Kunnskapsgrunnlag for integrering

  1. 1 Innledning
  2. 2 Begrepsavklaringer
  3. 3 Innvandring og demografi
  4. 4 Bosetting
    1. 4.1 Samarbeid om bosetting
    2. 4.2 Bosettingstall i Rogaland
    3. 4.3 Hele kommunen bosetter
    4. 4.4 Økonomiske rammer for bosetting
    5. 4.5 Bosetting av fordrevne fra Ukraina
  5. 5 Utdanning og kvalifisering
    1. 5.1 Utdanningsbakgrunn
    2. 5.2 Kommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.2.1 Grunnskole for barn og ungdom
      2. 5.2.2 Introduksjonsprogrammet
      3. 5.2.3 Kommunal voksenopplæring
    3. 5.3 Fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.3.1 Videregående opplæring for ungdom
      2. 5.3.2 Videregående opplæring for voksne
      3. 5.3.3 Opplæring i bedrift
    4. 5.4 Høyere utdanning
      1. 5.4.1 Ordninger for personer som har høyere utdanning fra utlandet
      2. 5.4.2 Opptak til høyere utdanning
      3. 5.4.3 Høyere yrkesfaglig utdanning
      4. 5.4.4 Finansiering av høyere utdanning
  6. 6 Arbeid
    1. 6.1 Næringsliv og arbeidsmarked
    2. 6.2 Yrkesdeltakelse
    3. 6.3 Lønn og arbeidsforhold
    4. 6.4 Tiltak og virkemidler
  7. 7 Hverdagsintegrering
    1. 7.1 Folkehelsearbeid
      1. 7.1.1 Folkehelseundersøkelsen
      2. 7.1.2 Partnerskap og tilskudd
    2. 7.2 Fysisk og psykisk helse
    3. 7.3 Integrering i et livsløpsperspektiv
    4. 7.4 Frivillighet og samfunnsdeltakelse
      1. 7.4.1 Idrett og hverdagsintegrering
      2. 7.4.2 Kultur og hverdagsintegrering
      3. 7.4.3 Valgdeltakelse
  8. 8 Retten til å leve et fritt liv
    1. 8.1 Regionale nettverk
    2. 8.2 Minoritetsrådgivere
    3. 8.3 IMDi’s fagteam
    4. 8.4 Veiledning og kompetanseheving

5 Utdanning og kvalifisering

 

Satsing på kunnskap, kompetanse og kvalifisering er det viktigste grepet i regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap:  

«Kunnskap, utdanning og norskferdigheter er det viktigste grunnlaget for å komme i arbeid og for å skape et godt liv. Kunnskap gir innsikt og forståelse for samfunnet. Kunnskap og gode norskferdigheter er en forutsetning for å bli kjent med det norske samfunnet, mestre hverdagslivet, bli uavhengig og etablere tillit og tilhørighet.» 

Arbeidsgivere stiller i stadig større grad krav til formelle kvalifikasjoner, og et hovedmål for regjeringen er økt arbeidsdeltakelse blant innvandrere gjennom bedre kvalifisering og utdanning. Kommunene har hovedansvaret for grunnleggende kvalifisering av barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn, og der legges grunnlaget for videregående opplæring, høyere studier og tilknytning til arbeidsliv. Fylkeskommunen har gjennom integreringslovens § 4 fått et konkret ansvar for å utarbeide planer for kvalifisering av innvandrere. Et godt og solid kunnskapsgrunnlag om utdanning og kvalifisering i Rogaland blir et viktig verktøy for å kunne ivareta dette lovpålagte ansvaret.  

5.1 Utdanningsbakgrunn

Figuren under viser andel personer mellom 30-66 år i Rogaland, fordelt på høyeste registrerte utdanningsnivå.

Utdanningsnivå for personer 30–66 år,  Rogaland 2021 (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Tall og fakta, imdi.no

Innvandrere ser ut til å være overrepresentert både i gruppen med lavest utdanningsnivå og blant de som har høyest utdanning. I Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 var et av spørsmålene knyttet til høyeste fullførte utdanning, og svarene bekrefter at det blant innvandrere er en større andel personer som kun har grunnskole enn blant personer uten innvandrerbakgrunn. Samtidig har nesten halvparten av innvandrerne utdanning på høyere nivå, og det er flere enn blant den øvrige befolkningen.

5.2 Kommunale veilednings- og opplæringstilbud

Kommunene er sentrale integreringsaktører og har ansvar for mange tjenester og tilbud knyttet til veiledning og grunnleggende kvalifisering for barn, unge og voksne med innvandrerbakgrunn. 

Flyktninger og familiegjenforente med flyktninger får veiledning og personlig oppfølging i kommunen etter bosetting, men organisering og varighet av denne oppfølgingen varierer fra kommunene til kommune. Flyktninger mellom 18 og 55 og familiegjenforente med nyankomne flyktninger i samme aldersgruppe, har i tillegg rett til introduksjonsprogram. Andre innvandringsgrupper har ikke samme rettigheter til oppfølging i kommunen og vil måtte bruke andre informasjonskanaler eller tjenester for å orientere seg om både sine egne og familiens rettigheter og muligheter i det norske samfunnet. 

