Kvalitetsmelding 2023
4 Læringsresultater fra skole
Elevenes gjennomsnittlige karakterer økte under pandemien, og ble redusert skoleåret 2022/2023, hovedsakelig på grunn av at eksamen ble gjennomført igjen for første gang siden 2019. Flere avla eksamen som privatist for å ta fagbrev som praksiskandidat.
4.1 Karakterer
Elevenes gjennomsnittlige karakterer økte under pandemien, sannsynligvis som følge av avlyste eksamener. Figur 4.1 viser en liten reduksjon i karaktergjennomsnittet fra 2021/22 til 2022/23. Reduksjonen er like stor for gutter som jenter. Utviklingen er også noenlunde lik på yrkesfag og studieforberedende (ikke vist i figuren).
Figur 4.1 Karaktergjennomsnitt totalt og for gutter og jenter fra 2017/2018 til 2022/2023. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring.
Figur 4.1 Karaktergjennomsnitt totalt og for gutter og jenter fra 2017/2018 til 2022/2023. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring.
4.2 Karakterutvikling
Vi kan også se på hvordan elevenes gjennomsnittskarakterer utvikler seg fra trinn til trinn. Figur 4.2 viser gjennomsnittlig karakterutvikling fra grunnskolen til Vg1 (Vg1 i figuren), fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3 fra skoleåret 2021/22 til 2022/23. Merk at figuren kun viser karakterutvikling for elever som hadde utvikling mellom trinn disse årene. Vi ser at elever som startet på studieforberedende utdanningsprogram, i gjennomsnitt gikk ned 0,43 karakterpoeng fra 10. trinn til Vg1, mens elever som startet på yrkesfag i gjennomsnitt gikk opp 0,11.
Fra Vg1 til Vg2 er den gjennomsnittlige endringen i karakter mindre, men elever på studieforberedende gikk ned 0,14 karakterpoeng i gjennomsnitt, mens elever på yrkesfag gikk opp 0,02.
Fra Vg2 til Vg3 gikk elever på studieforberedende opp 0,02, mens elever på yrkesfaglig som gikk på programmer knyttet til yrkeskompetanse i skole gikk ned 0,28 og elever på påbygging til generell studiekompetanse (påbygg) gikk ned 0,88 karakterpoeng. For påbygg viser figuren kun karakterutvikling for elever som var i Vg2 yrkesfag året før, og det gjelder 218 av 457 elever på påbygging til generell studiekompetanse på Vg3-nivå. De som tar påbygg etter først å ha tatt fagbrev (nesten 400) vil ha Vg2-karakterer fra flere år tilbake.
Figur 4.2 Karakterutvikling fra forrige skoleår fordelt på trinn og utdanningsretning. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Figur 4.2 Karakterutvikling fra forrige skoleår fordelt på trinn og utdanningsretning. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
4.2.1 Standpunkt versus eksamenskarakter
Standpunktkarakterer og eksamenskarakterer er begge uttrykk for elevens kompetanse ved avslutningen av opplæringen, men de er allikevel to forskjellige uttrykk for sluttkompetanse. Mens standpunktkarakterene skal fastsettes på et så bredt grunnlag som mulig, er de skriftlige eksamenskarakterene uttrykk for det eleven viser av kompetanse i en skriftlig vurderingssituasjon. Det er derfor ikke et mål at karakterene skal være identiske, men det er interessant å undersøke sammenhengen mellom de to karakterene.
På nasjonalt nivå, viser en analyse fra Utdanningsdirektoratet at nesten halvparten av elevene i videregående opplæring går ned i karakter til eksamen. Figur 4.3 viser avviket mellom standpunkt- og eksamenskarakter i Rogaland skoleåret 2018/2019 (forrige år eksamen ble avholdt) og 2022/2023. Figuren viser at elevene skoleåret 2022/23 gikk ned i eksamenskarakter i de fleste fagene unntatt norsk hovedmål på Vg3 studieforberedende og påbygg. At det er en positiv differanse her, har sammenheng med at elevene fikk velge om de ville beholde eksamenskarakteren eller ei (se under). Faget med størst avvik mellom standpunkt og eksamen var Matematikk 1P (praktisk matematikk på Vg1 studieforberedende utdanningsprogram). Matematikk 1T-Y (teoretisk matematikk på Vg1 yrkesfag) hadde et negativt avvik i 2018/2019, men ingen elever fra offentlige videregående skoler i Rogaland ble trukket ut til skriftlig eksamen i dette faget våren 2023.
