Hva kreves for at kompakt by- og stedsutvikling fører til gode steder? 

Ti bud 

1. Styrk sentrum- og tettstedene med handel, privat og offentlige tjenester, arbeidsplasser, boliger og mennesker.
    
2. Begrens bilbasert handel og kontorarbeidsplasser utenfor sentrum. Ha en tydelig strategi for lokalisering av arbeidsplasser. Arbeid aktivt for at kommunale arbeidsplasser, statlige arbeidsplasser og næring lokaliseres i, og nær sentrum og kollektivknutepunkt. Begrens kjøpesenterutvikling utenfor sentrum og tettsteder. Dette tapper sentrumsområder for handel og aktivitet.
    
3. Stimuler til byliv gjennom møteplasser og aktiviteter. 
    
4. Legg til rette for sambruk i sentrum og skap et mangfold av møteplasser som torg, grøntområder, parker, aktivitetsområder, svømmehall, bibliotek, kino, kulturhus osv. Møteplasser er viktige for fellesskapet for integrering og for å motvirke ensomhet. Planlegg for sambruk, skoler kan også fungere som park og bydelssenter. Byliv kan stimuleres ved å drive kulturplanlegging, etablere en sentrumsdriver, og ved å gi plass til ildsjeler, lag og foreninger og unge gründere i sentrum. 
    
5. Prioriter gange, sykkel og kollektivakser. 
    
6. Planlegg for en aktiv fysisk og sosial hverdag  for alle. En helsefremmende stedsutvikling krever hverdagsaktiviserende omgivelser for alle. Dette forutsetter at man legger et livsløps- og folkehelseperspektiv til grunn for planleggingen.  Satsing på attraktive gang- og sykkelakser gir hverdagsaktiviserende omgivelser. Bruk folkehelseprofiler og levekårsstatistikk som utgangspunkt for by- og stedsutvikling, og se tjenesteutvikling og arealutvikling i sammenheng (helse- og omsorg, skole).
    
7. Vær en garantist for bomiljø og bokvalitet.
    
8. Sikre blågrønne elementer. Det politiske lederskapet i kommunen har ansvaret for at utbyggingsprosjektene i sum sikrer sosialt bærekraftig utvikling. Kommunen må fungere som garantist for kvaliteten i boligproduksjonen, og stille krav til utbygger som sikrer gode uterom, lekeplasser og kollektive goder som nærmiljøkvaliteter. Kommunen må videre sikre en blågrønn struktur, og ivareta utslippsreduksjon, klimatilpasning, rekreasjon og økt hverdagsaktivitet i planleggingen. 
    
9. Bygg opp om stedegen identitet. Stedsutvikling har en viktig fellesskaps- og tilhørighetsdimensjon der god arkitektur og historiske bymiljøer bidrar til stedsidentitet. Dette er ressurser som bør utnyttes for å utvikle attraktive steder. Det er en viktig oppgave for lokaldemokratiet å utpeke lokale kulturminner gjennom brede involveringsprosesser.
    
10. Sikre mangfold i boligmarkedet. Stimuler et mangfold i boligmarkedet for å dekke behovet for mange grupper. 

Hvordan skal vi få dette til?

1. Det krever regional samordning på tvers av kommunegrenser for å få til bærekraftig bo- areal og transportutvikling.

2. Staten må selv følge statlige planretningslinjer

3. Det krever vilje og evne til tydelig strategisk politisk styring, og aktiv bruk av planinstrumenter (også planstrategi). 

4. Politikerne må holde seg til egne overordnede planer, for å sikre sammenheng mellom overordnet og detaljert planlegging.

5. Det krever konkretisering av politiske mål til juridisk bindende planbestemmelser.

6. Krever at politikere (og planleggere) etterstreber å få inn ny, taus kunnskap i beslutningsprosessene (Hvordan brukes stedet? Hva trenger folk på stedet? Utvide målgruppene for involvering).

7. Økt politisk styring av utformingen. Arbeide aktivt mot symbolsk ekskludering.

Kilde: Gro Sandkjær Hanssen (NIBR-HiOA), Bylivskonferansen i Haugesund 2017. 

Relevante dokumenter