Kvalitetsmelding 2023
6 Læringsmiljø
På fylkesnivå er læringsmiljøet både for elever og lærlinger omtrent uendret de siste årene. Andelen som rapporterer om psykiske plager, er omtrent den samme i 2019 og i 2022. Det er en lavere andel elever og lærlinger som blir mobbet i Rogaland enn i landet totalt.
Et godt læringsmiljø er en viktig forutsetning for elevenes læringsutbytte. En nylig publisert artikkel (Tvedt og Bru, 2023) fra forskere ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger er basert på data fra elever i videregående skoler i Rogaland. Den viser at støtte fra lærere predikerer gjennomføring av videregående skole og at elever som opplever ensomhet i videregående skole hadde lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring. Å arbeide for gode relasjoner mellom lærere og elever og mellom elever er derfor et viktig satsingsområde i arbeidet med læringsmiljø.
Siden fylkestingets behandling av kvalitetsmeldingen i 2021, har vi et vedtak som sier at vi skal ha særlig oppmerksomhet på tiltak som bidrar til god psykisk helse og livsmestring hos alle elever og lærlinger.
Å sikre elevene et godt læringsmiljø er ett av våre satsingsområder. Et godt læringsmiljø kjennetegnes av:
- gode relasjoner mellom elever og lærere
- gode relasjoner og kultur for læring blant elevene
- god klasseledelse
Vi har som målsetting at alle skal oppleve et trygt og inkluderende læringsfellesskap med faglig mestring og læringsglede. I et godt læringsmiljø er elevene og lærlingene trygge og de trives, og de viser omtanke og respekt for hverandre. Lærerne og instruktørene gir elevene og lærlingene motivasjon og tro på egne muligheter. Elevene og lærlingene kjenner sine plikter og rettigheter og tar medansvar for læringsmiljø og arbeidsmiljø. Skolen har gode rutiner for elevdemokrati der elevene har innflytelse i skolehverdagen. Personalet har en omforent praksis for god klasseledelse, og vesentlige utfordringer tas opp med ledelsen.
6.1 Elevundersøkelsen
Elevundersøkelsen er den viktigste kvalitetsindikatoren på læringsmiljøet i videregående opplæring. Her får elevene si sin mening om læring og trivsel i skolen. Undersøkelsen blir utført i november/desember hvert år, og bidrar til viktig innsikt i hvordan elevene har det på skolen. Undersøkelsen består av over 60 spørsmål som deles inn i elleve ulike tema. Hvert tema har en skala som går fra en til fem, hvor fem er det høyeste og en er det laveste. Svarene brukes av skoler, kommuner fylkeskommuner, og staten til å gjøre skolen bedre. Det er obligatorisk å utføre undersøkelsen for vg1, men det er normen i Rogaland at den utføres for alle trinn.
Svarprosenten i Rogaland for alle trinn samlet var 84 prosent, cirka. et prosentpoeng over landssnittet. Dette er en betydelig økning i forhold til i fjor, hvor 80 prosent av elevene deltok. En større andel av elevene på første trinn deltar enn på andre og tredje. En høy svarprosent er sentralt for at resultatene av Elevundersøkelsen er til å stole på. Dette er spesielt viktig på skolenivå, hvor hvert svar er viktig for å identifisere eventuelle utfordringer blant klasser og utdanningsprogram på skolen.
Samlet sett viser resultatene fra Elevundersøkelsen at elevene i Rogaland har et godt læringsmiljø. Det er høy trivsel, faglig utfordring, og god støtte fra lærer. De fleste gleder seg til å gå på skolen, og opplever at lærerne bryr seg om dem.
Når vi ser på resultatene nasjonalt og på fylkesnivå er resultatene stabile, med små forskjeller over tid og mellom fylker. Vi ser i figuren under at i forhold til landssnittet ligger Rogaland et hakk eller to over på de fleste indikatorene, med unntak av læringskultur og motivasjon, hvor Rogaland ligger på landssnittet. Hvis vi ser tilbake til forrige skoleår lå Rogaland helt på landssnittet for så å si alle indikatorene. Dette forklares ved at flere av indikatorene på nasjonalt nivå fikk en nedgang i forhold til fjoråret, mens i Rogaland holdt de seg stabile.
