Kunnskapsgrunnlag for integrering

  1. 1 Innledning
  2. 2 Begrepsavklaringer
  3. 3 Innvandring og demografi
  4. 4 Bosetting
    1. 4.1 Samarbeid om bosetting
    2. 4.2 Bosettingstall i Rogaland
    3. 4.3 Hele kommunen bosetter
    4. 4.4 Økonomiske rammer for bosetting
    5. 4.5 Bosetting av fordrevne fra Ukraina
  5. 5 Utdanning og kvalifisering
    1. 5.1 Utdanningsbakgrunn
    2. 5.2 Kommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.2.1 Grunnskole for barn og ungdom
      2. 5.2.2 Introduksjonsprogrammet
      3. 5.2.3 Kommunal voksenopplæring
    3. 5.3 Fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.3.1 Videregående opplæring for ungdom
      2. 5.3.2 Videregående opplæring for voksne
      3. 5.3.3 Opplæring i bedrift
    4. 5.4 Høyere utdanning
      1. 5.4.1 Ordninger for personer som har høyere utdanning fra utlandet
      2. 5.4.2 Opptak til høyere utdanning
      3. 5.4.3 Høyere yrkesfaglig utdanning
      4. 5.4.4 Finansiering av høyere utdanning
  6. 6 Arbeid
    1. 6.1 Næringsliv og arbeidsmarked
    2. 6.2 Yrkesdeltakelse
    3. 6.3 Lønn og arbeidsforhold
    4. 6.4 Tiltak og virkemidler
  7. 7 Hverdagsintegrering
    1. 7.1 Folkehelsearbeid
      1. 7.1.1 Folkehelseundersøkelsen
      2. 7.1.2 Partnerskap og tilskudd
    2. 7.2 Fysisk og psykisk helse
    3. 7.3 Integrering i et livsløpsperspektiv
    4. 7.4 Frivillighet og samfunnsdeltakelse
      1. 7.4.1 Idrett og hverdagsintegrering
      2. 7.4.2 Kultur og hverdagsintegrering
      3. 7.4.3 Valgdeltakelse
  8. 8 Retten til å leve et fritt liv
    1. 8.1 Regionale nettverk
    2. 8.2 Minoritetsrådgivere
    3. 8.3 IMDi’s fagteam
    4. 8.4 Veiledning og kompetanseheving

4 Bosetting

Unsplash.com

Staten anmoder utvalgte kommuner i alle fylker om bosetting av flyktninger for kommende år, blant annet etter anbefaling fra fylkeskommunen og KS. Kommunestyret i disse kommunene svarer staten om de er villige til å ta på seg oppgaven, og i hvilket omfang.  Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave for kommuner.

4.1 Samarbeid om bosetting

Fylkeskommunene har fått ansvar for kapasitetsstyringen i bosettingsarbeidet og skal, innenfor rammen av nasjonale kriterier for bosetting, vurdere og anbefale hvor mange flyktninger som bør bosettes i den enkelte kommune. Flyktninger skal bosettes i områder hvor de kan komme i arbeid og få tilbud om nødvendig utdanning og kompetanseheving. Staten v/Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) legger fram forslag til bosetting i fylkene for det kommende året. Fylkeskommunene gir sin anbefaling basert på et kvantitativt og kvalitativt kunnskapsgrunnlag, med utgangspunkt i gitte nasjonale kriterier. Prosessen avsluttes med felles drøfting og forhandling rundt bosettingstall, men det er IMDi som har det siste ordet. 

IMDi har det nasjonale hovedansvaret for bosetting, herunder ansvar for å sende ut anmodningen til kommunene om å bosette et visst antall flyktninger, samt ansvar for å forespørre kommuner om bosetting av enkeltpersoner. Det er viktig at fylkeskommunen samarbeider med IMDi, Bufetat og andre relevante aktører i fylket. 

Fylkeskommunen har jevnlig samarbeid med kommunal flyktningtjeneste og voksenopplæring og inviterer kommunene til bosettingsmøter i forbindelse med anmodningsprosessen. ​

4.2 Bosettingstall i Rogaland

Bosettingstall fra 1995 til i dag viser at kommunene i Rogaland har tatt sosialt ansvar ved å svare positivt på anmodninger fra staten. Antallet forespurte bosettingsplasser har variert fra 155 plasser i 1997 til 4085 plasser i 2023. Variasjonen er knyttet til flyktningsituasjonen i verden og antall ankomster til Norge.

