Kvalitetsmelding 2023
5 Resultater fra fagopplæring
Antallet lærekontrakter og lærebedrifter øker, flere søkere får læreplass og flere har progresjon til lære eller annen utdanning fra Vg2 yrkesfag. Det var imidlertid en betydelig økning i antall hevinger i 2022.
5.1 Løpende kontrakter
Løpende kontrakter er kontrakter som er godkjent, og som enda er aktive. Det har vært en betydelig vekst i antall løpende kontrakter de siste årene. Fra 2021 til 2022 var det en økning på 404 kontrakter som tilsvarer en prosentvis økning på nesten 7%.
Tabell 5.1. Løpende kontrakter per 01.10, 2019 - 2022 fordelt på kontraktstype, Kilde Utdanningsdirektoratet
Alternativt vg3 i skole er et tilbud for elever som står uten læreplass. Deltakerne går opp til samme fagprøve som lærlinger, men opplæringen foregår i skolen istedenfor i bedrift. Lærekandidatordningen er et alternativ for elever har vanskelig for å mestre alle kompetansemålene som inngår i et fag- og svennebrev, og som derfor har reduserte læreplanmål og går opp til kompetanseprøve som gir en grunnkompetanse i faget. Fagbrev på jobb er en ordning der personer i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert og få opplæring de trenger for å kunne gå opp til fagprøven.
5.2 Flere får læreplass
Som vist i figuren under, fikk en betydelig høyere andel søkere kontrakt i 2022 sammenlignet med resten av landet og dette gjaldt for alle programområder. Det har vært en positiv utvikling for Rogaland over flere år, bortsett fra i 2020, noe som i hovedsak skyldes pandemien. I utgangspunktet kan vi si at det var læreplasser til alle, bortsett fra i helsearbeiderfaget. Der var det 64 søkere som ikke fikk læreplass, hvorav 61 var voksne søkere. Utfordringen er at opplæringskontor, lærebedrifter og kommuner ikke vurderer alle søkerne som kvalifiserte til opplæring i bedrift på tross av at de oppfyller kriteriene til formidling til læreplass. Søkerne kan bli vurdert til å ha for dårlige norskkunnskaper eller ha andre utfordringer som lærebedriftene opplever at de ikke kan håndtere i opplæring i bedrift.
Figur 5.1. Andel søkere som får læreplass nasjonalt og Rogaland, 2017-2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Figur 5.1. Andel søkere som får læreplass nasjonalt og Rogaland, 2017-2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Den positive utviklingen over år med hensyn til tilgjengelige læreplasser, skyldes et stort rekrutteringsbehov både i privat og offentlig sektor der privat sektor står for den største økningen.
5.3 Overganger
Overganger fra Vg2 på yrkesfag til læretid er den mest kritiske overgangen i videregående opplæring. Det er det flere grunner til, den viktigste er nok at mange ikke får den læreplassen de ønsker, eller ikke får læreplass i det hele tatt.
Kort om overgangene:
- Opplæring i bedrift: læreplass i bedrift
- Alternativt vg3 i skole: opplæring i skole mot sluttkompetanse fagbrev
- Yrkesfaglig utdanningsprogram. Noen yrkesfaglige programmer har 3 år i skole.
- Påbygg: påbygging til generell studiekompetanse
- Ikke progresjon: ikke registrert på et høyere nivå det følgende året. Dette kan være elever som tar omvalg, repetisjon, eller som er ute av videregående opplæring
Figur 5.2 Andel overganger for Vg2 yrkesfag, 2013 til 2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet
*Tallene inkluderer ikke voksne deltakere i videregående opplæring
Figur 5.2 Andel overganger for Vg2 yrkesfag, 2013 til 2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Andelen som går fra Vg2 yrkesfag til lære har økt betydelig de siste ti årene, og i 2022 gikk 55,5 prosent ut i lære. Dette er på nivå med 2019, som også hadde en høy overgang til lære. Andelen som ikke har progresjon fra vg2 har siden 2013 blitt redusert med 6 prosent, og ligger nå på 17,9 prosent. Gjennomføringstallene fra SSB viser at seks år etter oppstart i et yrkesfaglig løp, hadde 53,5 prosent av 2016-kullet (de som startet i Vg1 for første gang i 2016) oppnådd yrkeskompetanse med fagbrev (45,3 prosent i landet som helhet) og 17,6 prosent hadde oppnådd studiekompetanse (21,1 prosent i landet) Tilsvarende tall for 2007-kullet var 42 prosent oppnådd yrkeskompetanse med fagbrev (34 prosent i landet som helhet) og 22,2 prosent som hadde oppnådd studiekompetanse (25,4 prosent i landet).
Den lave andelen som deltar i Vg3 fagopplæring i skole (alternativt Vg3 i skole) skyldes at telledato er 1.10. Flere står da fortsatt i kø for å få læreplass, og får tilbud etter 1.10. I tillegg er de fleste som går alternativt vg3 i skole voksne deltakere i videregående opplæring, som ikke inkluderes i disse tallene.
5.4 Fag- og svennebrev
Avlagte prøver
Tabell 5.2. Avlagte prøver per kandidattype. Beståttandel i parentes. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Tabellen over viser at antall avlagte prøver holder seg stabilt over tid. Nær 1/3 av alle som avla prøve, er voksne som avla prøve etter dokumentasjonsordningen praksiskandidat. Dette er en ordning hvor voksne kan gå opp til fag- eller svenneprøve på bakgrunn av sin yrkespraksis (dokumentert minst 25 prosent lengre relevant praksis enn ordinær læretid, vanligvis fem år). De har ikke en lærekontrakt, men avlegger teorieksamen som privatister og går opp til fagprøve. Antall kandidater i ordningen Fagbrev på jobb som avlegger fag-/svenneprøve, øker. Ordningen er en alternativ vei til fag- og svennebrev for voksne som allerede er i et arbeidsforhold, enten fast eller midlertidig. Tilbakemeldinger fra bedrifter og opplæringskontor er at dette er en god ordning for de voksne som ønsker fag- eller svennebrev.
