Fylkeskommunen skal se til at hensynet til verdifulle og verneverdige kulturminner fra nyere tid blir ivaretatt ifm. arealplaner og tiltak som tenkes gjennomført i kommunene.

I tillegg har fylkeskommunen ansvar for forvaltningen av fredete bygg og anlegg. Til dette ansvaret ligger også rådgivning/veiledning overfor eiere av verneverdige kulturminner, samt overfor andre offentlige aktører.

Fylkeskommunen kan videre forberede fredning for Riksantikvaren og godkjenne mindre vesentlige endringer på fredete hus og anlegg.

For oppgaver fylkeskommunen selv ikke har forvaltningsansvar for vil den fungere som førsteinstans og formidlingsledd videre i forvaltningssystemet.

Vernekriterier for nyere tids kulturminner

Kulturminneforvaltningen må vurdere og kunne begrunne hvorfor akkurat det kulturminnet eller kulturmiljøet er mer verdifullt enn andre. Derfor er det nødvendig å redegjøre for hvilke vurderinger som foretas i forbindelse med utvelgelse av kulturminner og kulturmiljøer som vernes. Når vi skal vurdere om et kulturminne eller kulturmiljø er verneverdig, legges det vekt på en rekke kriterier:

Representativitet:

Det er viktig å bevare kulturminner og kulturmiljø som er representative for en stilperiode, en funksjon eller et område. Ved å bevare et representativt utvalg, er målet at de utvalgte kulturminnene skal illustrere et tverrsnitt av historien.

Sammenheng og miljø:

Kulturminner og kulturmiljø som viser sammenheng i tid og rom, funksjonelt og sosialt, vil bidra til større helhetsforståelse og heve et kulturminnes verneverdi eller motsatt.

Autentisitet:

Begrepet autentisitet kan oversettes med opprinnelighet. Vanligvis vil et kulturminne eller kulturmiljø med høy autentisitet vurderes til å ha høy verneverdi. Endringer som har skjedd underveis kan i noen tilfeller defineres som en del av kulturminnets eller kulturmiljøets opprinnelighet. I forbindelse med fredning vil høy autentisitet tillegges stor vekt.

Identitet og symbol:

Kulturminner kan ha betydning for opplevelse, gjenkjennelse og tilhørighet, noe som tillegges stor vekt ved vurdering av verneverdi.

Arkitektonisk/kunstnerisk verdi:

Her legges det vekt på at form, struktur, materialvalg og detaljutforming står i forhold til en kunstnerisk idé og fullførelsen av den.

Bruksverdi:

Hvis en bygnings tilstand er god, kan det være økonomisk lønnsomt å ta vare på en kulturhistorisk interessant bygning, fremfor å rive og bygge nytt. Om ønskelig kan eldre bygninger få en ny bruk. Bruk er ofte det beste vern.

Alder:

Et kulturminne kan være verdifullt på grunn av høy alder og at det er få igjen.

Historisk kildeverdi:

Et kulturminne kan ha formidlingsverdi og historisk kildeverdi ved at det formidler bl.a en bestemt epoke, kunnskap o.l