Kvalitetsmelding 2023

  1. 1 Introduksjon
    1. 1.1 Mål for videregående opplæring
  2. 2 Opplæring i korte trekk
  3. 3 Gjennomføring
    1. 3.1 Fullført og bestått innen fem/seks år
      1. 3.1.1 Hvor langt kom de som ikke har fullført og bestått innen fem/seks år?
    2. 3.2 Fullført og bestått i løpet av ti år
    3. 3.3 Skoleårsfullføring
      1. 3.3.1 Elever som har sluttet i løpet av skoleåret
    4. 3.4 Videregående opplæring for voksne
    5. 3.5 Tiltak for økt gjennomføring
      1. 3.5.1 Oppfølgingsansvarlige
      2. 3.5.2 Sommerskolen
  4. 4 Læringsresultater fra skole
    1. 4.1 Karakterer
    2. 4.2 Karakterutvikling
      1. 4.2.1 Standpunkt versus eksamenskarakter
      2. 4.2.2 Eksamensgjennomføring
      3. 4.2.3 Klage på standpunkt, muntlig lokalt gitt eksamen og privatisteksamen
    3. 4.3 Privatister
    4. 4.4 Tiltak for bedre læringsresultater
      1. 4.4.1 Nettskolen
      2. 4.4.2 Entreprenørskap i den videregående utdanningen
      3. 4.4.3 Forberedende tilbud for minoritetsspråklige
      4. 4.4.4 Helhetlig fag- og yrkesopplæring (HFY)
      5. 4.4.5 Internasjonalisering
      6. 4.4.6 Fengselsundervisning
  5. 5 Resultater fra fagopplæring
    1. 5.1 Løpende kontrakter
    2. 5.2 Flere får læreplass
    3. 5.3 Overganger
    4. 5.4 Fag- og svennebrev
    5. 5.5 Lærebedrifter
    6. 5.6 Hevinger
    7. 5.7 Lærekandidatordningen
    8. 5.8 Tiltak
      1. 5.8.1 Læreplasskoordinatorer
      2. 5.8.2 Søkbare, statlige ekstramidler for flere læreplasser og økt fullføring
      3. 5.8.3 Prosjektleder
  6. 6 Læringsmiljø
    1. 6.1 Elevundersøkelsen
    2. 6.2 Lærlingundersøkelsen
    3. 6.3 Mobbing
      1. 6.3.1 Saker meldt til statsforvalteren
      2. 6.3.2 Mobbing på arbeidsplassen
    4. 6.4 Psykisk helse
    5. 6.5 Tiltak for bedre læringsmiljø
      1. 6.5.1 Flying Start
      2. 6.5.2 Forskningsprosjektet INTERACT – kvalitet i klasseromsinteraksjoner
      3. 6.5.3 «Prosjekt gjennomføring»
      4. 6.5.4 Veiledningsgruppe for sosialrådgivere
      5. 6.5.5 Livsmestringskurs
      6. 6.5.6 Veiledningsnettverk
      7. 6.5.7 Inkluderende skolenærvær
      8. 6.5.8 Skolemestringsgruppe
      9. 6.5.9 Akktiv KomUng
      10. 6.5.10 Helsestasjon for ungdom
      11. 6.5.11 Kommunesamarbeid
      12. 6.5.12 Regionalt samarbeid, SAMVER
      13. 6.5.13 Hybelboere
  7. 7 Oppfølgingstjenesten
    1. 7.1 Glidelåsen
    2. 7.2 Unginvest
  8. 8 Veien videre
    1. 8.1 Kvalitetsutvikling
      1. 8.1.1 Fullføringsreformen
      2. 8.1.2 Ny opplæringslov
      3. 8.1.3 Økt gjennomføring – inkluderingsprosjektet
    2. 8.2 Økt innvandring
    3. 8.3 Utfordringer dimensjonering
    4. 8.4 Fagopplæring
    5. 8.5 Samarbeidet med NAV
  9. 9 Vedlegg
    1. 9.1 Skolevise resultater
    2. 9.2 Kommunevise resultater

2 Opplæring i korte trekk

I Rogaland fylkeskommune hadde vi i skoleåret 2022/23:

  • 25 videregående skoler og to skolesentre   
  • 16 455 elever og 5 960 lærlinger i skoleåret 2022/2023   
  • 4 318 voksne deltakere (foreløpige tall)
  • 2 371 lærere   
  • 2 373 medlemsbedrifter fordelt på 48 opplæringskontor og 149 lærefag   
  • 280 lærebedrifter med selvstendig godkjenning fordelt på 117 fag.  