Mange nyankomne innvandrere har rett til gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i kommunen i en tidsavgrenset periode, men her er det alder og type oppholdstillatelse avgjør om den enkelte er i målgruppen for tilbudet. Se Målgruppe for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for opplæring i norsk- og samfunnskunnskap for elever som går fulltid i videregående opplæring. Personer som ikke har fullført grunnskole eller tilsvarende, vil ha rett til grunnskole for voksne. Det er også mulig å kombinere grunnskoleopplæring med opplæring i norsk.

Personer som ikke har rett til gratis norskopplæring, må selv betale for dette. Det finnes imidlertid et økende antall alternative norskopplæringstilbud for ulike grupper. Blant annet har IMDi en tilskuddsordning for godkjente private og offentlige tilbydere av norskopplæring for voksne, hvor målgruppen for kursene er voksne innvandrere med begrensede norskferdigheter som har brukt opp eller ikke har rett til gratis norskopplæring. Se Tilskudd til norskopplæringenUniversitetet i Stavanger har et eget tilbud for studenter som har behov for å dekke språkkravet i norsk for innsøking til høyere utdanning. Videregående opplæring for voksne tilbyr også både norsk- og engelskfaget for personer som ikke har rett til videregående opplæring, men som har behov for å dekke språkkravene for opptak til høyere utdanning. I tillegg finnes det ulike tiltak i regionen som skal bidra til å styrke innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet gjennom ulike former for norskopplæring. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 6.

5.2.1 Grunnskole for barn og ungdom

Skoleresultater fra grunnskolen (grunnskolepoeng) benyttes som en indikator for oppnådde resultater fra grunnskolen og er ifølge Indikatorer for integrering 2022 (IMDi) den enkeltfaktoren som har størst betydning for fullføring av videregående opplæring.

Figuren under viser at blant avgangselevene i 2022 hadde innvandrere vesentlig færre grunnskolepoeng, mens norskfødte med innvandrerforeldre ligger tettere opp til gjennomsnittet for elever uten innvandrerbakgrunn. Det har de siste årene vært en økning i grunnskolepoeng for alle de tre gruppene, og forskjellen mellom innvandrere og øvrig befolkning er noe mindre i 2022 enn i 2016.

Gjennomsnittlige grunnskolepoeng, Rogaland (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Tall og fakta, imdi.no

Det er viktig at barn som får midlertidig kollektiv beskyttelse, kan få gå på skole og leve et godt liv i tiden de er i Norge, uavhengig av hvor lenge de skal bli i landet. Et svært høyt antall nyankomne barn i kommunene vil likevel kunne føre til at det ikke er mulig å innfri alle nåværende lovfestede rettigheter. Det er derfor innført noen midlertidige endringer som kan hjelpe kommunene til å håndtere de høye ankomstene som følge av krigen i Ukraina. Se Lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.) 

De midlertidige reglene vil gjelde for alle barn som ankommer Norge, og ikke bare for barn med midlertidig kollektiv beskyttelse. 

5.2.2 Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram for flyktninger og familiegjenforente med flyktninger mellom 18 og 55 år. Programmet skal forberede deltakerne på deltakelse i norsk arbeids- og samfunnsliv.   

Innhold i introduksjonsprogrammet

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap er obligatorisk for alle deltakere i introduksjonsprogrammet. Etter integreringsloven er livsmestring i et nytt land obligatorisk for alle, og foreldreveiledning obligatorisk for deltakere som har eller får barn. Alle deltakere skal i tillegg ha et arbeids- eller utdanningsrettet innhold er obligatorisk for deltakere i introduksjonsprogrammet. 

Sluttmål og varighet for introduksjonsprogrammet

Integreringsloven stiller høye krav til hvor langt deltakerne i introduksjonsprogrammet skal nå i løpet av programmet (se tabellen under), og generelt høye krav til at flere skal få formell kompetanse. Dette fordrer tiltaksutvikling, innpass av medbrakt kompetanse og individuell tilpasning av den enkeltes opplæringsløp.  

Personer som går i introduksjonsprogrammet har som målsetting å fullføre hele eller deler av utdanningsløp, eller å komme ut i arbeid. Hele eller deler av videregående opplæring kan inngå som en del av programmet. For unge uten fullført videregående skole skal målet som hovedregel være å fullføre videregående opplæring. 

Tabellen under viser oversikt over sluttmål og varighet for introduksjonsprogrammet for ulike deltakergrupper.

Sluttmål og varighet for introduksjonsprogrammet for ulike deltakergrupper
Deltakergruppe Sluttmål Programmets varighet
Deltakere som minimum har utdanning på videregående nivå fra før Høyere utdanning eller arbeid 3-6 måneder (med mulighet for 6 måneders forlengelse)
Deltakere under 25 år som ikke har utdanning på videregående nivå fra før Primært fullføre videregående opplæring 3 måneder - 3 år (med mulighet for 1 års forlengelse)
Deltakere over 25 år med mål om å fullføre videregående skole Fullføre videregående opplæring 3 måneder - 3 år (med mulighet for 1 års forlengelse)
Øvrige deltakere Arbeid eller fullføre deler eller hele grunnskolen, eller deler av videregående opplæring

Mange har behov for videre oppfølging etter introduksjonsprogrammet, og da er NAV sine virkemidler sentrale. Etter at integreringsloven trådte i kraft, kan dette også gjelde innvandrere med høy utdanning og kompetanse, som nå får et kortere introduksjonsprogram og kan ha utfordringer med å få denne godkjent og eventuelt komplettert med nødvendig tilleggsutdanning. Med høye ankomster av fordrevne fra Ukraina er svært mange introduksjonsdeltakere i denne gruppen, og dette kan fordre et tettere samarbeid om overgangen mellom introduksjonsprogram og arbeid.

