8 Veien videre
Samlet sett har vi et godt kunnskapsgrunnlag om hva som er bra og hva som kan forbedres i videregående opplæring i Rogaland. Sammen med organisasjonene vil vi jobbe videre med å utvikle kvaliteten i den videregående opplæringen i Rogaland
Fylkeskommunen ønsker den nye opplæringsloven velkommen. Den inkluderer kloke grep knyttet til å få flere kvalifisert for et arbeidsliv i endring. Rett til re-kvalifisering og modulstrukturering av deler av opplæringen er spennende og fremtidsrettet. Reformen bygger i stor grad på anbefaling fra Lied-utvalget fra 2013. Forslag fra dette utvalget knyttet til studieforberedende utdanningsprogram er imidlertid i liten grad tatt med i Fullføringsreformen og ny opplæringslov. Udir har nå fått i oppdrag å se på deler av disse anbefalingene. Det blir spennende å følge dette arbeidet videre.
Felles med de andre fylkene har Rogaland imidlertid tre store utfordringer
- Redusert økonomisk handlingsrom samtidig som det er forventninger om økt aktivitet som følge av ny opplæringslov
- Økende antall elever som har behov for tilpasset opplæring
- Redusert søkning til lærerutdanningen
Et særskilt forhold i Rogaland er at vi i tillegg har mangel på plass. Det gjør at de fleste skolene våre er helt fulle. Det gir rektor og lærere et begrenset handlingsrom for fleksibel organisering av undervisningen. Videre har Rogaland allerede en veldig struktureffektiv videregående opplæring. Det gjør at reduserte bevilgninger vil få drastiske konsekvenser.
8.1 Utfordringer og dimensjonering
Rogaland er midt inne i en elevtallsvekst som trolig når toppen om fire år. Skolene har aldri vært fullere, og kommende skoleår øker avgangskullet fra grunnskolene med over 300 ungdommer. Den største økningen forventes i midtfylket, særlig på nord-Jæren. Søkemønsteret de siste årene utfordrer den fysiske plassen ved skolene som har yrkesfaglige tilbud. Over 56 prosent av søkerne til Vg1 i Rogaland har et yrkesfaglig utdanningsprogram som første ønske. I nordfylket er andelen over 62 prosent. Dreiningen mot yrkesfaglige program er en ønsket retning ut fra næringslivet i Rogaland sitt behov for arbeidskraft. Tilgangen på læreplasser er god, og mange bransjer er bekymret for om de få nok kvalifiserte arbeidstakere. Dersom søkingen til yrkesfag fortsetter å øke, vil vi ikke klare å møte behovet innenfor utstyrskrevende program uten å leie arealer. Noe kapasitetsøkning oppnås gjennom vedtatte byggeprosjekter, men hovedvekten av elevtallsøkningen de neste årene må løses med leie.
Dagens GSI-tall (grunnskolenes informasjonssystem) viser at det vil være rundt 1000 flere elever i skolene våre i 2027/28. Vi vurderer dette som et minimumstall, det er sannsynlig at det reelle tallet og behovet for skoleplasser blir høyere. Framskrivning av elevtall viser nå at den forventede utflatingen i ungdomskullene skjer saktere enn tidligere anslått.
Fra SBP 2023: I hvilken grad flyktninger fra Ukraina og andre land blir værende, er en betydelig usikkerhetsfaktor i dimensjoneringsarbeidet. Elever som går i forberedende tilbud for minoritetsspråklige (hovedsakelig innføringsklasser) inngår ikke i tallet på elever som går ut av grunnskolen, men vi må regne med at mange søker seg til Vg1 etter innføringstilbudet.
Fra høsten 2024 vil fullføringsreformen gi flere adgang til videregående opplæring når ungdomsretten erstattes av retten til å fullføre. Vi tror at noen flere ungdommer vil bruke lenger tid på å fullføre videregående skole, og de får også anledning til omvalg uten at det påvirker mulighetene til fullføring. Disse forholdene vil automatisk gi flere ungdommer i skolene. Yrkesfaglig rekvalifisering, tilflytning og antall flyktninger er andre faktorer som kan komme til å utfordre dimensjoneringsarbeidet de neste ti årene.
Spesielt vil muligheten for elever på hverdagslivstrening og arbeidstrening til å utvide antall år i VGS medføre et økt behov for antall elevplasser.
8.2 Kvalifiseringsprosjektet
Den nye opplæringsloven pålegger fylkeskommune å etablere er kvalifiseringstiltak for elever som skal starte videregående opplæring som ikke er kvalifisert. Administrasjonen i Rogaland fylkeskommune vil derfor legge frem en sak for behandling våren 2025 knyttet til hvordan vi vil organisere dette arbeidet.
Fylkesdirektøren har gjennom sak 2024//53342-1 «Fremtidig organisering av støtte- og kvalifiseringstiltak» igangsatt et utredningsarbeid for å vurdere hvordan en best kan organisere og styrke støttetiltak og kvalifiseringstiltak rettet mot ungdom i ungdomsskole, videregående opplæring og unge voksne utenfor arbeid og utdanning. Målsetningen med dette arbeidet er å komme fram til en helhetlig løsning for ungdom og unge voksne som har behov for å kvalifisere seg til videregående opplæring, i tråd med Fullføringsreformen, ny opplæringslov og øvrige nasjonale føringer. I samsvar med inkluderingsprinsippet vil fylkesdirektøren undersøke om disse tjenestene i større grad enn i dag kan organiseres som tilbud og tjenester innenfor skolen, og ikke utenfor.
8.3 Teknologisk utvikling, kunstig intelligens (KI)
Kunstig intelligens (KI), og da spesielt språkmodeller, er blitt en viktig faktor i skolen. Den påvirker måten elevene lærer på og hvordan lærerne planlegger undervisning og vurdering. Den teknologiske utviklingen innen kunstig intelligens går fort, og det trengs kunnskap om mulighetene KI gir.
Seksjon opplæring i skole har en arbeidsgruppe som veileder og støtter skolene i arbeidet med kunstig intelligens. Det handler om å øke alles kompetanse i bruk av KI og hvordan KI kan bli en del av opplæringen. Arbeidsgruppen har bl.a. utarbeidet en veileder: Kunstig intelligens (KI) i skolene.
Elever og ansatte på skolene har gjennom Rogaland fylkeskommunes deltakelse i Nasjonal digital læringsarena, NDLA, tilgang til en praterobot som ivaretar personvernet.
8.4 Samarbeidet med NAV
Gjennom Utsynsmeldingen, Ungdomsgarantien og Statens tildelingsbrev til NAV blir det tydelig at NAV og fylkeskommunen i større grad har tilsvarende oppdrag knyttet til å veilede og kvalifisere unge voksne inn i opplæring eller arbeid, samt å hindre at de som er i opplæring slutter. Opplæringsavdelingen har derfor jevnlige møter med NAV på ledernivå. Vi jobber med å samordne oss både når det gjelder struktur og tiltak. Dette arbeidet fordrer også at vi i fylkeskommunen ser på vår egen organisering knyttet til veiledning.