trafikksikkerhet, inkludert aksjon skoleveg

Det er i programområde trafikksikkerhet satt av totalt 479 millioner til uspesifiserte trafikksikkerhetstiltak. Dette inkluderer 22 mill. kr. årlig til aksjon skoleveg, som administreres av FTU.  

Typiske trafikksikkerhetstiltak kan være mindre tiltak som kommer som følge av trafikksikkerhetsrevisjoner, innspill fra entreprenører eller som følge av egne befaringer. 

Det blir løpende utført gode tiltak som etableringer av intensivbelysning av gangfelt, videreføring av øvrig vegbelysning og strakstiltak etter TS-inspeksjoner. 

Aksjon skoleveg er en egen budsjettpost hvor Rogaland fylkeskommune. Dette er midler som er stilt til rådighet for en søknadsordning som administreres av FTU. Kommunene i Rogaland har der mulighet til å søke om midler til å finansiere trafikksikkerhetstiltak på kommunalt og fylkeskommunalt vegnett. Midlene som er knyttet til aksjon skoleveg er ikke omfattet av finansieringsstrategien. 

6.4.4 Kollektiv

Det er satt av totalt 100 mill. kr til uspesifiserte kollektivtiltak. Disse skal brukes til mindre tiltak som sikrer fremkommeligheten for kollektivtrafikken samt utbedre holdeplasser og kollektivterminaler.  

I Rogaland er det et stort antall holdeplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til universell utforming og trafikksikkerhet. Mange holdeplasser utbedres i forbindelse med nyanlegg, men det er fortsatt et stort behov for midler til utbedring av eksisterende holdeplasser. 

6.4.5 Miljø

Det er satt av totalt 100 mill. kroner til uspesifiserte miljøtiltak. Dette vil blant annet gå til å gjennomføre lovpålagte forskriftskrav innenfor miljøområdet. Eksempelvis oppfølging av vannforskriften og støytiltak etter forurensningsforskriften.  

Støytiltak etter forurensningsforskriften innebærer å gjennomføre støytiltak i særskilt støyutsatt bebyggelse langs eksisterende vegnett og er dermed noe annet enn støytiltak som gjennomføres i forbindelse med et investeringsprosjekter.  

6.4.6 Skred

Rogaland fylkeskommune utarbeidet en rapport i 2021 som inneholdt en vurdering av skredsikringsbehovet langs fylkesvegene i Rogaland.  

Det er de siste 20 årene registrert over 3000 skredhendelser på fylkesveg i Rogaland, i snitt nesten 3 hendelser i uken. I dag er det registrert rundt 80 skredpunkt på fylkesveg i Rogaland, tilsvarende 24 kilometer skredutsatt veg. De fleste skredpunkt er på fylkesvegene i indre strøk, i driftskontraktene Høgsfjord, Dalane og Indre Ryfylke. Skredfaren gjelder i størst grad steinsprang og steinskred. Det er forventet at klimaendringene vil føre til økt skredaktivitet i fremtiden. Økningen gjelder alle typer skred, men spesielt vannutløste skred (jordskred, flomskred og sørpeskred). I tillegg til skred fra naturlig terreng er det mange hendelser relatert til vegskjæring. 

Behovet for skredsikring er høyt i Rogaland. Det er 45 skredpunkt med kritisk behov for utbedring. I tillegg er over 100 kilometer med høye bergskjæringer uten sikring. 

I handlingsprogramperioden legges det opp til å sette av 501 mill. kroner til uspesifiserte skredsikrings- og bergskjæringstiltak. I tillegg ligger prosjektet Bergsura inne som et spesifisert prosjekt. 

Skredpunkt 

For handlingsprogramperioden er det utarbeidet en prioritert liste over skredpunkt som har stort behov for utbedring Tabellen nedenfor viser oversikten over disse tiltakene. Kostnadene er foreløpige, og er på et usikkerhetsnivå på +/- 40 %. 

I tillegg er det behov for tiltak etter akutte hendelser, dette er ofte svært kostbart. For 2025 er det kun satt av midler til opprydning og sikring etter akutte hendelser, det er ikke midler til planlagte sikringstiltak.  

Nedenfor er en prioritert liste over større skredsikringsprosjekter som ønskes utbedret i handlingsprogramperioden. Dette er prosjekter som enten har en høyere kostnad eller som krever større forarbeid i form av prosjektering.

6.4.7 Planlegging

Det er avsatt 5 mill. kr årlig til planlegging av fylkesvegprosjekter. Planleggingskostnader knyttet til navngitte investeringsprosjekter inngår som en del av prosjektkostnadene. Programområde planlegging skal finansiere overordnede utredninger og mulighetsstudier, dette utgjør totalt 40 mill. kroner i handlingsprogramperioden. 

6.4.8 Egenandel ny bypakke Haugesund

Som beskrevet nærmere i kapittel 5.2.4 om nye bompengepakker på Haugalandet er det i Handlingsprogrammet lagt inn 21 mill. kroner i 2025 og 28 mill. kroner årlig fra 2026 til å dekke egenandel i ny bypakke Haugesund. Totalt utgjør dette 289 mill. kroner i perioden. 

6.4.9 Oppgradering av vegklasser

I tråd med vedtak i behandlingen av Handlingsprogram for samferdsel 2023-2030, er det satt av 29 mill. kr til tiltak som gjør det mulig å oppskrive enkelte strekninger i veglistene. Disse er lagt inn i

2025 og 2026. Dette skal gjøre det mulig å bruke større kjøretøy, som modulvogntog/tømmertransport, og er tiltak som vil komme næringslivet til gode.