Introduksjonsprogram for fordrevne fra Ukraina 

Personer med midlertidig beskyttelse har rett, men ikke plikt til introduksjonsprogram. De midlertidige endringene gir også rett til introduksjonsprogram for personer som har gått ut i arbeid og tidligere har avvist eller avbrutt deltakelse i programmet. Bakgrunnen er en antakelse om at mange i denne personkretsen vil gå ut i det ordinære arbeidslivet kort tid etter at de har fått innvilget opphold i Norge. Det er likevel ønskelig at det skal være mulig å gå tilbake til / påbegynne introduksjonsprogram hvis jobben ikke ble det som var forespeilet, at stillingsprosenten har gått ned eller at en trenger mer oppæring i norsk for å komme inn på høyere utdanning. 

Innholdet i introduksjonsprogrammet skal etter midlertidig lov minst bestå av arbeids- eller utdanningsrettede elementer og et språktilbud (kan være et annet språk enn norsk, eksempelvis engelsk). For deltakere som har barn under 18 år, eller får barn i løpet av programmet, skal også kurs i foreldreveiledning inngå.  

Programmets varighet tilsvarer det som er reglene etter ordinær integreringslov, og det er fastsatt at personer med fullført videregående skole fra Ukraina anses for å ha utdanning på videregående nivå. 

Det er for fordrevne fra Ukraina unntak fra krav om fulltids program, og det skal utarbeides en forenklet integreringsplan. Integreringslovens bestemmelse i § 16 om integreringskontrakt gjelder ikke for denne gruppen.

Se Lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.) 

5.2.3 Kommunal voksenopplæring

Kommunale opplæringstilbud for voksne innvandrere i Rogaland er i Rogaland hovedsakelig lokalisert til 14 kommunale/interkommunale læringssentre. Alle tilbyr opplæring i norsk, mens det er noe mer interkommunalt samarbeid når det gjelder samfunnskunnskap og grunnskoleopplæring. Av de 11 sentrene som også tilbyr grunnskoleopplæring, er 7 med i det nasjonale forsøket FVO (forberedende voksenopplæring), mens 4 underviser etter ordinære læreplaner. På grunn av høye ankomster av fordrevne fra Ukraina tilbyr enkelte kommuner uten læringssenter norskopplæring i tillegg til den opplæringen som gis av vertskommuner.

Tabellen under viser en oversikt over etablerte læringssentre og hvilken opplæring som tilbys.

Oversikt læringssentrene
Skole Tilbud Kommuner
Eigersund voksenopplæring  Norsk og samfunnskunnskap FVO   Egersund, Lund, Bjerkreim, Sokndal 
Johannes læringssenter  Norsk og samfunnskunnskap FVO   Stavanger, Randaberg, Sola (FVO), Kvitsøy 
Breidablik læringssenter  Norsk og samfunnskunnskap FVO   Haugesund, Vindafjord (FVO), Utsira 
Sandnes læringssenter  Norsk og samfunnskunnskap FVO   Sandnes, Gjesdal (FVO) 
Bryne kompetansesenter  Norsk og samfunnskunnskap FVO   Hå, Klepp, Time 
Gjesdal voksenopplæring  Norsk og samfunnskunnskap  Gjesdal 
Sola voksenopplæring  Norsk og samfunnskunnskap  Sola 
Ryfylke læringssenter  Norsk og samfunnskunnskap FVO   Strand, Hjelmeland (FVO) 
Hjelmeland vaksenopplæring  Norsk og samfunnskunnskap  Hjelmeland 
Introsenteret Suldal  Norsk og samfunnskunnskap Grunnskole for voksne  Suldal 
Sauda videregående  Norsk og samfunnskunnskap Grunnskole for voksne  Sauda 
Tysvær opplæringssenter  Norsk og samfunnskunnskap Grunnskole for voksne  Tysvær 
Karmøy voksenopplæringssenter  Norsk og samfunnskunnskap FVO   Karmøy, Bokn 
Vindafjord vaksenopplæring  Norsk og samfunnskunnskap Grunnskole for voksne (1-7)  Vindafjord 

Det er store forskjeller mellom kommunene også når det gjelder opplæring. Det tilbys ulikt antall timer per uke, og det er ulik grad av tilpasning av tilbudet. Dette gjelder både norsk- og grunnskoleopplæring.  

Rapporten “Forberedende voksenopplæring - Evaluering etter fire år med forsøk” peker på at mange opplæringssentre i løpet av forsøket har fått færre deltakere og påfølgende kutt i budsjett, er nevnt som en hovedgrunn for at det har vært vanskelig å nå målet om å tilby fleksibel opplæring ved mange sentre. Rapporten viser at undervisningen i modulforsøket fortsatt i all hovedsak skjer på tradisjonell måte, på dagtid og i klasserom. Mangel på fleksibilitet gjør at grunnskoleopplæringen fortsatt kan være vanskelig å gjennomføre for mange voksne, for eksempel de som må kombinere opplæringen med arbeid eller omsorgsansvar. Dette kan være ekstra sårbart for personer som har lang reisevei til nærmeste forberedende tilbud.