Møllehagen og Hollenderhaugen skolesentre er fylkeskommunale opplæringssentre som tilbyr undervisning for barn og ungdom som er innlagt ved sosiale og medisinske institusjoner. Dette omfatter barnevern, psykiatri og somatikk.

Tabell 2.1 Elev- og lærertall i Rogaland, 2018 – 2023. Kilde: Utdanningsdirektoratet

Tabell 2.1 Elev- og lærertall i Rogaland, 2018 – 2023
Type 2018/2019  2019/2020  2020/2021  2021/2022  2022/2023 
Elever ved fylkeskommunale vgs  16603  16404  16526  16417  16455 
Antall lærere offentlige skoler  2280  2277  2310  2371  2398
Elever i private skoler  1753  1838  1889  1932  1892 
Lærlinger med læreplass i Rogaland  5009  5432  5324  5589  5960 
Lærekandidater i Rogaland  90  101  112  155  188 
Elever i Vg3 fag-opplæring i skole  71  26  141  85  78 

Tallene i tabell 2.1 er hentet fra offentlig statistikk hos Utdanningsdirektoratet. Samlet har vi ifølge egne tall 3084 ansatte i skoler og skolesentre. Dette inkluderer blant annet ledere, lærere, miljøpersonell, administrativt ansatte og renholdspersonale. 

Lærerkompetanse

To grep står sentralt for å nå Rogalandsskolens mål: profesjonsutvikling og kompetansebygging. Profesjonsutvikling handler om å utvikle god felles praksis og samarbeide bedre om elever og undervisning. Kompetansebygging handler om å videreutvikle praksis og øke lærernes kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. Målsettingen er at profesjons- og kompetansebygging skal gi økt kvalitet på skolens arbeid med å styrke elevenes motivasjon og læring.

I sammenheng med fagfornyelsen og tilskuddsordningene for lokal kompetanseutvikling fikk fylkeskommunene handlingsrom til å definere egne mål for etterutdanning som kompetanseutvikling, eget innhold i tiltak og tid til utprøving. Tolv skoler har utviklingsarbeid knyttet til temaene «Læringsfremmende relasjoner, elevmedvirkning og vurdering» og «Flerkulturell skole». Noen av yrkesfagskolene er i samarbeid med OsloMet om å utvikle vurderingspraksis gjennom observasjon av arbeid og veiledning i helhetlige arbeidsprosesser. Målsettingen er å videreføre dette arbeidet til opplæring i bedrift og til prøvenemndene i Rogaland som også omfattes av dette arbeidet, og realiseres i praksis med HFY-satsingen (se kapittel 4).

Utdanningsdirektoratet (Udir) tildeler stipend og vikarfinansering for lærere som søker videreutdanning. Siden 2014 og til og med skoleåret 2022/23, så har om lag 1245 lærere fått finansiert videreutdanning gjennom ordningen Kompetanse for kvalitet. I 2019 fikk ble det via Yrkesfaglærerløftet opprettet en egen ordning for yrkesfaglærere. Fra denne ble opprettet og til og med skoleåret 2022/23, så har 154 yrkesfaglærere fått finansiert videreutdanning. Samlet har vi fått 37 millioner fra Udir for at våre lærere ved våre skoler enten for stipend eller vikarfinansering for å ta videreutdanning i skoleåret 2022/23. 

Fra og med 2015 har 394 ansatte som mangler godkjent lærerutdanning fått muligheten til å ta Praktisk-pedagogisk utdanning eller Yrkesfaglærerutdanning gjennom å få tildelt utdanningsstipend. Stipendordningen er et viktig verktøy som gir yrkesfagsskolene muligheten til å rekruttere godt kvalifiserte lærere. De kan tilsette kompetente fagpersoner i undervisningsstillinger uten godkjent lærerutdanning, og disse får stipend for å ta Yrkes-faglærerutdanning eller PPU-Y. I 2022/23 fikk 51 stipend og dette utgjør en finansiering fra Udir på nærmere 8 millioner.