Kvalitetsmelding 2024
6 Læringsmiljø i skole og bedrift
Den årlige elevundersøkelsen viser at skoleelevene er litt mindre fornøyde med læringsmiljøet skoleåret 2023/24. Det er en økning i antall elever som rapporterer at de blir mobbet, både i Rogaland og nasjonalt. Lærlingene i Rogaland rapporterer om høy trivsel og motivasjon på arbeidsplassen.
Rogaland fylkeskommune har som målsetting at alle skal oppleve et trygt og inkluderende læringsfellesskap med faglig mestring og læringsglede. I et godt læringsmiljø er elevene og lærlingene trygge, de trives, og de viser omtanke og respekt for hverandre. Lærerne og instruktørene gir elevene og lærlingene motivasjon og tro på egne muligheter. Elevene og lærlingene kjenner sine plikter og rettigheter og tar medansvar for læringsmiljø og arbeidsmiljø. Skolen har gode rutiner for elevdemokrati der elevene har innflytelse i skolehverdagen. Personalet har en omforent praksis for god klasseledelse, og vesentlige utfordringer tas opp med ledelsen.
Å sikre elevene et godt læringsmiljø er ett av våre satsingsområder. Et godt læringsmiljø kjennetegnes av:
- gode relasjoner mellom elever og lærere
- gode relasjoner og kultur for læring blant elevene
- god klasseledelse
6.1 Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen er den viktigste kvalitetsindikatoren på læringsmiljøet i videregående opplæring. Her får elevene si sin mening om læring og trivsel i skolen. Undersøkelsen blir utført i november/desember hvert år, og bidrar til viktig innsikt i hvordan elevene har det på skolen. Undersøkelsen består av over 60 spørsmål som deles inn i elleve ulike tema. Hvert tema har en skala som går fra en til fem, hvor fem er det høyeste og en er det laveste. Svarene brukes av skoler, kommuner, fylkeskommuner og staten til å gjøre skolen bedre. Det er obligatorisk å utføre undersøkelsen for Vg1, men det er normen i Rogaland at den utføres for alle trinn.
Svarprosenten i Rogaland for alle trinn samlet var 83 prosent, cirka tre prosent over landssnittet. Dette er en liten nedgang i forhold til fjoråret. En større andel av elevene på første trinn deltar enn på andre og tredje. En høy svarprosent er sentralt for at resultatene av Elevundersøkelsen er av høy kvalitet og dermed pålitelige. Dette er spesielt viktig på skolenivå, hvor hvert svar er viktig for å identifisere eventuelle utfordringer blant klasser og utdanningsprogram på skolen.
Samlet sett viser resultatene fra Elevundersøkelsen at elevene i Rogaland har et godt læringsmiljø. Det er høy trivsel, elevene blir utfordret faglig, og de får god støtte både fra lærer og hjemmefra. De fleste opplever at lærerne bryr seg om dem, og har tro på at de kan gjøre det bra på skolen.
Med unntak av mobbetall, varierer resultatene fra Elevundersøkelsen på fylkes- og nasjonalt nivå svært lite fra år til år, og fra fylke til fylke. Figur 6.1 viser Rogalands resultater sett opp mot landsgjennomsnittet. Her kan vi se at Rogalands resultater er helt på linje med landet, med unntak av tre indikatorer, hvor Rogaland ligger et desimalpoeng over. Elevene i Rogaland melder om litt bedre vurdering for læring, motivasjon og felles regler. I forhold til skoleåret før, ser vi en liten nedgang på flere indikatorer i Rogaland, mens det nasjonale snittet holdt seg stabilt.
Figur 6.1 Læringsmiljøindikatorer fra Elevundersøkelsen Vg1 Rogaland og nasjonalt, 2023/24. Kilde: Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet
Hvis vi sammenligner læringsmiljøet på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram, ser vi at det er markante forskjeller. Dette blir vist i figur 6.2 Samlet sett rapporterer elever på yrkesfaglig utdanningsretning om et bedre læringsmiljø, med bedre vurdering for læring, motivasjon, og elevdemokrati og medvirkning. På studieforberedende opplever de i større grad at de får nok faglige utfordringer og har en bedre læringskultur.
