7.1 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

PP-tjenesten har ett kontor i Stavanger og ett i Haugesund, med 36 ansatte totalt ved begge kontor. De ansatte er pedagoger og psykologer, og alle videregående skoler i Rogaland har en egen kontaktperson fra PPT. Tjenesten gir råd til skoler og lærebedrifter om hvordan opplæringen kan legges til rette, slik at alle får god opplæring. PPT skal samarbeide med og støtte skolene i det forebyggende arbeidet for å gi et inkluderende opplæringstilbud til elever som kan ha behov for tilrettelegging av opplæringen. De skal støtte og veilede skolene i å utrede behov for tilrettelegging av opplæringen, og i å sette inn tiltak så tidlig som mulig når det er behov for det. PPT kan også hjelpe med kompetanse- og organisasjonsutvikling, slik at opplæringstilbudet blir så inkluderende og godt tilrettelagt som mulig. Der loven eller forskrift til loven krever sakkyndig vurdering, er det PPT som skal utarbeide vurderingen.

PPT vurderer behov for særskilte tiltak i skolen, og kartlegger eventuelle vansker knyttet til faglig, sosial og emosjonell fungering. De kan følge opp elever og lærlinger med samtaler etter behov, individuelt eller i grupper. Skoleåret 2023/24 har PPT hatt om lag 1400 individ- og systemsaker.

PPT har flere pågående tiltak som støtter opp om elevenes læringsmiljø. Tiltakene påvirker i ulik grad arbeidet med en aktiv elev- og lærlingrolle, og kan bidra til at elevene og lærlingene fullfører videregående opplæring. Her er noen pågående tiltak:

• Veiledningsnettverk: for skolene innen fagområdet lese- og skrivevansker. I nettverket møtes ansatte som gjennomfører utredning. Formålet er å utvikle felles praksis for kartlegging og tolkning av resultater.
• Skolemestringsgruppe: her møtes elever med skolerelatert angstproblematikk. Det er en gruppe ved Bryne videregående skole, og en ved Stavangerkontoret. Gruppen ledes av to psykologer, og elevene egenrapporterte en nedgang i angstsymptomer samt en bedre skolefungering etter endt kursrekke.
• Akktiv KomUng: en foreldrekursrekke for foresatte til ungdommer med store kommunikasjonsvansker, og som har behov for å ta i bruk alternativ og supplerende kommunikasjon. Tilbakemeldingene fra de foresatte har vært svært positiv, og det ble opplyst at dette var noe de lenge hadde savnet.  Andre kurs for denne elevgruppen har ofte fokus på yngre barn.
• Samarbeid med UH-sektoren: deltar i forskningsprosjektet Interact (prosjektet blir beskrevet senere i Kvalitetsmeldingen), og samarbeider om Kompetanseløftet og videreutvikling av laget rundt eleven.
• Regionalt samarbeid, SAMVER: handler om å forebygge, avdekke og håndtere situasjoner knyttet til voldelig ekstremisme. SAMVER består av PST/politiets sikkerhetstjeneste, Sør-vest politidistrikt, Kriminalomsorgen region Sørvest, RVTS-Vest, Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Rennesøy, Randaberg og Time. Fra Rogaland fylkeskommunen deltar PPT.
• Prosjekt gjennomføring: det er innvilget ressurser til styrking av psykisk helse i skolene. Seks skoler er tildelt økt sosialrådgiverressurs for å styrke arbeidet med å øke andelen elever som fullfører videregående opplæring. De har hatt jevnlige møter der PPT har vært koordinator for arbeidet. Holdningsarbeid knyttet til inkludering, dialog og respekt for ulike verdisyn har vært vektlagt. 

7.2 Oppfølgingstjenesten (OT)

De siste årene har oppfølgingstjenestens målgruppe økt nasjonalt, det gjelder også for Rogaland. Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste for ungdom som har rett til opplæring etter §3-1 (jfr gml oppl.lov) og som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året de er 21 år. I tillegg har Rogaland praktisert den nye målgruppen som er skissert i opplæringsloven gjeldende fra 1. august 2024 (16-24 år) i flere år.

Oppfølgingstjenesten (OT) følger opp ungdom med rett til videregående opplæring som ikke søker, takker nei til eller slutter i videregående opplæring. Ungdommene får tilbud om opplæring, arbeid eller andre tiltak som på sikt kan gi muligheter for kompetansefremmende opplæring. OT har også ansvar for å koordinere og samordne den tverrfaglige innsatsen.