Videre viser analysen fra Utdanningsdirektoratet at jenter går mer ned i karakter til eksamen enn gutter, og dette kan ha sammenheng med at jentene har høyere karakterer i utgangspunktet. Jenter går i gjennomsnitt mer ned til eksamen enn gutter også i Rogaland (ikke vist i figuren). Avviket i matematikk 1P var omtrent likt for gutter og jenter, men jenter gikk i gjennomsnitt opp i karakter til eksamen i norsk på Vg2 yrkesfag. Jenter gikk en del mer ned i karakter enn gutter til eksamen i matematikk 2P og 2P-Y, samt i engelsk på Vg1 studieforberedende.
Figur 4.3 Avvik standpunkt/eksamen utvalgte fag, Rogaland, 2018/19 og 2022/23. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Figur 4.3 Avvik standpunkt/eksamen utvalgte fag, Rogaland, 2018/19 og 2022/23. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
4.2.2 Eksamensgjennomføring
Våren 2023 var første gang eksamen ble avholdt etter pandemien. Parallelt med at eksamen ble avlyst i årene 2020-2022, er det blitt innført et nytt digitalt gjennomføringssystem for skriftlig eksamen, med nye eksamensoppgaver som skal være i tråd med den pedagogiske utviklingen i LK20 og den tekniske utviklingen i samfunnet generelt.
I Rogaland ble det arrangert et stort antall eleveksamener våren 2023, fordelt på følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen: 950 partier
- Muntlig eksamen: 589 partier
- Muntlig-praktisk eksamen: 335 partier
- Praktisk eksamen: 450 partier
Feil på Utdanningsdirektoratet sine systemer førte til påloggingsproblemer under eksamen 22. mai 2023. Dette var dagen for blant annet eksamen i norsk hovedmål. I tillegg var det problemer med tilgang til digitale hjelpemidler under eksamen i norsk sidemål 19. mai 2023. Resultatet av disse problemene var at skoleeier på vegne av 3443 elever som ønsket det, søkte annullering av eksamen. Etter fellessensur var det 698 elever (ca. 20% av de 3443 som søkte annullering) som ønsket å beholde eksamenskarakteren. I tillegg søkte noen skoler om annullering av eksamen i norsk sidemål for elever som hadde mangelfull tilgang til hjelpemidler under eksamen i norsk sidemål 19. mai.
Det var svært få feil i selve eksamensoppgavene. Likevel har eksamens-gjennomføringen våren 2023 vist at heldigital eksamen er sårbar. Vi hadde god beredskap sammen med IKT-avdelingen i hele eksamensperioden, og opplevde ikke problemer på eksamensdagene på grunn av lokale forhold.
Gitt omfanget av muntlig, muntlig-praktisk og praktisk eleveksamen, opplevde vi få problemer med avviklingen av disse. Selv om det kunne se ut som om vi kom til å mangle sensorer til lokalt gitt eksamen i april, gikk sensorkabalen seg til, og disse eksamenene ble gjennomført som normalt.
4.2.3 Klage på standpunkt, muntlig lokalt gitt eksamen og privatisteksamen
Det har vært sammenhengende nedgang i antall klager på standpunkt og lokalt gitt eksamen siden 2016. I de tre korona-årene (2020, 2021 og 2022) sank antallet klager, og dette kan trolig til dels forklares med at eksamen ble avlyst. I 2023 var det totalt 132 klager på karakterer, mot 136 i 2022. I 2023 var 100 av klagene på standpunktkarakter og 32 på lokalt gitt eksamen og privatisteksamen. Av de 100 klagene på standpunktkarakter, fikk 37 medhold. De vanligste årsakene til at klageren fikk medhold, var at det ikke ble vist til eksempler på elevens kompetanse og at det var uklart om det ble gjennomført en samlet vurdering av elevens kompetanse. Det var flest klager på karakteren i kroppsøving (tolv), og dette er en økning fra sju klager på kroppsøving året før.
