KULA skal bli et landsdekkende register over de kulturhistorisk viktigste landskapene i Norge. Registeret blir opprettet av Riksantikvaren, på bestilling fra Klima- og miljødepartementet. Registeret skal være et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommuner og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Det klargjør hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva disse består i og hvordan de bør ivaretas. Dette skal bidra til en god forvaltning av landskap generelt og disse nasjonalt viktige landskapene spesielt og gi økt forutsigbarhet i arealplanleggingen.
På Riksantikvarens nettside om Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse finnes mer informasjon om prosjektet. Her finnes også et digitalt kart som viser status for KULA registeret for hele landet.
Riksantikvarens nettside
19 KULA landskap i Rogaland
Riksantikvaren har valgt landskap i Rogaland nært samarbeid med Rogaland fylkeskommune, som regional kulturmiljøforvaltning. Kommunene har vært involvert underveis i arbeidet. Riksantikvaren gjennomførte høring i Rogaland mai-september 2020 og nå er registeret opprettet.
KULA rapport
Det var opprinnelig foreslått 17 landskap av nasjonal interesse i Rogaland. Det foreslåtte landskapet Suldalsvassdraget og Suldalsheiene har blitt delt opp i tre separate områder, derfor er antallet nå 19.
Landskapene som er valgt ligger i ulike landskapsregioner, fra høyfjell til fjord og ytterkyst og viser den store variasjonen som finnes i landskap og ressursutnyttelse i fylket, men med en særlig vekt på jordbrukslandskapet. Mange viktige tema i Rogalands og Norges historie er også representert.
Følgende områder inngår i Riksantikvarens register over Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland:
- Hylsfjorden og Suldalsvatnet, Suldal kommune
- Suldalsføret, Suldal kommune
- Ulladalen, Suldal kommune
- Avaldsnes, Karmøy kommune
- Utsira, Utsira kommune
- Sjernarøyene, Stavanger kommune
- Hognalandsbassenget, Bokn kommune
- Viglesdalen, Hjelmeland kommune
- Rennesøy og Mastrafjorden, Stavanger kommune
- Lysefjorden, Sandnes og Strand kommuner
- Vestlig del av Kvitsøy, Kvitsøy kommune
- Randabergkysten, Randaberg kommune
- Hafrsfjord, Sola og Stavanger kommuner
- Jærkysten, Hå, Klepp og Sola kommuner
- Ørsdalen - Kvitlen, Bjerkreim kommune
- Hadland - Sæland - Undheim, Time kommune
- Storrsheia, Bjerkreim kommune
- Høg-Jæren, Hå og Time kommuner
- Blåfjell - Sandbekk - Jøssingfjord, Sokndal kommune
Områdene vil bli lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, og kan da sees på Riksantikvaren sin nettside Kulturminnesøk. Landskapene blir ikke fredet og har heller ikke et formelt vern. Landskapene i KULA-registeret skal kunne utvikles videre av dem som driver landbruk og næring i områdene.
KULA – landskap med store verdier
Landskap gir mange muligheter for opplevelser. Ofte er det de menneskeskapte sporene som gjør landskapet ekstra spennende. De bidrar til lokalt særpreg og gir grunnlag for verdiskaping og utvikling. Landskap kan være grunnlag for økonomisk virksomhet for eksempel gjennom turisme og landbruksnæring. Et landskap med store verdier kan også bidra til at et område blir mer attraktivt som bosted og besøksmål.
Status som KULA-landskap kan utgjøre en ressurs for kommunene, gi grunnlag for verdiskaping og utvikling, og bidra til å fremme kunnskap om landskap og om de historiske sporene i landskapene.
Informasjon om KULA
Riksantikvaren har utarbeidet et informasjonsark som skal gjøre det enklere å gi involverte og interesserte tidlig informasjon om KULA. Det forteller kort hvorfor det opprettes et KULA-register, hva KULA er og hva KULA-status betyr.
Informasjonsarket (bokmål) (PDF, 777 kB)
Informasjonsarket (nynorsk) (PDF, 777 kB)
For å svare på spørsmål som kommunene, fylkeskommunene og andre kan ha i konkrete planleggingssituasjoner har Riksantikvaren utarbeidet en egen veileder.