Elevene på Vg1 gir høyest skåre på faglige utfordringer, trivsel og felles regler og lavest til utdannings- og yrkesveiledning (i ungdomsskolen) og vurdering for læring. Selv om vurdering for læring har vært et viktig satsingsområde i Rogaland i mange år, har ikke elevenes tilfredshet med vurderingspraksisen endret seg mye. Dette kan ha flere årsaker, alt fra at det har vært liten endring i praksis til at elevenes forventninger til tilbakemelder øker i takt med utviklingsarbeidet. Elevene er mest fornøyd med lærernes forklaring av hva det legges vekt på når de vurderes og minst fornøyd med egen involvering og medvirkning i vurderingsarbeidet.
Figur 6.1 Læringsmiljøindikatorer fra Elevundersøkelsen Vg1 Rogaland og nasjonalt, 2022/23. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Figur 6.1 Læringsmiljøindikatorer fra Elevundersøkelsen Vg1 Rogaland og nasjonalt, 2022/23. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Det er forskjeller på hvordan elevene på de ulike utdanningsprogrammene opplever læringsmiljøet. Som vist i figur 6.2 rapporterer elevene på yrkesfag om bedre vurdering for læring, mestring og motivasjon enn elevene på studieforberedende, men lavere trivsel, faglig utfordring og læringskultur.
Figur 6.2 Læringsmiljøindikatorer fra Elevundersøkelsen Vg1 fordelt på Utdanningsretning, Rogaland 22/23. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Figur 6.2 Læringsmiljøindikatorer fra Elevundersøkelsen Vg1 fordelt på Utdanningsretning, Rogaland 22/23. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Hvis vi går nærmere inn i tallene (ikke vist i figur) ser vi at læringsmiljøet på elektro og datateknologi, og teknologi- og industrifag skiller seg positivt ut ved å skåre høyt på de fleste indikatorene. Elevene trives aller best på musikk, dans og drama, etterfølgt av naturbruk og idrettsfag. På motsatt side ser vi at elever på håndverk, design og produktutvikling, frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, og salg service og reiseliv rapporterer lavest trivsel.
Guttene er jevnt over mer fornøyd med læringsmiljøet enn jentene, med blant annet høyere trivsel, mestring og motivasjon. Jentene er mer fornøyd med de faglige utfordringene.
6.2 Lærlingundersøkelsen
Lærlingundersøkelsen gir lærlinger og lærekandidater mulighet til å si sin mening om lærlings- og arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. I Rogaland gjennomføres lærlingundersøkelsen blant andreårs lærlinger. Svarprosenten i Rogaland var 53,5 prosent i 2022. Dette er lavere enn året før, da svarprosenten var på 56 prosent, og lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, som var 57 prosent.
Resultatene i Rogaland og landet 2022 er vist i figur 6.3. Rogalands tall er svært like det nasjonale gjennomsnittet. Figuren viser at lærlingene uttrykker høy motivasjon og trivsel, mens de er litt mindre fornøyde med hvor forberedte de er til arbeidslivet. Alle bedrifter skal lage en plan over hva lærlingen skal lære. Dette kan være en intern plan, en halvårsplan, opplæringsplan etc., som kan være nettbasert, i papir eller en app på mobilen. I tillegg skal bedriftene gjennomføre en planlagt halvårlig samtale med lærlingene. Skåren på halvårsvurdering er lav, både i Rogaland og nasjonalt.
Figur 6.3 Læringsmiljøindikatorer fra Lærlingundersøkelsen Rogaland og nasjonalt, 2022/23. Kilde: Utdanningsdirektoratet
Figur 6.3 Læringsmiljøindikatorer fra Lærlingundersøkelsen Rogaland og nasjonalt, 2022/23. Kilde: Utdanningsdirektoratet
6.3 Mobbing
Gjennom Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen kartlegges omfanget av mobbing på skolen og på arbeidsplassen. Dette er hovedfunnene for skoleåret 2022/23:
- Rogaland er det fylket hvor lavest andel elever blir mobbet på skolen i 2022/23.
- Andelen som blir mobbet på studieforberedende utdanningsprogram er nesten halvparten i forhold til snittet for alle fylker, 1,7% mot 3,2%
- Mobbetallene etter pandemien har økt betraktelig i Rogaland og nasjonalt, men er likevel lavere enn før pandemien
- Lærlingene i Rogaland opplever mindre mobbing på arbeidsplassen enn landet samlet.