Tabell 4.1. Antall klager og antall og andel som fikk medhold i klagen
4.3 Privatister
Det er mulig å avlegge privatisteksamen i fag som ikke er bestått, som personer mangler eller for å forbedre karakterer. Selv om privatisteksamen har vært gjennomført under koronapandemien, har det vært en nedgang i antall eksamener, også etter pandemien. I kalenderåret 2022 ble det arrangert 10 500 eksamener som er en nedgang fra 2021 da det ble arrangert 11 500 eksamener. Nedgangen skyldes først og fremst at forbedringsprivatister i mindre grad enn tidligere melder seg opp til eksamen. Grunnen til dette er at eleveksamen har vært avlyst under pandemien, og elevene har ikke hatt eksamenskarakterer å forbedre.
Det har likevel vært en økning i eksamener for praksiskandidater som etter mange år i arbeidslivet ønsker å ta fagbrev. Som i forrige skoleår har det vært en økning i antall privatister innen helse- og oppvekstfag mens det er en nedgang innen bygg- og anleggsfag. Vi ser også en økende popularitet i yrkesfag, som for eksempel brønnfagene, der oppmeldingstallene er på vei oppover. De fleste som tar privatisteksamen ønsker å formalisere sin realkompetanse, få studiekompetanse eller skifte yrke. Fylkeskommunen tilbyr gratis eksamensforberedende kurs og eksamen for personer som har lang og allsidig praksis innenfor sitt fag. Dette er forberedende kurs til Vg3-eksamen som er en del av praksiskandidatordningen. I tillegg kan elever med ikke vurdering i fag (IV) melde seg opp som privatister og avlegge eksamen på sommerskolen.
4.4 Tiltak for bedre læringsresultater
4.4.1 Nettskolen
Nettskolen Rogaland i har siden oppstarten i 2007gjennomgått store endringer. Den ble etablert for fire distriktsskoler og er i dag en nettskole for alle videregående skoler i Rogaland. Nettskole er til for kronisk syke elever, lærlinger og i økende grad for voksne som ønsker en mer fleksibel opplæringssituasjon.
Skoleåret 2022/23:
- 623 elever fikk opplæring i 43 fag.
- 37 lærere fra ulike videregående skoler var nettlærere.
- 325 elever fra 17 skoler tok ett programfag eller språkfag.
Dette var fag elevene ikke fikk tilbud om på egen skole, og over halvparten av elevene var fra distriktsskolene i Ølen, Dalane, Sauda og Strand. - 22 kronisk syke elever fikk individuell tilrettelegging i ett eller to fellesfag.
- 60 lærlinger tok 4. påbygg parallelt med at de var lærling.
- 279 voksne tok fag som gir generell studiekompetanse; norsk, engelsk, samfunnsfag, historie, naturfag og matematikk.
Brukerundersøkelser viser stor grad av tilfredshet med tilbudet og mange fremhever hvor viktig det er for den enkelte å ha den fleksibiliteten nettundervisningen er. Målsettingen er å utvikle skolen både som alternativt opplæringstilbud og som ressurssenter for digital, nettbasert opplæring basert på «Strategisk plan - Nettskolen Rogaland 2018» og fullføringsreformen.
4.4.2 Entreprenørskap i den videregående utdanningen
«Veikart for entreprenørskap i den videregående utdanningen i Rogaland» ble revidert våren 2022 og ble godkjent i sak 31/2022 i Opplæringsutvalget 31.05.2022. I Fylkestinget 11.12.18 ble det bevilget kr 1.000.000, - til skoler som ønsker å øke entreprenørskapsaktiviteten. For 2022 og 2023 er det bevilget kr 1.500.000 til hvert av årene. Skoleåret 2022/2023 mottok ti fylkeskommunale og fem private skoler midler til entreprenørskapskoordinator ved skolen. De fylkeskommunale skolene er: Bryne, Dalane, Godalen, Haugaland, Hetland, Sandnes, Strand, Vardafjell, Ølen og Åkrehamn.
