Dronefoto av gårdsanlegget på Uadal Lars Søgaard Sørensen, Rogaland fylkeskommune

Oppdag Uadal

Mot slutten av romertiden og i begynnelsen av folkevandringstid – rundt 400 e.Kr. – var det en oppgangstid i landet. Nye områder ble ryddet og flere gårder vokste frem i utmarken. I området rundt Vikeså ligger flere store gårdsanlegg fra jernalderen. I norsk sammenheng er en slik konsentrasjon av førhistoriske gårdsanlegg unik – og gårdsanlegget på Uadal er blant de største i landet.

Uadal består av 6 tufter av langhus, 40 gravrøyser, over 50 rydningsrøyser og flere steingjerder og geiler. Alt i alt er det registrert i overkant av 100 kulturminner her – og det er bare de som er over bakken.

Gårdsanlegget skriver seg fra både eldre og yngre jernalder, mellom 200 – 900 e.Kr, og dekker et areal på over 90 mål. Uadal inneholder ett tun og er det vi kaller et enkeltbruk. Gårdsanlegget er ikke arkeologisk undersøkt.

Kart over gårdsanlegget på Uadal Illustrasjon: Arkikon

Gårdsanleggene

I jernalderen bodde folk i langhus på gården. Disse husene var ofte delt i to: en del var bosted og en del var fjøs. På gården hadde man kyr, sauer, gris og høns. Området rundt husene ble ryddet for stein for å gjøre plass til åkre og enger. Dette var innmarken. Steinene som man ryddet brukte bøndene videre til å bygge de ytre veggene i langhusene, steingarder, rydningsrøyser eller gravrøyser. Sporene etter gårdsanlegget kan du derfor fremdeles se i landskapet.

Menneskene som bodde på gårdene, dyrket korn på små åkerlapper i innmarken mens dyrene gikk på beite i bakkene rundt. Geilen – eller fegaten – ledet husdyrene mellom fjøs og utmarken, og innhegningen rundt innmarken holdt dyrene borte fra åkerlappene og tunet. Bøndene tok også i bruk utmarken. På sommeren fulgte de dyrene på beite, drev med jakt og fiske, og samlet viltvoksende planter, sopp, nøtter og bær. De har også hentet myrmalm fra myrene for å fremstille jern til verktøy og våpen.

Vi vet at noe dramatisk skjedde på slutten av 500-tallet. Brått ble mange gårder fraflyttet – i dag kaller vi de ødegårder. Hvorfor gårdene ble lagt øde, vet vi ikke sikkert. Årsaker som global klimakatastrofe, utbrudd av pest, utarming av jorden, krig og ufred er satt frem som forklaringer. Noen av gårdene ble tatt i bruk igjen både i vikingtid og middelalder.

Slik kan gårdsanlegget på Uadal ha sett ut i forhistorisk tid. Illustrasjon: Arkikon.

Adkomst

Man finner gårdsanlegget på Uadal langs E39, mellom Uadalsvatnet i nordvest og Storssheivatnet i sørøst. Det finnes parkeringsplass med informasjonsskilt sør for Storssheivatnet, like ved E39. Herifra er det tursti som tar deg nordover, gjennom skogen og over elven opp til gårdsanlegget.

Kulturminner i nærområdet

• Gårdsanlegget på Storrsheia

Mer informasjon

Oppdag flere kulturminner på nettsiden kulturminnesøk.no.