Definisjon av mobbing i Elevundersøkelsen
«Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg. Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast.» - Udir
I Elevundersøkelsen måles mobbing basert på tre spørsmål. Har du blitt mobbet av 1) andre elever på skolen, 2) voksne på skolen, eller 3) opplevd digital mobbing de siste månedene. Dersom en elev svarer at de har blitt mobbet på et eller flere av disse spørsmålene, blir de inkludert i indikatoren «mobbing på skolen». Denne indikatoren blir da andelen som har opplevd mobbing i forbindelse med/på skolen de siste månedene.
Skoleåret 2022/23 er Rogaland det fylket hvor elever opplever minst mobbing. Resultatet fra Elevundersøkelsen viser at 3,4% av elevene i Rogaland har opplevd å bli mobbet de siste månedene. Nasjonalt er andelen 4,3%.
Selv om Rogalands mobbetall er lave i forhold til andre fylker i år, er det en betydelig økning fra det foregående året. I 2021/22 svarte 2,5% av elevene i Rogaland at de hadde opplevd mobbing på skolen. Denne bekymrende trenden reflekteres også i de nasjonale tallene. Dette er trolig på grunn av koronatiltakene som stengte ned skolene, som førte til at det var færre anledninger og arenaer for mobbing å finne sted. Figuren nedenfor viser andel mobbet i Rogaland og nasjonalt de siste 5 årene.
Figur 6.4 Andel elever som blir mobbet i Rogaland og nasjonalt 2018/19 – 2022/23, Vg1. Kilde: Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet
Figur 6.4 Andel elever som blir mobbet i Rogaland og nasjonalt 2018/19 – 2022/23, Vg1. Kilde: Elevundersøkelsen, Utdanningsdirektoratet
Figuren viser at etter 2019/20, som er den siste undersøkelsen før pandemien (siden undersøkelsen ble gjennomført høsten 2019), er det en sterk nedgang i andelen som rapporterer å bli mobbet både nasjonalt og i Rogaland. Årets undersøkelse er den første siden 2019/2020 som kartlegger læringsmiljøet i en skolehverdag uten koronatiltak. Andel mobbet økte med ca. 1 prosentpoeng, både i Rogaland og nasjonalt. Hvis årets mobbetall sammenlignes med de fra 2018/2019, har andelen som blir mobbet gått ned 0,3 prosentpoeng for Rogaland og 0,1 prosentpoeng nasjonalt.
Det er for tidlig å si noe om effekten pandemien har hatt for læringsmiljøet og mobbing i videregående opplæring. Resultatet fra Elevundersøkelsen for 5 – 10 trinn på grunnskolen viser at mobbing nå er på et høyere nivå enn før pandemien, mens det samme kan ikke sies for de videregående skoletrinnene.
Andelen elever som opplever mobbing på yrkesfaglige utdanningsprogram er nesten tre ganger så høy som på studieforberedende utdanningsprogram i Rogaland. Andelen som opplever å bli mobbet på yrkesfaglige utdanningsprogram er på 4,9%, og 1,7% for studieforberedende. Nasjonalt blir 5,5% mobbet på yrkesfag, og 3,2% på studieforberedende. Det er i all hovedsak mobbing utført av medelever som er mer utbredt på yrkesfag.
En større andel av guttene opplever mobbing enn jentene. Dette gjelder for både studieforberedende og yrkesfaglige studieretninger.
I forbindelse med publiseringen av tallene fra Elevundersøkelsen skoleåret 2022/2023 skjermet Utdanningsdirektoratet flere tall enn vanlig med begrunnelse i personvernhensyn. Dette førte til at mange av skolene i Rogaland ikke fikk tilgang på egne data, særlig om mobbing. Utdanningsdirektoratet har lovet å endre på publiseringspraksisen til neste gjennomføring.
6.3.1 Saker meldt til statsforvalteren
Elever som opplever at skolen ikke gjør nok for at de skal ha det trygt og godt på skolen, kan melde saken til statsforvalteren, som undersøker om skolen har gjort det den skal. Det ble til sammen meldt inn 184 skolemiljøsaker til Statsforvalteren i skoleåret 2022/2023. Dette er en økning på 27 saker fra skoleåret 2021/2022.
De aller fleste sakene gjelder grunnskolen. Ti saker handlet om skolemiljøet til elever i videregående opplæring, mot to saker året før. Åtte av de ti sakene gjaldt offentlig videregående skole.
