Jernaldergården på Ullandhaug. Arkeolgosik museum, Universitetet i Stavanger.

Gårdsanlegg fra jernalder kjennetegner overgangen til en ny driftsform som muliggjorde en økt vektlegging av husdyrholdet ved at slåtten kunne intensiveres og forbedres.

De synlige strukturene på bevarte gårdsanlegg som for eksempel Ullandhaug og Storrsheia vitner om nye måter å drive husdyrhold på: fegater som gjør det mulig å flytte buskapen mellom utmarksbeitene og fjøset hver dag, og særskilte innhegninger for husdyrene.

Se oversikt over utvalgte kulturminner i Rogaland

Unik konstruksjon

Tufter av langhus er blant de største kulturminnene på gårdsanlegg fra jernalderen. Husets tak ble båret av to rekker med stolper, mens ytterveggene hvilte på lave vegger. Rommene mellom stolpene kalles «skip». I et hus med to rekker med stolper dannes altså tre skip. De treskipede husene med bolig i den ene enden og fjøs i den andre blir jernalderens typehus, og de dominerer gjennom hele perioden.

Langhus fra jernalder er gjerne 20-60 meter lange. Husene har som regel to motstilte innganger, felles for dyr og mennesker midt på husets langsider, til et inngangsrom som skiller mellom bolig- og fjøsdel. Særlig lange hus kan ha et boligrom med egen inngang helt i øst, slik vi ser eksempel på den rekonstruerte jernaldergården på Ullandhaug.

Langhus på Ullandhaug. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Hvorfor gårdsanlegg?

Gårdsanleggene i Rogaland er unike i norsk sammenheng, men hvorfor er det slik?

Det lave landskapet, med store dyrkbare arealer og områder som er godt egnet til husdyrhold gir nok mye av svaret. Ellers må vi nok trekke antagelser til byggeskikk og tilfeldighet. Vær, vind og tilgjengelig material har nok også hatt mye å si på hvorfor gårdsanleggene ble som de ble.

I Rogaland er det registrert flere hundre gårdsanlegg fra jernalder. Slike anlegg finnes bevart i hele landet, men i Rogaland ligger mange av dem godt synlige også i dag og har dermed hatt stor interesse i forskningen.

Jernaldergården på Ullandhaug i Stavanger er et eksempel på et slikt gårdsanlegg som er blitt utgravd og rekonstruert på sine opprinnelige tufter, og i området rundt Vikeså i Bjerkreim kommune finnes fem av de største gårdsanleggene i fylket, med masse kulturminner som ligger godt synlige den dag i dag.

Gårdsanlegget på Uadal. Lars Søgaard Sørensen, Rogaland fylkeskommune.

Vis hensyn

Gårdsanleggene er fredet ved lov og det kan ofte finnes dyr på beite i områder med kulturminner. Vis respekt og omtanke for vår felles kulturarv og for det lokale dyrelivet.

Vi ønsker at flest mulig skal få tilgang til de tilrettelagte feltene, men økt ferdsel fører også med seg større risiko for slitasje og skade. Ikke flytt på stein eller vegetasjon. Nyt utsikten på avstand, ta fine bilder og pass på at du ikke lar søppel ligge igjen når du går. Ta hensyn til regler om ferdsel og vis respekt for privat eiendom.

Dersom du observerer skader på kulturminnene, er det viktig at du melder fra til Rogaland fylkeskommune.