Miljøstrategi for kollektivtransport

6 Historikk/Status for Rogaland

6.1 Fylkestingsvedtak og miljømessige konsekvenser

Fylkestinget har de senere årene behandlet flere saker som omfatter valg av fremdriftsteknologi i kollektivtransporten. Tabell 2 gir en overordnet oversikt over vedtakene som er gjort siden 2014.

Tabell 2 - Oversikt over relevante politiske vedtak

Oversikt over relevante politiske vedtak
Saksnr. Sak Tidsrom Resultat/vedtak (oppsummert)
44/14 Teknologivalg for busser på Nord-Jæren Sommeren 2016 – sommeren 2024 Diesel – Euro VI. Det var en opsjon på biogass, men fylkestinget valgte den bort pga. høye kostnader og biodiesel kom inn som et rimeligere alternativ.
66/15 Fremtidig bussteknologi   Kollektivtransporten på Nord-Jæren skal være fossilfri innen 2022; batteribusser tas gradvis i bruk frem mot 2025, finansiering og teknologiutvikling avgjør innfasingstakten.
15/17 Fremtidig bussteknologi på bussveien Fra Bussveien åpner i 2021 (Senere har Bussveiens åpning blitt utsatt til 2023) Mål om nullutslipp, fortrinnsvis batteribusser. Dersom ingen leverandører klarer å levere trygge nok avtaler og gode nok garantier, løses dette med en kortest mulig overgangsperiode. Kolumbus er ansvarlig for å utarbeide en innfasingsplan for batteribusser for Bussveien og i byområdet utenom Bussveien. Før anskaffelser må sakene behandles politisk i fylkeskommunen.
59/18 Anbudsgrunnlag for Vassøy ferje Fra 01.01.2020 Lavutslipp er minstekrav (budsjettvedtak i FT sak 114/17). Løsninger utover minstekrav legges inn som opsjon i anbudet.
60/18 Anbud – Finnøy ferjesamband Fra 01.01.2021 Krav om lavutslipp for de to store ferjene. Ingen miljøkrav for ferje 3.
19/19 Fylkesvegferjesambandet Mekjarvik – Kvitsøy, ny ferjekontrakt – Utøvelse av opsjon på lavutslipp 01.12.19 – 31.12.2026 (+ inntil 5 års opsjon) Opsjonen på lavutslipp (biodiesel) benyttes.
34/19 Opsjoner i bussanbud Ryfylke sør Rutestart for bussanbudet når Ryfast åpner i desember 2019 Diesel, minstekrav Euro VI. Opsjon på batterielektrisk framdrift ble valgt bort av hensyn til kostnader.
61/19 Opsjoner i bussanbud Nord-Rogaland Fra sommeren 2020 Batterielektriske busser i Rute 201 og 202. Biodiesel (Euro VI) i øvrig ruteproduksjon.

 

Som vi ser av tabell 2, har det all hovedsak vært en positiv utvikling når det gjelder innføring av miljøvennlig drivstoffteknologi. Vedtakene om innføring av lav- og nullutslippsløsninger på flere ferjesamband og bussruter har, og vil, bidra til store kutt i kollektivtransportens CO2-utslipp. De miljømessige konsekvensene av vedtakene er oppsummert i Tabell 3.

Tabell 3 - Miljømessige konsekvenser av innføring av mer miljøvennlig framdriftsteknologi

