Kunnskapsgrunnlag for integrering

  1. 1 Innledning
  2. 2 Begrepsavklaringer
  3. 3 Innvandring og demografi
  4. 4 Bosetting
    1. 4.1 Samarbeid om bosetting
    2. 4.2 Bosettingstall i Rogaland
    3. 4.3 Hele kommunen bosetter
    4. 4.4 Økonomiske rammer for bosetting
    5. 4.5 Bosetting av fordrevne fra Ukraina
  5. 5 Utdanning og kvalifisering
    1. 5.1 Utdanningsbakgrunn
    2. 5.2 Kommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.2.1 Grunnskole for barn og ungdom
      2. 5.2.2 Introduksjonsprogrammet
      3. 5.2.3 Kommunal voksenopplæring
    3. 5.3 Fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.3.1 Videregående opplæring for ungdom
      2. 5.3.2 Videregående opplæring for voksne
      3. 5.3.3 Opplæring i bedrift
    4. 5.4 Høyere utdanning
      1. 5.4.1 Ordninger for personer som har høyere utdanning fra utlandet
      2. 5.4.2 Opptak til høyere utdanning
      3. 5.4.3 Høyere yrkesfaglig utdanning
      4. 5.4.4 Finansiering av høyere utdanning
  6. 6 Arbeid
    1. 6.1 Næringsliv og arbeidsmarked
    2. 6.2 Yrkesdeltakelse
    3. 6.3 Lønn og arbeidsforhold
    4. 6.4 Tiltak og virkemidler
  7. 7 Hverdagsintegrering
    1. 7.1 Folkehelsearbeid
      1. 7.1.1 Folkehelseundersøkelsen
      2. 7.1.2 Partnerskap og tilskudd
    2. 7.2 Fysisk og psykisk helse
    3. 7.3 Integrering i et livsløpsperspektiv
    4. 7.4 Frivillighet og samfunnsdeltakelse
      1. 7.4.1 Idrett og hverdagsintegrering
      2. 7.4.2 Kultur og hverdagsintegrering
      3. 7.4.3 Valgdeltakelse
  8. 8 Retten til å leve et fritt liv
    1. 8.1 Regionale nettverk
    2. 8.2 Minoritetsrådgivere
    3. 8.3 IMDi’s fagteam
    4. 8.4 Veiledning og kompetanseheving

8 Retten til å leve et fritt liv

 

Unsplash.com

Retten til å leve et fritt liv er ett av fire innsatsområder i regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap. Målet er å forebygge negativ sosial kontroll og bygge ned barrierer for den enkeltes frihet.

I juni 2021 ble det vedtatt en ny handlingsplan for å sikre dette arbeidet: Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024). Handlingsplanen definerer negativ sosial kontroll som «press, oppsyn, trusler eller tvang som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer dem i å treffe selvstendige valg om eget liv og fremtid.» 

Integreringsloven gir fylkeskommunene ansvaret for det regionale integreringsarbeidet, og dette innebærer blant annet at fylkeskommunene skal bidra til å forebygge negativ sosial kontroll regionalt. Dette kan gjøres gjennom å bygge nettverk, dele kompetanse og samarbeide med relevante myndigheter og andre aktører på regionalt og kommunalt nivå.  

8.1 Regionale nettverk

Det er i Rogaland to store regionale nettverk som jobber med tematikken: «Nettverket mot æresvold» (Stavanger) og «Haugalandsnettverket» (Karmøy, Haugesund, Tysvær og Vindafjord). Disse nettverkene består av representanter fra relevante etater, eksempelvis flyktningtjeneste, PPT, politi, krisesenter og barnevern.

