Etter fylkestingsvalget i september 2023 er det valgt nytt kulturplaneråd, med Erlend Jordal som leder, og Unni Fuglestad som nestleder.  Kulturplanrådet er et rådgivende organ som skal bidra til prioriteringer og gi retning for prosjektet underveis i arbeidet med Regionalplan for kultur og idrett i Rogaland 2024–2036.  Rådet skal konsulteres ved viktige veivalg og være en regional politisk arena for arbeidet med regional kulturplan med representanter fra hele regionen. 

Les mer om politisk kulturplanråd på temasiden for regional kultur- og idrettsplan

Fylkesordfører Ole Ueland åpnet Bjergstedkonferansen. Tord Paulsen

Bjergstedkonferansen satte søkelyset på hvordan kulturlivet preger – og blir preget av – samfunnsutviklinga. 

Viktige utviklingstrekk og utfordringer for kulturfeltet ble tatt satt på dagsorden:  

- Hvordan kan vi ut fra dagens kunnskap om kultursektoren si noe om fremtidsutsiktene for kunst og kultur? 

- Hva vet vi om kultur og sosiale forskjeller, og hvordan kan kulturfeltet i regionen bidra til mer mangfold og inkludering?  

Konferansen tok også opp kunstig intelligens og medias betydning for kunst- og kulturdebatten.  Alt i alt mange viktige perspektiv som er relevante for det pågående arbeidet med den regionale kultur og idrettsplanen. 

Bjergstedkonferansen ble arrangert for tredje gang av Universitetet i Stavanger, fakultet for utøvende kunstfag. Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune var medarrangører av årets arrangement. 

Bjergstedkonferansen 2023. Tord Paulsen

–Hvorfor skal vi ha en filmbransje? Er det å ha en bransje et poeng i seg selv? Eller betyr det noe hva denne bransjen produserer? Finnes det et formål med det vi gjør utover å skape arbeidsplasser? 

Arild Østin Ommundsen

Med disse ordene satte regissør Arild Østin Ommundsen et anslag for innspillsmøtet for filmfeltet som samlet rundt 40 personer på KinoKino i Sandnes. 

– Det er mye snakk om innhold om dagen. Det finnes allerede alt for mye innhold. Jeg vil slå et slag for mening, sier Ommunsen.

Anne Lærdal, Filmkrafts daglige leder vektlegger at film som kunstform må bli verdsatt på lik linje med andre kunstformer i den den regionale kultur- og idrettsplanen. 

– Både som kulturuttrykk, arbeidsplass og identitetsskaper for  Rogalands innbyggere. Vi jobber for at filmen skal ha sin rettmessige plass i kommende kulturplan for Rogaland, sier Lærdal.

Flere ønsker å videreføre målsetninger og virkemidler fra gjeldende kulturplan, men gjerne med en forenkling av byråkrati og et mer åpent virkemiddelapparat.  

Andre momenter og innspill fra møtet:  

• Behov  en felles strategi for filmfeltet i Rogaland, på grunnlag et kunnskapsgrunnlag med et blikk utenfra og evaluering av Filmkraft.  
• Stimulere til et mangfold av filmfortellinger, fra et spenn av steder.  
• Satsing på de større formatene som langfilm. 
• Legge til rette for økonomisk bærekraft og forutsigbarhet for filmskaperne.  
• Viktigheten av uformelle filmtreff og verksteder. 

Utfordringer med å rekruttere nye medlemmer og nye frivillige var et av hovedtemaene på innspillsmøtet som ble arrangert for de regionale frivillige organisasjoner. 

Trond Bjørknes presenterer arbeidet med regionalplan for kultur og idrett.

- Dette er en utfordring som gjelder mange. De siste årene har det vært stadig mer utfordrende å rekruttere frivillige, særlig ledere, påpekte Signe Gevik Harestad fra Rogalands største dataspillorganisasjon, Warpcrew.  

- Vi ønsker at organisasjonen skal drives av de ungdommene som er i målgruppen for arrangementene, men ungdom er stadig mer skeptiske til å ta på seg «gratis» arbeid. Det er behov for å synliggjøre viktigheten av frivillig arbeid, og at det å jobbe sammen mot et felles mål har en verdi i seg selv, uten at man nødvendigvis trenger å få betalt for det i kroner og øre. 

