Handlingsprogram for samferdsel 2023‒2030

6.1 Overordnet portefølje på fylkesveg

Fylkeskommunale investeringer på fylkesvegnettet i perioden 2023-2030 er vist i tabell 2 på neste side. Grovt kan en skille mellom investeringer i navngitte prosjekt og investeringer til programområdene mindre utbedringer, gang og sykkel, skred, miljø, kollektiv og tunneloppgradering.

Handlingsprogram 2023-2030 er utarbeidet i 2022-kroner. Fylkestinget fastsatte foreløpige investeringsrammer, vist i 2022-kroner, i sak 73/22 i juni 2022, og det er disse Handlingsprogrammet er basert på. Samtidig er Økonomiplan for 2023-2026 utarbeidet i 2023-kroner, og det vil derfor være noe avvik i de absolutte tallene mellom de to planene. Dette skyldes altså forskjellig kroneverdi og ikke at tildelingen i de forskjellige planene er forskjellig. Hovedårsaken til at en har valgt å utarbeide Handlingsprogrammet i 2022-kroner er fordi prognose for indeksjustering av kostnadene fra 2022 til 2023 ikke foreligger på utarbeidelsestidspunktet.

Vedtaket som er gjengitt i kap. 2. gir følgende endringer i investeringsporteføljen:

• Økt ramme på 5–40 mill kroner årlig
• To av tre kryss i Time forskyves fra 2023 til 2027
• Det settes av 4-9 mill årlig til tiltak for å oppgradere fylkesveger til høyere vegklasse
• Prosjektet fv. 4658 Torgerkrossen–Nordmarka fremskyndes ett år  

Det henvises til økonomiplanen for de til en hver tid gjeldende tall. Tabllen nedenfor er ikke oppdatert med de endringene som er nevnt over.

Prosjektene er vurdert og valgt ut på bakgrunn av målsetninger og prinsipper i samferdselsstrategien, i tillegg til innspill fra kommunene i Rogaland (vedlegg 1). Samtidig har det vært nødvendig å velge prosjekter som det er realistisk å gjennomføre i perioden med tanke på planavklaring. Prosjektene som er valgt gir en tydelig satsing på fornying og utbedring av eksisterende veg, noe som er viktig for satsingen på økonomisk bærekraft. Flere av prosjektene er også viktige av hensyn til miljø og klimatilpasning. Videre vil det bygges flere viktige GS-anlegg, som både støtter opp under målsetninger knyttet til attraktive tettsteder og trafikksikkerhet. 

I tråd med finansieringsstrategien er det ikke lagt inn prosjekter i kommuner hvor det er bompengepakker eller potensial for bompengepakker. Dette innebærer at ikke er lagt inn nye prosjekt i kommunene Time og Klepp, som i 2019 valgte å ikke inngå avtale om bompengefinansiering Unntatt fra dette er prosjekter som har investeringsmidler i 2022 og som er eller skulle vært utlyst i 2022 – det vil si GS-veg Orre – Hå og tre kryss i Time, samt Frøyland bru. Prosjekter og innsats knyttet til programområdet mindre utbedringer/fornying er ikke omfattet av finansieringsstrategien og kan dermed brukes i hele Rogaland. 

Tabellen under viser den årlige fordelingen innenfor hvert innsatsområde, når en slår sammen både de navngitte prosjektene og programområdeinvesteringene.

Figur 3 illustrerer den samme oversikten i form av et kakediagram.  

Figur 3 Fordeling av investeringsmidler pr innsatsområde (millioner 2022-kr og prosent). Diagrammet er ikke oppdatert etter vedtaket og det henvises til årsbudsjett og økonomiplan for gjeldende tall.

Ser en på hele handlingsprogramperioden er om lag 50 % av investeringsmidlene konkretisert til navngitte prosjekter, med de resterende 50 % er knyttet til programområdetiltakene. I den første perioden er om lag 80 % av investeringene knyttet til de navngitte prosjektene, mens det er motsatt de siste årene av handlingsprogrammet. Fordelingen mellom de navngitte prosjektene, innsatsen til tunneloppgraderinger og øvrige programområder er vist i figuren nedenfor.

Figur 4 Fordeling av investeringsmidler mellom navngitte prosjekter, programområtiltak og tunneloppgradering. Det nedesrte feltet viser navngitte prosjekt, detmidterste feltet viser programområder, og det øverste feltet viser mindre utbedringer og tunneloppgradering. (Figuren er ikke oppdatert etter vedtaket og det henvises til årsbudsjett og økonomiplan for gjeldende tall).

På grunn av det høye innsatsen på navngitte prosjekt den første perioden, vil programområdene ha mer midler den siste perioden. Dette er fører til at den gjennomsnittlige, årlige innsatsen for programområdene blir opprettholdt. Noen av midlene til programområdene den siste perioden vil også bli omfordelt til navngitte prosjekt ved neste rullering.

Prosjekter som tidligere var prioritert, men som ikke er tatt med i Handlingsprogram for samferdsel 2023-2030 samlet i vedlagte salderingsliste (vedlegg 2).

6.2 Nærmere omtale av prioriterte prosjekter i Handlingsprogram 2023-2030

6.2.1 Vegprosjekt

Følgende vegprosjekt er prioritert:

Fv. 44 Vassvik–Hellvik bru i Eigersund kommune  

Prosjektet omfatter 3 200 meter på fv. 44 mellom Vassvik og Hellvik bru i Eigersund kommune. Målet er å bedre fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikanter på strekningen ved å utbedre fylkesvegen samtidig som det etableres gjennomgående gang- og sykkelveg.

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 200 millioner kroner

Status: Reguleringsfase, forventet planvedtak i 2023. Forventet byggestart 2024/2025. 