- 6 saker fikk medhold.
- 1 sak fikk ikke medhold.
- 1 sak ble avvist.
- 2 saker ble avsluttet uten vedtak. Det betyr som regel at saken ble trukket av melder underveis, eller at melder først og fremst ønsket veiledning fra statsforvalteren.
6.3.2 Mobbing på arbeidsplassen
Elevundersøkelsen gjennomføres av elever som går på skole, men for lærlinger er det lærlingundersøkelsen som kartlegger læringsmiljøet til elevene. Her rapporteres mobbing litt annerledes, og er derfor ikke helt sammenlignbart med mobbing kartlagt i Elevundersøkelsen. Spørsmålsformuleringen er: Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Svaralternativene er: Ikke i det hele tatt, en sjelden gang, 2-3 ganger i måneden, omtrent en gang i uken, og flere ganger i uken. I tabellen under vises svarfordelingen
Tabell 6.1 Andel som har blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene 2022. Kilde: Utdanningsdirektoratet
I Rogaland rapporterer 13,1 prosent at de har blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene. 10 prosent opplever det en sjelden gang, mens i underkant av 1 prosent opplever å bli mobbet flere ganger i uken.
Andelen som rapporterer å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere i Rogaland er 3,1 prosent. Dette er litt lavere de nasjonale tallene, hvor 3,5 prosent rapporterer å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere.
6.4 Psykisk helse
Psykiske lidelser og psykiske helseplager er blant de største folkehelseutfordringene i vår tid. I Rogaland er psykiske lidelser den viktigste årsaken til at unge står utenfor jobb og utdanning. For eksempel er over 7 av 10 unge under 30 på arbeidsavklaringspenger diagnostisert med en psykisk lidelse. Fokus på psykisk helse er derfor sentralt for skoler som skal forberede unge for arbeidsliv og videre studier.
Rogaland Fylkeskommune har utarbeidet en handlingsplan for perioden 2021-2028 for å fremme psykisk helse og forebygge selvmord. Mål rettet mot videregående opplæring er å:
- Fremme psykisk helse og gjøre tiltak lettere tilgjengelig
- Styrke samarbeidet mellom helse- og opplæringssektoren
- Styrke elevenes kunnskap om egen psykisk helse
I arbeidet med handlingsplanen står kartlegging sentralt. Hvordan svarer elevene i videregående opplæring på spørsmål om deres psykiske helse? Figur 6.5 viser svar på seks spørsmål relatert til psykiske plager i årene 2013, 2019 og 2022. (Spørsmålsformuleringene finnes på side 48 i denne rapporten). I spørreundersøkelsen kan elevene velge mellom fire svaralternativ («Ikke plaget i det hele tatt», «Lite plaget», «Ganske mye plaget» og «Veldig mye plaget»). I figuren har vi slått sammen svaralternativene til to kategorier: «Ikke eller lite plaget» og «Ganske eller veldig mye plaget».
Figur 6.5 Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skole 2013, 2019 og 2022.
Svarene som vises i Figur 6.5 reflekterer at psykiske plager er en betydelig folkehelseutfordring. Rundt 30% av elevene har i ganske eller veldig stor grad hatt søvnproblemer og følt på håpløshet for fremtiden den siste uka. Nesten halvparten oppgir at de har bekymret seg ganske eller veldig mye den siste uka. Figuren viser også at det er en endring mot svar som peker i retning av økende psykiske plager over tid. For eksempel er andelen med ganske eller veldig stor grad av søvnproblemer 5 prosentpoeng høyere i 2019 og 2022 enn i 2013. Det er også interessant å merke seg at andelene er relativt like i 2019 og 2022. Vi ser altså ikke tegn til at koronapandemien har hatt store innvirkninger på mengden psykiske plager elevene opplever.
Hvilke faktorer kan forklare høy og økende grad av selvrapporterte psykiske plager blant unge? Faktorer som ofte blir pekt på er:
- Sosiale medier og sammenligningskultur: Sosiale medier bidrar til at ungdom sammenligner seg med andre, ofte etter urealistiske standarder som kan påvirke selvbildet og selvfølelsen negativt.
- Økt prestasjonspress: Det er et økende akademisk og sosialt press blant unge som kan skape negativt stress.
