Kunnskapsgrunnlag for integrering

  1. 1 Innledning
  2. 2 Begrepsavklaringer
  3. 3 Innvandring og demografi
  4. 4 Bosetting
    1. 4.1 Samarbeid om bosetting
    2. 4.2 Bosettingstall i Rogaland
    3. 4.3 Hele kommunen bosetter
    4. 4.4 Økonomiske rammer for bosetting
    5. 4.5 Bosetting av fordrevne fra Ukraina
  5. 5 Utdanning og kvalifisering
    1. 5.1 Utdanningsbakgrunn
    2. 5.2 Kommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.2.1 Grunnskole for barn og ungdom
      2. 5.2.2 Introduksjonsprogrammet
      3. 5.2.3 Kommunal voksenopplæring
    3. 5.3 Fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.3.1 Videregående opplæring for ungdom
      2. 5.3.2 Videregående opplæring for voksne
      3. 5.3.3 Opplæring i bedrift
    4. 5.4 Høyere utdanning
      1. 5.4.1 Ordninger for personer som har høyere utdanning fra utlandet
      2. 5.4.2 Opptak til høyere utdanning
      3. 5.4.3 Høyere yrkesfaglig utdanning
      4. 5.4.4 Finansiering av høyere utdanning
  6. 6 Arbeid
    1. 6.1 Næringsliv og arbeidsmarked
    2. 6.2 Yrkesdeltakelse
    3. 6.3 Lønn og arbeidsforhold
    4. 6.4 Tiltak og virkemidler
  7. 7 Hverdagsintegrering
    1. 7.1 Folkehelsearbeid
      1. 7.1.1 Folkehelseundersøkelsen
      2. 7.1.2 Partnerskap og tilskudd
    2. 7.2 Fysisk og psykisk helse
    3. 7.3 Integrering i et livsløpsperspektiv
    4. 7.4 Frivillighet og samfunnsdeltakelse
      1. 7.4.1 Idrett og hverdagsintegrering
      2. 7.4.2 Kultur og hverdagsintegrering
      3. 7.4.3 Valgdeltakelse
  8. 8 Retten til å leve et fritt liv
    1. 8.1 Regionale nettverk
    2. 8.2 Minoritetsrådgivere
    3. 8.3 IMDi’s fagteam
    4. 8.4 Veiledning og kompetanseheving

7 Hverdagsintegrering

 

Begrepet «hverdagsintegrering» ble årets ord i 2016. «Ordet hverdagsintegrering viser at det dekker et etterlengtet behov for å beskrive innsatsen som vanlige folk gjør i hverdagen for å integrere flyktninger og innvandrere», uttalte Språkrådet den gangen.   

I strategien Integrering gjennom kunnskap er hverdagsintegrering definert som et eget innsatsområde med følgende mål:    

«Innvandrere skal oppleve økt tilhørighet og deltakelse i samfunnslivet. For å oppnå disse målene viser strategien til to hovedgrep: motvirke segregering, fremme felles møteplasser og forståelse for grunnleggende verdier og normer i det norske samfunnet og bedre brukerretting og samordning av tjenester.»     

I juni 2021 lanserte regjeringen strategien Hverdagsintegrering- strategi for å styrke sivilsamfunnets rolle på integreringsfeltet 2021- 2024. Strategien peker på sivilsamfunnet og frivillig sektor som viktige aktører for å løse samfunnsoppgaver.   

7.1 Folkehelsearbeid

Lov om folkehelsearbeid har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse. Folkehelse er et begrep som beskriver befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Et overordnet mål for folkehelsearbeidet er å utjevne sosiale helseforskjeller. Fylkeskommunen har ansvar for å ha oversikt over – og gjøre tilgjengelig opplysninger om helsetilstanden i befolkningen, og positive og negative faktorer som virker inn på denne (§ 21. Folkehelseloven). Tidligere undersøkelser viser at innvandrere kommer dårligere ut på en rekke områder, som arbeidstilknytning, helse og økonomi, som igjen kan påvirke livskvalitet. Andre faktorer som kultur, familieforhold, språk og tilhørighet vil også kunne påvirke forskjellene. Det er tydelige forskjeller i livskvalitet innad i innvandrergruppen som helhet, basert på hvor en har innvandret fra. Vi ser også at andelen med lav livskvalitet er størst blant de yngste innvandrerne (SSB), samme mønsteret som vi ser i befolkningen for øvrig.