Figur 6.2 Læringsmiljøindikatorer fra Elevundersøkelsen Vg1 fordelt på Utdanningsretning, Rogaland 2023/24. Kilde: Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet
Guttene er jevnt over mer fornøyd med læringsmiljøet enn jentene, med blant annet høyere trivsel, mestring og motivasjon. Jentene er mer fornøyd med de faglige utfordringene.
6.2 Lærlingundersøkelsen
Lærlingundersøkelsen gir lærlinger og lærekandidater mulighet til å si sin mening om lærlings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. I Rogaland gjennomføres lærlingundersøkelsen blant andreårs lærlinger. Svarprosenten i Rogaland var 60 prosent i 2023, som er tilsvarende det nasjonale snittet. Resultatene er veldig stabile over tid, med minimale forskjeller mellom fylker.
Lærlingene i fylket rapporterer om høy trivsel og motivasjon på arbeidsplassen. Mer enn 9 av 10 sier de er motivert til å lære i bedriften og mer enn 8 av 10 melder at de trives både i bedriften og med kollegene sine. Lærlingene i Rogaland rapporterer om bedre opplæring i HMS enn landet samlet. De er ikke like fornøyde med hvor forberedte de er til arbeidslivet. Alle bedrifter skal lage en plan over hva lærlingen skal lære. Dette kan være en intern plan, en halvårsplan, opplæringsplan etc., som kan være nettbasert, i papir eller en app på mobilen. I tillegg skal bedriftene gjennomføre en planlagt halvårlig samtale med lærlingene. Skåren på halvårsvurdering er lav, både i Rogaland og nasjonalt.
6.3 Mobbing på skolen
Gjennom Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen kartlegges omfanget av mobbing på skolen og på arbeidsplassen. Dette er hovedfunnene for skoleåret 2023/24:
- Elever i Rogaland rapporterer om mindre mobbing enn de fleste andre fylker på tvers av trinn
- Flere blir mobbet på yrkesfaglige utdanningsprogram kontra studieforberedende utdanningsprogram, men forskjellene har blitt mindre
- Mobbetallene etter pandemien har økt betraktelig i Rogaland og nasjonalt, og er nå høyere enn det de var før pandemien. Økningen i Rogaland er mer beskjeden enn landet samlet
- Lærlinger rapporterer om litt mindre mobbing på arbeidsplassen enn før
Andelen som rapporterer å bli mobbet i Rogaland har over lengre tid vært lavere enn nasjonale tall. For skoleåret 2023/24 er det 4,3 prosent i Rogaland som rapporterer mobbing, mot 6,2 prosent nasjonalt.Definisjon av mobbing i Elevundersøkelsen
«Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast.» - Udir
I Elevundersøkelsen måles mobbing basert på tre spørsmål. Har du blitt mobbet av 1) andre elever på skolen, 2) voksne på skolen, eller 3) opplevd digital mobbing de siste månedene. Dersom en elev svarer at de har blitt mobbet på ett eller flere av disse spørsmålene, blir de inkludert i indikatoren «mobbing på skolen». Denne indikatoren blir da andelen som har opplevd mobbing i forbindelse med/på skolen de siste månedene.
Andelen som rapporterer å bli mobbet i Rogaland har over lengre tid vært lavere enn nasjonale tall. Dette ser vi er tilfellet også i år. For skoleåret 2023/24 er det 4,3 prosent i Rogaland og 6,2 prosent nasjonalt som rapporterer at de har blitt utsatt for mobbing på Vg1 de siste månedene. Rogaland er for 2023/24 det fylket hvor lavest andel elever blir mobbet på Vg1.
Figur 6.3 illustrerer utviklingen i andel mobbet på Vg1 fra 2018/19 – 2023/24. Under koronaårene var det en betydelig nedgang i mobbetallene, som har tatt seg kraftig opp de siste to skoleårene. Mobbetallene er nå høyere enn de var før pandemien. Trenden i Rogaland reflekteres også i de nasjonale tallene, men økningen er mye lavere blant våre elever.