 

Fv. 44 Prestbru–Bjånesbakken i Sokndal kommune 

Dagens vei er smal, svingete og uoversiktlig med mye tungtransport. Gjennom prosjektet blir totalt 1 500 meter med hovedsakelig ny vei fordelt på to delstrekninger.  På første delstrekning vil dagens fylkesveg bli liggende og brukt som gang- og sykkelveg.

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 105 millioner kroner

Status: Utlysningen er godkjent av Fylkestinget (FT-sak 114/2021) og prosjektet er lyst ut. Byggestart tidlig 2023. 

 

Fv. 4678 Hundsnes–Kleppakrossen i Hjelmeland kommune

Prosjektet skal gi bedre trafikksikkerhet for myke trafikanter og samtidig bedre framkommeligheten for næringstransport til og fra næringsområdene på Hundsnes og Viganeset. Det planlegges vegutbedringstiltak samt ensidig gang- og sykkelveg, inkl. nødvendige tilpasninger mot sideterreng og avbøtende tiltak på en strekning som er 1 800 meter.

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 80 millioner kroner

Status: Prosjekteringsfase. Det er satt av investeringsmidler i perioden 2026-2028. 

 

Fv. 46 Vikedal sentrum–Solbakken i Vindafjord kommune

Eksisterende bru over Vikedalselva har ikke tilstrekkelig bredde og mangler tosidig fortau. Prosjektet på 240 meter er viktig på grunn av ustabile masser både på oppsiden og nedsiden av fylkesvegen, og stort potensial for utglidning. Ventede klimaendringer gir strekningen økt sårbarhet og det er ingen omkjøringsmuligheter.

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 51 millioner kroner

Status: Reguleringsfase. Prosjektet inngår i en større reguleringsplan for strekningen Sandeid-Vikedal, hvor det er forventet vedtak våren 2023. Det er satt av investeringsmidler i perioden 2027-2030. 

 

Fv. 46 Solbakken–-Kvednavika i Vindafjord kommune

Prosjektet vil oppgradere fylkesvegen 570 meter, fra Kvednavika inn mot Vikedalsbrua med bedre vegstandard og fortau. Det er usikkerhet knyttet til grunnforhold og rasfare på strekningen, og området regnes som sårbart i møte med forventede klimaendringer. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 40 millioner kroner

Status: Reguleringsfase. Prosjektet inngår i en større reguleringsplan for strekningen Sandeid-Vikedal, hvor det er forventet vedtak våren 2023. Det er satt av investeringsmidler i perioden 2027-2030. 

6.2.2 Gange og sykkel

Følgende Gange og sykkel prosjekt er prioritert: 

Fv. 4286 Ytstebrødveien, Leidland–Skadberg i Eigersund kommune

Det bygges 3 000 meter ny gang- og sykkelveg på nordre Eigerøy på strekningen Leidland – Skadberg. I tillegg skal dagens veg justeres og utvides slik at en får gul midtlinje. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 115 millioner kroner

Status: Utlysningen er godkjent av Fylkestinget (FT-sak 16/2022) og prosjektet blir lyst ut i november 2022. Forventet sluttført i 2025. 

 

Fv. 507 GS-veg Hå grense–Orre i Klepp kommune

Prosjektet omfatter ny gang og sykkelveg fra Hå grense til Orre gamle kirke, en strekning på 4 500 meter.  Klepp kommune skal samtidig legge ny VA og Klepp Energi skal legge ny høyspentkabel. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 85 millioner kroner

Status: Prosjektet lyses ut høsten 2022 og er forventet sluttført i 2025. 

 

Fv. 4658 Torgerkrossen–Nordmarka

Prosjektet skal sikre et helhetlig gang- og sykkeltilbud langs fv. 4658 mellom Torgerkrossen og Nordmarka, samt vurdere nødvendige utbedringstiltak på strekningen. Prosjektet tar for seg 1 700 meter av en total lengde på om lag 2 400 meter, da private utbyggere tar resterende. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 60 millioner

Status: Forprosjekt utarbeidet. I henhold til Fylkestingets vedtak  er det satt av investeringsmidler i perioden 2025-2028. 

 

Fv. 46 Vikedal sentrum–Søndenåfeltet, Vindafjord kommune 

Det etableres miljøgate gjennom Vikedal sentrum med fortau på begge sider, samt gang- og sykkelveg fra Bjørkelunden opp til avkjørsel til Søndenåfeltet. Miljøgaten har en lengde på om lag 975 meter.

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 40 millioner

Status: Prosjektet er under bygging og det er forventet at det ferdigstilles i løpet av 2024. 

 

Fv. 514 Sandeid–Lærdal i Vindafjord kommune

Prosjektet innebærer 1760 meter gang- og sykkelveg fra Sandeid kirke til Sandeid fengsel. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 40 millioner kroner

Status: Prosjektet er planlagt lyst ut tidlig i 2023. Sluttføres i 2024. 

 

Fv. 520 Saudasjøen–Sauda, Sauda kommune 

Gjennom prosjektet skal fylkeskommunen bygge 750 meter GS-veg langs fv. 520 fra Treaskjæret inn mot Sauda sentrum. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 35 millioner kroner

Status: Prosjektet utlyses i 2023. Sluttføres i 2025. 

 

Fv. 523 Solbakk–Grønevoll i Strand kommune

Det etableres 3 200 meter ny gang- og sykkelveg langs fv. 523 mellom Solbakk og Grønevoll i Strand kommune. Dette vil gi et sammenhengende tilbud til myke trafikanter mellom kollektivterminalen på Solbakk, Tau og Jørpeland. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 20 millioner kroner (fylkeskommunale midler), statlig bidrag på 21,9millioner kr.

Status: Prosjektet er under bygging og det er forventet sluttført i 2023. 