- Uforutsigbar fremtid: Bekymringer knyttet til klimaendringer, økonomisk usikkerhet, og globale kriser kan påvirke ungdoms syn på fremtiden som fører til håpløshetsfølelse og bekymringer for voksenlivet
- Endring i søvnmønstre og skjermbruk: Økt bruk av elektroniske enheter, spesielt før sengetid, kan påvirke søvnkvalitet og -mengde. Mangel på god søvn bidrar til psykisk uhelse.
- Mindre fysisk aktivitet: Det er dokumentert at fysisk aktivitet har positive effekter på psykisk helse. Samtidig ser vi en trend der mange unge er mindre fysisk aktive, noe som kan ha en sammenheng med den observerte forverringen i psykisk helse.
Samtidig som vi observerer en trend over tid i data er det viktig å huske at økt åpenhet rundt psykiske lidelser og mer oppmerksomhet rundt temaet både kan gjøre unge mer oppmerksomme på egne følelser og utfordringer og gjøre at flere unge enn før føler seg trygge nok til å rapportere eller anerkjenne sine egne psykiske helseutfordringer.
Figur 6.6 viser svarene fordelt på kjønn. Figuren viser at jenter i langt høyere grad enn gutter svarer at de har ganske eller veldig mye plager. 11 prosentpoeng flere jenter enn gutter svarer at de har søvnproblemer og nesten dobbelt så stor andel jenter føler i ganske eller veldig høy grad på håpløshet for fremtiden (37 prosent mot 19 prosent).
Figur 6.6 Resultater fra Ungdataundersøkelsen i videregående skole 2022 fordelt på kjønn.
Markante kjønnsforskjeller i slike spørreundersøkelser er kjent fra tidligere forskning. Hvordan kan vi forklare de?
- Sosiale forventninger og roller: Jenter kan oppleve press knyttet til kropp, prestasjoner og oppførsel som gutter ikke opplever i samme grad. Presset, som nå også er på sosiale medier, kan føre til negativt stress.
- Kommunikasjon: Forskning antyder at jenter generelt kan være mer bevisste på følelser og bedre på å kommunisere dem enn gutter, som kan føre til at de er mer i større grad rapporterer om følelsene sine.
- Kjønnsroller: Gutter kan være mindre tilbøyelige til å rapportere om eller anerkjenne psykiske helseutfordringer på grunn av sosiale normer rundt maskulinitet og følelsesuttrykk.
Det er mulig at man ved å stille spørsmålene annerledes kan fange opp gutters psykiske plager på en bedre måte. For eksempel uttrykker gutter psykisk plager oftere gjennom fysiske symptomer eller endringer i adferd (Rice m. fl., 2013).
6.5 Tiltak for bedre læringsmiljø
Mange bidrar til at elever og lærlinger skal få et trygt og stimulerende læringsmiljø. Lærere, miljøpersonale og ledere, og også renholdere og kantinepersonale har en viktig funksjon. Vi er nå inne i fjerde året med gratis skolefrokost, og kantina har vist seg å være et miljøskapende sted langt ut over det å bli mett.
Mange skoler har tiltak som en integrert del av driften, blant annet VIP makkerskap og Tankevirus. Under beskrives flere tiltak som har som målsetting å sikre trivsel, læring og fullføring.
6.5.1 Flying Start
Tolv av våre videregående skoler gjennomførte oppstartsprogrammet Flying Start høsten 2022. Elever som har behov for å trygges i skolestarten møter en eller to dager før skolestart. Programmet som gjennomføres i Flying Start er laget av skolenes ansatte og driftes med refusjon fra seksjon opplæring i skole. Det har søkelys på å bli kjent på skolen, hilse på ansatte, hilse på andre elever og være med på sosiale aktiviteter. Tilbakemeldingen fra skolene er at dette er et svært viktig tilbud for disse elevene.