Basert på kunnskapsgrunnlaget er det god grunn til å fokusere på integrering av innvandrere på alle arenaer, også utenfor skole og arbeid, for å utjevne sosiale forskjeller i helse. For å se nærmere på hvordan befolkningen har det i Rogaland, er det gjennomført en folkehelseundersøkelse, hvor også innvandrere har kunnet svare på hvordan de har det i sitt nærmiljø.

7.1.1 Folkehelseundersøkelsen

Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 oppsummerer viktig kunnskap om hverdagsintegrering. Det kan være interessant å se hvordan innvandrere svarer på undersøkelsen, sammenlignet med personer uten innvandrerbakgrunn. I presentasjon av resultater fra denne undersøkelsen er innvandrere delt inn i tre undergrupper: norskfødte med innvandrerforeldre, innvandrere med arbeid som innvandringsgrunn og innvandrere med flukt som innvandringsgrunn. 

Livskvalitet er et samlemål som er satt sammen av flere spørsmål i folkehelseundersøkelsen. Figuren under viser forskjell i livskvalitet mellom personer med innvandrerbakgrunn og befolkningen for øvrig. Den viser at de tre innvandrergruppene har markant høyere andeler i den femtedelen med lavest livskvalitet og at flyktninger kommer dårligere ut enn arbeidsinnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Det er grunn til å tro at forskjellene i virkeligheten er større enn det som kommer fram her, da det er en tendens til at de innvandrerne som besvarte undersøkelsen har høyere utdanningsnivå enn det vi ser i innvandrerbefolkningen totalt sett.

Fordeling av livskvalitet, etter innvandrerstatus (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020

Folkehelseundersøkelsen har også spørsmål som går på deltakelse i aktiviteter. Respondentene blir blant annet bedt om å svare på hvor ofte de deltar i organisert aktivitet/frivillig arbeid som for eksempel idrettslag, politiske lag, trossamfunn, kor eller lignende. Figurene under viser at personer med innvandrerbakgrunn sjeldnere deltar i aktiviteter, og det er ikke store forskjeller mellom de ulike gruppene. Dette gjelder både organiserte aktiviteter og andre aktiviteter på fritiden.

Deltakelse i organisert aktivitet/frivillig arbeid som f. eks. idrettslag, politiske lag, trossamfunn, kor eller lignende (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020
Deltakelse i annen aktivitet, som f. eks. klubb, møter, treffe venner, trimturer med venner/kolleger eller andre? (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020

Folkehelseundersøkelsen inneholder i tillegg en del spørsmål rundt temaet sosial støtte og ensomhet. Dette er spørsmål som klart kan knyttes til integrering, men det er vanskelig å si om svarene er relevante fordi det kan være at respondentene har god sosial støtte i egen familie/kultur og at positive svar ikke dermed sier noe om de er integrert i det norske samfunnet. Ett av spørsmålene handler imidlertid om naboer, og de blir spurt om det er lett eller vanskelig å få praktisk hjelp fra naboer om de skulle trenge det. Svarene her kan lettere knyttes til integrering, og de viser at personer i alle de tre innvandrergruppene opplever det litt vanskeligere å få hjelp fra naboene enn befolkningen for øvrig.

Det å få praktisk hjelp fra naboer om du skulle trenge det, er det..... (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020

 

Folkehelseundersøkelsen viser også at personer med innvandrerbakgrunn i tydelig større grad svarer at de opplever mobbing. Dette kan si noe om holdninger til innvandrere, men det er vanskelig å lese dette direkte ut av denne undersøkelsen siden ingen spørsmål sier noe om innvandrerbakgrunn som opplevd årsak til mobbing. IMDi’s nasjonale integreringsbarometer er sannsynligvis relevant også for Rogaland, og der kommer dette perspektivet fram:

Se Holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge (2020) 

7.1.2 Partnerskap og tilskudd

Rogaland fylkeskommune har, gjennom partnerskap for folkehelse, partnerskapsavtaler med kommuner, organisasjoner og regionale aktører i Rogaland. Hovedformålet er å «samordne folkehelsearbeidet i fylket og å bidra til å nå hovedmålene i den regionale og nasjonale folkehelsepolitikken om å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller».