 

Fv. 519 gang- og sykkelveg Judaberg–Nådå

Prosjektet skal bygge 1 500 meter ny gang- og sykkelveg samt noen mindre utbedringer av eksisterende veg. Prosjektet vil muliggjøre planlagt boligutvikling på Golhaug. 

Det forutsettes at prosjektet blir delvis finansiert med restmidler fra Finnfast samt bidrag fra Stavanger kommune. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 15 millioner kroner. Totalsum for prosjektet er 53 millioner kroner, der ekstern finansiering utgjør 38 millioner kroner.

Status: Strekningen er regulert. Byggestart i 2023, sluttføres i 2025.  

 

Fv. 714 fortau Solbrekk–Brekkebakken

Strekningen har ikke et tilstrekkelig tilbud for myke trafikanter, og er skoleveg. 

Prosjektet skal bygge ca. 270 meter fortau på en strekning som er skoleveg og ikke har et tilstrekkelig tilbud for myke trafikanter. Tiltaket står i Sauda kommunes trafikksikkerhetsplan, og i tillegg skal det oppgraderes kommunal VA i trasé.

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 10 millioner kroner.

Status: Prosjekteringsfase. Prosjektet vil bli gjennomført og ferdigstilt i 2024. 

 

Fv. 520 Neselv bru–Saunes, gang- og sykkelveg 

Strekningen på 280 meter en mye brukt skoleveg som ikke har et tilstrekkelig tilbud til myke trafikanter. Fylkeskommunen skal gjennom prosjektet bygge gang- og sykkelveg fra Neselv bru til Nestunnelen og sikre et mer trafikksikkert tilbud gjennom Nestunnelen. I samarbeid med Sauda kommune skal det bygges et nytt kryss mot Amdalsvegen, slik at det blir tilstrekkelig stoppsikt til tunnel og bedret vertikal geometri mot fylkesvegen.

Sammen med prosjektet Fv. 520 Saudasjøen – Sauda, vil prosjektet gi et sammenhengende GS-tilbud mellom Saudasjøen og Sauda. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 10 millioner kroner.

Status: Ferdig prosjektert i 2022. 

6.2.3 Mindre utbedringer og fornying

Følgende navngitte tiltak knyttet til mindre utbedringer og fornying er prioritert. 

Utbedring av fire bruer på rødt nivå 

I sak 73/2022 Økonomiplan 2023-2026 – Foreløpig investeringsbudsjett ble det satt av særskilt bevilgning til å utbedre bruer som har ulike typer kritisk tilstand. Disse bruene er: 

• Stavanger bybru, Stavanger kommune
• Lysefjordbrua, Sandnes kommune
• Økstrafjord bru, Suldal kommune
• Helganes bru, Suldal kommune

 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 120 millioner kroner

Status: Planlagt oppstart i 2023.

 

Forsand Kai, Sandnes kommune

I sak 73/2022 Økonomiplan 2023-2026 – Foreløpig investeringsbudsjett ble det satt av særskilt bevilgning til Forsand kai. Nødvending utbedring av kaien må gjennomføres i 2023. En eventuell utsettelse vi bety at kaien må stenges for anløp. Ferjene og hurtigbåtene må i så tilfelle henvises til å anløpe Lauvvik eller Oanes. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 20 millioner kroner. 

Status: Lyses ut i 2023.

 

Fv. 4690 Hetletveit bru, Stavanger kommune 

Hetletveit bru på Fv. 4690 på Ombo i Stavanger kommune har en tidsbegrenset godkjenning som går ut i oktober 2025. For å imøtekomme framtidige krav og flomsituasjoner må det bygges en ny bru. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 7 millioner kroner.

Status: Prosjektet gjennomføres i 2026.

 

Fv. 505 Frøyland bru, tiltak sidevegnettet

Det er nødvendig å utbedre vegstandarden på broen i kommunegrensen mellom Klepp og Time på Orstad/ Frøyland, for å bedre fremkommelighet og øke trafikksikkerhet for sykkel og gange. Dagens bru karakteriseres som en enfelts-vei og flaskehals for fv. 505. 

Dagens bru er om lag 4,5 meter bred og karakteriseres som en enfelts-vei. Frøyland bru er en flaskehals for fv. 505. Veien har en viktig funksjon, blant annet som alternativ vei for fv. 44. Prosjektet inkluderer nødvendige tiltak på sidevegnettet. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 65 millioner kroner. 

Status: Prosjekteringsfase. Gjennomføres i perioden 2023-2026. 

 

Fv. 4328 Hølland bru i Hå kommune

Dagens bru har et akutt behov for oppgradering. Den har ikke tilstrekkelig bæreevne for tunge kjøretøy som bruker vegen til og fra lokale gårdsbruk og gartneri. Det er registret synlig skader og gjennomført midlertidig tiltak for å holde vingene på plass. Bruen har ikke tilfredsstillende rekkverk.

Bruens kulturelle og miljømessige verdi vil ivaretas i oppgraderingen. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 23 millioner kroner

Status: Reguleringsfase. Prosjektet gjennomføres i perioden 2023-2026. 

 

Fv. 4668 Ullestad bru i Hjelmeland kommune

Ullestad bru har begrenset bæreevne og er i dag det svakeste leddet på vegnettet i området. Per nå leier fylkeskommunen en midlertidig bru som er satt oppå den opprinnelige. Prosjektet vil inkludere ny bru, samt nødvendig tilpassinger av tilhørende veganlegg og sidearealer. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 23 millioner kroner.

Status: Reguleringsfase. Prosjektet gjennomføres i perioden 2023-2025.