6.5.2 Forskningsprosjektet INTERACT – kvalitet i klasseromsinteraksjoner
Rogaland fylkeskommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeider om forskningsprosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet. Målet med INTERACT-prosjektet er å undersøke hvordan digital videobasert dialog kan støtte lærere i arbeidet med å styrke kvaliteten på interaksjoner i klasserommet. Målet er å øke elevenes engasjement og læring. Skoleåret 2022/23 har 100 lærere fra 12 skoler deltatt i forskningsprosjektet, og 70 lærerne var fra 6 av våre skoler. Alle lærerne har gjort videopptak av egen undervisning, og halvparten har fått coach og tilhørt en tiltaksgruppe og den andre halvparten av lærerne har vært i en kontrollgruppe. Videoopptaka sammen med det faglige rammeverket Teaching Through Interactions (Hamre et al. 2013) dannet grunnlag for profesjonelle samtaler mellom en lærer og en ekstern coach. Målet med prosjektet er å øke læreres bevissthet og kompetanse om hvordan skolen kan styrke elevenes engasjement om læringsaktivitetene. Lærerne som deltok fikk verktøy for å støtte opp om engasjement hos elevene, og angår både sosial og faglig læring.
Videopptak er et sentralt element i datagrunnlaget for prosjektet, i tillegg er det gjennomført intervjuer, spørreundersøkelser og innhentet data om deltakende elevers karakterer og fravær. I tillegg til å undersøke lærers mulighet til å påvirke elevens engasjement og læring, vil INTERACT-prosjektet se på dette i sammenheng med hva som fører til frafall og fravær.
6.5.3 «Prosjekt gjennomføring»
Prosjektet ble forlenget skoleåret 2022-2023. Fylkesutvalget vedtok i august 2021 (PS 140/2021) å videreføre ressurser til styrking av psykisk helse i skolene. Seks utvalgte skoler er tildelt økt sosialrådgiverressurs for å styrke arbeidet med å øke andelen elever som fullfører videregående opplæring. De har hatt jevnlige møter der PPT har vært koordinator for arbeidet. Det har blitt jobbet med tiltak for å fremme trivsel og tilhørighet samt tilrettelegge for en inkluderende skole. Holdningsarbeid knyttet til inkludering, dialog og respekt for ulike verdisyn har vært vektlagt. Dette er i tråd med opplæringsloven kapittel 9 om at alle skal ha et trygt og godt skolemiljø.
6.5.4 Veiledningsgruppe for sosialrådgivere
Skoleåret 2022/2023 gjennomførte PPT veiledningsgruppe for sosialrådgivere. 8 rådgivere fra 8 forskjellige skoler traff hverandre en gang per mnd. gjennom skoleåret, under veiledning fra to psykologer fra PPT. Hensikten er å reflektere over egen praksis og støtte hverandre i de utfordringene skolene til enhver tid står i. Samtlige deltakere ga gode tilbakemeldinger på veiledningen, og det opprettes derfor ny gruppe med 8 andre rådgivere inneværende skoleår.
6.5.5 Livsmestringskurs
PPT har gjennomført et forskningsbasert livsmestringskurs (Hverdagsglede) for 18 miljøveiledere fra forskjellige videregående skoler samt for alle ansatte på tre videregående skoler. Etter endt kurs får lærerne og miljøveilederne et undervisningsopplegg de kan bruke med elevene. Kurset er også gjennomført for 60 lærlinger i fylkeskommunen. Hverdagsglede er et godt innarbeidet folkehelsetiltak som brukes over hele verden. Kurset tar utgangspunkt i hva en selv kan gjøre for å ha det bra. Forskning tyder på at deltakere som gjennomgår et totimers kurs i Hverdagsglede rapporterer om økt livskvalitet samt nedgang i opplevd ensomhet.
6.5.6 Veiledningsnettverk
PPT har opprettet et veiledningsnettverk for flere videregående skoler innen fagområdet lese- og skrivevansker. Målgruppen er ansatte som gjennomfører utredning av lese- og skrivevansker. Nettverket møtes jevnlig hvor formålet er å utvikle felles praksis i kartleggingsarbeid og tolkning av testresultater. Skolene gir tilbakemelding om at dette er et nyttig nettverk som har gitt økt kompetanse.
6.5.7 Inkluderende skolenærvær
Inkluderende skolenærvær er et prosjekt i regi av PPT. Her er det søkelys på hvordan den videregående skolen i større grad kan bidra til inkluderende skolenærvær. Prosjektet vil fortsette skoleåret 2023/2024 og i løpet av prosjektperioden vil det bli utarbeidet en dynamisk handlingsplan.
6.5.8 Skolemestringsgruppe
PPT gjennomførte skoleåret 22/23 Skolemestringsgruppe for elever med skolerelatert angstproblematikk. Gruppen ble ledet av to psykologer. Deltakerne egenrapporterte om nedgang i angstsymptomer samt en bedre skolefungering etter endt kursrekke.