Av de som rapporterer å bli mobbet, har 3 prosent opplevd å bli mobbet av andre elever på skolen, og 2 prosent av voksne på skolen.
Figur 6.3 Andel elever som blir mobbet i Rogaland og nasjonalt 2018/19 til 2023/24, Vg1. Kilde: Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet
Det er mer mobbing på yrkesfaglige utdanningsprogram enn det er på studieforberedende utdanningsprogram, som vist i figur 6.4. Hvis vi ser på utviklingen over tid, kan store deler av økningen i mobbetallene de siste par årene tilskrives mer mobbing på studieforberedende utdanningsprogram, som har økt fra 2 prosent i 2019/20 til 3,6 prosent i 2023/24.
Figur 6.4 Andel elever som blir mobbet i Rogaland fordelt på utdanningsretning 2023/24, Vg1. Kilde: Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet
*Mobbing fordelt på utdanningsretning ble skjermet i 2022-23 pga. nye skjermingsrutiner hos Udir
Det er like stor andel som rapporterer å bli mobbet på Vg2 som på Vg1. For elever på tredje trinn er andelen litt lavere på 3,1 prosent. Dette er delvis på grunn av at det er få elever på yrkesfaglige utdanningsprogram på Vg3. Det er ingen betydelige kjønnsforskjeller i mobbetallene.
Skolemiljøsaker meldt til statsforvalteren
Elever som opplever at skolen ikke gjør nok for at de skal ha det trygt og godt på skolen, kan melde saken til statsforvalteren, som undersøker om skolen har gjort det den skal. I 2023 fikk Statsforvalteren i Rogaland 212 saker og av disse var 6 prosent fra videregående skole.
6.4 Mobbing på arbeidsplassen
Elevundersøkelsen gjennomføres av elever som går på skole, men for lærlinger er det lærlingundersøkelsen som kartlegger læringsmiljøet. Her rapporteres mobbing litt annerledes, og er derfor ikke helt sammenlignbart med mobbing kartlagt i Elevundersøkelsen. Spørsmålsformuleringen er: Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Svaralternativene er: Ikke i det hele tatt, en sjelden gang, 2-3 ganger i måneden, omtrent en gang i uken, og flere ganger i uken. I tabellen under vises svarfordelingen.
Tabell 6.1 Andel lærlinger i Rogaland som har blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene, 2020-2023. Kilde: Lærlingundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet
I Rogaland rapporterer 3,1 prosent i 2024 at de har blitt mobbet mer enn en sjelden gang på arbeidsplassen de siste månedene. 9,3 prosent opplever å bli mobbet en sjelden gang, mens ca. 1 prosent rapporterer at de blir mobbet flere ganger i uken. Med unntak av de som blir mobbet en sjelden gang, er det svært få lærlinger i hver mobbekategori. I motsetning til mobbetallene på de videregående skolene, ser vi en flat utvikling over tid for mobbing på arbeidsplassen.
6.5 Psykisk helse
Psykiske lidelser og psykiske helseplager er blant de største folkehelseutfordringene i vår tid. I Rogaland er psykiske lidelser den viktigste årsaken til at unge står utenfor jobb og utdanning. For eksempel er det ifølge NAV slik at over 7 av 10 unge under 30 år som er på arbeidsavklaringspenger er diagnostisert med en psykisk lidelse. Fokus på psykisk helse er derfor sentralt for skoler som skal forberede unge for arbeidsliv og videre studier.
Rogaland Fylkeskommune har utarbeidet en handlingsplan for perioden 2021-2028 for å fremme psykisk helse og forebygge selvmord. Mål rettet mot videregående opplæring er å:
- Fremme psykisk helse og gjøre tiltak lettere tilgjengelig
- Styrke samarbeidet mellom helse- og opplæringssektoren
- Styrke elevenes kunnskap om egen psykisk helse
I arbeidet med handlingsplanen står kartlegging sentralt. Hvordan svarer elevene i videregående opplæring på spørsmål om deres psykiske helse? Figur 6.5 viser svar på seks spørsmål relatert til psykiske plager i årene 2013, 2019 og 2022. (Spørsmålsformuleringene finnes på side 48 i denne rapporten). I spørreundersøkelsen kan elevene velge mellom fire svaralternativ («Ikke plaget i det hele tatt», «Lite plaget», «Ganske mye plaget» og «Veldig mye plaget»). I figuren har vi slått sammen svaralternativene til to kategorier: «Ikke eller lite plaget» og «Ganske eller veldig mye plaget».