6.2.4 Skred

Følgende navngitte skredtiltak er prioritert: 

Fv. 450 Bergsura i Gjesdal kommune

Prosjektet omfatter rassikring av Bergsura langs fv. 450 i Gjesdal kommune. Strekningen er ca. 1,6 kilometer lang, og går fra Berge i sørvest til Lomeland i nordøst.

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 120 millioner kroner

Status: Reguleringsfase. Planlegges utlyst i 2023. Sluttføres i 2026. 

6.2.5 Trafikksikkerhet

Følgende navngitte trafikksikkerhetstiltak er prioritert: 

Utbedring 3 kryss i Time kommune. 

Prosjektet omfatter rundkjøring i kryss Garborgvegen/Kvernelandsveien, rundkjøring i kryss Kvernalandsveien/Ålgårdsveien, samt venstresvingfelt Ålgårdsveien til Lye.

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 25 millioner kroner.

Status: I henhold til vedtaket i Fylkestinget forsyves to av de tre kryssene fra 2023 til 2027. Oppgradering av 1900-krysset gjennomføres som planagt i 2023.

6.2.6 Miljø

Følgende navngitte miljøtiltak er prioritert: 

Fv. 46 Miljøgate Sandeid

Prosjektet tilrettelegger for myke trafikanter gjennom Sandeid sentrum. Gjennom prosjektet skal det etableres miljøgate med tosidig fortau, avkjørsler saneres og utflytende kryss strammes opp. Dette vil gi et mer forutsigbart og mer trafikksikkert tilbud for myke trafikanter gjennom et sentrum med stor andel tungtrafikk. 

Totalsum i Handlingsprogram 2023-2030: 30 millioner kroner.

Status: Prosjekteringsfase. Prosjektet gjennomføres i 2023 og 2024.

6.3 Tunneloppgradering

I handlingsprogrammet 2023-2030 er det lagt inn totalt 712 millioner kroner til tunneloppgradering etter tunnelsikkerhetsforskriften. Dette gjør tunneloppgraderingsprosjektet til fylkeskommunens desidert største investeringsprosjekt på samferdsel, dersom en ser bort fra Bussveien som er eksternt finansiert. Dette understrekes ved at flere enkelt-tuneller innenfor tunneloppgraderingsprosjektet, har et kostnadsestimat som overgår de største ordinære investeringsprosjektene på fylkesvegnettet. 

6.3.1 Bakgrunn for tunneloppgradering på fylkesvegnettet

Bakgrunnen for tunnelsikkerhetsforskriften skriver seg tilbake til 1990-tallet. Etter flere alvorlige tunnelbranner i Østerrike, Sveits, Italia og Frankrike i perioden 1996 – 2001, vedtok EU-parlamentet i april 2004 direktivet om minstekrav til tunnelsikkerhet for tunneler på over 500m i det Trans-Europeiske transportsystemet (DIRECTIVE 2004/54/EC1). I Norge ble risikoen knyttet til tunneler – og da særlig lange ett løps tunneler – for alvor understreket gjennom fem store, alvorlige tunnelbranner i perioden 2011 – 2015. Brannene i Oslofjordtunnelen (2011 mars og juni), Gudvangatunnelen (2013 og 2015) og Skatestraumtunnelen (2015), viste at det var behov for bedre sikkerhetsstyring og beredskap knyttet til norske vegtunneler. Det ble i 2014 besluttet at kravene i EU-direktivet i Norge også skulle gjelde tunneler på riksvegnettet og enkelte tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo. «Forskrift om minimum sikkerhetskrav til visse tunneler på fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo» (FOR-2014-12-10-1566) ble iverksatt i 2015 og kravene fra EU-direktivet ble også gjort gjeldene for fylkeskommunale tunneler som er lengre enn 500 meter og har en ÅDT på mer enn 300. 

Da forskriften ble vedtatt ble det satt frist om at tunnelene skulle utbedres etter kravene innen 01.01.2020. Dette ble så forlenget til 01.01.2025. Flere fylkeskommuner har etter dette meldt ifra om at det er svært utfordrende å komme i mål også innen 2025. Hovedårsaken er at oppgraderingsprosjektene er mer omfattende og dyrere enn det Statens vegvesen la til grunn, uten at dette er tilstrekkelig kompensert. Etter forslag fra Vegdirektoratet er det forventet at fylkeskommuner med stor tunnelmasse eller tunneler som har høy kompleksitet kan få forlenget fristen for oppgradering til 01.01.2031. I tillegg til de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften, er det også andre nødvendige tiltak som må gjennom føres i tunnelene. Enten som følge av andre statlige krav, for eksempel forurensingsforskriften, eller tiltak som det ut ifra faglige og økonomiske perspektiv er påkrevde, nødvendige eller hensiktsmessige å få gjennomført når det allerede gjennomføres arbeid i tunnelene. Dette er blant annet beskrevet i sak SU-73/2021 hvor Samferdselsutvalget ble gitt en orientering om tunneloppgraderingsprosjektet. Der beskrives blant annet en kostnadsøkning på mellom om lag 50 og 70 prosent dersom en gjennomfører tiltak to ganger istedenfor en. I tillegg vil to stengeperioder vil også gi ekstra samfunnsbelastning som ikke bør undervurderes. 

6.3.2 Behov knyttet til tunneloppgradering i Rogaland

Rogaland fylkeskommune har totalt 23 tunneler som er omfattet av tunnelsikkerhetsforskriften. Tabellen under viser estimerte totalkostnader per tunnel. Første kostnadskolonne viser kostnader dersom en kun gjennomfører de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften (A). Andre kostnadskolonne viser et påslag på 50 prosent, som utgjør et grovt anslag på tilleggskostnadene ved å samtidig gjennomføre andre krav og tiltak som er sterkt faglig anbefalt (B). Tredje kostnadskolonne viser summen av disse, det vil si estimerte kostnader ved å gjennomføre de enkelte tunneloppgraderingene i en engang (A+B). Frafjordtunnelen er ikke tatt med i oversikten ettersom den blir ferdig oppgradert i løpet av 2022.