Regionalplan for folkehelse ligger til grunn for partnerskapsavtalene, og inneholder blant annet et punkt som kan knyttes direkte til integrering: «Legge til rette for en kunnskapsbasert integrering av flyktninger og innvandrere i lokalsamfunnet.» (s. 51, punkt 6.3). Nytt i spørreundersøkelsen av 2021 er spørsmål til kommuner og organisasjoner (ikke regionale aktører) hvordan det legges til rette for en kunnskapsbasert integrering av flyktninger og innvandrere i lokalsamfunnet. Her svarer 65,7% ja, 11,4% nei og resterende (22,8%) vet ikke eller at det ikke er aktuell for deres organisasjon å jobbe med (N-35).

Kunnskapsbasert integrering av flyktninger og innvandrere i lokalsamfunnet

Kunnskapsbasert integrering av flyktninger og innvandrere i lokalsamfunnet (søylediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Avdeling Plan, miljø og samfunn, Rogaland fylkeskommune

Som programfylke i Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 satser Rogaland fylkeskommune stort på psykisk helse. Programmet er en tiårig satsning rettet mot barn og unges livskvalitet, psykiske helse og rusmiddelforebygging. Herunder yter Rogaland fylkeskommune en tilskuddsordning i regi av Helsedirektoratet, hvor tre prosjekter i Rogaland får tildelt midler over en 6-årsperiode. Tiltaksutviklingen kalles for Mulighetsrommet. Prosjektkommunene inngår et samarbeid med forskningsmiljøer for å øke kompetansen på forskning og for å styrke kommunene som aktør i folkehelseforskning. Formålet med Mulighetsrommet er å utvikle kunnskapsbaserte lokale tiltak, arbeidsmåter og verktøy for å fremme barn og unges livskvalitet, psykiske helse og rusforebyggende arbeid i kommunene. 

I tillegg yter Rogaland fylkeskommune fylkestilskudd til folkehelsearbeid som støtter opp om utviklingsmålene i Utviklingsplan for Rogaland 2021-2024, særlig rettet mot Helsefremmende og inkluderende samfunn. Tilskuddsordningen skal bidra til å fremme god folkehelse og utjevne sosiale helseforskjeller. Tiltak rettet mot integrering er et av eksemplene som det gis tilskudd til.

7.2 Fysisk og psykisk helse

Det er en klar sammenheng mellom helse og god integrering. Mennesker med helseutfordringer, nedsatt funksjonsevne eller funksjonsvariasjoner kan oppleve større utfordringer med integrering, og innvandrere kan ha vansker med å få tilgang til eller nyttiggjøre seg ordinære helse- og velferdstjenester. Det er på nasjonalt nivå utarbeidet brosjyrer og informasjon på nett, der informasjon om helse og helsetjenester er oversatt til ulike språk. Det blir viktig å sikre at informasjonen blir gjort tilgjengelig lokalt og at det brukes tolk i møte med innvandrere uten eller med lite norsk- eller engelskkunnskaper. 

Selv om personer med innvandrerbakgrunn er en svært sammensatt gruppe, er det likevel flere grunner til å se på deres samlede helsetilstand. Folkehelserapporten tar for seg ulike sider ved levekår, fysisk og psykisk helse og tilgang til og bruk av helsetjenester som kan ha innvirkning på folkehelsen hos personer med innvandrerbakgrunn. Det er viktig å ha kunnskap om helse og sykdom i forskjellige grupper av innvandrere for å kunne målrette folkehelsetiltak og redusere eventuelle helseforskjeller. Se Helse blant personer med innvandrerbakgrunn

Levekårsundersøkelsen blant innvandrere viser at innvandrere vurderer egen helse som mindre god enn befolkningen for øvrig. For de fleste helseindikatorene kommer innvandrere som helhet dårligere ut enn befolkningen for øvrig. Ifølge undersøkelsen er innvandrere mindre fysisk aktive, og dette kan også påvirke helsesituasjonen.

