Kunnskapsgrunnlag for integrering

  1. 1 Innledning
  2. 2 Begrepsavklaringer
  3. 3 Innvandring og demografi
  4. 4 Bosetting
    1. 4.1 Samarbeid om bosetting
    2. 4.2 Bosettingstall i Rogaland
    3. 4.3 Hele kommunen bosetter
    4. 4.4 Økonomiske rammer for bosetting
    5. 4.5 Bosetting av fordrevne fra Ukraina
  5. 5 Utdanning og kvalifisering
    1. 5.1 Utdanningsbakgrunn
    2. 5.2 Kommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.2.1 Grunnskole for barn og ungdom
      2. 5.2.2 Introduksjonsprogrammet
      3. 5.2.3 Kommunal voksenopplæring
    3. 5.3 Fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.3.1 Videregående opplæring for ungdom
      2. 5.3.2 Videregående opplæring for voksne
      3. 5.3.3 Opplæring i bedrift
    4. 5.4 Høyere utdanning
      1. 5.4.1 Ordninger for personer som har høyere utdanning fra utlandet
      2. 5.4.2 Opptak til høyere utdanning
      3. 5.4.3 Høyere yrkesfaglig utdanning
      4. 5.4.4 Finansiering av høyere utdanning
  6. 6 Arbeid
    1. 6.1 Næringsliv og arbeidsmarked
    2. 6.2 Yrkesdeltakelse
    3. 6.3 Lønn og arbeidsforhold
    4. 6.4 Tiltak og virkemidler
  7. 7 Hverdagsintegrering
    1. 7.1 Folkehelsearbeid
      1. 7.1.1 Folkehelseundersøkelsen
      2. 7.1.2 Partnerskap og tilskudd
    2. 7.2 Fysisk og psykisk helse
    3. 7.3 Integrering i et livsløpsperspektiv
    4. 7.4 Frivillighet og samfunnsdeltakelse
      1. 7.4.1 Idrett og hverdagsintegrering
      2. 7.4.2 Kultur og hverdagsintegrering
      3. 7.4.3 Valgdeltakelse
  8. 8 Retten til å leve et fritt liv
    1. 8.1 Regionale nettverk
    2. 8.2 Minoritetsrådgivere
    3. 8.3 IMDi’s fagteam
    4. 8.4 Veiledning og kompetanseheving

3 Innvandring og demografi

Innvandring og migrasjon er et globalt fenomen. Det er mange og sammensatte årsaker til at folk flytter over landegrenser. Det kan være vanskelige økonomiske forhold, krig, forfølgelse, naturkatastrofer, for bare å nevne noen få grunner til at folk forlater sine hjemmesteder.  

Innvandring til Norge fram til 1990-tallet

I Norge var det vanlig å hente fagfolk til landet helt fra middelalderen og fram til 1800 tallet. Tyskerne hadde ekspertise innen bergverksindustri (Kongsberg og Røros), engelskmenn innen tekstil, og sveitsere bidro med sin kunnskap om moderne fjøsstell og meieridrift. I etterkrigsårene var det ikke spesielt høy arbeidsinnvandring til Norge, men den økte kraftig i 60- og 70 årene (Jugoslavia, Pakistan, Tyrkia) helt fram til innvandringsstoppen i 1975. 

Historisk sett var jødene de første flyktningene som kom til Norge. Rundt 1880 tallet kom jøder som følge av forfølgelse i tsarens Russland, og på 30-tallet kom jødiske flyktninger fra Tyskland. Flyktninger, slik vi kjenner dem i dag, begynte å ankomme Norge fra 1980-tallet og utover. 

Innvandring til Rogaland i dag

IMDi publiserer jevnlig oppdateringer om innvandreres demografiske sammensetning. Figuren under viser andelen personer med innvandrerbakgrunn i Rogaland i perioden 2010–2023. Andelen innvandrere har steget fra 9,9 i 2010 til 16,31 prosent (80 308 personer) i 2023. For norskfødte med innvandrerforeldre har andelen steget fra 1,5 prosent i 2010 til 3,6 prosent (17 748 personer) i 2023. 

Prosentandel personer med innvandrerbakgrunn i Rogaland 2010–2023 (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 09817

Landbakgrunn

I 2021 hadde omtrent halvparten av innvandrerne i Norge landbakgrunn fra nordiske eller andre europeiske land. Øvrige innvandrere kom fra

  • land i Asia: 31 prosent
  • land i Afrika: 13 prosent
  • land i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania: 5 prosent

Sammensetningen av innvandringsbefolkningen etter landbakgrunn har endret seg i løpet av de siste årene, spesielt ved at andelen arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa har økt. Ved starten av 2021 var en fjerdedel av alle innvandrere i Norge fra disse landene, mot kun 5 prosent i 2002. Andelen innvandrere fra Norden ble halvert i samme periode, fra 19 til 9 prosent. Se IMDi - fakta om innvandring og demografi.