Nettverket mot æresvold arbeider med kompetanseheving og ivaretakelse av personer som er utsatt for alle former for æresrelatert vold eller trusler om dette. Nettverket består av representant fra IMDi (minoritetsrådgiver), PPT Rogaland fylkeskommune, Stavanger politistasjon, Bufetat Rogaland, Familievernkontoret, Sør-Vest konfliktråd, SEIF Stavanger, Røde Kors og Stavanger kommune. Nettverket gir råd og veiledning til førstelinjetjenesten og er involvert i oppfølging av enkeltsaker. Det er også utarbeidet rutiner for arbeidet mot æresvold. Godt samarbeid på tvers av etater og fagfelt er nødvendig for å bistå utsatte og forebygge overgrep. 

Haugalandsnettverket er et tverretatlig og interkommunalt nettverk som ble opprettet i 2020. Nettverket består av representanter fra IMDi, Flyktningtjenesten, Sør-Vest politi, barnevern, NAV og krisesenter fra ulike etater i kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær og Vindafjord. Målet med nettverket er å gi ansatte som jobber i virksomheter og etater som er representert i nettverket, handlingskompetanse til å fange opp, avdekke og håndtere saker som omhandler NSK og æresvold. Det jobbes både med kompetanseheving og tverrfaglig samordning på tvers av etater og nærliggende kommuner.

I kommuner utenfor de to nettverkene samarbeider Rogaland fylkeskommune med ledernettverk i flyktningtjenester, og IMDi (minoritetsrådgivere og fagteam) bidrar med veiledning og kompetanseheving.

8.2 Minoritetsrådgivere

IMDi har en ordning med 59 minoritetsrådgivere som er utplassert ved utvalgte ungdoms- og videregående skoler over hele landet.

Minoritetsrådgiverne har sitt daglige arbeid på skolene, men det er IMDi som har fag- og personalansvaret. De har kompetanse på problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresrelatert vold, og de følger opp elever og ansatte ved skolen de er utplassert på og ved andre skoler ved behov. De skal gjennomføre forebyggende tiltak (samtalegrupper, presentasjoner og undervisningsopplegg) samt gi råd, veiledning og oppfølging til elever som er (eller i fare for å bli) utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnlemlestelse, samt ufrivillige opphold i utlandet. De skal også bidra til å styrke kompetansen til skoleansatte og offentlige tjenesteapparat om tematikken.

Figuren under viser antall saker behandlet av minoritetsrådgiverne på landsbasis, i perioden 2015–2021. I 2025 behandlet minoritetsrådgiverne ca. 150 saker i løpet av året, mens antallet i 2021 var nærmere 1000. Dette kan skyldes at det er flere som opplever å bli utsatt for negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, æresrelatert vold og kjønnlemlestelse, samt ufrivillige opphold i utlandet, men det kan også skyldes at det nå er langt flere minoritetsrådgivere som jobber med slike saker.

Saker behandlet av minoritetsrådgivere 2015–2021, hele landet

Saker behandlet av minoritetsrådgivere 2016-2021 (graf) - Klikk for stort bildeKilde: Indikator for integrering 2022

Minoritetsrådgivere i Rogaland

Rogaland har minoritetsrådgivere utplassert på Godalen og Karmsund videregående skoler, men følger også opp elever og ansatte ved andre skoler. I tillegg er det en stilling knyttet til Ullandhaug ungdomsskole i Stavanger, men der er minoritetsrådgiveren for tiden i permisjon. Minoritetsrådgiverne skal i tillegg til arbeidet på skolene også styrke kompetansen til ansatte i lokale flyktningtjenester, NAV, voksenopplæringsinstitusjoner og andre hjelpetjenester om tematikken.

De fleste sakene minoritetsrådgiverne jobber med, omhandler negativ sosial kontroll, vold og trusler. Utsatte er hovedsakelig jenter/kvinner i aldersgruppen 15 – 26 år. Gutter/menn er hovedsakelig voldutøvere i saker som omhandler negativ sosial kontroll æresrelatert vold og partnervold. Det kan også være gutter som sier ifra om at noen andre utøver kontroll over en jente.