6.5.9 Akktiv KomUng
Samarbeid med Habiliteringstjenesten Barn og Unge (HABU), Helse Stavanger HABU Stavanger og PPT Rogaland fylkeskommune har skoleåret 2022/2023 samarbeidet om å gjennomføre AKKtiv KomUng. Dette er en foreldrekursrekke for foresatte til ungdommer med store kommunikasjonsvansker og som har behov for å ta i bruk alternativ og supplerende kommunikasjon (jf. opplæringsloven § 3-13.Opplæring av elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar med behov for alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)). Tilbakemeldingene fra de foresatte var svært positiv, og det ble opplyst at dette var noe de lenge hadde savnet, siden andre kurs for denne elevgruppen ofte har fokus på yngre barn. Det er i ettertid inngått samarbeidsavtale mellom HABU og PPT om framtidige gjennomføringer av AKKtiv KomUng.
6.5.10 Helsestasjon for ungdom
Seksjon opplæring i skole og PPT koordinerer sammen et samarbeid med Helsesykepleierne. Det er opprettet et nettverk der en helsesykepleier for hver region deltar som representant, og der de har ansvar for å bringe inn aktuelle problemstillinger for sin region, samt sikre at viktig informasjon blir kommunisert videre ut til alle. Helsesykepleierne er delt inn i 3 regioner, to i sør og en i nord. Foreløpig har det vært noen få treff der fokus har vært på erfaringsutveksling, samt å se på forslag til hvordan sikre at elever får et likeverdig tilbud på tvers av skoler, hva tjenester fra PPT og helsesykepleierne gjelder.
6.5.11 Kommunesamarbeid
Stavanger kommune, Randaberg kommune og Rogaland fylkeskommune gjennomførte i februar 2023 konferansen «Fra utenforskap til yrkesliv», for å gjøre lærekandidatordningen bedre kjent. Konferansens hovedbudskap var hvordan kommuner kan rekruttere og følge opp lærekandidater for å sikre et tilpasset og fleksibelt opplæringsløp for å sikre inkludering og forebygge frafall. For opplæringsavdelingen var dette også et tverrseksjonalt samarbeid mellom seksjon skole, seksjon PPT og seksjon opplæring i bedrift.
6.5.12 Regionalt samarbeid, SAMVER
SAMVER står for samordningsgruppe mot voldelig ekstremisme i regionen. Dette er et samarbeid mellom PST/politiets sikkerhetstjeneste, Sør-vest politidistrikt, Kriminalomsorgen region Sørvest, RVTS-Vest, Rogaland fylkeskommune og kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Rennesøy, Randaberg, Hå og Time. Fra fylkeskommunen deltar PPT. Ekstremisme og radikalisering er ikke nytt, men det dukker opp nye fenomener. Årets konferanse «Konspirasjonsteorier og trusler mot demokratiet» hadde blant annet søkelys på internettets algoritmer som bidragsfaktor til å vanskeliggjøre forebyggingsarbeidet på dette feltet.
6.5.13 Hybelboere
Skolene som har hybelboere, kartlegger og følger disse opp på forskjellige måter. Stikkord her er kontaktlæresamtaler og samlinger av varierende grad og omfang for elever som bor for seg selv.
Distriktskolene har flest hybelboere, men også skoler i mer sentrale områder. Skolene kartlegger hybelboere om høsten og har ulike tiltak for å støtte dem. Under nevnes de viktigste, uten å regne opp hver enkelt skole.
- Sosialrådgivere følger opp hybelboerne med flere samtaler i året. Hovedtemaer for samtalene er elevens sosiale nettverk, økonomi og matvaner. Ved behov iverksettes det tiltak i samråd med eleven og eventuelt foresatte.
- Kontaktlærere registrerer hybelboere i egen klasse, og følger opp eventuelt fravær. Ved bekymring meldes det fra til ledelsen og sosialrådgiver.
- Samlinger der det blir servert mat for å ha en samtale om hva skolen kan tilby elever som bor på hybel og hva de tenker og har behov for. Noen skoler har ofte samlinger, andre har en eller to.
- Tema som tas opp på samlingene er varierende som økonomi, mat, helse osv. Det viktigste er å gi elevene et nettverk.