Tabellen viser at de antatte kostnadene ved å kun gjennomføre de direkte kravene knyttet til tunnelsikkerhetsforskriften (A) utgjør drøyt 1,3 milliarder kroner, mens tillegget ved å også gjennomføre andre anbefalte tiltak (B) er på om lag 670 millioner kroner. Dette gir et samlet totalt gjenværende kostnadsbehov på nærmere 2 milliarder kroner. Det understrekes at kostnadene som er lagt fram i tabellen er svært usikre. En vet blant annet lite om fjellkvaliteten og lignende før en har kommet et godt stykke i arbeidet med å prosjektere. Høsten og vinteren 2022/2023 skal det gjennomføres et grundig arbeid med å anslå kostnadsnivået i de forskjellige tunnelene mer presist. Dette arbeidet vil ha et særlig fokus på å konkretisere kostnadsbehovet ut over tunnelsikkerhetsforskriften (vist i kolonne (B) i tabellen).

6.3.3 Rammer til tunneloppgradering

Rogaland fylkeskommunes har totalt satt av 962 millioner 2022-kroner til arbeidet med oppgradering av tunnelene som omfattes av tunnelsikkerhetsforskriften. I Økonomiplan 2021-2024 ble det avsatt 470 millioner kroner i fireårsperioden og 145 millioner etter 2024, totalt 615 millioner kroner (655 millioner 2022-kroner). I tillegg er det i foreløpige investeringsrammer 2023-2026 avsatt 307,2 millioner 2022-kroner som en ekstrabevilgning til tunneloppgradering. 

Det er i 2021 og 2022 brukt 250 millioner 2022-kroner til tunneloppgradering. I hovedsak gjelder dette oppgradering av Frafjordtunnelen.  Dermed gjenstår det 712 millioner kroner fra rammen til bruk i Handlingsprogramperioden 2023-2030. Dette er vist i tabellen under.

Sett opp mot behovet som er synliggjort i tabell 4 viser dette at det tunneloppgraderingsprosjektet er betydelig underfinansiert. 

6.3.4 Statlig kompensasjon

Som nevnt over er tunneloppgradering i henhold til tunnelsikkerhetsforskriften et statlig krav. Fylkeskommunens utgifter kompenseres fra staten gjennom økte rammetilskudd. Dette er ikke å anse som bundne midler, men frie midler som overføres på bakgrunn av kostnadene. Staten har i Nasjonal Transportplan 2022-2033 erkjent at kostnadene knyttet til tunneloppgradering har vært undervurdert og at de derfor legger opp til å øke rammetilskuddene:

«Regjeringen legger i planperioden opp til å styrke den delen av rammetilskuddet til fylkeskommunene som blir fordelt etter særskilt fordeling, for å kompensere for merkostnader knyttet til tunnelsikkerhetsforskriften. Ved ikrafttredelsen av tunnelssikkerhetsforskriften for fylkesvei i 2015 ble det innført en kompensasjonsordning over rammetilskuddet til fylkeskommunene med særskilt fordeling. Nye beregninger utført av Statens vegvesen i 2019 viste at kostnadene var undervurdert. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene skal bli kompensert for merkostnadene i løpet av planperioden, slik at tunnelene på fylkesveinettet blir utbedret i henhold til forskriften» (NTP 2022-2033, s.169) 

I forslag til Statsbudsjett for 2023 er det lagt opp til å overføre 39,3 millioner til Rogaland fylkeskommune for å kompensere for kostnader til arbeidet med tunneloppgradering. I Statsbudsjettet står blant annet

«Med vidareføring av tilskotet som foreslått, vil fylkeskommunane bli ferdig kompenserte for meirutgiftene til tunnelutbetringane i løpet av planperioden 2022–2033, slik det er lagt opp til i Nasjonal transportplan 2022–2033.» (Samferdselsdepartementet 2022, Prop 1 S, s.207)

Det er imidlertid viktig å presisere at det kun er de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften som staten har tatt sikte på å kompensere. Det vil si de kostnadene som går fram av den første kostnadskollonnen (A) i tabell 4. Tiltak i kolonne B må uansett dekkes av fylkeskommunenes egne midler. 

I perioden 2015 – 2022 mottok Rogaland fylkeskommune totalt 162 mill. kroner i økt rammetilskudd på bakgrunn av tunnelsikkerhetsforskriften. Dersom en legger til grunn at det overføres 39,3 millioner årlig i resten av NTP-perioden, vil Rogaland fylkeskommune ha mottatt om lag 611 millioner 2022-kroner til tunneloppgradering i perioden 2015-2033. Ved utløpet av handlingsprogramperioden i 2030, er det forventet at staten har overført om lag 492 millioner 2022-kroner i form av frie midler til formålet. Dette er lagt til grunn når fylkeskommunen har beregnet en total ramme på 962 millioner kr til tunneloppgraderinger i perioden 2015-2030. Sett opp mot et estimert kostnadsnivå på drøyt 1,3 milliarder kroner for å dekke de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften, er ikke de statlige tilskuddene tilstrekkelige til å dekke Rogaland fylkeskommunes kostnader. 

