Strategi for mobilitetspåvirkende tiltak i Rogaland

7 Utfordringer

Det er flere utfordringer knyttet til arbeidet med mobilitet og mobilitetspåvirkning. Fylkeskommunen mener det særlig er viktig å være bevisst på følgende:

  • Begrenset endringsvilje hos befolkningen. 
  • Økonomisk bærekraftige løsninger krever kritisk masse, offentlig støtte og korte avstander. 
  • Komplekst å fastslå klimagevinst.

Mobilitetspåvirkning handler om å få mennesker til å endre vaner. Sosiale og kulturelle preferanser når det gjelder reisemiddelvalg kan derfor være en utfordring. Befolkningen i Rogaland er stor grad vant til å bruke bil, både i forbindelse med arbeidsreiser og fritidsreiser. Tradisjonelt har arealdisponeringen i fylket også i stor grad lagt opp til bilbruk. Dette er dels i ferd med å endre seg - i hvert fall i byområdene. Men slike endringer tar tid. Bilkulturen står sterkt i Rogaland, og for mange er bilen en viktig identitetsmarkør. Samkjøring blir ofte trukket fram som en løsning for å redusere bilbruk, siden en stor del av reisene med bil er uten passasjerer. Kulturelle og sosiale barrierer kan gjøre at det i praksis er vanskelig å få folk som ikke kjenner hverandre til å kjøre sammen.

Som vi har sett ovenfor, spiller ulike former for offentlig støtte en viktig rolle når det gjelder finansiering av kollektivtransport i Norge. Fylkesrådmannen mener det er viktig at satsing på ny mobilitet ikke går på bekostning av det tradisjonelle kollektivtilbudet, men komplementerer og støtter oppunder det. Det er heller ikke gitt at eksisterende støtte vil kunne brukes til å finansiere nye mobilitetsløsninger.

Gode, økonomisk bærekraftige løsninger forutsetter ofte høy befolkningstetthet (kritisk masse) og korte avstander. Dette gjelder ordinær kollektivtransport, men også de nye delte mobilitetsløsningene. Mye av erfaringsgrunnlaget knyttet til ny mobilitet er hentet fra større byer i Europa, hvor folk bor tettere og sentrumsområdene er større. Mange løsninger vil derfor vanskelig la seg innføre på mindre steder. I tillegg må en være bevisst på at selv de større byområdene i Rogaland er av begrenset størrelse sett i et internasjonalt perspektiv. Innføring av nye mobilitetsløsninger krever grundig vurdering med hensyn til behov, potensial og lokal tilpassing, og alt kan ikke innføres overalt.

Reduksjon av klimagassutslipp er en viktig målsetning for arbeid med mobilitet. Det er imidlertid komplisert å fastslå klimagevinsten til mange nye mobilitetstiltak. For nye transportformer avhenger klimagevinsten blant annet av hvilken transportform som erstattes, utslipp knyttet til produksjon, bruk og drift og transportmiddelets levetid. Det er også uheldig dersom miljøvennlige mobilitetsløsninger først og fremst stjeler brukere fra hverandre i stedet for å erstatte bilreiser. Samtidig må en tillate en viss overlapning i tjenestene dersom en skal klare å utvikle et tilbud som oppleves som attraktivt for et bredt spekter av brukere.

Til toppen