Det finnes begrenset med kunnskap om innvandrere med funksjonsnedsettelser, men levekårsundersøkelsen blant innvandrere viser at andelen som rapporterer om nedsatt funksjonsevne er noe høyere blant innvandrere. Dette varierer imidlertid med landbakgrunn. Andelen innvandrerkvinner som rapporterer om nedsatt funksjonsevne er høyere enn innvandrermenn. Undersøkelsen viser en sammenheng mellom utdanning og nedsatt funksjonsevne, også blant innvandrere.

Flere undersøkelser, både blant barn, ungdom og voksne, viser en høyere andel av psykiske plager hos personer med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med befolkningen for øvrig. Ensomhetsfølelsen rammer innvandrere dobbelt så ofte som andre, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Lite kontakt med det norske samfunnet og svekket familienettverk bidrar til sosial isolasjon. 

En svakhet i undersøkelser som omhandler innvandreres fysiske og psykiske helse er at innvandrerandelen og svarprosenten i denne gruppen er lav. Ofte representerer svarene bare de innvandrerne som er tilstrekkelig interesserte og norskkyndige til å svare på spørreundersøkelser. Det er derfor rimelig å anta at bildet stemmer, og kanskje at forskjellene mellom innvandrere og befolkningen for øvrig er enda større enn det som kommer frem i undersøkelser. Denne antakelsen er basert på kunnskapen vi har om at utdanningsnivå og helse henger sammen, og at innvandrere som ikke svarer på slike undersøkelser, har lavere utdanning.

7.3 Integrering i et livsløpsperspektiv

Innvandrere som bosetter seg i Norge skal bli fullverdige borgere i kommunen sin. Det er viktig at disse følges opp i alle livsfaser. Fra barnehage til skole til arbeid og pensjonisttilværelsen. En viktig del av integreringspolitikken er å legge til rette for at innvandrere i alle aldre deltar i samfunnsliv, frivillige organisasjoner og valg.

Barns levekår

Stadig flere barn vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I Rogaland gjelder dette 9,3 prosent.  Det er en betydelig andel barn av innvandrere som vokser opp i familier med økonomiske vansker og dårlige boforhold. Innvandrere er overrepresentert i lavinntektsgruppen og opplever større grad av materielle og sosiale mangler. Det er tett sammenheng mellom økonomi, psykisk helse og livskvalitet. Fattigdom og sosiale forskjeller bidrar til å svekke psykisk helse. Integrering er derfor en viktig del av arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter i helse.

Tidlig innsats i barnehager og skoler kan bidra til å integrere innvandrerbarn på et tidlig tidspunkt, og forebygge utenforskap og psykisk uhelse. Det er viktig at barn i lavinntektsfamilier får delta i aktiviteter på lik linje med majoriteten. Kommuner og organisasjoner bør tilgjengeliggjøre lavterskeltilbud og jobbe mer aktivt for å nå ut til innvandrere. Det er likeså viktig å rette integreringsarbeidet mot innvandrerforeldre og andre voksne. Innvandrere i utdanning og arbeidsliv er omtalt i tidligere kapittel.

Eldre innvandrere

Antall voksne og eldre vil øke mye i dette hundreåret. Særlig vil veksten bli kraftig i aldergruppen 70 år og eldre, hvor andelen anslås å øke fra knapt 11 prosent av befolkningen i 2014 til 19 prosent i 2060. Det betyr at omtrent hver femte person i 2060 vil være 70 år eller mer, mot hver tiende nå (SSB Befolkningsframskrivninger 2014–2100). Eldrebefolkningen vil bli mer mangfoldig og sammensatt, og flere eldre vil ha innvandrerbakgrunn.

Blant alle i Norge som er 70 år eller mer, er bare 4 prosent innvandrere. Om 30 år kan denne andelen ha økt til 15 prosent. Innvandrere er ingen homogen gruppe, og de helserelaterte utfordringene varierer.

