3.1 Fullført og bestått innen fem/seks år

Statistisk sentralbyrå undersøker gjennomføring for elever som startet i videregående opplæring for første gang et gitt år etter normert tid for opplæringen, pluss to år. Målepunktet er dermed etter fem år for elevene som startet på studieforberedende utdanningsprogram, og etter seks år for elever som startet på yrkesfag. Det siste kullet vi har tall for, er elevene som startet i videregående opplæring i 2017. Dette er hovedtrekkene for 2017-kullet:

• 6166 ungdommer startet i VGS for første gang høsten 2017, og etter fem/seks år hadde:
• 84,8 prosent fullført med studie- eller yrkeskompetanse
• 3,1 prosent fullført planlagt grunnkompetanse
• 2,8 prosent fortsatt som elev/lærling i videregående opplæring
• 2,3 prosent gjennomført Vg3/ gått opp til fag-/svenneprøve uten å bestå
• 6,9 prosent sluttet underveis.

Gjennomføringen i videregående opplæring har økt betydelig de siste årene. Blant elevene som begynte i videregående opplæring i Rogaland i 2017 fullførte, som vist, 84,8 prosent med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år, mens tilsvarende for 2007-kullet var 74,6 prosent (figur 3.1). En viktig årsak til at gjennomføringen øker, er at færre slutter underveis i opplæringsløpet. I 2007-kullet hadde hele 16,3 prosent sluttet underveis, mot 6,9 prosent i 2017-kullet. Det er også færre som gjennomfører Vg3 eller går opp til fagprøve uten å bestå (andelen var 5,4 prosent i 2007-kullet). I forhold til 2016-kullet, ser vi at det er en betydelig større andel som fullfører på normert tid for 2017-kullet. Dette henger sammen med at eksamen ble avlyst for avgangselevene skoleåret 2019/20, som førte til at flere elever besto på normert tid.

6166 ungdommer startet videregående opplæring for første gang høsten 2017. 84,8 prosent av disse fullførte opplæringen innen fem/seks år. 

Figur 3.1 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Rogaland og nasjonalt, 2007-2017 kullene. Kilde: SSB

Tabell

Figur 3.1

År	Landet	Rogaland
2007	72,3	74,6
2008	73,6	76,4
2009	73,9	76,9
2010	75,8	77,7
2011	76,2	78,8
2012	77,6	80,2
2013	78,1	80,6
2014	79,5	83,3
2015	80,4	82,8
2016	81	83,6
2017	82,2	84,8

Rogaland har siden 2007 hatt en jevnt over høyere gjennomføring enn landsgjennomsnittet. For 2017- kullet var det kun Oslo som hadde høyere gjennomføring enn Rogaland. Gjennomføringen i Rogaland er høyere enn det nasjonale snittet for både yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram.

Det er høyere gjennomføring på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram (Figur 3.2). For 2017-kullet i Rogaland var det 93 prosent på studieforberedende, og 75 prosent på yrkesfag som hadde fullført og bestått videregående opplæring to år etter normert tid, en differanse på 18 prosentpoeng. Denne differansen har holdt seg relativt stabil fra 2007-kullet.

Figur 3.2 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Rogaland og nasjonalt fordelt på utdanningsretning, 2007-2017 kullene. SF= studieforberedende, YF= yrkesfag Kilde: SSB

Tabell

Figur 3.2

År	SF Landet	SF Rogaland	YF Landet	YF Rogaland
2007	82,8	82,6	61,5	67,1
2008	83,4	83,2	63,5	70,5
2009	83,1	82	64,4	72,3
2010	85,8	84,9	65,3	71,4
2011	85,9	85,6	65,9	72,7
2012	87,5	88,8	67	72,3
2013	87,5	88,5	67,5	72,8
2014	89,1	91,1	68,3	75,2
2015	89,4	91,7	70	74,2
2016	89,5	91,1	69,7	74,8
2017	91	93,3	70,9	75