I løpet av skoleåret 2023-2024 ble 6277 ungdommer meldt til OT, og alle ble kontaktet og kartlagt. Som nevnt har Rogaland allerede økt sin målgruppe til å omfatte ungdommer i alderen 16-24 år. Gruppen unge i alderen 22-24 år utgjorde 1582 ungdommer for skoleåret 2023-2024. Etter OTs kartlegging sjekkes en del av ungdommene ut av målgruppen.

I analyse fra Utdanningsdirektoratet pekes det på at tallet på ungdommer i OT øker igjen. Antallet i OTs målgruppe i alderen 16-21 år i Rogaland var 1340 i juni 2024. Det er en økning på 4% fra juni året før (da antallet var 1288 ungdommer).

OT har en aktiv rolle i det forebyggende arbeidet blant elever og lærlinger, og har også sammen med NAV Rogaland utviklet samarbeidsrutiner for tettere oppfølging og veiledning av felles ungdommer i målgruppen. OT bidrar gjennom ulike tiltak for å unngå frafall eller få ungdommer tilbake til videregående opplæring, to av disse tiltakene er Glidelåsen og Unginvest.

• Glidelåsen ble vedtatt som tiltak høsten 2016, og er et samarbeid med kommunene i fylket. Elever som trenger ekstra oppmerksomhet når de begynner på videregående skole har et kommunalt støtteapparat med seg, og får tettere oppfølging fra skolen og OT på Vg1. Skoleåret 2023-2024 har 90 Vg1-elever vært med i dette tiltaket.
• OT har en aktiv rolle i UngInvest, med inntak og oppfølging underveis, og vurderes som viktig for mange ungdommer i målgruppen. UngInvest i Rogaland ble etablert med egen avdeling i Stavanger i 2019 og i Haugesund i 2021. Det ble i sak 27/2022 vedtatt fast drift. Dette tiltaket har hatt stor oppmerksomhet fra politikere og vært et ønsket tiltak. Skoleåret 2023/2024 var det 56 deltakere i Stavanger og 25 i Haugesund. Av disse 81 er nå 49 i arbeid, lære eller i skole. Noen er fremdeles på UngInvest, mens andre er i behandling eller under oppfølging i NAV. Av det store tallet av ungdom utenfor utdanning og arbeidsliv er dette få, men for de som får plass, har oppholdet svært god effekt.

7.3 Skolenes håndtering av gjengmiljø, rus og vold

Elevene sin rett til et trygt og godt skolemiljø er et lovkrav i henhold til Opplæringsloven. Hvordan skolene håndterer gjengmiljø, rus og vold er knyttet til denne retten. Rogaland fylkeskommune sitt rammeverk har flere retningslinjer som presiserer skolenes praksis for å sikre denne retten og de omfatter blant annet:

• Retningslinjer for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø
• Veileder for forebygging og oppfølging av vold og trusler for ansatte i skolen
• Retningslinjer for forebygging, mistanke om og bruk av rusmidler
• Russefeiring - plan for trygg og inkluderende russetid/avgangsfeiring

Det er rektor på den enkelte skole som har ansvaret for at det jobbes kontinuerlig og systematisk for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Skoleeier har et overordnet ansvar, og tilbyr bistand og sørger for at rektor ikke står alene i saker som utløser en aktivitetsplikt. Aktivitetsplikten er i ny opplæringslov endret til «å melde fra». I praksis betyr dette at alle ansatte på skolen har plikt til å følge med på elevene, gripe inn mot krenkelser og melde fra til rektor hvis de mistenker eller kjenner til at en elev ikke har det trygt og godt. Hvis en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt har skolen i tillegg en plikt til å undersøke saken og sette inn tiltak. I veilederen for forebygging og oppfølging av vold og trusler har skolene forslag til tiltak som virker forebygging, og hvordan de kan håndtering hendelser knyttet til vold og trusler fra elever, foresatte og andre som tredjepart.

De videregående skolene i Rogaland fylkeskommune bidrar i arbeidet med å forebygge problematisk rusmiddelbruk. Retningslinjene inneholder forebyggende tiltak for skolene og hvordan de kan gripe inn dersom man mistenker eller vet at en elev er ruset i skoletiden. Russefeiringens omfang og form har de siste årene ført til bekymring hos foresatte, skolemyndigheter, helsevesen og politi både nasjonalt og lokalt. Det er innledet et tettere samarbeid mellom skolemyndigheter, skoler og politi for å dele erfaringer og reflektere over hvordan en positiv feiring best kan gjennomføres. Rektor sammen med skolemiljøutvalg og russestyret skriver en avtale som beskriver rammer for russefeiringen – tid og spilleregler.
 