Det er likevel gode eksempler på at forsøket har gitt flere deltakere mulighet til å få formell kompetanse. Erfaringer fra forsøket er lagt til grunn i arbeidet med å utvikle nye tilbud som er bedre tilpasset voksne, og forberedende opplæring for voksne (FOV) vil fra 2024 bli et tilbud i alle kommuner:

«Stortinget har i Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden  vedtatt at modulstrukturert opplæring skal innføres i grunnopplæringen for voksne. Det overordnede prinsippet er at ingen trenger å gjennomføre mer opplæring enn det som er nødvendig for å oppnå ønsket sluttkompetanse. Deltakere med rettigheter og/eller behov for norskopplæring, får opplæring i norsk språk og fag parallelt. Den nye ordningen har som mål å gi en bedre kobling mellom introduksjonsprogram, norskopplæring, grunnskoleopplæring, videregående opplæring for voksne og arbeidsmarkedsopplæring.» Kilde: Voksenopplaering/modulstrukturert opplaering for voksne

Når det gjelder deltakere som får opplæring i norsk og samfunnskunnskap har det vært en kraftig økning i antall deltakere etter ankomsten av fordrevne fra Ukraina siden våren 2022. Før dette hadde antallet gått ned på landsbasis, fra 33846 i 2019 til 22199 i 2021. Ifølge SSB var antallet da nær halvert siden 2017. Se Statistikkbanken SSB, tabell 11308.

Når det gjelder rettigheter til opplæring i norsk og samfunnskunnskap er dette koblet til alder (18-67 år) og oppholdsgrunnlag. Det er dermed flere innvandringsgrupper som står uten rett til gratis norskopplæring i kommunen, og rettighetene er også tidsbegrenset for de som har en slik rett. For de som har rett til gratis norskopplæring, er det personens utdanningsbakgrunn som avgjør lengden på opplæringen.  

Realkompetansevurdering på grunnskolenivå

Å bli realkompetansevurdert kan være aktu­elt for voksne fra utlandet som ikke kan dokumentere å ha tilstrekkelig grunnskoleopplæring fra hjemlandet. Det kan også være aktuelt for voksne med rett til grunnskoleopplæring som ønsker å dokumentere kompetansen sin overfor en arbeidsgiver. Kommunene har per i dag mulighet, men ikke plikt til å tilby realkompetansevurdering med tolk. Dette gjør at mange ikke får benyttet tilbudet om realkompetansevurdering for å forkorte opplæringsløpet, fordi de først må lære seg norsk.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for fordrevne fra Ukraina 

Fordrevne fra Ukraina har etter Lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.) rett, men ikke plikt, til opplæring i norsk. Kommunen kan også etter behov og mulighet tilby opplæring i andre språk, for eksempel engelsk.  Fordrevne fra Ukraina har verken rett eller plikt til opplæring i samfunnskunnskap. 

I revidert statsbudsjett mai 2023 ble det vedtatt en finansiering for kommuner som velger å forlenge opplæringen i seks måneder. Kommunene får utvidet norsktilskudd, men forslaget innebærer foreløpig ikke en utvidelse av rettighetene til norskopplæring.  

5.3 Fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud

Rogaland fylkeskommune er en regional kompetanseleverandør og har i flere år hatt en rolle i integrerings- og kvalifiseringsarbeidet. Integreringsloven gir fylkeskommunen et utvidet ansvar, ved at karriereveiledning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap i fulltid ordinær videregående skole er lov- og forskriftsfestet. Dette gjelder også fordrevne fra Ukraina. 

Karrieresenter Rogaland gir gratis karriereveiledning knyttet til utdanning og arbeid til alle over 19 år bosatt i Rogaland. I tillegg gir karrieresenteret karriereveiledning etter integreringsloven for deltakere som skal delta i introduksjonsprogrammet. Elever i videregående skole kan få tilbud om utdannings- og yrkesrådgivning på egen skole.  De har også rett til sosialpedagogisk rådgivning. Søkere til videregående opplæring for voksne får tildelt rådgiver etter at de har fått vedtak om voksenrett.  

Overgangen til det norske arbeidsmarkedet og utdanningssystemet kan være krevende for nyankomne innvandrere. En særlig sårbar gruppe i målgruppen for fylkeskommunale tilbud er ungdom mellom 16 og 18 år uten rett til norsk- eller grunnskoleopplæring i kommunen. Videregående opplæring for ungdom har normalt opptak en gang per år, og fylkeskommunen har ikke plikt til å ta inn ungdom utenom ordinært opptak. I Rogaland har det blitt etablert en ordning for løpende opptak til innføringskurs, så lenge det er ledig kapasitet.

Mange innvandre har med seg mye medbrakt kompetanse, men vil ha behov for godkjenning og/eller komplettering før de kan fortsette videre i utdanning eller arbeid. Kompleksiteten i utdanningssystemet og ulike inntaksregler for personer med utenlandsk utdanning i ulike fylkeskommunale tilbud, kan gjøre det vanskelig for den enkelte å komme raskt i gang med et effektivt kvalifiseringsløp.