Man ser betydelige sosiale ulikheter også blant seniorer. Blant eldre med dårlig råd og lav inntekt er ofte aleneboende minstepensjonister og innvandrere. Deltakelse i samfunnet kan være vanskeligere for eldre som ikke har lang tilknytning til lokalsamfunnet. De kan ha mindre språkforståelse, og kulturtilbud, transportmuligheter og samfunnsliv kan være mer fremmed enn for dem som har vokst opp i Norge. Det er derfor viktig at kommuner og frivilligheten har en aktiv tilnærming for at voksne/eldre innvandrere skal engasjere seg i nærmiljøet sitt.

Regjeringen la i 2018 frem kvalitetsreformen Leve hele livet. Målet er at eldre skal få bedre livskvalitet, flere gode leveår og mestre egne liv. Ett av satsningsområdene i reformen er et aldersvennlig Norge, med mål om at eldre skal kunne bidra og delta i større grad i samfunnet. Herunder er frivillighet en av hovedsatsningene. Flere aktive eldre med ressurser og ønske om å delta er en stor mulighet for frivillig sektor og for lokalmiljøene. Frivilligheten selv bør i større grad ta initiativ til å trekke til seg flere eldre som frivillige, og se hvordan frivilligheten kan bidra til å aktivisere eldre. Myndighetene skal bidra med å informere frivilligheten om mulighetene som eldre utgjør, og legge til rette for samarbeid. Blant innvandrere, også de eldre, er det mange som ønsker å delta mer. Frivilligheten bør i større grad speile en mer mangfoldig befolkning. Aldersvennlig Norge er opptatt av denne gruppen eldre og presenterer blant annet et prosjekt fra Bydel Alna.

7.4 Frivillighet og samfunnsdeltakelse

Frivillige organisasjoner er viktige arenaer for integrering og inkludering av personer med innvandrerbakgrunn. Styrking av lokal frivillighet vil bidra positivt til målsettingene i FNs bærekraftmål og fylkeskommunens utviklingsmål.

Utviklingsplan for Rogaland legger føringer i arbeidet som regional samfunnsutvikler og setter fokus på frivillighetspolitikk. Fylkeskommunen skal bidra til at kommunene har en helhetlig frivillighetspolitikk som systematiserer samarbeidet mellom offentlig og frivillig sektor. Fylkeskommunens frivillighetspolitikk er per i dag forankret i ulike regionale planer. Se Utviklingsplan for RogalandRegional kulturplan 2015–2025  og Regionalplan for folkehelse 2013-2017 (skal revideres med oppstartsfase i 2023/2024).

I Rogaland skjer mye godt integreringsarbeid i kommunene, og gjerne i regi av frivillige organisasjoner. Flere organisasjoner har søkt om tilskudd for å drive integreringsarbeid, blant annet fra IMDi. Rogaland fylkeskommune har et godt samarbeid med Frivillighet Norge og jobber med å tilrettelegge for at frivilligheten kan drive godt integreringsarbeid, gjennom rammebetingelser, fysisk tilrettelegging og økonomisk støtte.

Les mer om frivillighetsarbeid i Rogaland fylkeskommune.

7.4.1 Idrett og hverdagsintegrering

Idrett og hverdagsintegrering

Regjeringen presenterte i august 2021 en ny idrettsstrategi hvor hovedmålet er: Sterkere tilbake - en mer inkluderende idrett.

Idrett har stor verdi som arena for sosial integrering. Mennesker med ulik bakgrunn møtes og står sammen om en felles interesse for å skape og utøve aktivitet. I dette ligger det en sosial kraft som vennskap og sosiale nettverk, og dette kan ha stor betydning når mennesker med innvandrerbakgrunn skal inn på arbeidsmarkedet

Rapporten Idrettens posisjon i ungdomstiden fra Ung data 2020 viser at de sosiale forskjellene i rekruttering til ungdomsidrett er store. 85 prosent av de som vokser opp i familier med mange sosioøkonomiske ressurser, har deltatt i ungdomsidretten, mot 61 prosent av ungdom fra familier med færre ressurser. I tillegg er frafallet fra organisert idrett større i lavere enn i høyere sosiale lag.

