Glenn André Kaada, teatersjef ved Rogaland teater
Rogaland teaters teatersjef Glenn André Kaada er opptatt av at fylkeskommunen må spille på lag, både som eier og tilskuddsgiver, når den største kulturpolitiske satsningen i moderne tid i Rogaland, Akropolisvisjonen, skal realiseres.
– Dette er ikke bare et byutviklingsprosjekt, men et prosjekt som vil bidra til utviklingen av scenekunst i hele regionen. Kaada er også opptatt av å videreutvikle det gode samarbeidet mellom Rogaland og Haugesund teater.
– Hva er kulturens plass i samfunnet – hva er samfunnsoppdraget vårt? Dette må nedfelles i en kulturplan. Det er en sammenheng mellom levekår og hvem som tar del i scenerommene. Hvordan får vi alle med, fra man er født til man dør? Slik formulerte Siri Dybwik et av hovedpoengene i sitt innlegg på innspillsmøtet for scenekunst som samlet rundt 20 deltakere i Elefantteaterets lokaler.
Mange scenekunstnere er frilansere, med en lappeteppeøkonomi som består av inntekter fra mange typer jobber og oppdrag. – Vi kjenner på etterdønninger fra pandemien, sa Ingrid Hatleskog fra DansiS, og viste til at 40 prosent av dansekunstnere vurderer å slutte, eller allerede har gjort det. Flere andre innlegg handlet om hvordan en kan legge til rette for at kunstnere skal kunne leve av kunsten. Behov for å styrke produksjonsleddet gjennom gode produksjonslokaler og residensprogrammer var et av de andre hovedtemaene på møtet.
– Rapporten «Mobilitet i scenekunsten» fra Telemarkforsking viser at dansefeltet er rigget for produksjon ikke visning, men i Rogaland er det motsatt. Vi har mange forestillinger, men det blør på produksjonsleddet, påpekte Mari Holand Rossevik fra Regional arena for samtidsdans (RAS).
Oda Østenstad Fjell fra Kompani Haugesund tok opp forskjellene mellom nord- og sørfylket, Hun viste til at det har skjedd mye i sør siden 90-tallet og at regionen har blitt en kulturmetropol med dedikerte publikummere. - For oss er det et stort skille, vi har ikke teater med eget hus, men nå skal vi få det. Vi har i dag ingen steder å produsere forestillingene våre og må bygge ny publikumsrelasjon hver gang det skjer noe. Nå trenger vi et mer profesjonalisert apparat.