Det finnes per 2023 svært få godkjenningsordninger for utenlandsk fag- og yrkesopplæring nasjonalt. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse godkjenner kun enkelte lærefag fra noen utvalgte land (Estland, Latvia, Litauen, Polen og Tyskland). Dette gjør at innvandrere med utenlandsk fag- og yrkesopplæring må søke om godkjenning av fag/skoleår som en del av et løp i videregående skole, benytte seg av alternative veier til fag- og svennebrev eller søke om realkompetansevurdering. Godkjenningsordningene kan også benyttes av personer som ønsker å ta høyere utdanning, men som ikke dekker kravene til generell studiekompetanse i Norge. For personer som ikke kan fremskaffe dokumentasjon på tidligere videregående utdanning eller som har opparbeidet seg mye kompetanse fra andre arenaer enn formell utdanning, kan realkompetansevurdering være en aktuell ordning. Fylkeskommunen har per i dag mulighet, men ikke plikt til å tilby realkompetansevurdering med tolk. Dette gjør at mange ikke får benyttet tilbudet om realkompetansevurdering.

5.3.1 Videregående opplæring for ungdom

I videregående opplæring for ungdom 16–24 år har elevene rett til særskilt språkopplæring og spesialundervisning, og i tillegg organiserer fylkeskommunen forberedende tilbud spesielt rettet mot innvandrere med behov for dette. De forberedende tilbudene er frivillige, og elever i Rogaland bruker per i dag ikke av ungdomsretten mens de deltar i disse tilbudene. Tabellen under viser en oversikt over forberedende tilbud på videregående skoler i Rogaland.

Videregående skole, tilbud
Skole Klasseressurs Beskrivelse
Karmsund vgs Innføringskurs og kombinasjonsklasse Kombinert tilbud for elever med grunnskolebakgrunn og elever med behov for styrking av grunnskolekompetanse. Språkopplæringsbehovet er felles, uavhengig av skolebakgrunn. Samarbeid med Tysvær kommune om mer grunnskole for elever fra kommunen. Fra 2022/2023 mulig samarbeid med Karmøy kommune om mer grunnskole. Lokalt samarbeid om oppfølging.
Sauda vgs Forberedende tilbud Lokalt tilpasset tilbud med kombinert elevgruppe ungdom/voksne. Samarbeid med Sauda og Suldal kommune. Særlig kombinasjon med fag og hospitering vgs. Lokalt samarbeid om oppfølging.
Strand vgs Innføringskurs Elever fra Strand, Hjelmeland, Sandnes (Forsand kommunedel). Lokalt samarbeid om oppfølging.
Godalen vgs Innføringskurs og kombinasjonsklasse Samarbeid med Stavanger kommune om kombinasjonsklasser – andre kommuner avtale gjennom vertskommune. Skoleåret 22/23 Strand og Sola. Lokalt samarbeid om oppfølging.
Sola vgs Innføringskurs Samarbeid Sola kommune og Sola VO om norskopplæring ungdom. Lokalt samarbeid om oppfølging.
Gand vgs Innføringskurs og kombinasjonsklasse Samarbeid med Sandnes kommune om kombinasjonsklasser – andre kommuner avtale gjennom vertskommune. Skoleåret 22/23 Gjesdal, Klepp, Time, Hå. Lokalt samarbeid om oppfølging.
Bryne vgs Innføringskurs Lokalt samarbeid om oppfølging.
Dalane vgs Innføringskurs Lokalt samarbeid om oppfølging.

Deltakelse i videregående opplæring 

Videregående opplæring er viktig for mulighetene til å delta i samfunns- og arbeidsliv, og det kan være interessant å se på hvor stor andel av personer med innvandrerbakgrunn som benytter seg av retten til videregående opplæring. Det er naturlig å skille mellom innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn og se på deltakelse i videregående opplæring for disse gruppene sammenlignet med personer uten innvandrerbakgrunn.   

Figuren nedenfor viser andel elever som er i gang med videregående opplæring i løpet av en treårsperiode, av alle personer (16-24 år) med rettigheter til utdanning fordelt etter bakgrunn i Rogaland. Andelen innvandrere som deltar i videregående opplæring har økt jevnt siden 2014, mens andelen har holdt seg noenlunde stabil blant befolkningen for øvrig (inkludert norskfødte med innvandrerforeldre). 

Andel i videregående skole (gjennomsnitt 3 år), i Rogaland (graf) - Klikk for stort bildeKilde: Tall og fakta, imdi.no

Gjennomføring i videregående opplæring

Ifølge Tall og forskning (Utdanningsdirektoratet) har aldri tidligere flere fullført og bestått videregående opplæring. Likevel er det betydelige forskjeller i hvem som har størst sannsynlighet for å fullføre, og det er på nasjonalt nivå et sterkt fokus på dette. Se Fullføringsreformen vedtatt juni 2021.  

Det kan være interessant å se på hvor mange med innvandrerbakgrunn som ikke fullfører videregående opplæring og hva som kan være årsaken til at de ikke kommer i mål. I 2019 fullførte 67,8 prosent av innvandrere 16-20 år i Rogaland videregående skole innen fem år etter påbegynt opplæring. Tall for norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen uten innvandrerbakgrunn var henholdsvis 79,6 og 81,3 prosent. Karakterer fra grunnskolen og sosioøkonomisk bakgrunn trekkes ofte fram som årsaker til manglende fullføring. 