Skoleåret 2022/2023 deltok 1195 elever i ungdomsbedrift, 1458 i innovasjonscamp og 1076 i «Sjef i eget liv». Skoleåret 2022/23 har det vært gjennomført kurs i Ungdomsbedrift og innovasjonscamp for til sammen 93 lærere. (Innovasjonscamp: 41. Ungdomsbedrift: 52). Det har også blitt avholdt nettverkssamling for Ungdomsbedriftslærere og 66 lærere fra 14 ulike skoler deltok på samlingen.
Deltakelsen i Ungt entreprenørskap (UE) var noe lavere enn målsetningen for skoleåret 2022/2023. I all hovedsak skyldes dette lærerstreiken ved oppstarten av skoleåret. Særlig skolene i nord-fylket ble hardt rammet og flere valgte å ikke gå i gang med Ungdomsbedrift fordi de mistet de første seks ukene. Det gjorde også at færre lærere hadde anledning til å delta på kurs i Ungt Entreprenørskap. Antallet elever på ungdomsbedrift har imidlertid aldri vært høyere i Rogaland. Det sier noe om at det også var flere lærere som tok i bruk ungdomsbedrift som tidligere ikke har brukt metoden.
Både lærere og elever som deltar i Ungt Entreprenørskap sine program gir gode tilbakemeldinger. Arbeidsmetodikken i ungt entreprenørskap skal bidra til å nå målsetningene i de fire satsingsområdene for videregående opplæring i Rogaland. Elevene lærer fag ved hjelp av praktiske og virkelighetsnære metoder og de trener samtidig på egenskaper som blir viktige den dagen de skal ut i arbeidslivet: problemløsning, gjennomføringsevne, kreativitet, samarbeid, selvtillit og det å ta ansvar og initiativ i møte med utfordringer.
Tabell 4.2 Oversikt over aktivitet i Ungt entreprenørskap 2019/2020 til 2022/2023 samt målsetning for 2023/20224. Andel elever er regnet ut på bakgrunn av totalt antall elever.
4.4.3 Forberedende tilbud for minoritetsspråklige
Forberedende tilbud er en fellesbetegnelse for tilbudene innføringskurs i norsk og kombinasjonsklasse. Målgruppen er ungdom som trenger å styrke norskferdighetene og/eller grunnskolekompetansen for å kunne starte i ordinær videregående opplæring. Tilbudet er både faglig forberedelse og for at elevene skal gjøre rett valg av utdanningsprogram når de begynner i ordinær videregående opplæring. Tiltaket er grundig beskrevet i egen sak til opplæringsutvalget: Forberedende tilbud for minoritetsspråklig ungdom, OU 41/2022.
Skoleåret 2022/2023 var det totalt 23 klasser med kombinasjonsklasser/ innføringsklasser, med elever fra 41 ulike land. Dette er en betydelig økning fra skoleåret 2021/2022, hvor antall klasser var 14,5. Denne økningen skyldes det høye antallet bosetninger av fordrevne fra Ukraina.
4.4.4 Helhetlig fag- og yrkesopplæring (HFY)
HFY er en arena for kompetanseutvikling, dialog, fellesforståelse og felles ansvar for et helhetlig 4-årig opplæringsløp. Her møtes offentlige og private skoler, opplæringskontor, bedrifter og prøvenemnder innenfor hvert av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, med målsetting om i størst mulig grad sikre overgangen mellom opplæring i skole og bedrift.
Instruktører, faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer frikjøpes til å arbeide med eksempelvis felles forståelse for nytt læreplanverk og vurderingspraksis, sammen med skolens personale. Midlene hentes fra Tilskuddsordning til kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen.
Seksjonene opplæring i skole og opplæring i bedrift samarbeider om å arrangere kartleggingssamlinger, workshops og kurs utfra lokale behov. I tillegg driver skoler og opplæringskontor lokale HFY-tiltak, hvor man bl.a. samarbeider om lokale læreplaner i faget Yrkesfaglig fordypning.