I Rogaland har denne utviklingen flatet ut i forbindelse med nedturen i oljebransjen fra 2015, mens innvandrere fra Afrika og Asia i liten grad ble påvirket av dette. Se Regionale utviklingstrekk Rogaland. Innvandrere med bakgrunn fra europeiske land har fram til starten av 2022 stort sett vært arbeidsinnvandrere og dermed langt mer konjunkturfølsomme enn de som flykter fra krig og konflikt i Asia og Afrika. Denne situasjonen har endret seg kraftig som følge av krigen i Ukraina.   

Figuren under viser at i 2023 hadde 53, 2 prosent av innvandrerne i Rogaland (52 204 personer) bakgrunn fra Europa. De øvrige kom fra

  • land i Asia: 29,7 prosent (29 157 personer)
  • land i Afrika: 11,7 prosent (11 502 personer)
  • land i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, samt Oseania: ca. 5 prosent
Rogalands befolkning fordelt på innvandringsbakgrunn, i prosent 2023 (søylediagram) - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 07108

Når det gjelder antall innvandrere fordelt etter opprinnelsesland samsvarer fordelingen i Rogaland stort sett med tall på nasjonalt nivå. På landsbasis er innvandrere fra Somalia, Pakistan, Sverige og Irak imidlertid også blant de største innvandrergruppene mens disse gruppene i Rogaland kommer lenger ned på listen. Figuren over viser antall innvandrere fordelt etter landbakgrunn i 2023 i Rogaland.

25 land med høyest innvandrerbefolkning i Rogaland i prosent 2023 (søylediagram) - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 09817

Fordelt etter opprinnelsesland er innvandrere fra Polen den største innvandrergruppen i Rogaland, og de utgjør 2,8 prosent av innvandrerbefolkningen. 1,1 prosent kommer fra Litauen, og 0,8 prosent fra Ukraina, og videre er andelen 

  • Syria og Tyskland: 0,7 prosent
  • Storbritannia, Filipinene og Eritrea: 0,6 prosent
  • Russland, Thailand, Romania, India og Somalia: 0,5 prosent
  • Tyrkia, Vietnam, Iran og Danmark: 0,4 prosent
  • Irak, Sverige, Bosnia-Hercegovina, Afghanistan, Pakistan og Etiopia: 0,3 prosent
  • Kosovo og Kina: 0,2 prosent

Årsak til innvandring

Det er ulike årsaker til innvandring til Norge. Ifølge Regionale utviklingstrekk Rogaland har innvandrere med bakgrunn fra europeiske land i stor grad vært arbeidsinnvandrere. De vil dermed være langt mer konjunkturfølsomme og sannsynligvis ha en mer usikker tilknytning til landet enn de som flykter fra krig og konflikt i Asia og Afrika. Dette bildet har imidlertid endret seg med høye ankomster fordrevne fra Ukraina, som også har flyktet fra krig. Med midlertidig kollektiv oppholdstillatelse er det likevel vanskelig å forutse hvor lenge den enkelte kommer til å oppholde seg i Rogaland.

Sammenliknet med andre fylker er det tydelig at antall arbeidsinnvandrere er relativt høyt i forhold til flyktninger. Figuren under viser andel av alle innvandrere fordelt etter innvandringsgrunn i 2022 i Norge og Rogaland.

Innvandrere fordelt etter innvandringsgrunn i 2022 i Rogaland og Norge (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Tall og fakta, imdi.no

Tradisjonelt har arbeidsmarkedet i Rogaland tiltrukket seg arbeidsinnvandrere, og dette er den største gruppen innvandrere. Figuren under viser hvor stor andel av innvandrerne i den enkelte kommune som i 2022 hadde arbeid som innvandringsgrunn.

Prosentandel av innvandrere med arbeid som innvandringsgrunn (kart) - Klikk for stort bildeKilde: imdi.no

Innvandrere med flukt som innvandringsgrunn kan være personer som kommer som asylsøkere og søker om beskyttelse som flyktning, eller overføringsflyktninger som tas ut fra flyktningleirer i utlandet. Antallet overføringsflyktninger bestemmes årlig av Stortinget, og den enkelte kommune anmodes om å stille et visst antall bosettingsplasser til rådighet. Rogaland har de siste årene blitt anmodet om å bosette mellom 10 og 11 prosent av overføringsflyktningene på landsbasis. Figuren under viser hvor stor andel av innvandrerne i den enkelte kommune som i 2022 hadde flukt som innvandringsgrunn. Her er også familiegjenforente med flyktninger tatt med.

 

Prosentandel av innvandrerne har fluktbakgrunn - Klikk for stort bildeKilde: imdi.no