Utfyllende statistikk om gjennomføring av videregående opplæring generelt i Rogaland er oppsummert i Regionale utviklingstrekk i Rogaland 2022 og i Kvalitetsmelding for videregående opplæring i Rogaland 2022

For mer informasjon, se Gjennomføring av videregående opplæring blant unge innvandrere

5.3.2 Videregående opplæring for voksne

Videregående opplæring for voksne (VOV) er tilpasset voksne etter opplæringsloven § 4 A-3. Målgruppen er primært voksne over 25 år, men det er også mulig for voksne fra 19 år å søke. Opplæringen er organisert på seks Voksenopplæringssentre: Karmsund, SOTS, Bryne, Sauda, Strand og Dalane. I tillegg er det flere «satelittskoler» som leverer voksenopplæring: Åkrahamn, Bergeland, Godalen og Haugaland.  

Opplæring organisert for voksne er komprimerte løp, med færre timer undervisning enn ordinær vgs. Trenden de siste årene er at vi tilbyr flere timer med undervisning nå sammenlignet med for fem år siden. Fagtilbudet tar utgangspunkt i de opplæringer det er mest etterspørsel etter, sett opp mot hvor det er tilgjengelige læreplasser / behov i arbeidslivet. I tillegg til opplæring tilbys realkompetansevurdering.  

Generelt ser vi økning i antall søkere til voksenopplæringen, økning i antall med voksenrett samt økning i søkere med minoritetsspråklig bakgrunn. Det er satt i gang ulike prosjekter, blant annet for å møte denne søkergruppen: 

  • Forkurs  
  • Eksamensforberedende kurs  
  • 2-årig helsearbeiderfag Karmsund og SOTS
  • 2-årig salgsfag Strand 
  • «Menn i helse»
  • Prøveprosjekt med modulstrukturert opplæring Åkrahamn; Bygg og anleggsteknikk (vg1) Teknologi og industrifag (g1), Tømrer (Vg2) og Industriteknologi (vg2)
  • Opplæring og oppfølgning i 2+2 år innenfor Betongarbeiderfaget eller Murer- og fliseleggerfaget.

5.3.3 Opplæring i bedrift

I perioden 2010 til 2019 har antall deltakere i fagopplæring økt. Spesielt har antall innvandrere økt det siste tiåret, fra 5 til 13 prosent i denne perioden (Flere innvandrere går i lære

Deltakere i fagopplæring, etter innvandringskategori

Deltakere i fagopplæring, etter innvandrerkategori (graf) - Klikk for stort bildeKilde: SSB

For mer informasjon om innvandrere i fagopplæring, se Flere innvandrere går i lære og Helse-og oppvekstfag mest populaert blant innvandrere

Lærekontrakt

Flere innvandrere starter i fagopplæring, men Ifølge Utdanningsdirektoratet får søkere med innvandrerbakgrunn i mindre grad lærekontrakt enn øvrige søkere. Her er det små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere. Ifølge Hvilken betydning har innvandrerbakgrunn for sjansene for å få læreplass (Udir) ser gutter med innvandrerbakgrunn ut til å ha størst utfordringer med å få læreplass, og hvor lenge søkeren har bodd i Norge har liten betydning for sannsynligheten for å få lærekontrakt.  

SSB har utgitt en rapport som tar for seg dette temaet: Hvordan går det med elever som ikke får læreplass? Her kommer det blant annet fram at lærekontrakt har spesielt mye å si for elever med innvandrerbakgrunn:  

«Blant de som ikke har fått læreplass har innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå sammenlignet med den øvrige befolkningen. Derimot har innvandrere som har fått lærekontrakt høyere sannsynlighet for å fullføre og bestå sammenlignet med den øvrige befolkningen.»  

Over halvparten av de som ikke får læreplass, fullfører en utdanning på videregående eller høyere nivå på lengre sikt. Det er likevel en lavere andel av de som ikke fikk læreplass som er i arbeid, sammenlignet med de som har hatt lærekontrakt.  

Rogaland har svært gode resultater når det gjelder andel søkere med godkjent lærekontrakt. Det er likevel en større andel innvandrere som ikke fullfører enn befolkningen for øvrig, og det er innvandrere som har størst utfordringer med å få læreplass. I videregående opplæring for voksne kan det være spesielt vanskelig å formidle til læreplass, fordi deltakerne er voksne og fordi mange har et lavt norsknivå. Det er også en utfordring at mange takker nei til «VG3 i skole» fordi dette ikke er et lønnet tilbud.