Flere uttrykte tilfredshet med Rogaland fylkeskommunes anerkjenning av frivillige organisasjoner og håndtering av tilskuddsordninger i form av god service og forutsigbarhet. Det var imidlertid flere innspill som handlet om å gjøre noe med  innretningen av tilskuddskriterier når det gjelder for eksempel vekting av alder og hvor mange kommuner organisasjonene har medlemmer i.  

Møtedeltakere ønsker en møteplass for frivilligheten på regionalt nivå, for nettverk, samarbeid og samskaping rundt bestemte oppgaver og utveksling av kunnskap. 

Flere nevnte kollektivtransport og mobilitet som en viktig rammebetingelse for frivilligheten. Det ble også pekt på tomme eller halvtomme bygg som kunne ha blitt brukt til frivillighet. 

Planprosessen har kommet omtrent halvvegs etter at planprogrammet ble vedtatt av fylkesutvalget 18. april og gjennomførte innspillsmøter innen museum, litteratur, scenekunst, visuell kunst, friluftsliv, medvirkningsverksted for ungdom, samt regionale biblioteksmøter med planen på agendaen. Målet om å legge fram et endelig planforslag innen utgangen av 2024 ligger fast.  

Følgende faser i planarbeidet gjenstår:  

• August – september 2023: Resterende innspillsmøter for musikk (31.8), film (dato kommer), idrett (6.9), frivillighet (27.9) og barn og unge (dato kommer).
• August 2023 – mai 2024: Planutarbeidelse, med forankring av arbeidet internt i fylkeskommunen, i prosjektgruppa og kulturplanrådet  
• Mai - juni 2024: Politisk behandling av høringsutkast til Regionalplan for kultur  
• Juni – september 2024: Høring 
• November – desember 2024: Politisk behandling av planen,  med endelig vedtak i fylkestinget 10.-11. desember

Rundt 15 deltakere fra kunstnerorganisasjoner, kunstinstitusjoner og andre aktører i feltet deltok på møtet i Rogaland kunstmuseum sine lokaler for å gi sine innspill til kulturplanen. Krevende kunstnerøkonomi og en ustabil ateliersituasjon var blant temaene som ble diskutert.

Jane Sverdrupsen, daglig leder ved kunstsenteret, påpeker at årsaken til det lave kunstnertallet i Rogaland sannsynligvis henger sammen med at det ikke finnes et komplett utdanningstilbud innen visuell kunst på høyskole- eller universitetsnivå i fylket.

– Kommende profesjonelle kunstnere reiser dermed til andre fylker for å utdanne seg, og etablerer sine nettverk og daglige liv ute av Rogaland, med kun få returnerende kunstnere. For å motvirke dette kan andre kilder til læring og kunnskapsutveksling gjøres mer tilgjengelige, sier Sverdrupsen.

Andre temaer i møtet:

• videreutvikling av arbeidet med kunst i det offentlige rom
• styrking av markedsføring av kunsten
• tilpasning av støtteordninger for feltet
• Stavanger kunstmuseums ambisjoner for et åpent magasin og mulighetsstudium for nytt kunstmuseum 

For friluftsorganisasjonene er bærekraft et viktig tema, særlig natur- og miljømessig bærekraft i friluftslivet. Andre tema som eldre, barn og unge, folkehelse og veien videre for dagsturhytteprosjektet ble også diskutert på innspillsmøtet som ble arrangert for representanter fra fruluftsrådene og friluftsorganisasjonene i Rogaland. 

Et viktig mål for møtet var å avgrense hva som hører hjemme i en regionalplan for kultur og idrett opp mot innholdet i den gjeldende Regionalplan for friluftsliv og naturforvaltning 2017-2024.  Kultur- og idrettsplanen vil primært handle om det som gjelder kulturaktiviteter og fysisk aktivitet knyttet til friluftslivet, og ikke minst det som knytter seg til fordelingen av spillemidler friluftsanlegg.  

Samarbeid mellom kulturfeltene og mulighetene for å bruke friluftslivet sammen med andre kulturfelt er noe deltakerne på dette møtet var opptatt av. Fylkeskommunen spiller en viktig rolle for å få dette til.  

Glenn André Kaada, teatersjef ved Rogaland teater

Rogaland teaters teatersjef Glenn André Kaada er opptatt av at fylkeskommunen må spille på lag, både som eier og tilskuddsgiver, når den største kulturpolitiske satsningen i moderne tid i Rogaland, Akropolisvisjonen, skal realiseres.

– Dette er ikke bare et byutviklingsprosjekt, men et prosjekt som vil bidra til utviklingen av scenekunst i hele regionen. Kaada er også opptatt av å videreutvikle det gode samarbeidet mellom Rogaland og Haugesund teater.  