Figur 6.5 Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skole 2013, 2019 og 2022.
Svarene som vises i Figur 6.5 reflekterer at psykiske plager er en betydelig folkehelseutfordring. Rundt 30% av elevene har i ganske eller veldig stor grad hatt søvnproblemer og følt på håpløshet for fremtiden den siste uka. Nesten halvparten oppgir at de har bekymret seg ganske eller veldig mye den siste uka. Figuren viser også at det er en endring mot svar som peker i retning av økende psykiske plager over tid. For eksempel er andelen med ganske eller veldig stor grad av søvnproblemer 5 prosentpoeng høyere i 2019 og 2022 enn i 2013. Det er også interessant å merke seg at andelene er relativt like i 2019 og 2022. Umiddelbart etter pandemien ble det avdekket at de som hadde utfordringer før pandemien, fikk større utfordringer, mens de som hadde litt utfordringer fikk det litt eller bedre under pandemien.
Hvilke faktorer kan forklare høy og økende grad av selvrapporterte psykiske plager blant unge? Årsaker som ofte blir brukt som forklaring er:
- Sosiale medier og sammenligningskultur: Sosiale medier bidrar til at ungdom sammenligner seg med andre, ofte etter urealistiske standarder som kan påvirke selvbildet og selvfølelsen negativt.
- Økt prestasjonspress: Det er et økende akademisk og sosialt press blant unge som kan skape negativt stress.
- Uforutsigbar fremtid: Bekymringer knyttet til klimaendringer, økonomisk usikkerhet, og globale kriser kan påvirke ungdoms syn på fremtiden som fører til håpløshetsfølelse og bekymringer for voksenlivet
- Endring i søvnmønstre og skjermbruk: Økt bruk av elektroniske enheter, spesielt før sengetid, kan påvirke søvnkvalitet og -mengde. Mangel på god søvn bidrar til psykisk uhelse.
- Mindre fysisk aktivitet: Det er dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på psykisk helse. Samtidig ser vi en trend der mange unge er mindre fysisk aktive, noe som kan ha en sammenheng med den observerte forverringen i psykisk helse.
Samtidig som vi observerer en trend over tid i data er det viktig å huske at økt åpenhet rundt psykiske lidelser og mer oppmerksomhet rundt temaet både kan gjøre unge mer oppmerksomme på egne følelser og utfordringer og gjøre at flere unge enn før føler seg trygge nok til å rapportere eller anerkjenne sine egne psykiske helseutfordringer.
Figur 6.6 viser svarene fordelt på kjønn. Figuren viser at jenter i langt høyere grad enn gutter svarer at de har ganske eller veldig mye plager. 11 prosentpoeng flere jenter enn gutter svarer at de har søvnproblemer og nesten dobbelt så stor andel jenter føler i ganske eller veldig høy grad på håpløshet for fremtiden (37 prosent mot 19 prosent).
Figur 6.6 Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skole 2022 fordelt på kjønn.
Markante kjønnsforskjeller i slike spørreundersøkelser er kjent fra tidligere forskning. Hvordan kan vi forklare de?
- Sosiale forventninger og roller: Jenter kan oppleve press knyttet til kropp, prestasjoner og oppførsel som gutter ikke opplever i samme grad. Presset, som nå også er på sosiale medier, kan føre til negativt stress.
- Kommunikasjon: Forskning antyder at jenter generelt kan være mer bevisste på følelser og bedre på å kommunisere dem enn gutter, som kan føre til at de er mer i større grad rapporterer om følelsene sine.
- Kjønnsroller: Gutter kan være mindre tilbøyelige til å rapportere om eller anerkjenne psykiske helseutfordringer på grunn av sosiale normer rundt maskulinitet og følelsesuttrykk.