Kvalitetsmelding 2023
3 Gjennomføring
Gjennomføringen av videregående opplæring i løpet av fem/seks år var høyere for elever som startet i videregående skole i 2016 enn for kullene som startet før. For skoleåret 2022/2023 var imidlertid skoleårsfullføringen lavere enn året før. Færre elever sluttet i løpet av skoleåret, men flere fikk karakteren 1. For at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring, kreves god skoleårsfullføring og gode overganger mellom nivåene.
Gjennomføring i videregående opplæring undersøkes på flere måter. De viktigste er gjennomføring i løpet av fem/seks år, skoleårsfullføring og gjennomføring av læretid.
3.1 Fullført og bestått innen fem/seks år
Statistisk sentralbyrå undersøker gjennomføring for elever som startet i videregående opplæring for første gang et gitt år etter normert tid for opplæringen, pluss to år. Målepunktet er dermed etter fem år for elevene som startet på studieforberedende utdanningsprogram, og etter seks år for elever som startet på yrkesfag. Det siste kullet vi har tall for, er elevene som startet i videregående opplæring i 2016. Dette er hovedtrekkene for 2016-kullet:
6 268 ungdommer startet i vgs for første gang høsten 2016. Etter fem/seks år hadde
- 83,6 prosent fullført med studie- eller yrkeskompetanse
- 2,8 prosent fullført planlagt grunnkompetanse
- 3 prosent fortsatt som elev/lærling i videregående opplæring
- 3,7 prosent gjennomført Vg3/ gått opp til fag-/svenneprøve uten å bestå
- 7 prosent sluttet underveis.
Gjennomføringen i videregående opplæring har økt betydelig de siste årene. Blant elevene som begynte i videregående opplæring i Rogaland i 2016 fullførte, som vist, 83,6 prosent med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år, mens tilsvarende for 2007-kullet var 74,6 prosent (figur 3.1). En viktig årsak til at gjennomføringen øker, er at færre slutter underveis i opplæringsløpet. I 2007-kullet hadde hele 16,3 prosent sluttet underveis, mot 7 prosent i 2016-kullet. Det er også færre som gjennomfører Vg3 eller går opp til fagprøve uten å bestå (andelen var 5,4 prosent i 2007-kullet).
Figur 3.1 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Rogaland og landet, kullene som startet i videregående opplæring 2007 til 2016. Kilde: SSB
Figur 3.1 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Rogaland og landet, kullene som startet i videregående opplæring 2007 til 2016. Kilde: SSB
Figur 3.1 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Rogaland og landet
Gjennomføringen er høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram (figur 3.2) men dette har i stor grad sammenheng med karakterene elevene har fra grunnskolen. Dersom vi sammenligner elever med samme karakter fra grunnskolen (figur 3.3), er det små forskjeller mellom elever på ulike utdanningsprogram.
Figur 3.2 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Rogaland og landet, kullene som startet i videregående opplæring 2007 til 2016 etter utdanningsretning. SF= studieforberedende, YF= yrkesfag Kilde: SSB
Figur 3.2 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Rogaland og landet, kullene som startet i videregående opplæring 2007 til 2016 etter utdanningsretning. SF= studieforberedende, YF= yrkesfag Kilde: SSB
Figur 3.2 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i Rogaland og landet
Figur 3.3 Andel elever som i løpet av fem/seks år har fullført med studie-, yrkeskompetanse eller planlagt grunnkompetanse etter karakterer fra grunnskolen i Rogaland og landet, kullet som startet i videregående opplæring i 2016. Kilde: SSB
Figur 3.3 viser at gjennomføringen er høy blant elever som har høye karakterer fra grunnskolen. Blant elever med 50 karakterpoeng eller mer som startet på yrkesfag, fullførte 100 prosent, mens tilsvarende andel på studieforberedende var 98,6 prosent. Blant elever som oppnådde fra 10 til 29 poeng i grunnskolen, fullførte og bestod 50,8 prosent yrkesfag, 46,6 studieforberedende og 7,1 fullførte planlagt grunnkompetanse innenfor yrkesfag. Elever som manglet grunnskolepoeng, hadde ingen karakterer fra ungdomsskolen eller karakterer i færre enn halvparten av fagene. Dette kan for eksempel være på grunn av sykdom eller fordi de har hatt spesialundervisning og ikke fått karakterer. Rundt halvparten av elevene fra denne gruppen som begynte på studieforberedende utdanningsprogram har fullført og bestått, mens 12 prosent har fullført planlagt grunnkompetanse. Innenfor yrkesfag er tilsvarende andeler 26,4 og 43,2. Det er små forskjeller i gjennomføring mellom elever i Rogaland og landet når elever med samme karakterer fra grunnskolen sammenlignes.