Forskjellene i gjennomføring for studieforberedende og yrkesfag forsvinner i stor grad hvis vi sammenligner elever med samme karakterer fra grunnskolen, som er illustrert i figur 3.3. Med unntak av de som kommer inn i videregående uten karakterer og de med mellom 10 og 30 grunnskolepoeng, er gjennomføringen svært lik for yrkesfag og studieforberedende. For elevgruppen med mellom 10 og 30 grunnskolepoeng er det en betydelig høyere gjennomføring på yrkesfaglige utdanningsprogram kontra studieforberedende. Elevutvalget i denne gruppen på studieforberedende er såpass lav, 41 elever, så det er vanskelig å si om det faktisk er en signifikant forskjell vi ser. Kategorien ‘Mangler GSP’ er elever som har færre enn 8 karakterer fra grunnskolen, og derfor ikke får utregnet grunnskolepoeng. Dette er en svært mangfoldig gruppe, som inkluderer bl.a. elever fra innføringsklasser, elever som har vært syke og elever som har hatt tilrettelagt opplæring. Gjennomføringen til denne gruppen er betydelig høyere på studieforberedende enn på yrkesfag. En viktig forklaring på dette er at det er flere høyt presterende elever i denne gruppa, som oftest velger seg til studieforberedende. Samtidig ser vi at elever som får individuell tilrettelagt opplæring (ITO) på videregående, velger yrkesfag. De som får ITO på videregående har ofte også hatt dette i grunnskolen, og mangler derfor grunnskolepoeng. De som fullfører planlagt grunnkompetanse kategoriseres blant de som har ikke har fullført og bestått i løpet av 5/6 år.

Figur 3.3 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie-, eller yrkeskompetanse etter karakterer fra grunnskolen i Rogaland og landet, 2017-kullet. Kilde: SSB

Tabell

Figur 3.3

GSP-intervall	Yrkesfag	Studieforberedende
Mangler GSP	32,1%	50,6%
10 - 29	51,6%	39,0%
30 - 39	82,1%	83,1%
40 - 49	96,0%	96,5%
50+	100,0%	99,1%

Hvor langt kom de som ikke har fullført og bestått innen fem/seks år?

I dette avsnittet undersøkes hva som er det høyeste nivået de som ikke har fullført og bestått studiekompetanse, yrkeskompetanse eller planlagt grunnkompetanse har kommet til.

Figur 3.4 viser detaljert, med antall, hvor langt elevene som ikke fikk fullført og bestått i løpet av 5/6 år kom i utdanningsløpet. De som har fullført planlagt grunnkompetanse regnes ikke blant dem som fullfører og består, men de holdes utenfor her. Det er flere som ikke har bestått blant elevene som begynte på yrkesfag, 468 personer, enn på studieforberedende utdanningsprogram, hvor antallet er 191. Forholdsvis få elever har kun vært registrert i Vg1 (til sammen 86 elever). Litt flere (157) har vært registrert i eller gjennomført Vg2 med eller uten bestått. Enda flere av elevene (255 personer) har begynt i Vg3 og sluttet eller har gjennomført Vg3 uten å bestå. Det er flere fra yrkesfag som har vært registrert i Vg3 og sluttet, mens det er omtrent like mange fra yrkesfag og studieforberedende som har gjennomført Vg3 (enten i skole eller lære) uten å bestå. Videre er 162 personer fortsatt i videregående opplæring.

Figuren viser dermed at mange elever og lærlinger blant dem som ikke har bestått etter fem/seks år, har gjennomført store deler av videregående opplæring, og det er et potensiale for å øke gjennomføringen ved at flere av disse også består. Rundt 50 prosent av de som ikke har fullført på studieforberedende og 34 prosent på yrkesfag har gjennomført hele opplæringsløpet, men har ikke bestått alle fag eller fagprøve.

Figur 3.4 Antall elever fordelt på hvor langt de kom i utdanningsløpet etter fem/seks år for de som ikke fullførte med studiekompetanse eller yrkeskompetanse, 2017-kullet. Kilde: SSB

Tabell

Figur 3.4

Fullføringsgrad	Studieforberedende	Yrkesfaglig
4. Fortsatt i videregående opplæring	51	111
5. Registrert vg3, ikke bestått	62	68
6. Registrert vg3, sluttet	32	93
7. Bestått vg2, ikke registrert vg3	6	52
8. Registrert vg2, ikke bestått eksamen	8	33
9. Registrert vg2, sluttet	13	44
A. Bestått vg1, ikke registrert vg2	3	4
B. Registrert vg1, ikke bestått eksamen eksamen, ikke bestått	8	25
C. Registrert vg1, sluttet	8	38

3.2 Fullført og bestått i løpet av ti år

Det er også mulig å undersøke hvor stor andel av de som starter i videregående et gitt år, som har fullført og bestått med fagbrev eller studiekompetanse ti år etter. Det siste kullet vi har tall for, er for dem som startet i videregående opplæring i 2013. De hadde en gjennomføring på 80,6 prosent etter fem/seks år, og etter ti år hadde 86,5 prosent fullført og bestått. Gjennomføringsandelen øker mest for elever på yrkesfag, fra 72,8 etter seks år til 79,9 prosent etter ti år. Kommunevise tall for gjennomføring etter ti år finnes i vedlegg.

3.3 Skoleårsfullføring

Skoleårsfullføring viser til gjennomføringen av et bestemt skoleår. Målingen tar utgangspunkt i elevene som var i skolen per 1. oktober, og undersøker om de har bestått eller ikke bestått skoleåret. Elevene som ikke består skoleåret, har enten fått karakteren 1 i ett eller flere fag, har manglende vurderingsgrunnlag (IV), tar skoleåret over to år, eller har sluttet. Skoleårsgjennomføring for skoleåret 2023/24 inkluderer ikke resultater etter NUS-eksamen (Ny, utsatt og særskilt eksamen), noe alle de foregående skoleårene gjør. Historisk sett har skoleårsgjennomføringen økt med ca. 1,5 prosentpoeng etter NUS-eksamensresultater er registrert.

Figur 3.5 viser at utviklingen i skoleårsfullføringen er ganske lik i Rogaland som for landet sett under ett. Rogaland har hatt en høyere gjennomføring kontra landsgjennomsnittet over lengre tid. Gjennomføringen har sunket siden toppåret 2020/21, og vi ser en ytterligere reduksjon på 2 prosentpoeng for skoleåret 2023/24 kontra 2022/23. Det betyr at det er omtrent 320 færre elever som fullfører skoleåret i 2023/24 enn året før. I perioden 2019/2020 – 2021/22 ble det ikke avholdt eksamen, det bidro til at flere besto skoleåret. Skoleårsfullføringen i Rogaland er nå 2,5 prosentpoeng lavere enn den var før pandemiårene. Det er en større nedgang enn landsgjennomsnittet i samme periode.

Figur 3.5 Skoleårsgjennomføring i Rogaland og nasjonalt, 2017/18 – 2023/24. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring. 

Tabell

Figur 3.5

Skoleår	Nasjonalt	Rogaland
2017/18	83,8%	87,0%
2018/19	83,7%	87,1%
2019/20	86,6%	88,4%
2020/21	87,2%	88,9%
2021/22	85,9%	86,9%
2022/23	84,5%	86,7%
2023/24	82,3%	84,6%

Figur 3.6 viser utviklingen i skoleårsfullføring for fylket og fordelt på utdanningsretningene studieforberedende, yrkesfag og påbygging til generell studiekompetanse (påbygg). Fullføringen er høyest for studieforberedende, og lavest for påbygg. Forskjellene mellom studieforberedende og yrkesfag henger tett sammen med karakterene fra grunnskolen, som illustrert i delkapittelet om gjennomføring i løpet av 5/6 år. Trenden for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogram er begge nedadgående, mens for påbygg har kurven flatet ut for skoleåret 2023/24.

Figur 3.6 Skoleårsgjennomføring fordelt på utdanningsretning, 2017/18 – 2023/24. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring

Tabell

Figur 3.6

Skoleår	Studieforberedende	Yrkesfag	Påbygg
2017/18	90,2 %	85,7 %	78,4 %
2018/19	90,1 %	86,2 %	78,3 %
2019/20	91,7 %	86,4 %	83,8 %
2020/21	92,5 %	87,4 %	80,3 %
2021/22	90,5 %	85,6 %	77,6 %
2022/23	89,4 %	87,0 %	73,1 %
2023/24	86,9 %	84,6 %	73,4 %

Jenter har tradisjonelt hatt høyere skoleårsfullføring enn gutter. De tre siste skoleårene viser tallene at dette ikke er like sikkert, som vist i figur 3.7. Etter skoleåret 2020/21 opplevde jentene en større nedgang enn guttene, og for skoleåret 2022/23 hadde derfor guttene en høyere skoleårsfullføring enn jentene. For skoleåret 2023/24 har jentene igjen en høyere fullføring enn guttene. Kjønnsforskjeller i fullføring har vi sett lenge, og en av forklaringene på dette har vært at jentene har bedre karakterer fra grunnskolen. Jenter har fremdeles bedre karakterer fra både grunnskolen og på videregående. Likevel har de hatt en større negativ utvikling i skoleårsfullføring etter koronaårene, med unntak av det siste skoleåret. Den samme trenden ser vi også i nasjonale tall.

Figur 3.7 Skoleårsgjennomføring fordelt på kjønn - alle trinn og utdanningsprogram, 2017/18 – 2023/24. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring

Tabell

Figur 3.7

Skoleår	Gutter	Jenter
2017/18	86,9%	88,6%
2018/19	86,9%	88,9%
2019/20	88,2%	90,3%
2020/21	89,0%	90,5%
2021/22	87,5%	88,0%
2022/23	87,9%	87,0%
2023/24	84,9 %	85,4 %

Figur 3.8 viser skoleårsfullføring fordelt på skoletrinn. Her er påbygg ekskludert, da dette kommer frem i figur 3.6. For skoleåret 2023/24 var det små forskjeller mellom skoletrinnene i skoleårsfullføring. Den er noe lavere på Vg1 og Vg3 enn på Vg2. Skoleårsfullføringen ble redusert med 2-3 prosentpoeng for alle trinn i 2023/24 kontra 2022/23.

Skoleårsfullføringen for alle trinn er, for skoleåret 2023/24, lavere enn den var før pandemien. Under pandemien var det en betydelig økning i skoleårsfullføringen, spesielt for elever på Vg3. Den gikk ned igjen de følgende årene. Dette kan delvis tilskrives avlyste eksamener i den perioden.

Figur 3.8 Skoleårsfullføring fordelt på skoletrinn, ekskludert påbygg, 2017/18 – 2023/24. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring

Tabell

Figur 3.8

Skoleår	Vg1	Vg2	Vg3
2017/18	88,1 %	88,3 %	88,7 %
2018/19	87,2 %	89,1 %	88,8 %
2019/20	87,9 %	89,6 %	92,1 %
2020/21	88,9 %	90,6 %	92,3 %
2021/22	86,9 %	89,1 %	89,9 %
2022/23	87,0 %	89,4 %	89,0 %
2023/24	85,2 %	86,7 %	85,8 %

Som vist i neste avsnitt om skoleårssluttere, skyldes ikke nedgangen i skoleårsfullføring at flere slutter. Det kommer heller ikke av at flere elever får manglende vurdering (enten på grunn av fraværsgrensen eller at lærer ikke har vurderingsgrunnlag). Den lavere skoleårsfullføringen de siste årene er hovedsakelig på grunn av at flere får karakteren 1 i ett eller flere fag, enten standpunkt eller eksamen, og at flere tar et skoleår over to år. Elever som får karakteren 1 ved eksamen eller standpunkt, eller som har gyldig fravær på eksamensdagen, har, som beskrevet under 3.3, rett til ny, utsatt eller særskilt eksamen (NUS-eksamen). Dette er en rett mange elever benytter seg av.

Elever som har sluttet i løpet av skoleåret

Elever som slutter i løpet av skoleåret er av spesiell interesse, siden elevene gir opp utdanningsløpet de startet på. Figur 3.9 viser utviklingen i andelen skoleårssluttere de siste sju årene i Rogaland og nasjonalt. Andelen som slutter i løpet av skoleåret har holdt seg relativt stabil med unntak av avviksårene 2019/20 og 2020/21. Nasjonalt er kurven ganske flat, mens i Rogaland er kurven svakt nedadgående.

Figur 3.9 Prosentandel elever som sluttet fra ordinær opplæring i løpet av skoleåret i Rogaland og nasjonalt, 2017/18 til 2023/24. Kilde Qlik Sense/Vigo Opplæring.

Tabell

Figur 3.9

Skoleår	Nasjonalt	Rogaland
2017/18	3,5%	3,4%
2018/19	3,4%	3,2%
2019/20	3,1%	2,9%
2020/21	2,9%	2,5%
2021/22	3,4%	3,2%
2022/23	3,3%	3,0%
2023/24	3,4%	3,0%

Andelen som slutter varierer betydelig mellom utdanningsretningene. Figur 3.10 illustrerer dette. I skoleåret 2023/24 sluttet 1,1 prosent på studieforberedende utdanningsprogram, 4,6 prosent på yrkesfaglige utdanningsprogram, og 7 prosent på påbygg. Dette har vært en trend over lengre tid. I likhet med skoleårsfullføringen, er det tilnærmet ingen forskjell mellom utdanningsretningene hvis vi sammenligner elever på studieforberedende og yrkesfag med like forutsetninger fra grunnskolen.

Figur 3.10 Prosentandel elever som sluttet fra ordinær opplæring i løpet av skoleåret i Rogaland fordelt på utdanningsretning, 2017/18 til 2023/24. Kilde: Qlik Sense / Vigo Opplæring

Tabell

3.10

Skoleår	Yrkesfag	Studieforberedende	Påbygg
2017/18	5,6 %	1,5 %	6,8 %
2018/19	4,9 %	1,6 %	6,9 %
2019/20	4,5 %	1,6 %	4,3 %
2020/21	3,8 %	1,0 %	6,2 %
2021/22	4,9 %	1,3 %	7,4 %
2022/23	4,2 %	1,4 %	8,6 %
2023/24	4,6 %	1,1 %	7,0 %

3.4 Videregående opplæring for voksne

Det utarbeides årlig en gjennomføringsrapport for videregående opplæring for voksne i Rogaland. Rapporten for skoleåret 2023/2024 er ikke klar ennå, og vil bli lagt fram i en egen politisk sak senere.