5.4 Høyere utdanning

Blant innvandrerbefolkningen er utdanningsnivået mer polarisert enn blant den øvrige befolkningen, og det er store forskjeller mellom grupper med ulik innvandringsgrunn. Brochmannutvalget peker blant annet på at arbeidsinnvandrere har langt høyere utdanningsnivå enn flyktninger, og det er relativt store forskjeller mellom flyktninger fra ulike opprinnelsesland. Norskfødte med innvandrerforeldre er en annen gruppe som er svært godt representert innen høyere utdanning, og utvalget peker på at utdanningsnivået er høyere blant de norskfødte enn blant deres foreldre. Samtidig har flere innvandrere som har ankommet de senere årene fullført høyere utdanning fra før, enn det som har vært tilfelle tidligere. Les mer her: Integrasjon og tillit - Langsiktige konsekvenser av høy innvandring

I artikkelen «Hvordan presterer flyktninger på skolebenken?» peker SSB på at innvandrere i studieåret 2022/22 i hovedtrekk valgte de samme fagområdene som andre studenter. Fagene som lå på topp var økonomiske fag, helse-, sosial- og idrettsfag og naturvitenskapelige fag. Andelen studenter med flyktningbakgrunn som valgte disse tre fagfeltene, lå litt høyere enn for de andre gruppene, med helse-, sosial- og idrettsfag på topp. Se Hvordan presterer flyktninger på skolebenken? Det ser imidlertid ut til å være noen fag som er spesielt populære for innvandrere, for eksempel farmasi og odontologi. Dette kommer fram av figuren under, som viser fordeling av studenter etter innvandringskategori på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i 2022. 

Studenter på utvalgte utdanninger i høyere utdanning i Norge, 2022 (stolpediagram) - Klikk for stort bildeSSB, tabell 09504

Sysselsettingsgraden blant innvandrere øker jo høyere utdanning innvandrerne har, og det å ha en norsk utdanning gir større sannsynlighet for å være sysselsatt enn om utdanningen er fra utlandet, ifølge Brochmannutvalget. I regjeringens integreringsstrategi for 2019 – 2022 påpekes det derfor at påbygging av utenlandsk utdanning for å bygge ned barrierer for ansettelser kan ha god effekt. Se Integrering gjennom kunnskap. Dette har det blant annet blitt satset på nasjonalt gjennom å styrke ordningen med kompletterende utdannelser, og legge til rette for tidlig karriereveiledning. Effektive og samordnede godkjenningsordninger vil også være et viktig virkemiddel for god utnyttelse av innvandreres medbrakte kompetanse.

Figuren under viser at det blant norskfødte med innvandrerforeldre er flest som er i universitets- og høgskoleutdanning, og andelen har vært noenlunde stabil. Blant innvandrere er langt flere av 20-åringene i høyere utdanning i 2022 sammenlignet med 2014.

Studenter i universitets- og høyskoleutdanning, prosentandel av personer 20 år,  etter innvandringskategori (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 08091

 

5.4.1 Ordninger for personer som har høyere utdanning fra utlandet

Godkjenning av utenlandsk utdanning

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) tilbyr en rekke tjenester innen godkjenning og veiledning om utenlandsk utdanning: Utdanning fra utlandet. Direktoratet overtok denne oppgaven fra NOKUT 1. januar 2023.

Direktoratet gir blant annet generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, fagskoleutdanning, og fag- og yrkesopplæring fra utvalgte land. For enkelte land finnes det også automatiske godkjenninger som arbeidsgivere eller enkeltpersoner selv kan laste ned. Dette er standardisert informasjon som viser hvordan enkelte grader fra utvalgte land normalt vurderes av HK-dir. Se Automatisk godkjenning – et raskere alternativ.

HK-dir har også en egen godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon (UVD-ordningen). Denne ordningen gjelder for personer som har utenlandsk høyere utdanning, men som ikke kan få utdanningen godkjent på vanlig vis på grunn av manglende, mangelfull eller ikke verifiserbar dokumentasjon. Ordningen er spesielt rettet mot flyktninger og personer i en lignende situasjon. Personer som ikke oppfyller kravene til UVD-ordningen kan også søke om HK-dir's kvalifikasjonsvurdering. En kvalifikasjonsvurdering kan gi en tidsbegrenset godkjenning. Se Godkjenningsordning for personer uten verifiserbar dokumentasjon og Kvalifikasjonsvurdering

For de fleste yrker kreves det formelt sett ingen spesiell autorisasjon/godkjenning for å jobbe i Norge, og det er vanligvis opptil arbeidsgiver å vurdere utdanningen. I mange tilfeller kan det likevel være en hjelp for arbeidsgiver med en generell godkjenning fra HK-dir for å lettere forstå hva utdanningen tilsvarer i Norge. Noen yrker er imidlertid lovregulerte. Personer som har utdanning innen et slikt yrke må søke om autorisasjon/godkjenning fra et godkjenningskontor. Yrkes- og bransjelista gir oversikt over lovregulerte yrker og tilhørende godkjenningskontor. Se Yrkes- og bransjeliste for lovregulerte yrker

Kompletterende utdanninger for flyktninger og innvandrere

Noen steder i landet finnes det kompletterende utdanninger for personer med utenlandsk utdanning innen enkelte fagområder.  Disse studiene har blitt opprettet på bakgrunn av at innvandrere med utdanning fra land utenfor EU og EØS kan ha særlige utfordringer med å få godkjent yrkeskvalifikasjonene sine, og med å få innpass i det norske arbeidsmarkedet. De fleste av studiene er innen lovregulerte yrker, og studiene bidrar dermed til at personer med disse fagbakgrunnene kan få godkjent sin utdanning i Norge. Ved noen av de kompletterende utdanningene er det lavere språkkrav enn ved ordinært opptak, og språkopplæring er innlemmet i studiet. På denne måten kan innvandrere med høy utdanning komme raskere i gang med målrettet kvalifisering i Norge.