7.4 Skole-hjem-samarbeid

Det er utarbeidet retningslinjer for skole-hjem-samarbeidet som alle de videregående skolene skal følge, og som vurderes å fungere godt.

Et godt samarbeid mellom skole og hjem har stor betydning for elevens helse, trivsel og læring, og for den faglige og sosiale utviklingen. Det er skolen som har hovedansvaret for å legge til rette for et godt samarbeid. Skolene er lovpålagt å ha et foreldresamarbeid og å holde ett foreldremøte hver høst både i 1. og 2. klasse. På foreldremøtet skal foreldrene få god informasjon om skolen, innholdet i opplæringen, samarbeidet med foreldrene og annet som er nyttig å vite for foreldrene.

Foresatte har også rett på en samtale med kontaktlærer i første halvdel av skoleåret. Samtalen skal handle om hvordan eleven arbeider daglig, om elevens kompetanse i fagene og hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for læringen og utviklingen til eleven.

Det juridiske foreldreansvaret opphører på 18 årsdagen, som i praksis betyr allerede fra vårsemesteret på vg2. Som en følge av dette har foreldrene ikke rett til opplysninger om eleven etter fylte 18 år. Opplysningene kan bare gis dersom eleven selv har samtykket til det.

7.5 Tiltak knyttet til satsingsområdene

Rogaland fylkeskommune har flere tiltak som vi knytter til satsingsområder og som i ulik grad påvirker gjennomføring, læringsresultat og læringsmiljø. Dette er tiltak som administreres av seksjon opplæring i skole og bedrift.

Rogaland fylkeskommunes fire satsingsområder: fremme et godt læringsmiljø, vektlegge en aktiv elev- og lærlingrolle, kvalifisere til arbeid og studier og utvikle profesjon.

Inkluderingsprosjektet

Rogaland fylkeskommune har sammen med Høgskolen Innlandet ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), administrert kompetanseheving på alle skolene. Målsetningen er å videreutvikle skolenes støttesystem rundt lærere og elev som er tilpasset den enkelte skolen. Skoleåret 2023/24 har fokuset vært på kompetanse innen inkludering og tilpasset opplæring for alle ansatte i de videregående skolene, PPT og skoleeier. Skolenes støttesystem skal knyttes til elevenes rett til tilpasset opplæring og hvordan ivareta enkeltelevers rettigheter.

Som del av inkluderingsprosjektet er inntaksmodellen endret i samsvar med den overordnede intensjonen for det norske skolesystemet. Vi skal gi et inkluderende og likeverdig tilbud til alle elever uavhengig av deres evner og forutsetninger. Dette utrykkes både i fagfornyelsen og i opplæringsloven, og det er en grunnleggende føring i Stortingsmelding 6 (2019-2020) om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage og skole. Det samme presiseres i Fullføringsreformen, der hovedmålet er at flere skal få en inkluderende og tilpasset opplæring som kan bidra til at enda flere fullfører og består videregående opplæring.

Oppfølgingsansvarlige

Hver skole har utnevnt en oppfølgingsansvarlig, som følger opp skolens forpliktelser overfor elever som står i fare for å slutte, elever som slutter, stryker eller ikke får vurdering i fag.  De iverksetter tiltak og tjenester som bidrar til at skolens elever fullfører og består videregående opplæring. Oppfølgingsansvarlig representerer skolen på samlinger for oppfølgingsansvarlige, og holde skolen orientert om arbeidet. I samarbeid med skoleseksjonen og PPT ble det arrangert to samlinger. Tema var «nærvær og inkludering i utdanningsløpet» og «ufrivillig skolefravær og sårbare elever» høsten 2023, og «tiltak for minoritetsspråklige elever» våren 2024.

For å finansiere tiltak for gjennomføring har vi hatt to ulike tilskuddsordninger: Intensivmidler og tiltaksmidler for fullføring. Skolene/oppfølgingsansvarlig kan søke på disse tilskuddsordningene, og få tildelt midler til intensivopplæring eller veiledning til elever som står i fare for å få karakteren 1 i standpunkt eller eksamen, eller ikke vurdering (IV).