Minoritetsrådgiverne har også saker som omhandler klassemiljø og relasjon lærer/elev, der eleven mener å bli diskriminert av læreren. Minoritetsrådgiverne jobber aktivt med skole for å sette i gang tiltak og veilede både elever og lærere. Det er fremdeles mangelfull flerkulturell kompetanse i skolene, og det er behov for kompetanseheving. I tillegg til veiledning rundt negativ sosial kontroll tar minoritetsrådgiverne også imot praktiske henvendelser om flytting, søknader om statsborgerskap og karriereveiledning. Det legges vekt på tett dialog med rådgivere på skolene, slik at eleven kan ta best mulig valg.

Negativ sosial kontroll og sosiale medier 

Under pandemien foregikk mye av barn og unges sosiale liv digitalt. Minoritetsrådgiverne erfarte at det var en økning i mobbing og negativ sosial kontroll av barn og unge gjennom digitale kanaler. Eksempelvis tok flere ungdommer kontakt fordi bilder av dem ble spredt i sosiale medier mot deres vilje. Det innebar en større eksponering for nye former for negativ sosial kontroll. 

På bakgrunn av erfaringene under pandemien fikk Proba samfunnsanalyse i oppdrag å utføre en studie av negativ sosial og æresrelatert vold gjennom sosiale medier. Studien viste at sosiale medier som Snapchat, TikTok, Instagram og Facebook er eksempler på arenaer hvor negativ sosial kontroll forekommer, gjennom blant annet uønsket deling eller trusler om deling av bilder eller videoer, ryktespredning med mer. Slik kontroll skjer også ved at utøver skaffer seg kontroll over utsattes ditgtale enheter, kommunikasjon, sosiale nettverk og fysiske posisjon. Proba-rapporten ble lansert våren 2023, og det planlegges en kampanje i sosiale medier der ungdom er målgruppen.  Se Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold gjennom sosiale medier.

Nye problemstillinger 

I 2022 kan det se ut til at minoritetsrådgiverne i større grad enn tidligere år har hatt flere saker knyttet til det å være skeiv og/eller spørsmål knyttet til kjønnsidentitet (seksuelle minoriteter). Det kan være ulike grunner til dette, som for eksempel økt informasjon, kompetanseheving og bevissthet blant både unge og tjenesteapparatet, økt oppmerksomhet som følge av skytingen rettet mot det skeive miljøet i juni 2022, men også at minoritetsrådgivere med økt kompetanse synliggjør åpenhet og inkluderer denne gruppen. 

Erfaringene med elever med LHBTIQ+-bakgrunn er at de kan oppleve en dobbel belastning. Disse elevene kan utsettes for negativ sosial kontroll fra in familie, samtidig som de frykter at familien kan bli utsatt for negativ sosial kontroll sanksjoner fra miljøet dersom deres legning blir kjent.  Det kan også innebære en transnasjonal kontroll. 

8.3 IMDi’s fagteam

IMDis fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold inngår i IMDis arbeid med å forebygge negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Innsatsen skal hovedsakelig rettes inn mot ansatte på skoler som ikke har minoritetsrådgivere og ansatte i voksenopplæringssentre og flyktningtjenester. I tillegg til å gi kompetanseheving til målgruppene om hvordan de skal forebygge, avdekke og følge opp personer utsatt for negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, skal fagteamet bidra til å gjøre de øvrige tjenestene på feltet bedre kjent.  

Ønsker du å komme i kontakt med fagteamet, kan du sende en henvendelse til fagteam@imdi.no.

8.4 Veiledning og kompetanseheving

Det er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunens faggruppe for integrering, PPT, minoritetsrådgivere, IMDi’s fagteam for forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vold og RVTS (ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging) Det er behov for kompetanseheving og nettverksbygging i hele fylket, og det er lagt en plan for årlig kompetanseheving (annethvert år lokalt og regionalt). 

I tillegg til dette ivaretar de to regionale nettverkene veiledning og kompetanseheving for de kommunene som deltar i nettverkene. I andre kommuner foregår veiledning og kompetanseheving mer uformelt, ved behov.