Skoleåret 2022/2023 deltok om lag 900 personer i HFY i Rogaland. Instruktører, faglige ledere og prøvenemndsmedlemmer utgjør ca. 70% av deltakerne, øvrige deltakere var lærere og ledere fra de videregående skolene.
4.4.5 Internasjonalisering
I 2019 var bare tre til fire skoler aktive i ulike mobilitetsprogrammer. Dette har endret seg drastisk. Fra 2021 begynte ny programperiode for Erasmus, som gav mulighet til å søke om akkreditering. Dette gir skolen forutsigbarhet i hele programperioden (som er på 7 år), til å sende lærere og elever på jobbskygging, kurs eller utveksling. I tillegg hadde fylkeskommunen en gjennomgang av «gratisprinsippet» som medførte strengere regler for å kunne be foreldre om penger til elevturer. Erasmus ble dermed et viktig program. Fra første søkerrunde i 2020 fram til dags dato er 14 skoler (inkludert sentraladministrasjonen) akkreditert. I tillegg er fem skoler, som ikke er akkreditert ennå, med i ett eller begge av fylkesadministrasjonens program. Som det går fram av tabell 4.3, har Rogaland fylkeskommune fått mye penger tildelt. Det er fremdeles et stort, uforløst potensial i Erasmus+ systemet, og Rogaland fylkeskommune vil ha mye å tjene på at alle skolene får egen akkreditering, og dermed tilgang til å søke midler fra Erasmus+.
Tabell 4.3 Tildeling til Rogaland fylkeskommune – Erasmus elev- og lærermobilitet. Siste kolonne viser hvilket år skolen ble akkreditert og godkjent til hvilket område i Erasmus. YF= yrkesfaglig, SF= studieforberedende og VO= voksenopplæring. Beløpene er oppgitt i euro (€).
4.4.6 Fengselsundervisning
Mange innsatte har lite utdanning og mange har ulike diagnoser og helsemessige utfordringer. Det medfører et kontinuerlig behov for fleksibilitet fra fengselsundervisningen. Planen for videregående opplæring i kriminalomsorgen er en felles plattform for både fengselsundervisningen og arbeidsdriften i fengslene. Målet er at innsatte klarer å leve som lovlydige borgere etter endt soning.
Fengslene i fylket har ulik størrelse, sikkerhetsnivå og antall innsatte:
- Åna er det største fengselet med 164 innsatte (140 på høysikkerhet og 24 på lavsikkerhet).
- Stavanger fengsel har 67 soningsplasser (halvparten er varetekt) og 13 på Auklend overgangsbolig.
- Haugesund er et varetektsfengsel med 18 soningsplasser med høy sikkerhet.
- Sandeid har 88 soningsplasser (lavsikkerhet).
De fleste med lange dommer soner på Åna, det betyr at en stor del av mulige elever i de andre fengslene sitter inne alt fra 4 uker til 6 måneder til 1 år. Alle innsatte får tilbud om opplæring, men det er opplæringsloven som definerer hvem som har rettigheter. Per i dag har fengselsundervisningen plikt til å undervise de som er mellom 16 og 24 år. Utover det tilbyr fengselsundervisningen også undervisning til de som ønsker forutsatt at det er ledig kapasitet. Når ny opplæringslov trer i kraft i 2024 vil aldersbegrensningen ikke lenger være gjeldende.
Tabell 4.4 viser antall påmeldte og gjennomførte eksamener. Antall gjennomførte eksamener er ikke et mål i seg selv for fengselsundervisningen, og heller ikke en god måte å vise suksess. Veien er lang for mange som sitter i fengsel, og det kan ta lang tid før de klarer å fullføre påbegynt utdanning, og det er heller ikke alle som tar imot tilbudet.
Tabell 4.4 antall påmeldte og gjennomførte eksamener i fengslene i årene 2021/2022 og 2022/2023.
Fengselsundervisningen har ikke noe ansvar for å følge opp om fag og eksamen blir fullført etter soning, men den innsatte blir satt i kontakt med voksenopplæringen. TAFU (tilbakeføring gjennom fritid, arbeid og utdanning) er Rogaland fylkeskommune sin versjon av oppfølgingsklasse, og de som deltar i TAFU sitt program har stor suksessrate.