3.1.1 Hvor langt kom de som ikke har fullført og bestått innen fem/seks år?
I dette avsnittet undersøker vi hva som er det høyeste nivået de som ikke har fullført og bestått studiekompetanse, yrkeskompetanse eller planlagt grunnkompetanse har kommet til. Figur 3.4 viser at det er flere som ikke har bestått blant elevene som begynte på yrkesfag, 528 personer, enn på studieforberedende utdanningsretning, hvor antallet er 280. Videre viser figuren det høyeste nivået disse er registrert på. Vi ser at forholdsvis få elever kun har vært registrert i Vg1 (til sammen 118 elever). Litt flere (153) har vært registrert i eller gjennomført Vg2 med eller uten bestått. Nesten halvparten av elevene (362 personer) har begynt i Vg3 og sluttet eller har gjennomført Vg3 uten å bestå. Vi ser at det er flere fra yrkesfag som har vært registrert i Vg3 og sluttet, mens det er omtrent like mange fra yrkesfag og studieforberedende som har gjennomført Vg3 (enten i skole eller lære) uten å bestå. Videre er 175 personer fortsatt i videregående opplæring. Den neste figuren viser prosentandelen i hver kategori innenfor yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram. Her ser vi at 75 prosent av elevene som begynte på studieforberedende utdanningsprogram og ikke har fullført med kompetanse, har kommet til Vg3-nivå, mens det samme gjelder for 61 prosent av dem som begynte på yrkesfag.
Figurene viser dermed at mange elever og lærlinger, også blant dem som ikke har bestått etter fem/seks år, har gjennomført store deler av videregående opplæring, og det er et potensial for å øke gjennomføringen ved at flere av disse også består.
Figur 3.4. Detaljert gjennomføring for elever som etter fem/seks år ikke har fullført med studiekompetanse, yrkeskompetanse eller planlagt grunnkompetanse. Antall og andel elever. Kilde: SSB
Figur 3.4. Detaljert gjennomføring for elever som etter fem/seks år ikke har fullført med studiekompetanse, yrkeskompetanse eller planlagt grunnkompetanse. Antall elever. Kilde: SSB
Figur 3.4. Detaljert gjennomføring for elever som etter fem/seks år ikke har fullført med studiekompetanse, yrkeskompetanse eller planlagt grunnkompetanse. Andel elever. Kilde: SSB
3.2 Fullført og bestått i løpet av ti år
Det er også mulig å undersøke hvor stor andel av de som starter i videregående et gitt år, som har fullført og bestått med fagbrev eller studiekompetanse ti år etter. Det siste kullet vi har tall for, er for dem som startet i videregående opplæring i 2012. De hadde en gjennomføring på 80,2 prosent etter fem/seks år, og etter ti år hadde 85,7 prosent fullført og bestått. Gjennomføringsandelen øker mest for elever på yrkesfag, fra 72,9 etter seks år til 79,4 prosent etter ti år. Kommunevise tall for gjennomføring etter ti år finnes i vedlegg.
3.3 Skoleårsfullføring
Skoleårsfullføring viser til gjennomføringen av et bestemt skoleår. Målingen tar utgangspunkt i elevene som var i skolen per 1. oktober, og undersøker om de har bestått eller ikke bestått skoleåret. Elevene som ikke består skoleåret, har enten fått karakteren 1 i ett eller flere fag, de har fått manglende vurdering, tar skoleåret over to år eller de har sluttet.
Figur 3.5 viser skoleårsfullføringen i Rogaland og nasjonalt, og vi ser at skoleårsgjennomføringen er lavere for skoleåret 2022/2023 enn tidligere år. Vi har ikke sikker kunnskap om hvorfor det er slik, dette er noe som må undersøkes videre. Koronapandemien har vært trukket fram som en forklaring, men Rogaland var preget av mindre nedstenging enn mange andre fylker i landet. En faktor vi kommer tilbake til nedenfor, er at eksamen ble avholdt igjen for første gang siden før pandemien. Utviklingen er den samme nasjonalt og i Rogaland, og Rogaland har over tid hatt høyere skoleårsfullføring enn det nasjonale gjennomsnittet.
Figur 3.5 Skoleårsgjennomføring i Rogaland og nasjonalt. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring.
Figur 3.5 Skoleårsgjennomføring i Rogaland og nasjonalt. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring.