6.3.5 Prioriteringer

Med en gjenværende ramme på 712 mill. kroner er det ikke mulig å oppgradere alle fylkesvegtunnelene som faller inn under tunnelsikkerhetsforskriften i handlingsprogramperioden. For å unngå ekstrakostnader og samfunnsbelastningen ved å måtte stenge tunnelene to ganger vil Rogaland fylkeskommune gjennomføre de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften og andre påkrevde og/eller sterkt faglig anbefalte tiltak samtidig. Dette innebærer at noen få tunneler blir oppgradert de neste årene. Ut ifra faglige vurderinger knyttet til blant annet risikonivå og mulighet for omkjøring er følgende tunneler prioritert i perioden: 

• Fv. 520 Honganvik og Varstad tunnelene
  • Fv. 520 er eneste veg inn til Sauda i vinterhalvåret når veien over Breiborg til Røldal er stengt. Saudafjorden er også relativt ofte islagt.
• Fv. 519 Finnøytunnelen
  • Finnøytunnelen er en undersjøisk tunnel med bratt stigning. Dette gjør tunnelen særlig risikoutsatt. I tillegg er den eneste veiforbindelse til Finnøy og Talgje. 
• Fv. 4224 Lysebotn
  • Tunnelen har smal profil og utfordrende horisontal og vertikal kurvatur. Den har samtid relativt høy ÅDT, både av tungtrafikk og sesongvis turisttrafikk. Beliggenhet i forhold til nødetater gjør også at prosjektet er prioritert. 

Disse prosjektene utgjør totalt 701,5 millioner kroner i Handlingsprogramperioden. I tillegg er det lagt inn 10,5 millioner diverse tunneloppgraderingsarbeid. Dette vil gå til å arbeide frem grunnlag til øvrige tunneler.  

Dette betyr at totalt 18 av fylkeskommunens 23 tunneler som faller inn under tunnelsikkerhetsforskriften, ikke vil bli oppgradert i handlingsprogramperioden. Dette er illustrert i figuren under. Tunnelene som er prioritert i handlingsprogrammet er vist med blå prikk, mens tunnelene som ikke blir gjennomført er markert med rødt. Den fullførte Frafjordtunnelen er markert med grønn prikk.

Figur 5 Kart som illustrerer tunneloppgraderingsprosjektet i Rogaland. Tunnelene som er prioritert i handlingsprogrammet er vist med blå prikk, mens tunnelene som ikke blir gjennomført er markert med rødt. Den fullførte Frafjordtunnelen er markert med grønn prikk.

Det er uheldig at bare et fåtall tunneler blir oppgradert innenfor handlingsprogramperioden, men Rogaland fylkeskommune må også ivareta andre behov på fylkesvegnettet. Konsekvensen ved å ikke gjennomføre oppgraderingen innen fristen vil kunne være at fylkeskommunen mister sikkerhetsgodkjenningen, og dermed også brukstillatelsen, til tunnelene som ikke oppfyller kravene i forskriften. Dette er de tunnelene som ligger under den tykke streken i tabell 4.  Disse vil blir prioritert etter følgende kriterier ved kommende rulleringer:

1. Undersjøiske tunneler
2. Tunneler uten reel omkjøring (ofte i perifere områder)
3. Tunneler med lang omkjøring (ofte i perifere områder)
4. Tunneler med god omkjøring (ofte i bynære områder)

Dersom en tar med historisk forbruk knyttet til tunneloppgradering ligger Rogaland fylkeskommune an til å bruke om lag 670 millioner knyttet til de direkte kravene i tunnelsikkerhetsforskriften innen utløpet av handlingsprogramperioden (i Frafjordtunnelen er 150 mill. kroner gått med til å innfri forskriftskrav, samt at det er historiske kostnader knyttet til blant annet prosjektering). Dette innebærer at ambisjonsnivået i Rogaland fylkeskommune knyttet til tunneloppgradering er om lag 180 millioner kroner større enn forventet statlig tilskudd i frem til og med 2030. 

6.4 Programområder

I tillegg til større vegprosjekt fordeles de fylkeskommunale investeringsmidlene på samlepotter innenfor programområder. Noe av disse vil konkretiseres i form av større prosjekt ved rullering av handlingsprogrammet, men det er også viktig at det er midler tilgjengelig til mindre tiltak som vanskelig lar seg spesifisere flere år fram i tid. Fornyingstiltak kan gjennomføres i hele fylket, ellers skal det også innenfor programområdepottene prioriteres tiltak i områder uten potensial for bompengefinansiering. 

6.4.1 Fornying/mindre utbedringer

Det er satt av totalt 518 millioner kroner til tiltak i programområdet fornying/mindre utbedringer. 

Formålet er å heve standarden på strekninger og ta igjen vedlikeholdsetterslepet der dette ikke dekkes av ordinært drift og vedlikehold. Behov for fornyingstiltak kan utløses av nye krav eller ønske om forandring der det avdekkes nye eller endrede behov. Tiltak innen fornying og mindre utbedringer innehar også gode og viktige elementer av trafikksikkerhet.

Rogaland fylkeskommunes kartlegging av tilstanden på bruer, kaier og tunneler viser at det er store utbedringsbehov. Flere prosjekter vil bli definert og prioritert inn mot kommende rulleringer av handlingsprogrammet.

Kai

Rogaland fylkeskommune eier 43 ferje- og hurtigbåtkaier av varierende størrelse, alder og tilstand. Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på kaiene, og dersom det ikke gjennomføres tiltak vil det føre til økte drift og vedlikeholdskostnader. Opprustning av fylkeskommunens kaier vil derfor bli prioritert i perioden. 

Bru

Opprustning av fylkeskommunens bruer vil bli prioritert i perioden. Hovedandelen av brukonstruksjonene som Rogaland fylkeskommune har drifts- og vedlikeholdsansvar for er enkle bruelementer som oppfattes som en del av vegen, men fylkeskommunen har også større brukonstruksjoner som blant annet Stavanger bybru, Strømsbrua og Lysefjordbrua.  

