Senterstruktur betyr at det defineres et «senter-hierarki» i regionen, som er basert på by- og tettstedsentrenes størrelse, funksjoner og tilgjengelighet til ulike transportmidler.  

Senterstruktur og rollefordeling

Senterstrukturen skal fremme en rollefordeling. Publikumsrettede eller besøks- og arbeidsplassfremmende funksjoner skal lokaliseres i senter som samsvarer med omgivelsene funksjonene skal dekke. Strategien skal sikre god tilgjengelighet, begrense transportbehov, bidra til sentrumsutvikling, og gi grunnlag for miljøvennlig transport. Vi skiller mellom regionale funksjoner i regionale sentre, og lokale funksjoner i lokale sentre. 

Hva mener vi med funksjoner?

Enkelte funksjoner, slik som sykehus, universitet og offentlig administrasjon dekker et stort omland. Det finnes bare ett eller et fåtall slike steder i fylket eller i regionen. Dersom slike funksjoner skal etableres eller flyttes, tilsier senterstrukturen at de bør lokaliseres i regionsenteret, og deretter i regiondelsentre hvis det finnes flere funksjoner av samme slag.

Andre funksjoner, slik som barnehager og skoler, trenger ikke like stort befolkningsgrunnlag. De oppnår bedre tilgjengelighet med en mer desentralisert struktur. Senterstrukturen i de ulike planene er definert ut fra sentrenes regionale og lokale rolle, og mindre ut fra administrative grenser. Kommunesentrene har likevel en bredere sammensetting av funksjoner enn øvrige sentre i kommunene, og dette reflekteres i senterstrukturen.

Avgrensning av sentrumsområder 

Avgrensningen av selve «sentrumsområdet» i et tettsted synliggjør hvor vi ønsker å lokalisere handel og andre og andre funksjoner. Sentrumsområdet for regionsenter, regiondelsenter, områdesenter og tettstedssenter/grendesenter, skal avgrenses gjennom kommunale planer.

Utstrekningen av sentrum skal stå i samsvar med senterets størrelse. Det skal være tydelig møteplass i grendesentre, og en konsentrert kjerne i større tettsteder. Det kan være en utfordring å gjøre sentrumsavgrensingen liten nok, slik at sentrum «henger sammen». Det bør være naturlig å kunne gå fra den ene enden til den andre uten å sette seg i bilen. På denne måten unngår vi å splitte opp funksjonelle og konkurrerende delområder. 

Sentrum må likevel ha arealer til utvikling av handel, service, kontorer og andre funksjoner. Før det vurderes å utvide en sentrumsavgrensing, bør man se om det er andre tiltak som kan gi gode utviklingsmuligheter innenfor eksisterende sentrum. 

Handel

Handel er grunnlaget for utvikling av byer og tettsteder, og mye av sentrumsområdenes historie og bygninger er knyttet til handelsvirksomhet. Handel, inkludert dagligvare, er også det som gir flest mennesker i by- og tettstedssentrene. Ved å legge til rette for handel i by- og tettstedssentrene, bidrar man derfor til økt «byliv». Samtidig gir det grunnlag for sosiale møteplasser, kaféer og annen service-virksomhet.

Handel må planlegges etter sentrenes omland og funksjon 

Butikker og handelsomsetning i en region fordeler seg mellom by og store og små tettstedssentre. Enkelte varegrupper baserer seg på et større omland, og etablerer seg primært i de største by- og tettstedssentrene. Andre varegrupper, som dagligvarer, har derimot en mer lokal fordeling. I noen regioner skjer det en ytterligere sentralisering av handelstilbudet til større kjøpesentre og «handelsparker».

Strukturene i varehandelen har endret seg raskt gjennom de siste tiårene. Veksten i kjøpesentre og «big box»konsepter har gitt sterk utbygging av forretningsareal. Med økende netthandel og mer arealeffektive konsepter, kan dette være i ferd med å snu. Det er ikke lenger sikkert at framtidig handelsvekst vil gi lik økning i forretningsareal. Derfor er det ekstra viktig at nye handelsetableringer lokaliseres, dimensjoneres og utformes slik at de bidrar til en positiv og balansert sentrumsutvikling.

Regionale handelsanalyser 

Det er ønske å ha god fordeling av forretninger i de ulike regionene. Regionale planer legger føringer for at omfanget av handel i de enkelte sentrene skal dimensjoneres ut fra antall innbyggere i omlandet, og sentrene sitt nivå i senterstrukturen. Grendesentre i distriktene med få innbyggere får rom til å etablere lokale tilbud. I de sentrale delene av fylket og regionene etableres verktøy kalt regional handelsanalyse, som skal være et hjelpemiddel i dimensjoneringen.

En regional handelsanalyse er en metode for å vurdere egnet dimensjonering av handel i sentre i de bynære delene av regionene. Handelsanalysen skal kunne brukes i kommuneplanleggingen for å dimensjonere forretningsareal i hvert senter, og for å vurdere om nye etableringer er i tråd med en slik dimensjonering. Metoden skal være mest mulig transparent, slik at resultatene kan etterprøves. Regional handelsanalyse tar utgangspunkt i de regionale senterstrukturene, sentrenes handelsomland, og forventninger om framtidig utvikling av befolkning og innen varehandel.  

Noen momenter er særlig viktige å belyse i en analyse: 

• Potensial for utnyttelse av allerede godkjent forretningsareal
• Strukturendringer i varehandelen, utvikling i netthandel og mer arealeffektive handelskonsepter
• Fordeling av handel mellom sentre på ulike nivå i senterstrukturen. 

Retningslinjer for senterstruktur og handel 

I de tre regionalplanene for bolig, areal og transport i Rogaland er det definert en senterstruktur og handelsvirksomhet for regionene Haugalandet, Jæren og Ryfylke. Du kan laste de ned fra kolonnen på høyre side. 

Planene legger opp til at ny handelsvirksomhet skal lokaliseres i by- og tettstedssentrene, og tar i bruk regional planbestemmelse for å styre dette. Planbestemmelsen erstatter den statlige «kjøpesenterstoppen», og gjelder foran godkjente kommuneplaner, kommunedelplaner og reguleringsplaner. Planbestemmelsen er nødvendig for å unngå en omfattende fortetting av handelsvirksomhet i områder utenfor by- og tettstedssentrene.

Nærbutikk eller nærservice i boligområdene er unntatt fra hovedregelen om lokalisering i sentrum. Det samme gjelder salg av biler, båter, landbruksmaskiner og større byggevarer. Dette er gjenstander som kan være vanskelig å få plass til i sentrum, og som det heller ikke alltid er ønskelig at skal legge beslag på sentrumsareal.

Relevante dokumenter