Eksempler på kompletterende utdanninger er:

5.4.2 Opptak til høyere utdanning

Opptak til høyere utdanning

Personer med utenlandsk utdanning som ønsker å ta høyere utdanning i Norge må som hovedregel dokumentere generell studiekompetanse. Hvilken utenlandsk utdanning som tilsvarer generell studiekompetanse i Norge, er beskrevet i GSU-listen (generell studiekompetanse for utenlandske søker). Utenlandske søkere må i tillegg dekke krav i norsk og engelsk.

For mange land er det krav om et års høyere utdanning etter fullført videregående skole. Dette gjør at en del innvandrere med videregående skole som høyeste fullførte utdanning fra et annet land, har behov for å komplettere sin videregående utdannelse i Norge før de kan studere på universitet eller høyskole.  I Rogaland kan både ungdom og voksne i denne gruppen ta fagene de mangler i videregående opplæring for voksne.

Samordna opptak gir på sine nettsider god oversikt over både språkkrav og akademiske krav for utenlandske søkere fra ulike land, og hvordan søkerne kan dekke eventuelle manglende opptakskrav. Her er også andre mulige veier til opptak beskrevet, blant annet opptak på bakgrunn av realkompetanse. Se Samordna opptak - utenlandsk utdanning.

Mange innvandrere har med seg hele eller deler av grader innen høyere utdanning fra andre land, som de ønsker å bygge videre på i Norge. Ved søknad om mastergrad eller PHD vurderes opptaksgrunnlaget lokalt ved inntak. Studenter kan også søke om innpass av tidligere studier etter å ha blitt tatt opp på en bestemt utdanning.

Ulike måter å dekke språkkravene på

Universitetet i Stavanger (UIS) tilbyr årsstudier i norsk språk og kultur for utenlandske studenter, hvor bestått eksamen på trinn 3 dekker språkkravet i norsk for å ta høyere norskspråklig utdanning i Norge. Det stilles minimumskrav om nivå A2 i norsk ved opptak. Se Norwegian Language and Culture programme (NORINT)

I forbindelse med krigen i Ukraina har UIS også opprettet et eget tilbud for flyktninger fra Ukraina uten krav forkunnskaper i norsk (trinn 1 og 2). Bestått eksamen på trinn 2 gir mulighet for å søke om opptak til det ordinære studiet i norsk språk og kultur. Se Norsk språk og kultur trinn 1 og 2 for flyktninger fra krigen i Ukraina.  

Norskkravet for opptak til høyere utdanning kan også dekkes på andre måter, for eksempel gjennom å ta Norskprøven for voksne innvandrere fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse på nivå B2 eller ved å ta faget norsk i videregående skole. Som nevnt tidligere tilbyr videregående opplæring for voksne i Rogaland fagene norsk og engelsk for personer som har behov for å dekke språkkravene for opptak til høyere utdanning. Engelskkravet kan også dekkes gjennom ulike internasjonale språktester. Se samordna opptak - krav til norsk og engelsk.

5.4.3 Høyere yrkesfaglig utdanning

En del innvandrere har også med seg utenlandske fag- og svennebrev og/eller høyere yrkesfaglig utdanning. Høyere yrkesfaglig utdanning kan være et aktuelt tilbud for denne gruppa. Utdanningen er på nivået over videregående opplæring, og gir kompetanse som trengs i arbeidslivet. I Rogaland finnes det flere fagskoler som tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning, deriblant Fagskolen Rogaland hvor Rogaland Fylkeskommune er skoleeier. Se Fagskolen Rogaland 

Mange av utdanningene ved fagskolene er spesielt rettet mot de som har tatt en yrkesfaglig utdanning på videregående nivå, og det stilles derfor ofte krav til fullført yrkesfaglig utdanning for opptak. Det stilles også krav til dokumenterte kunnskaper i norsk. Personer med utdanning fra andre land må kontakte fagskolen de skal søke til dersom de er usikre på om de dekker opptakskravene. Som nevnt tidligere finnes det få godkjenningsordninger for utenlandsk fag- og yrkesutdanning. Det blir dermed opp til fagskolene å vurdere den utenlandske utdanningen. Det er åpnet for at man kan søke om opptak til fagskole på bakgrunn av realkompetanse, og dette kan også gjelde personer med utenlandsk utdanning og erfaring. Se Fagskole - utenlandsk utdanning

Figuren under viser at det har vært en sterk økning av studenter i høyere yrkesfaglig utdanning, og dette gjelder også studenter med innvandrerbakgrunn.

Studenter i høyere yrkesfaglig utdanning etter innvandringskategori (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 10863

 

5.4.4 Finansiering av høyere utdanning

Personer med permanent oppholdstillatelse i Norge har rett til stipend og lån fra Lånekassen. Dette gjelder også etter gitte vilkår en del personer med andre oppholdstillatelser. Se Lån og stipend for utenlandske statsborgere

Studenter fra land utenfor EU/EØS/EFTA må fra høsten 2023 betale studieavgift for å studere ved offentlige universiteter og høgskoler i Norge. Dette gjelder imidlertid ikke for eksempel flyktninger, fordrevne fra Ukraina, personer med rett til lån og stipend fra lånekassen, doktorgradskandidater eller studenter som kommer på utveksling til Norge gjennom spesielle avtaler. Se lovforslaget om studieavgift for utenlandske studenter