5.5 Lærebedrifter
Som vist under, er det en positiv utvikling i antall nye godkjente lærebedrifter. Med en økning i antall lærekontrakter, nye lærefag og læreplaner og flere veier til fagbrev er dette en naturlig utvikling. Vi antar at kvalifiseringstiltak for voksne sammen med at regelverket til NAV har blitt endret der voksne ikke mister dagpenger når de er under utdanning, er viktige faktorer. Et velfungerende næringsliv med en fortsatt sterk kultur for å ta inn lærlinger i Rogaland, er også en del av forklaringen.
Figur 5.3. Antall nye lærebedrifter per år, 2015 – 2022. Kilde: Vigo Opplæring
Figur 5.3. Antall nye lærebedrifter per år, 2015 – 2022. Kilde: Vigo Opplæring
De fleste nye lærebedrifter er medlemsbedrifter. Dette innebærer at de samarbeider med opplæringskontor som hjelper medlemsbedriftene med det praktiske rundt lærlingordningen. I 2022 var 93% av nye bedrifter medlemsbedrifter.
5.6 Hevinger
Når en kontrakt heves, betyr det at kontraktsforholdet og opplæringen avsluttes. I 2022 var det en betydelig økning av antall lærekontrakter som ble hevet før fastsatt kontraktstid, fra 375 i 2021 til 469 i 2022. Økningen var mest markant i programområdene bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag. Årsakene til dette er sammensatte, og antallet må også sees i sammenheng med en generell økning av antall løpende lærekontrakter.
Årene med pandemi har vært utfordrende for mange ungdommer og voksne, og erfaringsmessig har også overgangen fra skole til arbeidslivet vært mer krevende for mange enn i tidligere år. Fylkeskommunen har bistått lærlinger/lærekandidater og lærebedrifter i en rekke saker knyttet til helsemessige forhold, særskilte behov, høyt fravær, og andre sammensatte utfordringer på læreplassen. I 2022 så vi en økning i lærekontrakter som ble hevet grunnet "feilvalg" og "personlige årsaker", som vist i tabell 5.3. Det har også vært en liten økning i hevinger grunnet konkurs og andre økonomiske forhold hos lærebedrifter.
Tabell 5.3 Hevinger fordelt på hevingsårsak, 2018 – 2022. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
For å bedre ivareta lærlinger som har hatt utfordringer i løpet av læretiden, økte fylkeskommunen i 2022 tilskuddsrammen for lærlinger og lærekandidater med særskilte behov, lanserte nye tilskuddsordninger for økt gjennomføring og språkstøtte for minoritetsspråklige. Ansvarsområdet oppfølging av læreforhold ble styrket med to nye medarbeidere, en i sør og en i nord. Rogalands lokale inntaksforskrift ble også revidert for å sikre at flere lærlinger får beholde opplæringsretten sin etter heving av lærekontrakt.
5.7 Lærekandidatordningen
Lærekandidatordningen er en skreddersydd opplæring i bedrift, som gir grunnkompetanse. Kompetansebeviset kandidaten får etter endt opplæring skal vise kandidatens kompetanse innenfor et gitt fagområde, og skal gi kandidaten mulighet for arbeid i ordinært arbeidsliv. Denne ordningen er for ungdom og voksne som har, eller vil få, utfordringer med å oppnå full yrkeskompetanse, ofte elever som har deltatt i spesialundervisning i videregående skole.
Ordningen skal bidra til at flere lykkes med, og gjennomfører videregående opplæring. Målet er å tilby en individuell opplæring som gir høyest mulig kompetanse ut fra den enkeltes forutsetninger og behov. En lærekandidat i Rogaland sikter som hovedregel mot ordinært arbeidsliv. Det er fortsatt et mål for Rogaland fylkeskommune å øke andelen lærekandidater, noe som vil kunne gi muligheten for arbeid og dermed forebygge utenforskap. Figuren under viser at antallet lærekandidater har økt de fire siste årene.
Figur 5.4. Løpende opplæringskontrakter 2019 – 2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Figur 5.4. Løpende opplæringskontrakter 2019 – 2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet
En evaluering av lærekandidatordningen gjennomført av NIFU viser at mange lærekandidater etter avlagt og bestått kompetanseprøve har en kompetanse som er etterspurt i arbeidslivet.
5.8 Tiltak
5.8.1 Læreplasskoordinatorer
Det er tilsatt læreplasskoordinatorer ved alle de yrkesfaglige skolene, finansiert ved statlig, øremerket tilskudd som alle fylkeskommunene er tildelt for å øke antall læreplasser og andelen som fullfører og består videregående opplæring. Læreplasskoordinatorene skal følge opp elever som blir vurdert til å få utfordringer med å skaffe seg læreplass. Videre skal de kartlegge elever som vil ha større utbytte av å gå mot et grunnkompetanseløp og lærekandidatordningen.
5.8.2 Søkbare, statlige ekstramidler for flere læreplasser og økt fullføring
Fylkeskommunene har blitt tildelt statlige midler for flere læreplasser og økt fullføring. Rogaland fylkeskommune gjort disse midlene søkbare for opplæringskontor, kommuner og selvstendige lærebedrifter og innvilges etter gitte kriterier.
5.8.3 Prosjektleder
De samme statlige midlene, beskrevet over, finansierer en prosjektstilling som koordinerer alle tiltakene samt Vg3 fagopplæring i skole.