Tabell 3 Miljømessige konsekvenser av innføring av mer miljøvennlig framdriftsteknologi
Område Tiltak Utslippsreduksjon
Haugalandet (buss) Fra sommeren 2020 skal rute 201 og 202 trafikkeres med batterielektriske busser. Dette er i praksis hele bytilbudet på Haugalandet. Det skal benyttes biodiesel i det øvrige bussrutene på Haugalandet. Dette er forventet å gi en årlig reduksjon av klimagassutslipp på 73 prosent, samt en estimert reduksjon på ca 95 prosent NOx/km.
Finnøysambandet (ferje) I nytt anbud med oppstart 01.01.2021 er det stilt krav om lavutslipp for de to store ferjene i Finnøysambandet. Estimerte reduksjon av klimagassutslipp er 66 prosent. Men pga endringer i rutestrukturen på sambandet gjenspeiler ikke dette hele bildet – fra 2021 vil i tillegg en ekstra ferje trafikkere nordre del av sambandet – denne vil gå på en annen kontrakt.
Kvitsøysambandet (ferje) Fra 01.12.2019 skal Kvitsøysambandet trafikkeres av lavutslippsferje (biodiesel). Dette vil gi en estimert utslippsreduksjon på ca 66 prosent per år.
Nord-Jæren (elbuss) Kolumbus har fem batterielektriske busser i trafikk på Nord-Jæren. Tre av disse elbussene er anskaffet gjennom Triangulum-prosjektet. Siden bussene ble satt i drift har de bidratt til en utslippsreduksjon på 91 tonn CO2-ekv. pr år. (98 prosent reduksjon sammenlignet med fossil diesel).
Røvær/Fæøy Hybrid-hurtigbåt fra 2019 Anslått klimagassreduksjon er ca 50 prosent. Reduksjonen er delvis knyttet til eldrift og delvis til lettere og mer effektivt skrog enn tidligere båter.
Hurtigbåt byøyene/Hommersåk Avansert biodiesel fra 01.01.2020 Sertifikat på 82 prosent reduksjon i CO2utslipp.
Vassøyferja Biodiesel fra 2019 Anslått klimagassreduksjon er ca 65 prosent.

6.2 Utslippsreduksjon i kollektivtransporten i Rogaland

For å få oversikt over status og forventet utvikling i utslippene fra kollektivtransporten har Asplan Viak fått i oppdrag å utarbeide et klimaregnskap som også viser forventet utvikling etter at nylig inngåtte kontrakter trer i kraft. I dette kommer det tydelig frem at ny og miljøvennlig teknologi vil bidra til reduksjon i både CO2, NOx og PM. Dette er oppsummert i figur 3. Figur 4 - 6 viser forventet utvikling for buss og figur 7 viser forventet utvikling for båt/ferje. 

Forventet utvikling i klimagassutslipp fra buss- og båttrafikk, Rogaland (2018-2021) - Klikk for stort bilde   Figur 3 - Forventet utvikling i klimagassutslipp fra kollektivtransporten i Rogaland 2018-2021

   

Figur 4 - Forventet årlig utvikling i klimagassutslipp fra busstrafikken i Rogaland, 2018-2021, tonn CO2 ekv. 

Figur 4 viser at utslippene øker for Ryfylke fra nytt anbud. Dette skyldes fortsatt bruk av fossil diesel sammen med økt ruteproduksjon etter åpningen av Ryfast. Samtidig illustrerer figuren tydelig at det nye anbudet på Haugalandet, med elektrifisering to byruter og overgang til biodiesel, bidrar til en betydelig reduksjon av klimagassutslipp. Totalt sett (for hele fylket) ser vi forventet nedgang på ca 2000 tonn CO2-ekv. per år. Figuren viser også at det vil være et betydelig potensial for ytterligere reduksjon av klimagassutslipp når det skal inngås ny kontrakt for busstrafikken på Nord-Jæren. Det kan også nevnes at nytt anbud for Nord-Jæren i 2016 ga en betydelig reduksjon i både lokale og globale utslipp, på grunn av overgang til Euro VI-busser og biodiesel på en stor andel av disse. Dette kommer ikke fram i figuren. 

I figur 5 presenteres en oversikt over reduksjon av NOx-utslipp for buss i Rogaland. Her vises effekten av overgang til Euro VI-busser i både Ryfylke og på Haugalandet. Det samme gjelder for svevestøv (PM) i figur 6.


  Figur 5 - Nox utslipp per km for Rogaland fylkeskommunes busstrafikk

 

Figur 6 - Partikkelutslipp per km for Rogaland fylkeskommunes busstrafikk

 

For kollektivtrafikken til sjøs er det estimert at årlig klimagassutslipp vil reduseres med ca 9500 tonn CO2-ekv. fra 2018 – 2021. Denne reduksjonen kan tilskrives de nylig inngåtte kontraktene, men den nye ferjekontrakten for Ryfylkesambandet (ferje 3 i Finnøysambandet) er imidlertid ikke tatt med i beregningen (per nå er det ikke inngått kontrakt og det er derfor vanskelig å beregne utslipp). Den reelle reduksjonen vil derfor være mindre. Figur 7 viser at det er et betydelig potensial for ytterligere reduksjon når hurtigbåtrutene i Ryfylke skal ut på nytt anbud.