– Hva er kulturens plass i samfunnet – hva er samfunnsoppdraget vårt? Dette må nedfelles i en kulturplan. Det er en sammenheng mellom levekår og hvem som tar del i scenerommene. Hvordan får vi alle med, fra man er født til man dør?  Slik formulerte Siri Dybwik et av hovedpoengene i sitt innlegg på innspillsmøtet for scenekunst som samlet rundt 20 deltakere i Elefantteaterets lokaler.

Mange scenekunstnere er frilansere, med en lappeteppeøkonomi som består av inntekter fra mange typer jobber og oppdrag. – Vi kjenner på etterdønninger fra pandemien, sa Ingrid Hatleskog fra  DansiS, og viste til at 40 prosent av dansekunstnere vurderer å slutte, eller allerede har gjort det. Flere andre innlegg handlet om hvordan en kan legge til rette for at kunstnere skal kunne leve av kunsten. Behov for å styrke produksjonsleddet gjennom gode produksjonslokaler og residensprogrammer var et av de andre hovedtemaene på møtet.

– Rapporten «Mobilitet i scenekunsten» fra Telemarkforsking viser at dansefeltet er rigget for produksjon ikke visning, men i Rogaland er det motsatt. Vi har mange forestillinger, men det blør på produksjonsleddet, påpekte Mari Holand Rossevik fra Regional arena for samtidsdans (RAS).  

Oda Østenstad Fjell fra Kompani Haugesund tok opp forskjellene mellom nord- og sørfylket, Hun viste til at det har skjedd mye i sør siden 90-tallet og at regionen har blitt en kulturmetropol med dedikerte publikummere. - For oss er det et stort skille, vi har ikke teater med eget hus, men nå skal vi få det. Vi har i dag ingen steder å produsere forestillingene våre og må bygge ny publikumsrelasjon hver gang det skjer noe. Nå trenger vi et mer profesjonalisert apparat.   

– Både kommuner og fylkeskommuner har en tendens til å tro at de har en litteraturpolitikk fordi de har en pålagt bibliotekspolitikk, påpekte Eirik Bø fra Tekstallianse og forlaget Pelikanen i sitt åpningsinnlegg som hadde et fugleperspektiv på litteraturfeltet i fylket. –Det har de ikke, men det er ikke fordi det som gjøres i bibliotekene ikke er viktig, og at leseren ikke er viktig. Tvert imot, nedgangen i lesertall er et mye større demokratisk problem enn noe annet jeg kan komme på i farten. Uten lesere står vi jo alle i sjakk matt, men den litterære infrastrukturen, hele kretsløpet, er altså noe annet og noe mer. Det er dette feltet biblioteksektoren skal være på lag med og spille ball med og være grunnmuren for.   

– Det er en god og levende litteratur i Rogaland, vi er i en litterær gullalder, men folk der ute får det ikke med seg, hevdet Ørjan Johansen Zazzera fra Rogaland forfatterlag. Bjørn Arild Ersland fra Lesesenteret på UiS tok til orde for en kreativ skrivelyststrategi, mens Helge Lunde fra nettverket for fribyer for forfulgte forfattere, ICORN, var opptatt av hvordan regionene i Rogaland kan støtte opp om fribyene. Festivalsjef for Kapittel, Siri Odfjell Risdal,  lanserte ideen et nasjonalt opplevelsessenter for barnelitteratur i Stavanger, et “Bukkene Bruse-land".  

Disse og mange andre meningsytringer og innspill om muligheter og utfordringer for litteraturfeltet i fylket ble lagt fram da rundt 30 representanter fra forfattere, organisasjoner, forlag, UiS, bibliotek, arenaer, arrangører og bokhandel deltok på innspillsmøte for litteraturfeltet på Sølvberget. Gjennom innlegg og gruppearbeid ble det blant annet diskutert hvordan en regional kulturplan kan legge til rette for å utvikle et mer attraktivt fylke for forfattere, blant annet gjennom å utvikle en sterkere bransje for litteraturfeltet/litteratur som næring. Flere tok til orde for viktigheten av å videreutvikle gode arenaer og samarbeid rundt litteraturformidling, herunder styrke litteraturdelen av DKS som formidlingsarena.  

