Gravfeltet ved Hå gamle prestegard Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Når vi snakker om gravminner i forhistorisk tid, er det vanligvis i form av store hauger av jord eller stein,  enten enkeltliggende eller i samlet i større gravfelt. Gravminnene kan være massive konstruksjoner som huset de døde, men andre typer steinlegginger og markering også ble tatt i bruk. 

Disse gravmonumentene var i bruk i nesten 3000 år, før de for tusen år siden ble byttet ut med flatmarksgraver etter kristendommen gjorde sitt inntog. Men mange steder står de fortsatt igjen og dominerer landskapet.

Se oversikt over utvalgte kulturminner i Rogaland

Gravskikk

Fortidens gravskikk varierte fra periode til periode. I bronsealder (1800 f.Kr – 500 f.Kr) var det vanlig å gravlegge de døde i store monumentale hauger og røyser. Gravminnene ble gjerne plassert på sentrale og synlige steder, ofte ved viktige ferdselsårer. I eldre bronsealder ble de døde som regel gravlagt ubrent, med mye og rikt gravgods, mens det i yngre bronsealder var vanligere å kremere de døde, samtidig som gravgodset ble mindre i rikdom og omfang.

I jernalder (500 f.Kr. – 1000 e.Kr.), var det vanlig med både kremasjon og inhumasjon (ubrent skjelettgrav). Noen ble gravlagt i umarkerte graver kjent som flatmarksgraver, mens andre ble lagt i røyser, hauger eller tilsvarende. Noen var runde, andre kvadratiske og flere er avlange eller ovale. Sistnevnte er ofte kvinnegraver.

Slike røyser og hauger var ofte plassert tydelig i terrenget, gjerne synlig fra flere retninger eller ved sentrale ferdselsårer eller boplasser. En populær teori er at røysene var navigasjonspunkter som markerte trygge seilingsruter. Selv om det trolig var religiøse eller ideologiske grunner til at gravminnene ble lagt på steder der de var synlige fra skipsleia, kan vardefunksjonen etter hvert ha blitt mer og mer sentral.

I Rogaland og Agder, hvor urner med brente bein ble satt inn i eldre gravhauger, er slektskapet med gravskikken i Danmark og østersjøområdet tydelig. Herfra er det også kjent noen eksemplarer av de såkalte ansiktsurnene som er typiske for Danmark og Polen i yngre bronsealder.

Gravgods

I gravene kan det ligge én eller flere personer. Ofte fikk de døde med seg gravgods, for eksempel bruksgjenstander, som kniver og spinnehjul, men enkelte fikk også med seg finere ting som smykker. Gravfunnene kaster lys over mange sider ved livet i fortiden, fra klesstil og frisyrer til slektskap og sosiale forhold.

I tolkning av gravfunn har arkeologer vært opptatt av makt. Kanskje handlet begravelsen mer om de gjenlevendes posisjonering enn om den døde selv?

Vis hensyn

Kulturminnene er fredet ved lov. Vis respekt og omtanke for vår felles kulturarv.

Vi ønsker at flest mulig skal få tilgang til de tilrettelagte feltene, men økt ferdsel fører også med seg større risiko for slitasje og skade. Pass på at du ikke ferdes på en måte som setter spor i terrenget. Ikke ha bål eller grill i nærheten. Ta hensyn til regler om ferdsel og vis respekt for privat eiendom.