Kvalitetsmelding 2024
5 Resultater fra opplæring i bedrift
I 2023 økte antall lærekontrakter, opplæringskontrakter og lærebedrifter. Flere søkere fikk læreplass og flere hadde progresjon til lære eller annen utdanning fra Vg2 yrkesfag. Det var også en betydelig økning i antall avlagte og beståtte fag- og svenneprøver. Det var imidlertid en liten økning i antall hevede lærekontrakter, og spesielt opplæringskontrakter.
85,8 prosent av søkerne fikk læreplass i 2023. Aldri før har andelen vært så høy i Rogaland.
5.1 Løpende kontrakter
Løpende kontrakter er kontrakter som er godkjent, og som fremdeles er aktive i måleperioden. I 2023 var det 6448. I forhold til i fjor er det en liten økning på litt over 100 løpende kontrakter. Når det gjelder utviklingen fra 2019 til 2023, er det ca. 900 flere løpende kontrakter, som tilsvarer en prosentvis økning på 16 prosent i løpet av 4 år.
Tabell 5.1 Løpende kontrakter per 01.10 fordelt på kontraktstype, 2019 - 2023. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Elev i skole, eller alternativt Vg3 i skole, er et tilbud for elever som står uten læreplass. Deltakerne går opp til samme fagprøve som lærlinger, men har elevstatus. Opplæringen foregår hovedsakelig i bedrift. Lærekandidatordningen er et alternativ for elever har vanskelig for å mestre alle kompetansemålene som inngår i et fag- og svennebrev. De har derfor reduserte læreplanmål og går opp til kompetanseprøve som gir en grunnkompetanse i faget. Fagbrev på jobb er en ordning der personer i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert og få opplæringen de trenger for å kunne gå opp til fagprøven.
5.2 Stadig flere får læreplass
I 2023 fikk 85,8 prosent av søkerne læreplass i Rogaland. Det har ikke blitt registrert en høyere andel i Rogaland tidligere. Figur 5.1 viser andel søkere som har fått en godkjent lærekontrakt i løpet av et kalenderår for Rogaland og for landet samlet. Rogaland ligger godt over snittet, og har gjort det over lengre tid.
Antall tilgjengelige læreplasser henger tett sammen med konjunkturen i perioden. Nå er det stort rekrutteringsbehov i både offentlig og privat sektor. Det er i utgangspunktet nok læreplasser til alle, men likevel er det flere som ikke får lærekontrakt. Selv om søkerne oppfyller aller kriteriene til å formidles til læreplass, må også opplæringskontor, lærebedrifter og kommuner vurdere om søkeren er kvalifisert til å jobbe hos dem.
Figur 5.1 Andel søkere som får læreplass nasjonalt og Rogaland, 2017-2023. Kilde: Utdanningsdirektoratet
5.3 Overgang fra Vg2 yrkesfag
Overganger fra Vg2 på yrkesfag til læretid er den mest kritiske overgangen i videregående opplæring, hvor flest elever faller fra. Det er det flere grunner til, den viktigste er nok at mange ikke får den læreplassen de ønsker, eller ikke får læreplass i det hele tatt.
Kort om overgangene:
- Opplæring i bedrift: Læreplass i bedrift
- Alternativt Vg3 i skole: Elevstatus, men opplæringen foregår hovedsakelig i bedrifter. Sluttkompetanse fagbrev
- Vg3: Noen yrkesfaglige programmer har 3 år i skole
- Påbygg: Påbygging til generell studiekompetanse
- Ikke progresjon: Ikke registrert på et høyere nivå det følgende året. Dette kan være elever som tar omvalg, repetisjon eller som er ute av videregående opplæring
Tabell 5.2 Andel overganger for Vg2 yrkesfag, Rogaland og nasjonalt. Kilde: Utdanningsdirektoratet
*Tallene inkluderer ikke voksne deltakere i videregående opplæring
I 2023 var det i Rogaland samlet sett 84 prosent som hadde progresjon, og 16 prosent som ikke hadde progresjon i overgangen fra Vg2 yrkesfag. Dette er to prosentpoeng flere med progresjon enn noen gang, og mer enn 5 prosentpoeng mer enn landet samlet. Av de 16 prosentene som ikke hadde progresjon i Rogaland, var 11,4 prosentpoeng ute av videregående opplæring, og resten av dem gjorde enten et omvalg, eller en repetisjon av skoleåret.
Det er en nedgang i andelen som ikke har progresjon fra 2022 til 2023. Som vist i tabell 5.2 over, er det en nedgang i andelen som ikke har progresjon, og en tilsvarende økning i de som går direkte fra Vg2 til påbygging til generell studiekompetanse. I løpet av de siste 10 årene har det vært en betydelig reduksjon i hvor mange som ikke har progresjon fra Vg2 yrkesfag. I 2013 var det ca. én av fire som ikke hadde progresjon fra Vg2 yrkesfag til neste trinn, mens 2023 var det ca. én av seks som ikke hadde progresjon.
Den lave andelen som deltar i Vg3 fagopplæring i skole (alternativt Vg3 i skole) skyldes at telledato er 1.oktober. Flere står da fortsatt i kø for å få læreplass, og får tilbud etter 1.oktober. I tillegg er de fleste som går alternativt Vg3 i skole voksne deltakere i videregående opplæring, som ikke inkluderes i disse tallene.