Profesjonsutvikling og etter- og videreutdanning

Profesjonsutvikling handler om å utvikle god felles praksis og samarbeide bedre om elever og undervisning. Kompetansebygging har som målsetting å videreutvikle praksis og øke lærernes kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. Målsettingen er at profesjons- og kompetansebygging skal gi økt kvalitet på skolens arbeid med å styrke elevenes motivasjon og læring.

Rogaland fylkeskommune er tilskuddsmottaker for alle de videregående skolene i fylket for de nasjonale ettutdanningsordningene «Lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring» og «Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis». I partnerskap med Universitetet i Stavanger er det er pågående utviklingstiltak på flere av våre skoler knyttet til temaene «Læringsfremmende relasjoner, elevmedvirkning og vurdering» og «Flerkulturell skole».

Utdanningsdirektoratet (Udir) gir stipend og vikarfinansering til lærere som tar videreutdanning. For inneværende år var det 193 lærere som fikk dekket studier i ordningen «Kompetanse for kvalitet», og 41 lærere i «Videreutdanning for yrkesfag». Om lag 60 lærere fikk støtte til å ta videreutdanning innen spesialpedagogikk, som vi kan knytte til skolenes behov for å styrke laget rundt eleven.

Rogaland fylkeskommune fikk innvilget utdanningsstipend til 55 kandidater og rekrutteringsstipend til 10. Disse stipendene gis til ansatte som mangler godkjent lærerutdanning, og de får ta Praktisk-pedagogisk utdanning eller Yrkesfaglærerutdanning. Dette et viktig verktøy som gir yrkesfagsskolene muligheten til å rekruttere godt kvalifiserte lærere. De kan tilsette kompetente fagpersoner i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning.

Forskningsprosjektet INTERACT - klasseromsinteraksjoner

Prosjektet er ledet av Universitetet i Stavanger og det nasjonale Læringsmiljøsenteret. INTERACT er finansiert av Forskningsrådet med 20 millioner, og har en varighet fra 2020-25. Rogaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune er samarbeidspartnere. I Rogaland deltok 70 lærere fra sju skoler, og målet med prosjektet er å øke læreres bevissthet og kompetanse om hvordan de kan styrke elevenes engasjement om læringsaktivitetene.  Prosjektet ser også på hva som påvirker elevenes fravær og frafall fra videregående opplæring. Datainnsamlingen er avsluttet, og nå analysers forskningsdata og de første resultatene er publisert.

Helhetlig fag- og yrkesopplæring (HFY)

HFY er opplæringsavdelingens arena for kompetanseutvikling på tvers av videregående skole, lærebedrifter og prøvenemnder. Målet med HFY er at elever, lærlinger og lærekandidater skal oppleve et helhetlig 4-årig opplæringsløp, og få et økt læringsutbytte gjennom et forsterket samarbeid mellom skole, lærebedrift og prøvenemnd. Et helhetlig opplæringsløp vil kunne føre til økt gjennomføring.

Målgruppene i HFY er yrkesfaglærere i videregående skole, faglige ledere og instruktører som gir opplæring i bedrift, samt prøvenemndsmedlemmer. Avdelingsledere i videregående skole og opplæringskontor er viktige samarbeidspartnere. HFY skal gi målgruppene mulighet til faglig utvikling i tillegg til pålagt opplæring og kursing. 

Seksjon Opplæring i skole og seksjon Opplæring i bedrift er representert i HFY-gruppen, som utvikler innholdet på kurs og workshop ut fra lokale behov. Om lag 1050 personer deltok i HFY skoleåret 2023/2024. Ca. 75% av deltakerne er fra lokalt arbeidsliv og prøvenemnder. Ca. 25% er fra offentlige og private videregående skoler.    

Forberedende tilbud for minoritetsspråklige

Forberedende tilbud er en fellesbetegnelse for tilbudene innføringskurs i norsk og kombinasjonsklasse. Målgruppen er ungdom som trenger å styrke norskferdighetene og/eller grunnskolekompetansen for å kunne starte i ordinær videregående opplæring. Tilbudet er både en faglig forberedelse og for at elevene skal gjøre rett valg av utdanningsprogram når de begynner i ordinær videregående opplæring. Tiltaket er grundig beskrevet i egen sak til opplæringsutvalget: Forberedende tilbud for minoritetsspråklig ungdom, OU 41/2022.