Unge med innvandrerbakgrunn – og særlig jenter – deltar i ungdomsidrett i mindre grad enn gutter og jenter med norskfødte foreldre. Noe av forskjellen må sees i sammenheng med at mange med innvandrerbakgrunn vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk status. Blant guttene er andelen som har sluttet i et idrettslag mens de gikk på barneskolen, nokså lik uavhengig av innvandrerbakgrunn. Blant jentene er det noe høyere frafall i minoritetsgruppen, selv om hovedmekanismen for forskjellene – både blant gutter og jenter – handler om at færre har startet med organisert idrett.

Det gjøres et godt arbeid når det gjelder integrering av personer med innvandrerbakgrunn i idrettslagene og blant de frivillige, og Norges Idrettsforbund har laget en nettside med tema inkludering. Se tips og råd for å sikre inkludering av barn og ungdom med innvandrerbakgrunn i idretten

7.4.2 Kultur og hverdagsintegrering

Rapporten Kulturbruk blant personer med innvandrerbakgrunn viser at andelene som har benyttet seg av de ulike kulturtilbudene er ganske like, blant de med innvandrerbakgrunn og befolkningen som helhet, men det er noen unntak. På tros- og livssynsmøter og på bibliotekene var det en større andel av de med innvandrer­bakgrunn enn i befolkningen som helhet. 

Folkebibliotek er det mest populære kulturtilbudet blant de med innvandrerbakgrunn, og barn 9-15 år med innvandrerbakgrunn topper besøksstatistikken med en andel på 71% (Barn med innvandrerbakgrunn brukte biblioteket mest i 2021, Norsk kulturbarometer 30. juni 2022). Eksempler på bibliotekaktivitetene som særlig rettes mot personer med minoritetsbakgrunn er språktrening, dataopplæring, leksehjelp for barn og ungdom, språkkaféer, kvinnegrupper, lesesirkler og skriveverksted.

Integrering er et satsingsområde for bibliotekene, og språkopplæringen i bibliotekene er et viktig bidrag til å styrke norskkunnskapen til personer med minoritetsbakgrunn slik at de lettere kan fullføre opplæringsløp og komme inn i arbeidslivet. Det er potensiale for mer effektive og målrettede integreringstiltak ved et organisert samarbeid mellom bibliotekene og voksenopplæring på kommunalt og fylkeskommunalt nivå om tilbud rettet mot innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Bibliotekene var raskt ute med å bestille inn litteratur til flyktninger fra Ukraina. Tilgangen på ukrainsk litteratur har vist seg å være begrenset, men et effektivt samarbeid og transportordningen mellom bibliotekene, en tjeneste som fylkesbiblioteket administrerer, gjør det lett å distribuere bøker fra et bibliotek til et annet. Bibliotekene på Nord-Jæren har inkludert ukrainsk i sitt samarbeidsprosjekt Leselyst skaper vi på morsmålet, og fylkesbiblioteket jobber sammen med bibliotekene for å engasjere ukrainske fastboende som leseledere i prosjektet Litterære pusterom

7.4.3 Valgdeltakelse

På landsbasis viser tall fra SSB at innvandrere stemmer i mindre grad enn den øvrige befolkningen både i stortings- og kommunevalg. I 2017 og 2019 lå valgdeltakelsen på rundt 80 prosent for norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn, og på rundt 55 prosent blant innvandrere. Indikatorer for integrering 2022 viser at forskjellene i valgdeltakelse økte ved stortingsvalget i 2021, der deltakelsen blant innvandrere fra sank fra 55 til 50 prosent. Tilsvarende andel for befolkningen uten innvandrerbakgrunn holdt seg uendret på rundt 80 prosent. 

Tall fra Rogaland samsvarer ganske godt med tall på landsbasis. Figuren under viser valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2017 og ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2019. 

Valgdeltakelse i Rogaland,  etter innvandringskategori (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 12813 og 11693

Valgdeltakelsen blant innvandrere er høyest for innvandrere med norsk statsborgerskap og for norskfødte med innvandrerforeldre. Valgdeltakelsen for disse gruppene er likevel lavere enn for norske statsborgere uten innvandrerbakgrunn.