Figur 3.4 viser utviklingen i skoleårsfullføring for fylket og fordelt på utdanningsretningene studieforberedende, yrkesfag og påbygging til generell studiekompetanse (påbygg). Det har vært en reduksjon i skoleårsfullføringen på alle utdanningsretninger, men reduksjonen er lavest på yrkesfag og høyest på påbygg til generell studiekompetanse (påbygg).
Figur 3.6. Skoleårsgjennomføring 2017/2018 til 2022/2023 fordelt på utdanningsretning. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Figur 3.6. Skoleårsgjennomføring 2017/2018 til 2022/2023 fordelt på utdanningsretning. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Figur 3.7 og 3.8 viser skoleårsfullføring for gutter og jenter og etter nivå. Mens jenter tidligere har hatt rundt to prosentpoeng bedre skoleårsfullføring enn gutter, har denne forskjellen blitt mindre i løpet av pandemien, og skoleåret 2022/23 har en litt høyere andel gutter enn jenter fullført og bestått. Vi vet ikke årsaken til denne utviklingen, jenter har fortsatt i gjennomsnitt høyere grunnskolekarakterer enn gutter. Reduksjonen i skoleårsfullføring har videre vært størst på Vg3, noe som i hovedsak skyldes reduksjonen på påbygg. For yrkesfaglig og studieforberedende Vg3 er reduksjonen på 1,5 til 2 prosentpoeng.
Figur 3.7 Skoleårsgjennomføring fordelt på kjønn, alle trinn og utdanningsprogram. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Figur 3.7 Skoleårsgjennomføring fordelt på kjønn, alle trinn og utdanningsprogram. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Figur 3.8 Skoleårsfullføring fordelt på skoletrinn. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Figur 3.8 Skoleårsfullføring fordelt på skoletrinn. Kilde: Qlik Sense/Vigo Opplæring
Som vi vil se i neste avsnitt, skyldes ikke nedgangen i skoleårsfullføring at flere slutter. Det kommer heller ikke av at flere elever får manglende vurdering (enten på grunn av fraværsgrensa eller at lærer ikke har vurderingsgrunnlag). Denne andelen gikk ned fra 4 prosent til 3,7 fra skoleåret 2021/2022 til 2022/2023. Økningen i andelen som ikke består, kommer omtrent utelukkende fra økt antall elever som fikk karakteren 1. Fra skoleåret 2021/2022 til 2022/2023 økte denne andelen fra 1,8 til 4 prosent (352 flere elever). Økningen var størst på Vg3, fra 1,9 til 5,7 prosent. Dette har trolig sammenheng med at eksamen ble avholdt for første gang på tre år. 341 elever fikk karakteren 1 til skriftlig eksamen, og av disse hadde 54 karakteren 1 også til standpunkt. På den annen side, hadde 109 elever karakteren 1 i standpunkt, og 51 av disse fikk karakteren 2 eller bedre til skriftlig eksamen.
Skoleåret 2018/2019, siste år før pandemien, fikk 197 elever karakteren 1 til skriftlig eksamen. Det har dermed vært en økning i antallet elever som ikke består eksamen. Dette kan skyldes flere forhold, blant annet hvor forberedte eller trente elevene var på eksamenssituasjonen, og til neste eksamensgjennomføring vil det vurderes om dette kan forebygges med eksamensforberedende kurs.
Det vil kreve en intensiv innsats for å sikre at elevene kan ta ny, utsatt og særskilt eksamen (NUS eksamen) for å bestå skoleåret senere for at de skal få gjennomført opplæringsløpet.
3.3.1 Elever som har sluttet i løpet av skoleåret
Elever som slutter i løpet av skoleåret er av spesiell interesse, siden elevene gir opp utdanningsløpet de startet på. Figur 3.9 viser utviklingen i andelen skoleårsluttere de siste seks årene i Rogaland og nasjonalt. Vi ser at andelen sluttere fra ordinær opplæring er litt lavere skoleåret 2022/2023 både nasjonalt og i Rogaland.
Figur 3.9 Prosentandel elever som sluttet fra ordinær opplæring i løpet av skoleåret i Rogaland og nasjonalt 2017/18 til 2022/23. Kilde Qlik sense.
Figur 3.9 Prosentandel elever som sluttet fra ordinær opplæring i løpet av skoleåret i Rogaland og nasjonalt 2017/18 til 2022/23. Kilde Qlik sense.
Figur 3.10 viser andelen elever som sluttet etter opplæringstype. Totalt sluttet 643 elever, en andel på 3,5 prosent. Dette er omtrent samme andel som før pandemien. Andelen grunnkompetanseelever som sluttet var 6,8 prosent (46 elever), mens andelen som sluttet fra ordinær opplæring var 3 prosent (466 elever). I tillegg viser figuren andelen over 25 år (i ordinær opplæring, ikke voksenopplæring) som sluttet, og denne var på 6,4 prosent (131 elever). Vi vet ikke hvorfor denne andelen har økt så mye de siste årene.