Skoleåret 2023/2024 var det totalt 36 klasser med kombinasjonsklasser/ innføringsklasser, med elever fra minst 35 ulike land. Dette er en betydelig økning fra skoleårene 2022/2023 og 2021/2022, hvor antall klasser var henholdsvis 23 og 14,5. Denne økningen skyldes det høye antallet bosetninger av fordrevne fra Ukraina. Som følge av krigen i Ukraina har det blitt bosatt et historisk høyt antall flyktninger i Rogaland. I 2022 og 2023 ble det til sammen bosatt 489 unge ukrainere mellom 16 og 19 år i Rogaland. I 2024 er det så langt 190 ungdommer i aldersgruppen 16-19 år som har blitt bosatt i Rogaland. I tillegg til flyktninger fra Ukraina og andre land kommer det barn av arbeidsinnvandrere og familiegjenforente. Disse gruppene har vi ikke tall for. 

Overganger mellom opplæring og skole og opplæring i bedrift

Det er tilsatt læreplasskoordinatorer ved alle de yrkesfaglige skolene, finansiert ved statlig, øremerket tilskudd som alle fylkeskommunene er tildelt. Hensikten er å øke antall læreplasser og øke andelen som fullfører og består videregående opplæring. Læreplasskoordinatorene følger opp elever som blir vurdert til å få utfordringer med å skaffe seg læreplass. De kartlegger også elever som vil ha større utbytte av å gå mot et grunnkompetanseløp og lærekandidatordningen.

Statlige ekstramidler for flere læreplasser og økt fullføring: disse midlene er søkbare for opplæringskontor, kommuner og selvstendige lærebedrifter, og innvilges etter gitte kriterier. De finansierer en prosjektstilling som koordinerer alle tiltakene samt Vg3 fagopplæring i skole.

Entreprenørskap

Ungt Entrepenørskap (UE) skal inspirere unge til å tenke nytt og skape verdi for andre, og være en brobygger mellom skole og arbeidsliv. Gjennom UE lærer elevene fag ved hjelp av praktiske og virkelighetsnære metoder, og de trener på egenskaper som blir viktige når de skal ut i arbeidslivet: problemløsing, gjennomføringsevne, kreativitet og samarbeid.

Opplæringsavdelingen organiserer entreprenørskapsforum, håndterer søknader fra skolene og ivaretar samarbeidet med UE. Skoleåret 2023/2024 har 1132 elever deltatt i ungdomsbedrift, 1853 elever har vært på innovasjonscamp og 1420 elever har fått opplæring i ØkonoMIN. Det har blitt gjennomført lærerkurs i ungdomsbedrift for til sammen 40 lærere. 10 lærere var med på kurs for nye ungdomsbedriftslærere i regi av UE under NM for ungdomsbedrifter mai 2024.  

Internasjonalisering og Erasmus+

EU-programmet Erasmus+ er verdens største program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. I perioden 2021-2027 har Erasmus+ et budsjett på 26,5 milliarder euro. For å kunne få tildelt Erasmus-midler, må en skole eller evt. fylkeskommunen være akkreditert, dvs. godkjent av Erasmus. Med en akkreditering er det ikke nødvendig å levere en fullstendig søknad hver gang det skal søkes om støtte/stipend. Rogaland fylkeskommune har en slik akkreditering, og elleve av de videregående skolene er med i sammenslutningen til fylkeskommunen. I tillegg har over halvparten av de videregående skolene i Rogaland egen akkreditering.

En akkreditering kan gi skolene mulighet til å sende lærere og elever på jobbskygging, kurs eller utveksling. Skoleåret 2023/2024 reiste nesten 100 elever på elevutveksling til partnerskoler blant annet til Danmark, Spania, Tyskland og Frankrike. I tillegg reiste ansatte på jobbskygging på skoler og aktuelle internasjonale kurs. Det er strenge rapporteringskrav for bruk av Erasmus-midler, og det jobbes nå med å strukturere rapporteringen, slik at den er kvalitetssikret og lettere for skolene å forholde seg til.

Fengselsundervisning

Innsatte i fengsel har rett på opplæring i henhold til opplæringsloven. I Rogaland er dette knyttet til fengsel ved: Åna, Stavanger, Haugesund og Sandeid. Planen for videregående opplæring i kriminalomsorgen er en felles plattform for både fengselsundervisningen og arbeidsdriften i fengslene. Målet er at innsatte klarer å leve som lovlydige borgere etter endt soning. Mange innsatte har lite utdanning, og noen har diagnoser og helsemessige utfordringer. Det medfører et kontinuerlig behov for fleksibilitet fra fengselsundervisningen.