Mange av de større brukonstruksjonene er over 30 år, de er bygget i en tid der tekniske krav og normaler var lavere enn i dag. Med økt alder øker også behovet for vedlikehold. Det er et relativt stort omfang av mindre tiltak som ikke kan utsettes.  

Dersom en ikke gjennomfører tiltak for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet medfører økte drifts- og vedlikeholdskostnader. Opprustning av fylkeskommunens bruer vil bli prioritert i perioden.

Tunnel

I tillegg til tunneler som faller inn under tunneloppgraderingsprosjektet, har Rogaland fylkeskommune 50 tunneler som er under 500 meter. Flere av disse tunnelene vil også ha behov for tiltak i løpet av handlingsprogramperioden. Tiltakene innebærer diverse sikring/bolting/elektro og tiltak etter 5-årige tunnelinspeksjoner på disse 50 tunnelene.

6.4.2 Gange og sykkel

Det er satt av totalt 220 millioner kroner til uspesifiserte prosjekter innenfor programområdet sykkel og gange. Dette inkluderer 2 millioner årlig fra 2024 til et pilotprosjekt om tilrettelagte gang- og sykkelløsninger i distriktene.

Mindre gang- og sykkeltiltak

Sykkel og gange er et viktig innsatsområde for fylkeskommune. Som det går fram av tabellene overfor, vil det bli gjennomført flere større prosjekter som skal bedre forholdene for de som sykler og går. I tillegg til disse større utbyggingsprosjektene settes det av noe midler til mindre prosjekter innenfor programområdet sykkel og gange. Intensjonen er at disse pengene skal brukes til små tiltak som er enkle å gjennomføre, og som blir konkretisert i løpet av handlingsprogramperioden. Dette kan for eksempel være tiltak som blir identifisert gjennom gang- og sykkelveginspeksjoner.

Stedsutvikling

Arbeid med stedsutvikling være tett knyttet opp til sykkel og gange. Der fylkesvegen berører tettsteds- eller bysentrum, vil mindre tiltak som bidra til å øke attraktiviteten for aktive trafikanter kunne (med-)finansieres gjennom denne potten. Det understrekes at dette ikke dreier seg om omfattende miljø-gateprosjekter, men mindre tiltak på fylkesvegnettet hvis behov blir synliggjort gjennom arbeid med tettstedsutvikling. 

Pilotprosjekt - sykkel og gange i distriktene

Det er kostbart å bygge infrastruktur for gående og syklende. Samtidig viser innspillene som er gitt fra kommunene i arbeidet med dette handlingsprogrammet at det er et enormt behov for å tilrettelegge bedre for denne trafikantgruppen. Innenfor fylkeskommunens budsjett er det bare mulig å realisere et fåtall av de prosjektene som er ønsket. I handlingsprogrammet er det lagt inn 2 millioner kroner årlig fra 2024 til et pilotprosjekt for enklere fylkeskommunale gang- og sykkelveger i distriktene. Et slikt prosjekt vil måtte kreve grundige vurderinger knyttet til standard og dimensjonering. En del av dette vil være prinsipielle avklaringer knyttet blant annet fravik fra vegnormalene. Det må også gjøres en vurdering av om en slik tankegang gir en uønsket presedens, som medfører gjennomgående enklere løsninger langs hele fylkesvegnettet, også de stedene som bør ha “fullgod standard”. En del av prosjektet vil også være å se på muligheter knyttet til ulike former for tredjepartsfinansiering av fylkeskommunale gang- og sykkelanlegg.

Det har blitt lagt inn investeringsmidler for en slik pilot fra 2024. Forut for dette må en egnet pilot identifiseres gjennom et forberedende arbeid.  Formålet med prosjektet vil være å kartlegge hvorvidt det finnes muligheter for å få gunstige, trafikksikre løsninger på steder hvor det av økonomiske hensyn ikke vil være aktuelt å bygge med normert standard. Dersom det konkluderes med at det finnes et slikt mulighetsrom, vil neste fase innebære å konkretisere et spesifikt pilotprosjekt. Dette prosjektet bør så evalueres. Det vil være naturlig å ha kontakt med andre fylkeskommuner, gjennom et slikt arbeid. Både for å sikre en relativt enhetlig standard på tvers av fylkesgrensene, men også for å innhente erfaringer om hvordan denne problemstillingen løses ellers i landet.

6.4.3 6.4.3 Trafikksikkerhet, inkludert aksjon skoleveg

Det er i programområde trafikksikkerhet satt av totalt 380 millioner til uspesifiserte trafikksikkerhetstiltak. Dette inkluderer 17,5 mill. kr. årlig til aksjon skoleveg, som administreres av FTU. 

Typiske trafikksikkerhetstiltak kan være mindre tiltak som kommer som følge av trafikksikkerhets-revisjoner, innspill fra entreprenører eller som følge av egne befaringer.

Det blir løpende utført gode tiltak som etableringer av intensivbelysning av gangfelt, videreføring av øvrig vegbelysning og strakstiltak etter TS-inspeksjoner.

Aksjon skoleveg er en egen budsjettpost hvor Rogaland fylkeskommune. Dette er en midler som er stilt til rådighet for en søknadsordning som administreres av FTU. Alle kommunene i Rogaland har der mulighet til å søke om midler til å finansiere trafikksikkerhetstiltak på kommunalt og fylkeskommunalt vegnett. Midlene som er knyttet til aksjon skoleveg er ikke omfattet av finansieringsstrategien.

6.4.4 Kollektiv

Det er satt av totalt 80 mill. kr til uspesifiserte kollektivtiltak. Disse skal brukes til mindre tiltak som sikrer fremkommeligheten for kollektivtrafikken samt utbedre holdeplasser og kollektivterminaler. 