Figur 3.10 Prosentandel elever som sluttet fra videregående skole i løpet av skoleåret 2017/18 til 2022/23. Kilde Qlik Sense/Vigo Opplæring.
Figur 3.10 Prosentandel elever som sluttet fra videregående skole i løpet av skoleåret 2017/18 til 2022/23. Kilde Qlik Sense/Vigo Opplæring.
3.4 Videregående opplæring for voksne
Det utarbeides årlig en gjennomføringsrapport for videregående opplæring for voksne i Rogaland. Rapporten for skoleåret 2022/2023 er ikke klar ennå, og vil bli lagt fram i en egen politisk sak senere.
3.5 Tiltak for økt gjennomføring
Målsettingen om økt gjennomføring fører til at fylkeskommunen iverksetter en rekke tiltak. De fleste tiltakene er for elever som er i opplæring i skole, mens noen er for elever som har sluttet fra ordinær opplæring.
3.5.1 Oppfølgingsansvarlige
Hver skole har en avdelingsleder som har som del av sitt ansvarsområde å være oppfølgingsansvarlig. De oppfølgingsansvarlige skal ivareta helheten og sammenhengene mellom ulike tiltak og tjenester for at flere elever skal fullføre og bestå opplæringen. Og de skal følge opp skolens forpliktelser overfor elever som står i fare for å slutte, elever som slutter, stryker eller ikke får vurdering i fag. Hvert år arrangeres det to samlinger for skolene sine oppfølgingsansvarlige.
I skoleåret 22/23 har to tilskuddsordninger finansiert tiltak for økt gjennomføring på skolene:
- Intensivmidler: Dette er en lokal tilskuddsordning som har som målsetting å bidra til økt fullføring (se sak 52/2023).16 skoler søkte og fikk tildelt midler høst 22, med mål om å følge opp egne elever som hadde behov for ekstra hjelp enten i grupper eller individuelt. Fagene matematikk, tysk, spansk går igjen, og det er faglærer på skolene som underviser elevene. Intensivmidlene omfatter også elever som skal opp til NUS-eksamen.
- Fullføringsmidler: Dette er en nasjonal tilskuddsordning som ble vedtatt i forbindelse med pandemien, og er et tilskudd for økt fullføring. 22 skoler søkte skoleåret 22/23 om fullføringsmidler med mål om å øke gjennomføringen på egen skole. Skolene kunne søke om midler til følgende tiltak: «Tiltak for elever som kan stå/eller står i fare for ikke å kunne fullfører skoleåret. Ekstra tiltak for bedre gjennomføring i kroppsøving. Leksehjelp». Om lag 3200 elever har vært delaktig i ett eller flere tiltak.
Tilskuddsordningene bidrar til at skolene kan planlegge ekstra støtte til elever som trenger det i kortere eller lengre perioder. Dette fører til opplevelse av å mestre skolearbeidet og økt gjennomføring.
3.5.2 Sommerskolen
Sommerskolen er et gratis tilbud til alle elever, tidligere elever eller lærlinger med stryk eller ikke bestått (IV) i et fag. Gjennom ni intensive dager med undervisning får elevene en ny sjanse til å få beståttkarakter. Undervisningen ble gjennomført på to vertsskoler; Bryne vgs. og Bergeland vgs.
I år hadde Sommerskolen 120 påmeldte elever, 63 elever møtte opp. Elevene melder seg på Sommerskolen før de får standpunktkarakter. Dermed er det flere som trekker seg like før Sommerskolen starter, fordi de allerede har bestått faget de er påmeldt. I år er antallet deltakere litt lavere enn tidligere år, antagelig fordi skolene jobber godt med å følge opp elevene som står i fare for å ikke få vurdering. Sommerskolen arrangeres før sensuren på eksamen er kjent, og er derfor ikke en mulighet for elever som får karakteren 1 til eksamen (før eventuelt året etter).
31 elever tok eksamen i enten naturfag, historie eller religion, og 84 prosent (27 elever) besto eksamen. Resten av elevene (32) skal ta eksamen i matematikk og engelsk i november. Med de nye læreplanene i Kunnskapsløftet har ikke Sommerskolen anledning til å gjennomføre eksamen for disse elevene. Sommerskolen har kun mulighet til å gjennomføre eksamen i lokalgitte muntlige eksamener.