Tabell 7.1 viser antall påmeldte og gjennomførte eksamener. Antall gjennomførte eksamener er ikke et mål i seg selv for fengselsundervisningen, og heller ikke en god måte å vise om den innsatte har lykkes. Veien er lang for mange som sitter i fengsel, og det kan ta lang tid før de klarer å fullføre påbegynt utdanning. Det er heller ikke alle som tar imot tilbudet.

Tabell 7.1 Antall påmeldte og gjennomførte eksamener i fengslene i årene 2022/2023 og 2023/2024.

Fengselsundervisningen har ikke ansvar for å følge opp om fag og eksamen blir fullført etter soning, men den innsatte blir satt i kontakt med Videregående opplæring for voksne (VOV). Det er et godt etablert tilbud, TAFU (tilbakeføring gjennom fritid, arbeid og utdanning), som er et samarbeidstiltak mellom Nav Rogaland, Kriminalomsorgen, Stavanger og Sandnes kommune og Rogaland fylkeskommune. Dette tiltaket viser gode resultater med å få tidligere innsatte ut i varig arbeid.

Overganger mellom grunnskole og videregående

Som en del av faget utdanningsvalg er utprøving i videregående skole en ordning som gir ungdomsskoleelever mulighet til å teste ulike utdanningsprogrammer på videregående. Hensikten med utprøvingen er å bidra til at elevene kan ta gode utdannings- og yrkesvalg, samtidig som de utvikler kompetanse til å håndtere fremtidige valg og overganger. Elevene deltar på to besøksdager – én på 9. trinn og én på 10. trinn.

Skoleåret 2023/2024:

• Høsten 2023 var 6259 tiendeklasseelever fra 25 kommuner og 10 privatskoler på utprøving i 23 videregående skoler.
• Våren 2024 var 6469 niendeklasseelever fra 22 kommuner og 9 privatskoler på utprøving i 23 videregående skoler. 

16 av våre videregående skoler gjennomførte oppstartstiltaket Flying Start før skolestart i 2023. Programmet som gjennomføres i Flying Start er laget av skolenes ansatte og driftes med refusjon fra seksjon opplæring i skole. Elever som har behov for å trygges i oppstarten av skoleåret, møter på skolen en eller to dager før skolestart. Tiltaket har søkelys på å bli kjent på skolen, hilse på noen ansatte, andre elever, få informasjon om skolehverdagen, ordne tilganger digitalt og være med på sosiale fellesaktiviteter. Tilbakemeldingen fra skolene er at dette er et svært viktig tilbud for elevene.

Sommerskolen 

Sommerskolen er et gratis tilbud til alle elever, tidligere elever eller lærlinger med ikke bestått eller ikke vurdering (IV) i et fag. Gjennom ni intensive dager med undervisning seks timer hver dag, får elevene en ny sjanse til å få standpunktkarakter. Undervisningen ble sommeren 2024 gjennomført på to vertsskoler; Bryne videregående skole og Bergeland videregående skole. Tilbudet ble gitt i naturfag, kroppsøving og historie. Sommerskolen har kun anledning til å tilby fag som har lokalgitt muntlig eksamen. 

Sommeren 2024 hadde Sommerskolen 72 påmeldte elever, 43 elever møtte opp. Elevene melder seg på Sommerskolen før de får standpunktkarakter. Dermed er det flere som trekker seg like før Sommerskolen starter, fordi de allerede har bestått faget de er påmeldt. Dette året var antallet deltakere lavere enn tidligere år, fordi skolene jobber godt med å følge opp de elevene som står i fare for å ikke få vurdering. 33 elever besto eksamen i ett av de tre fagene. 

Nettskolen  

I løpet av skoleåret 2023/2024 ble Nettskolen etablert som en egen skole, og er registrert i nasjonalt skoleregister. I dag er Nettskolen et tilbud for elever ved samtlige videregående skoler i Rogaland. Over halvparten av elevene tar programfag som skolen de går på ikke tilbyr. Nettskolen er også et tilbud for kronisk syke elever, lærlinger og voksne som har behov for en mer fleksibel opplæringsarena. Antall elever som fikk nettbasert undervisning i Rogaland fylkeskommune skoleåret 2023/2024 er 497. 

Tabell 7.2 Antall elever som mottar nettundervisning fordelt på elevgrupper

Opplæringen som gis gjennom Nettskolen Rogaland bidrar til at flere elever får undervisning, fullfører og består videregående opplæring, og kvalifiserer seg for arbeidslivet. Dette er et viktig supplement til våre ordinære videregående skoler og videregående opplæring for voksne.