Forside planprogram for Regionalplan for kultur og idrett

18. april 2023 fastsatte fylkesutvalget planprogrammet for Regionalplan for kultur og idrett i Rogaland 2024-2036. På bakgrunn av mange høringsinnspill og fire regionale høringsmøter har det blitt gjort en rekke større og mindre justeringer i det endelige planprogrammet. Den mest iøynefallende endringen er at idrett er tatt inn i plantittelen for å synliggjøre idrettens plass i planen.

Les planprogrammet som ble vedtatt etter høringsinnspill

- Hva skal musene være i 2036? Hvordan kommer vi oss dit? Hva er status for museene i dag?

Dette var noen av hovedspørsmålene som ble tatt opp da rundt 20 representanter fra alle de fem regionale museene i Rogaland, samt Norsk Oljemuseum og Arkeologisk museum UiS, deltok på museumsverksted i Fuglesalen på Stavanger museum.

Dette var det første i rekken av en lagt rekke av verksteder innenfor de forskjellige delene av kulturfeltet i fylket. Hensikten med møtene er å jobbe fram hovedprioriteringer og virkemidler i arbeidet med regionalplan for kultur og idrett i Rogaland 2024–2036.

Som del av høringsprosessen for Regionalplan for kulturmiljø og planprogrammet til Regionalplan for kultur ble det gjennomført fire fruktbare høringsmøter i alle fylkets regioner fra 12.- 18. januar 2023.

Seksjon for allmenn kultur og kulturarv har i fellesskap arrangert høringsmøter i Sandnes, Haugesund, Sauda og Egersund. Alle kommunene i fylket, samt institusjoner og organisasjoner ble invitert til møtene. 150 personer deltok og engasjement var stort både fra kulturlivet og fra aktører innen kulturmiljøfeltet.  

Å møtes ansikt til ansikt er alltid fruktbart, og samlinger ute i regionene gjør det mulig for flere å delta og engasjere seg i planprosessene. Møtene har bidratt til å samle aktører med felles interesser, men som sjelden møtes til samtaler og erfaringsutveksling. Dette bør inspirere til flere slike dialogmøter og nettverk for å styrke samhold og samarbeid.

 Samarbeid, kompetanseutvikling, prioritering, arenautvikling og mangfald er stikkord for kva som bør vera viktige tema i den nye kulturplanen. Dei to samlingane, Sølvberget i Stavanger 7. juni og Staalehuset i Haugesund 8. juni, samla totalt rundt hundre engasjerte deltakarar.  

Oppsummering fra oppstartsmøta

Kristine Persdatter Miland fra TelemarkforskingInnbyggerne i Rogaland er blant landets mest tilfredse når det kommer til muligheten for å delta i ulike kulturaktiviteter, og vi bruker mer penger på idrett enn de fleste andre fylker i landet.

Norsk kulturindeks og Norsk idrettsindeks blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for den nye kulturplanen.

Les resultatet fra Norsk kulturindeks og Norsk idrettsindeks som ble presentert på oppstartsmøtene 7. og 8. juni.

Utforming av den nye kulturplanen vil skje gjennom bred medvirkning fra kulturaktører i hele Rogaland. 

7. og 8. juni inviteres interesserte til oppstartsmøter i Stavanger og Haugesund. Der vil det også bli presentasjon av Norsk kulturindeks og Norsk idrettsindeks, som Telemarksforsking utvikler for å gi en årlig oversikt over kulturtilbud, kulturaktivitet, idrettsanlegg og idrettsaktivitet i norske kommuner og fylker. Disse indeksene måler også offentlig pengebruk og deltaking i lokalt kultur- og idrettsliv.  

Mer informasjon kommer

Asle RafdalFylkesutvalget behandlet oppstartssak for regional kulturplan i sitt møte 5. april. I samme møte ble det politiske kulturplanrådet vedtatt: 

• Asle Rafdal (AP, leder) 
• Sandra Skarholm (SP, nestleder) 
• Terje Hetland (H) 
• Kristoffer Birkedal FrP 
• Martin Nese Johnsen (Ungdommens fylkesråd) 
• Atle Lunde (Fylkesrådet for funksjonshemmede) 
• Oddrun Rangnes (Eldrerådet)  

Varamedlemmer: Bjørg Tysdal Moe (KrF), Unni Fuglestad (V), Susanne Heart (MDG) og Monika Kvilhaugsvik (SV), Ida Heggen Saltveit (Ungdommens fylkesråd), Mette Meland Aske (Fylkesråd for funksjonshemmede) og Ranveig Bærheim (Eldrerådet).