2 Frie inntekter

Fylkesdirektør vil framheve følgende forhold ved tallene: Rogaland hadde 9 prosent  lavere frie inntekter per innbygger enn landsgjennom snitt i 2022, 14 454 kroner i Rogaland og 15 886 kroner for landet (i 2021 var differansen 10 prosent).

Til sammenligning var utgiftsbehovet (kostnadsindeksen) bare 0,42 prosent lavere enn landsgjennomsnittet.

Frie inntekter per innbygger (i kroner)

Variasjon i frie inntekter for fylkeskommunene

Tabellen under viser nivået på fylkeskommunenes frie inntekter i 2022 (rammetilskudd og skatt på inntekt og naturressursskatt) korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, med og uten inntekter fra konsesjonskraft og havbruk samt fordeler av differensiert arbeidsgiveravgift.

Forskjellene mellom landets fylkeskommuner er tildels store når det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning og geografisk struktur og størrelse. Både etterspørselen etter fylkeskommunale tjenester og kostnadene ved å tilby de varierer mellom fylkeskommunene (utgiftsbehovet). Når en skal sammenligne inntekstnivået mellom fylkeskommunene, er det derfor relevant å ta hensyn til at fylkeskommunene har ulikt utgiftsbehov.

Ved beregning av frie inntekter korrigert for utgiftsbehov blir det tatt utgangspunkt i summen av de frie inntektene og deretter korrigert for utgiftsbehovet ved hjelp av kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, ref. kolonne «Alt. 1» under. Fylkeskommuner med lavt beregnet utgiftsbehov ("billige" å drive) vil få justert opp inntektene sine, mens fylkeskommuner med høyt beregnet utgiftsbehov ("dyre" å drive) vil få justert ned inntektene sine.

Korrigerte frie inntekter varierer fra 94 prosent av landsgjennomsnittet for Rogaland til 117 prosent av landsgjennomsnittet for Troms og Finnmark, når en ikke inkluderer havbruksinntekter og fordelen av differensiert arbeidsgiveravgift. Fylkeskommunene i Nord-Norge ligger høyt sammenliknet med landsgjennomsnittet.

For å få et mest mulig fullstendig bilde av de frie inntektene er konsesjonskraft- og havbruksinntekter tatt med i alternative beregninger (Alt. 2 og Alt. 3). Inntekter fra konsesjonskraft var høyere enn normalt for 2022.

Vi er opptatt av å bruke nøkkeltall på utgiftssiden til å sammenligne oss med andre fylkeskommuner. Når vi gjør dette er det viktig å ha klart for oss at fylkeskommunene har ulik inntektsevne, og at noen fylkeskommuner er mer relevante å sammenligne seg med.

Fra og med 2020 er det innført et nytt inntektssystem for fylkeskommunene, som gradvis fases inn over fire år. I justering for utgiftsbehovet i dette avsnittet er den nye kostnadsnøkkelen for 2020 benyttet, selv om nytt inntektssystem ikke er fullt ut innfaset i 2022. Med virkning fra 2024 endres inntektssystemet på nytt i forbindelse med nye strukturelle endringer. Antallet fylkeskommuner øker fra 11 til 15.

Tabellen viser frie inntekter i 2022 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for fylkeskommunene. Tabellen viser prosent av landsgjennomsnittet av inntekt per innbygger. Landsgjennomsnitt = 100.

Alt. 1: Korrigert frie inntekter i prosent av landsgjennomsnitt
Alt. 2: Som alt.1, pluss midler fra konsesjonskraft-/hjemfallsinntekter
Alt.3: Havbruk: Som i alt. 2, pluss midler fra Havbruksfondet
Alt. 4: Havbruk og DAA: Som alt. 3, pluss fordel av differensiert arbeidsgiveravgift