1 Introduksjon
Det norske arbeidslivet i dag er høykompetent, og fullført videregående opplæring har blitt en forutsetning for en stabil og varig tilknytning til arbeidslivet (Kunnskapsdepartementet 2023 s. 14). Opplæringen i skole og lærebedrift har mange formål, den skal blant annet åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevene og lærlingene skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å kunne mestre egne liv og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Videregående skole og opplæring i bedrift er en svært viktig arena for å forberede unge – og en del voksne – på videre studier og arbeidsliv. Det er derfor avgjørende å vurdere og følge opp kvaliteten på opplæringen.
I kvalitetsmeldingen presenteres resultater og utviklingstrekk innenfor områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø. I tillegg presenteres tiltak som er innført for å øke kvaliteten i videregående opplæring. Meldingen dekker ikke alle aspekter av kvalitet i opplæringsløpet, men gir et kunnskapsgrunnlag på noen viktige områder.
Målet med kvalitetsmeldingen er å bidra til større oppmerksomhet om kvaliteten i opplæringen (Udir 2023). Rapporten skal være et utgangspunkt for dialog, drøfting og planlegging av arbeidet med kvalitetsutvikling i fylkeskommunen. Å forbedre kvaliteten i opplæringen er viktig for den enkelte elev og lærling, for Rogaland som fylke og for den samlede kompetansen i nasjonen som helhet. Kvalitetsmeldingen er Rogaland fylkeskommunes svar på lovkravet om å lage en årlig tilstandsrapport for videregående opplæring.
1.1 Mål for videregående opplæring
Kunnskapsdepartementet har i statsbudsjettet 2022-2023, som ble vedtatt av Stortinget, utarbeidet tre overordnede mål for kunnskapssektoren:
- Kunnskap legger grunnlag for demokrati, velferd, omstilling og bærekraft
- Samfunnet og arbeidslivet har tilgang på relevant kompetanse
- Kunnskapssektoren utjevner sosiale og geografiske forskjeller
I statsbudsjettet presenterer regjeringen også mål for grunnopplæringen. Fylkestinget har vedtatt satsingsområder 2021-2025 som skal bidra til å følge opp de nasjonale føringene. Satsingsområdene er:
- Fremme et godt læringsmiljø
Skolene og lærebedriftene skal bygge et inkluderende og mangfoldig læringsmiljø som skal fremme fellesskap, trivsel, læring og god psykisk og fysisk helse for alle. - Vektlegge en aktiv elev- og lærlingrolle
Opplæringen skal være basert på at elever og lærlinger reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis. Det skal være en vurderingspraksis der forventningene er tydelige og der elevene og lærlingene deltar i vurderingen av eget arbeid og reflekterer over læring og faglig utvikling. - Kvalifisere til arbeid og studier
Opplæringen skal være tilrettelagt og relevant slik at den enkelte elev/lærling blir godt kvalifisert og forberedt til studier og yrkesliv - Utvikle profesjonsfelleskap
De ansatte i skolene utgjør et profesjonsfelleskap som skal mestre utfordringer sammen, reflektere over og evaluere egen praksis og videreutvikle virksomheten på grunnlag av felles kunnskapsbase og aktuell forskning. Faglige ledere og instruktører skal sammen med ledelsen i bedriften arbeide for å skape et godt læringsmiljø for lærlingene.
Rammeverk for opplæring er en beskrivelse av vårt forsvarlige system og den kvalitet som skal prege opplæringen i de videregående skolene i Rogaland. Fylkestinget har også vedtatt Nullvisjonen: Alle skal fullføre. Nullvisjonen ble i 2022 overført fra å være et prosjekt til tiltak i drift. Satsingen er videreført gjennom midlene som fylkestinget fra 2023 har bevilget til å forhindre utenforskap og øke fullføringsgraden.
Fra 2020 ble det gradvis innført nye læreplaner i videregående opplæring. Læreplanverket Kunnskapsløftet 2020, oftest omtalt som Fagfornyelsen, skal gi elever og lærlinger et bedre grunnlag for å reflektere, være kritiske, skapende, utforskende og kreative. Stortinget vedtok i 2021 Fullføringsreformen som skal innføres over en tiårsperiode.