Gravfeltene på Kvassheim i Hå

På Kvassheim, på et høydedrag rett ved strandkanten, ligger et av de største gravfeltene på Jæren. 

Landskapsfoto av en overgrodd gravrøys. Kvassheim fyr viser i bakgrunnen. - Klikk for stort bildeEn gravrøys ved Kvassheim fyr. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
  • Praktisk informasjon

    • Adkomst: grussti og dyrket mark
    • Turavstand: ca. 3-4 kilometer rundtur fra Kvassheim fyr
    • Universell utformet adkomst: nei
    • Parkering: ja

Oppdag Kvassheim

Kvassheim består av flere gravfelt som ligger på begge sider av Kvassheimsåna, langsmed strandkanten. I dag er det rundt 150 graver i området, men det har vært minst 250, om ikke flere. Noen graver ble arkeologisk utgravd på slutten av 1800-tallet, mens andre har forsvunnet med tidens tann. Mellom enkelte graver er det også spor av annen aktivitet som hustufter.

Svarthvitt luftfoto som viser langrøyser og rundrøyser på Kvassheim. - Klikk for stort bildeEldre flyfoto av gravfeltet på Kvassheim. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Gravene

Gravene stammer fra hele jernalderen (500 f.kr – 1050 e.kr), men de fleste er datert til romertid (1-350 e.kr.) eller folkevandringstid (350-550 e.kr.). I disse periodene var gravskikken variert og endret seg hyppig. Noen ganger var kremasjon vanligst, andre ganger inhumasjon (ubrent skjelettgrav), og innimellom var begge like utbredt. Majoriteten av gravene på Kvassheim er kremasjonsgraver. Inhumasjon forekommer, men da oftest i gravene fra vikingtid (ca. 700-1050 e.kr).

I jernalderen var det ikke uvanlig at gravfelt ble plassert nært viktige ferdselsårer, bosetninger eller andre sentrale steder. Hvordan graver ble markert var vekslende, noen var umarkerte mens andre var svært synlige, gjerne i form av hauger eller røyser. På Kvassheim er det flest røyser, formen varierer, noen er runde, andre kvadratiske og en del er avlange eller ovale.

Flyfoto av gravfeltet på Kvassheim. - Klikk for stort bildeEldre flyfoto av gravfeltet på Kvassheim. Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.

Gravgods

Mange av de døde hadde også fått med seg gravgods. De eldste gravene var sparsomt utrustet, mens en del av de yngre, spesielt fra folkevandringstid, hadde en overflod av gjenstander. Det er flere eksempler på unike gravgaver, som perler, gullbrakteater og særegne smykker. Sammen med gravenes sentrale plassering tyder dette på at de døde har tilhørt en gruppe med høy sosial og økonomisk status.

Nærbilde av en spenne med dyrefigur. - Klikk for stort bildeDyreformet spenne. Universitetet i Bergen. Nærbilde av en gullbrakteat funnet under utgravning. - Klikk for stort bildeGullbrakteat fra Kvassheim. Universitetet i Bergen.

Adkomst 

Gravminnene ligger rett ved Kvassheim friluftsfyr, som er åpent fra mai til september. Langsmed et av gravfeltene i sør går det en gruset tursti. Ellers er tilgjengeligheten begrenset, siden gravene ligger spredt i dyrket og beitemark, men flere er synlige fra fyret og området rundt. 

Kulturminner i nærområdet

  • Hå gamle prestegard
  • Gårdsanleggene ved Auda-Motland
  • Ringformet tunanlegg, Klauhauane ved Auda-Motland

Mer informasjon

Oppdag flere kulturminner på nettsiden kulturminnesøk.no.

Les mer om Kvassheim friluftsfyr på nettsidene deres.

Kontakt

Hjelp oss å ta vare på kulturminnene. Dersom du oppdager skader på kulturminnene, ta kontakt med Rogaland fylkeskommune på epost arkeologi@rogfk.no.