I Rogaland er det et stort antall holdeplasser som ikke tilfredsstiller dagens krav til universell utforming og trafikksikkerhet. Mange holdeplasser utbedres i forbindelse med nyanlegg, men det er fortsatt et stort behov for midler til utbedring av eksisterende holdeplasser.

6.4.5 Miljø

Det er satt av totalt 80 millioner. kroner til uspesifiserte miljøtiltak. Dette vil blant annet gå til å gjennomføre lovpålagte forskriftskrav innenfor miljøområdet. Eksempelvis oppfølging av vannforskriften og støytiltak etter forurensningsforskriften. 

Støytiltak etter forurensningsforskriften innebærer å gjennomføre støytiltak i særskilt støyutsatt bebyggelse langs eksisterende vegnett og er dermed noe annet enn støytiltak som gjennomføres i forbindelse med et investeringsprosjekter. 

6.4.6 Skred

Rogaland fylkeskommune utarbeidet en rapport i 2021 som inneholdt en vurdering av skredsikringsbehovet langs fylkesvegene i Rogaland. 

Det er de siste 20 årene registrert over 3000 skredhendelser på fylkesveg i Rogaland, i snitt nesten 3 hendelser i uken. I dag er det registrert rundt 80 skredpunkt på fylkesveg i Rogaland, tilsvarende 24 kilometer skredutsatt veg. De fleste skredpunkt er på fylkesvegene i indre strøk, i driftskontraktene Høgsfjord, Dalane og Indre Ryfylke. Skredfaren gjelder i størst grad steinsprang og steinskred. Det er forventet at klimaendringene vil føre til økt skredaktivitet i fremtiden. Økningen gjelder alle typer skred, men spesielt vannutløste skred (jordskred, flomskred og sørpeskred). I tillegg til skred fra naturlig terreng er det mange hendelser relatert til vegskjæring.

Behovet for skredsikring er høyt i Rogaland. Det er 45 skredpunkt med kritisk behov for utbedring. I tillegg er over 100 kilometer med høye bergskjæringer uten sikring.

I handlingsprogramperioden legges det opp til å sette av 400 mill. kroner til uspesifiserte skredsikringstiltak. I tillegg ligger prosjektet Bergsura inne som et spesifisert prosjekt.

Skredpunkt

For årene 2023-2026 er det planlagt å utbedre seks skredsikringsprosjekter og akutte tiltak. Tabellen nedenfor viser oversikten over disse tiltakene. Kostnadene er foreløpige, og er på et usikkerhetsnivå på +/- 40 %.

I tillegg til de seks tiltakene over, er det flere skredpunkt Rogaland fylkeskommune satser på å få utbedret. Nedenfor er en prioritert liste over skredsikringsprosjekter som ønskes utbedret i handlingsprogramperioden. I tillegg til disse prosjektene vil det være behov for å sette av 10 millioner årlig til akutte skredtiltak som forekommer. Dette vil bli gjennomført gjennom driftskontrakene, og summen vil variere år for år. Ubrukte midler kan brukes til planlagte tiltak. Kostnadene er foreløpige, og er på et usikkerhetsnivå på +/- 40 %. 

Bergskjæringer

Bergskjæringer er fjellvegger eller -skråninger som er menneskeskapt av fysiske inngrep i fjellet langs våre veger. Tabellen nedenfor viser berskjæringstiltak som ønskes utført i perioden 2023-2030, i prioritert rekkefølge. tillegg til disse prosjektene vil det være behov for å sette av 5 millioner årlig til akutte sikringstiltak som oppstår. Dette vil bli gjennomført gjennom driftskontrakene, og summen vil variere år for år. Ubrukte midler kan brukes til planlagte tiltak. Kostnadene er foreløpige, og er på et usikkerhetsnivå på +/- 40 %.

 

6.4.7 Planlegging

Det er avsatt 30 millioner årlig til planlegging av fylkesvegprosjekter, dette utgjør totalt 260 mill. kroner i handlingsprogramperioden. Programområdet dekker reguleringsplanlegging av konkrete, navngitte prosjekter. I 2023 er det avsatt mer midler, totalt 50 millioner. Dette skyldes ekstra planleggingsmidler for å planlegge prosjekter som et grunnlagsarbeid inn mot nye bompakker på Haugalandet (jamfør kap. 4.2.4). 

Prosjektporteføljen i dette handlingsprogrammet er vesentlig mindre enn i Handlingsprogram for fylkesveg 2018-2021 (23). Dette er et bevisst grep, for å få bedre samsvar mellom hva som planlegges og hva som faktisk kommer til gjennomføring. Som tidligere nevnt innebærer dette at det vil være flere prosjekter som det har blitt jobbet med, men som i dette handlingsprogrammet ikke lenger har investeringsmidler. Fremover skal det som hovedregel kun skal jobbes med prosjekter som har finansiering i handlingsprogram/økonomiplan. Dette får den praktiske konsekvensen at pågående planlegging i ikke-prioriterte prosjekter avsluttes ved første naturlige avslutningstidspunkt. Tilsvarende vil det heller ikke startes opp ny planlegging av prosjekter uten finansiering i handlingsprogram/økonomiplan. 

6.4.8 Egenandel ny bypakke Haugesund

Som beskrevet nærmere i kapittel 4.2.4 om nye bompengepakker på Haugalandet er det i Handlingsprogrammet lagt inn 20 millioner i 2025 og 30 millioner årlig i 2026-2030 til å dekke egenandel i ny bypakke Haugesund. Dette er et foreløpig, antatt nivå på hvor stor Rogaland fylkeskommunes egenandel vil bli, og vil kunne måtte justeres ved en senere rullering av handlingsprogrammet når den økonomiske størrelsen på bypakke Haugesund er mer avklart. Det arbeides for å ha lokalpolitisk behandling av bypakken før sommeren 2023.