   

Figur 7- Endring i klimagassutslipp per år når det tas hensyn til nylig inngåtte kontrakter, tonn CO2-ekv. 

6.3 Forsknings- og utviklingsprosjekter i Rogaland

I tillegg til vedtak om teknologivalg i forbindelse med anbudsprosesser, bidrar Rogaland fylkeskommune til utvikling av nye løsninger for miljøvennlig teknologi gjennom flere forsknings- og utviklingsprosjekter. 

Rogaland fylkeskommune var tidlig ute med testing av nye drivstofftyper, og var blant de første i landet med busser drevet på naturgass. Disse første naturgassbussene (ca fem busser) gikk i rute i Haugesund og på Karmøy på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet. Også når det gjelder batteribusser har Rogaland fylkeskommune vært tidlig ute, med et batteribussforsøk allerede på begynnelsen av 90-tallet. 

I senere tid har Rogaland fylkeskommune vært involvert i flere ulike prosjekter for å teste ut nye teknologiske løsninger. Slike prosjekter bidrar med verdifull erfaring og utvikling i regionen.

6.3.1 Triangulum – Batterielektriske busser

Gjennom EU-programmet Triangulum har Rogaland fylkeskommune og Kolumbus økt batteribussparken fra to til fem batterielektriske busser. Dette er et prøveprosjekt som har til hensikt å øke kunnskapen om batteribusser, samt se hvordan kollektivsystemet kan tilpasse seg batteribussene og omvendt. 

Triangulum er del av EUs satsing på smarte byer og samfunn og inngår i forsknings- og innovasjonsprogrammet Horizon 2020. Stavanger er med som en av tre fyrtårnbyer som skal utvikle smarte løsninger for framtidens bærekraftige byer. Batteribussene er ett av flere pionerprosjekt innen energi, IKT og mobilitet, som andre byer senere skal kunne ta lærdom fra. Ideen er at prosjektene skal generere lærdom og gjentas i andre byer senere.  

6.3.2 TrAM

Rogaland fylkeskommune er prosjektleder i det EU-finansierte Horizon 2020-prosjektet TrAM, der det skal utvikles og bygges en batterielektrisk hurtigbåt. Kontrakten med EU omfatter utvikling av en ny metode for bygging av båt, forskningsbistand fra ulike miljøer innen maritim kompetanse, forsknings- og utviklingskompetanse innen modulær industri og bidrag til en pilot batteridrevet passasjerbåt. Rogaland fylkeskommune blir eier av denne båten som skal etter planen settes i drift i Hommersåksambandet (Byøyene) fra januar 2022. Dette utviklingsprosjektet av en pilotbåt med ny teknologi vil kunne være svært viktig for industriklyngen og fremtidig bygging av båter i Norge og regionen på Sørvestlandet. Utslippsfri transport til sjøs vil være et viktig bidra til reduserte utslipp fra kollektivtransporten i Rogaland og vil kunne gi brukerne av sambandet en fremtidsrettet og moderne transport.

6.3.3 Hydrogenelektrisk ferje

Statens vegvesen inngikk i januar 2019 en utviklingskontrakt med Norled AS om bygging av verdens første hydrogen-elektriske ferje. Denne skal etter planen settes i drift på Hjelmelandsambandet høsten 2021 (Statens vegvesen, u.d.). Det er satt krav om at ferja skal drives med minst 50 prosent hydrogen, resterende energi skal komme fra elektrisitet med lading fra kai. På bakgrunn av kravene i kontrakten er det forventet at CO2-utslippene i sambandet vil reduseres med 4000 tonn per år, sett opp mot dagens utslipp. Selv om dette er Statens vegvesen sitt prosjekt vil det bidra til økt kompetanse og erfaringer som også kan være til god nytte for Rogaland fylkeskommune. Det er i dag ingen sammenlignbare hydrogendrevne fartøy i drift (Statens vegvesen, 2018).

I tillegg til utviklingskontrakten med Statens vegvesen, har Norled fått støtte fra EU til å bygge en ferje som kan gå 100 prosent på hydrogen. Denne skal, ifølge planen, trafikkere Finnøysambandet fra 2021, som en av to ferjer (Stensvold, 2019). Ferjen bygges med mulighet for fremdrift ved biodiesel i tillegg, for å sikre drift i en overgangsfase. Dette er noe Norled gjør på eget initiativ.

Til toppen