5.4 Fag- og svennebrev
Tabell 5.3 Avlagte prøver per kandidattype, 2020-2023. Beståttandel i parentes. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Tabellen over viser at antall avlagte prøver holder seg stabilt over tid. Nær 1/3 av alle som avla prøve, er voksne som avla prøve etter dokumentasjonsordningen praksiskandidat. Dette er en ordning hvor voksne kan gå opp til fag- eller svenneprøve på bakgrunn av sin yrkespraksis (dokumentert minst 25 prosent lengre relevant praksis enn ordinær læretid, vanligvis fem år). De har ikke en lærekontrakt, men avlegger teorieksamen som privatister og går opp til fagprøve. Antall kandidater i ordningen Fagbrev på jobb som avlegger fag-/svenneprøve, øker. Ordningen er en alternativ vei til fag- og svennebrev for voksne som allerede er i et arbeidsforhold, enten fast eller midlertidig. Tilbakemeldinger fra bedrifter og opplæringskontor er at dette er en god ordning for de voksne som ønsker fag- eller svennebrev.
4139 elever avla fag- eller svenneprøve i 2023. 91 prosent bestod.
5.5 Lærebedrifter
Som vist under, er det en positiv utvikling i antall nye godkjente lærebedrifter. Med en økning i antall lærekontrakter, nye lærefag og læreplaner og flere veier til fagbrev, er dette en naturlig utvikling. Vi antar at kvalifiseringstiltak for voksne, sammen med at regelverket til NAV har blitt endret der voksne ikke mister dagpenger når de er under utdanning, er viktige faktorer. Et velfungerende næringsliv med en fortsatt sterk kultur for å ta inn lærlinger i Rogaland, er også en del av forklaringen.
Figur 5.2 Antall nye lærebedrifter per år, 2015–2023. Kilde: Vigo Opplæring
De fleste nye lærebedrifter er medlemsbedrifter. Dette innebærer at de samarbeider med opplæringskontor som hjelper medlemsbedriftene med det praktiske rundt lærlingeordningen. I 2023 var 93 prosent av nye bedrifter medlemsbedrifter.
5.6 Hevinger
Når en kontrakt heves, betyr det at kontraktsforholdet og opplæringen avsluttes. Tabell 5.4 viser hevinger fordelt på hevingsårsak de siste 6 årene. I 2023 var det en liten økning av antall lærekontrakter som ble hevet før fastsatt kontraktstid, fra 472 i 2022 til 499 i 2023. Dette kommer i tillegg til den betydelige økningen vi så året før. Fra 2020 til 2023 har antall hevede kontrakter økt med 204, som tilsvarer en økning på ca. 70 prosent. Noe av dette kan tilskrives at antall løpende kontrakter har økt med 16 prosent siden 2020.
Den største økningen i hevede kontrakter ser vi er innen teknologi og industrifag. Programområdene med flest hevinger er teknologi- og industrifag, bygg- og anleggsteknikk, og helse- og oppvekstfag. Dette er også programområdene med flest kontrakter totalt. Hvis vi ser på årsakene til at kontraktsforholdene avsluttes, er ‘personlige årsaker’ og ‘feilvalg’ årsaken til halvparten av hevingene.
Årene med pandemi har vært utfordrende for mange ungdommer og voksne, og erfaringsmessig har også overgangen fra skole til arbeidslivet vært mer krevende for mange enn i tidligere år. Fylkeskommunen har bistått lærlinger/lærekandidater og lærebedrifter i en rekke saker knyttet til helsemessige forhold, særskilte behov, høyt fravær, og andre sammensatte utfordringer på læreplassen.
Tabell 5.4 Hevinger fordelt på hevingsårsak, 2018–2023. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
5.7 Lærekandidatordningen
Lærekandidatordningen er en skreddersydd opplæring i bedrift, som gir grunnkompetanse. Kompetansebeviset kandidaten får etter endt opplæring skal vise kandidatens kompetanse innenfor et gitt fagområde, Denne ordningen er for ungdom og voksne som har, eller vil få, utfordringer med å oppnå full yrkeskompetanse, ofte elever som har hatt individuelt tilrettelagt opplæring i skolen.
Ordningen skal bidra til at flere lykkes med, og gjennomfører, videregående opplæring. Målet er å tilby en individuell tilpasset opplæring i skolen som gir høyest mulig kompetanse ut fra den enkeltes forutsetninger og behov. En lærekandidat i Rogaland sikter som hovedregel mot ordinært arbeidsliv. Det er fortsatt et mål for Rogaland fylkeskommune å øke andelen lærekandidater. Det vil kunne gi muligheten for arbeid, og dermed forebygge utenforskap. Figuren under viser at antallet lærekandidater har mer enn doblet seg de siste 5 årene.
Figur 5.3 Løpende opplæringskontrakter 2019–2023. Kilde: Utdanningsdirektoratet
En evaluering av lærekandidatordningen gjennomført av NIFU viser at mange lærekandidater etter avlagt og bestått kompetanseprøve har en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet.