8.1 Kvalitetsutvikling

Her følger en beskrivelse av de viktigste forholdene som vil påvirke kvaliteten i opplæringen fremover. 

8.1.1 Fullføringsreformen

Rammene for videregående opplæring er i kontinuerlig utvikling. Fullføringsreformen, vedtatt i Stortinget i juni 2021, vil gi nye og endrede rettigheter som utvidet rett til videregående opplæring og et mer fleksibelt skoleår. Den vil få betydning for framtidig dimensjonering av opplæringstilbud og skolebygg. De viktigste endringene trer i kraft når ny opplæringslov innføres i 2024. 

Regjeringen ønsker ikke bare at flere gjennomfører videregående opplæring, men at elevene og lærlingene skal bli bedre kvalifisert til arbeid og videre studier gjennom å gå i videregående opplæring. Fullføringsreformen er den viktigste fornyelsen av videregående opplæring på flere tiår. Den skisserer fem gjenstridige problemer som regjeringen ønsker å løse:

• Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset elever med svake faglige forutsetninger.
• Elevene får ikke det de trenger for å bli best mulig studieforberedt.
• Fagopplæringen dekker ikke elevenes og arbeidslivets behov godt nok. 
• Videregående opplæring er i for liten grad tilpasset den mangfoldige elevgruppen.
• Videregående opplæring er ikke godt nok tilpasset voksne.

Fylkeskommunen ønsker fullføringsreformen velkommen. Reformen foreslår kloke grep knyttet til å få flere kvalifisert for et arbeidsliv i endring. Rett til rekvalifisering og modularisering av deler av opplæringen er spennende og fremtidsrettet.  Reformen bygger i stor grad på anbefaling fra Lied-utvalget. Forslag fra dette utvalget knyttet til studieforberedende utdanningsprogram er imidlertid i liten grad tatt med i reformen. Udir har nå fått i oppdrag å se på deler av disse anbefalingene. Det blir spennende å følge dette arbeidet videre.

8.1.2 Ny opplæringslov

Den nye opplæringsloven ble vedtatt av Stortinget i juni 2023 og gjenspeiler mange av anbefalingene i Fullføringsreformen. Forskriften til den nye loven ventes å komme på høring i november 2023. Særlig interesse knytter det seg til avklaringer rundt voksenopplæringen. Her er det mange spørsmål som må avklares i god tid før skolestart høsten 2024.

8.1.3 Økt gjennomføring – inkluderingsprosjektet

Forventinger om økt gjennomføring betyr at flere av dem som i dag er utenfor skal få ta del i opplæringen. Det betyr at vi må forberede oss på et større mangfold av elever. Fylkeskommunen har derfor igangsatt et prosjekt knyttet til å utvikle skolenes støttesystemer rundt både læreren og elevene. Sammen med Høgskolen Innlandet ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) er vi gang med kompetanseheving på alle skolene med mål om at skolene skal utvikle et støttesystem rundt læreren som er tilpasset den enkelte skolen. 

Som en del av dette prosjektet vedtok fylkestinget i oktober 2023 en endring i inntaksmodell for elever som går mot grunnkompetanse. Det vil nå ikke lenger være mulig for elever å søke seg til opplæring i liten gruppe. Skolen, PPT, elev og foresatte skal sammen ta stilling til hvilken organiseringsform som er best for den enkelte elev. Målet er at denne endringen vil øke fleksibiliteten mellom opplæring i liten gruppe og opplæring i ordinær klasse. Dette vil øke elevenes muligheter til å få en formell sluttkompetanse. 

Fylkestinget vedtok i oktober 2023 også at det skal utarbeides en politisk sak knyttet til hvordan ulike kvalifiseringstiltak kan organiseres og hvilken rolle disse skal ha som konsekvens av den nye inntaksmodellen. Denne saken vil bli lagt frem til behandling før sommeren 2024.

Skoleeiere, skoleledere og lærere må sammen sørge for at skolens praksis er i samsvar med hele læreplanverket. I Rogaland har vi over tid satset mye på å utvikle et godt læringsmiljø for elevene. Videreutdanningstilbudene er sammen med det kollektive etterutdanningen i skolene viktige tiltak i arbeidet med å sørge for at skolene har den riktige kompetansen i innføringen av kunnskapsløftet og som forberedelse til fullføringsreformen. Gjennom å gi skolene denne muligheten til faglig utvikling styrker vi arbeidet med at elevene får opplæring i tråd med gjeldene læreplanverk og at skolene til enhver tid har riktig kompetanse. Våren 2023 startet opplæringsavdelingen med å se på utfordringer og muligheter for kunstig intelligens og ChatGPT i skolen.

8.2 Økt innvandring

Som følge av krigen i Ukraina ble det bosatt et historisk høyt antall flyktninger i Rogaland i 2022 og foreløpig i 2023. Prognosene tilsier at det også vil være et høyt bosettingsbehov i 2024. Kunnskapsdepartementet vurderer at tilgang på nok personell og riktig kompetanse er utfordringer som vil øke i takt med at antallet fordrevne personer til Norge øker.  

I 2022 ble det bosatt 3308 flyktninger i Rogaland, og kommunene er bedt om å bosette 4085 flyktninger i 2023. Ca. 85 prosent av de bosatte vil sannsynligvis være fordrevne fra Ukraina, men det vil også bosettes flyktninger fra andre land. Det er stor usikkerhet knyttet til endelig antall, og store endringer i situasjonen i Ukraina kan også påvirke ankomster til Norge. Til sammenligning ligger antallet normalt på ca. 4-500 flyktninger per år, med noen unntak blant annet i 2016 (1260 flyktninger) og i 2020 (217 flyktninger).

For å sikre at fylkeskommunen er rigget for det høye antall ankomster til Rogaland, har opplæringsavdelingen gjennomført en helhetlig risikoanalyse. I analysen er det hovedfokus på opplæringsavdelingens og skolenes ansvar. Det er skissert noen forslag til hvordan opplæringsavdelingen kan mobilisere tjenestene for nyankomne flyktninger. I opplæringsavdelingen er det ulike seksjoner og faggrupper som har ansvar for problemstillingene knyttet til nyankomne flyktninger. 

I risikovurderingen, som ble ferdigstilt juni 2023, er det anbefalt tiltak og problemstillinger som må følges opp videre. De er inndelt i disse hovedområdene:

1. Dimensjonering
2. Samarbeid med kommunene
3. Veiledning og informasjon
4. Inntak og overgang i opplæringsløpene
5. Inkludering og tilrettelegging av opplæringsløp

Høsten 2023 følges anbefalingene opp av ledergruppa i opplæringsavdelingen, og det utarbeides en plan for oppfølging 

8.3 Utfordringer dimensjonering

Rogaland er midt inne i en elevtallsvekst som trolig når toppen om fire år. Skolene har aldri vært fullere, og kommende skoleår øker avgangskullet fra grunnskolene med over 300 ungdommer. Den største økningen forventes i midtfylket, særlig på nord-Jæren. Søkemønsteret de siste årene utfordrer den fysiske plassen ved skolene som har yrkesfaglige tilbud. Over 56 prosent av søkerne til Vg1 i Rogaland har et yrkesfaglig utdanningsprogram som første ønske. I nordfylket er andelen over 62 prosent. Dreiningen mot yrkesfaglige program er en ønsket retning ut fra næringslivet i Rogaland sitt behov for arbeidskraft. Tilgangen på læreplasser god, og mange bransjer er bekymret for om de få nok kvalifiserte arbeidstakere. Dersom søkingen til yrkesfag fortsetter å øke, vil vi ikke klare å møte behovet innenfor utstyrskrevende program uten å leie arealer. Noe kapasitetsøkning oppnås gjennom vedtatte byggeprosjekter, men hovedvekten av elevtallsøkningen de neste årene må løses med leie. 

Dagens GSI-tall (grunnskolenes informasjonssystem) viser at det vil være rundt 1000 flere elever i skolene våre i 2027/28. Vi vurderer dette som et minimumstall, og det er sannsynlig at det reelle tallet og behovet for skoleplasser blir høyere. Framskrivning av elevtall viser nå at den forventede utflatingen i ungdomskullene skjer saktere enn tidligere anslått. Fra høsten 2024 vil fullføringsreformen gi flere adgang til videregående opplæring når ungdomsretten erstattes av retten til å fullføre. Vi tror at noen flere ungdommer vil bruke lenger tid på å fullføre videregående skole, og de får også anledning til omvalg uten at det påvirker mulighetene til fullføring. Disse forholdene vil automatisk gi flere ungdommer i skolene. Yrkesfaglig rekvalifisering, tilflytning og antall flyktninger er andre faktorer som kan komme til å utfordre dimensjoneringsarbeidet de neste ti årene. 

8.4 Fagopplæring

Med det dokumenterte, store behovet for faglært arbeidskraft de neste årene, er det grunn til optimisme med tanke på tilgjengelige læreplasser i årene framover. Kombinert med en aldrende befolkning og færre arbeidsinnvandrere, vil det øke sjansene for at lærebedrifter i større grad enn nå, også vil ta inn voksne lærlinger. En andel lærlinger som vil fylkeskommunene forventer vil øke når fullføringsreformen trer i kraft høsten 2024. 

8.5 Samarbeidet med NAV

Gjennom Utsynsmeldingen, Ungdomsgarantien og Statens tildelingsbrev til NAV blir det tydelig at NAV og fylkeskommunen i større grad har tilsvarende oppdrag knyttet til å veilede og kvalifisere unge voksne inn i opplæring eller arbeid samt å hindre at de som er i opplæring slutter. Opplæringsavdelingen har derfor når jevnlige møter med NAV på ledernivå. Vi jobber med å samordne oss både når det gjelder struktur og når det gjelder tiltak. Dette arbeidet fordrer også at vi i fylkeskommunen ser på vår egen organisering knyttet til veiledning.