Anmodning om bosetting, Rogaland 19952023

Anmodning om bosetting 1995–2023 - Klikk for stort bildeKilde: imdi.no

For 2023 ble kommuner i Rogaland anmodet om 4085 bosettingsplasser (jfr. kapittel om bosetting av flyktninger fra Ukraina). Oversikten under viser anmodningstall for perioden 2020 til 2023 (enslige mindreårige i parentes).

Anmodning bosetting Rogaland
Kommune Anmodning 2020 Anmodning 2021 Anmodning 2022 Anmodning 2023
Eigersund  12  28  165 185
Stavanger   72  95 (4)  750 (10) 865
Haugesund  29  46  300 360
Sandnes   39  57 (3)  360 (8) 450
Sokndal 0 0 50 60
Lund  10  10  55 60
Bjerkreim 0 0 80 50
Hå  13  28  165 185
Klepp 13  28  165 185
Time  13  28  165 185
Gjesdal   13  28  165 125
Sola  10  19  110 175
Randaberg   12  25  155 160
Strand   13  28  165 175
Hjelmeland   14  55 60
Suldal  10  14  90 90
Sauda    14  90 90
Kvitsøy 0 0 15 20
Bokn 0 0 15 20
Tysvær    12  24  155 130
Karmøy  20  40  250 345
Utsira 0 0 30 20
Vindafjord  12  55 90

Mange flyktninger har familie i utlandet, og disse kan få opphold gjennom familieinnvandring. De kommer ofte direkte til kommunene og blir som regel ikke bosatt av IMDi. De teller dermed ikke med i antallet kommunene blir anmodet om å ta imot, men har likevel samme rettigheter som flyktninger. I tillegg kommer familieinnvandrede med norske eller nordiske borgere. 

4.3 Hele kommunen bosetter

De fleste kommuner har en egen tjeneste som har ansvar for bosetting og integrering av flyktninger. I Rogaland har litt færre enn halvparten av kommunene flyktningtjenesten organisert under NAV. De resterende kommunene har egne enheter som har ansvaret for introduksjonsprogrammet, med ulike rutiner for overgang til NAV.

Flyktningtjeneste i NAV
Flyktningtjeneste i NAV Flyktningtjeneste utenfor NAV
Egersund, Haugesund, Lund, Gjesdal, Sola, Randaberg, Strand, Tysvær, Karmøy, Vindafjord Stavanger, Sandnes, Hå, Time, Klepp, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Utsira, Bokn, Kvitsøy, Bjerkreim, Sokndal

En innstilling om at «hele kommunen bosetter» handler om godt tverretatlig samarbeid der ansvaret for bosetting og integrering ikke bare ligger hos flyktningtjenesten. På denne måten blir flyktninger raskere og bedre kjent med både lokalsamfunnet og det kommunale tjenestetilbudet. Bosetting av flyktninger er en frivillig oppgave, og det er stor variasjon når det gjelder hvorvidt integrering er ivaretatt i egne planer eller nevnt i ulike kommunale planer. Noen kommuner har politiske/administrative råd, utvalg eller arbeidsgrupper som ivaretar integrering spesielt, mens andre samarbeider om integreringsarbeidet ved behov.

IMDi trekker fram noen viktige momenter for å sikre et godt tverretatlig samarbeid rundt bosettingsarbeidet, se Slik planlegger kommunen for bosettingsarbeidet:

  • Kommunene får ulike tilskudd når de bosetter flyktninger. De største utgiftene kommer de første årene etter bosettingen. Jo raskere flyktningene blir selvhjulpne, jo større andel av tilskuddene går rett til kommunen. 
  • Oversikt over hvor mange boliger som er tilgjengelige, både kommunalt og på det private utleiemarkedet, og hvor mange boliger til flyktninger som må skaffes. 
  • Kapasitet i flyktningtjeneste og voksenopplæring. 
  • Kapasitet i barnehage, skole, helsetjenesten, barnevern og tolketjenesten. 
  • Behovet for arbeidskraft i regionen, og hvilke bransjer som har de største behovene. 
  • Muligheter for interkommunalt samarbeid for å gjennomføre introduksjonsprogram og språkopplæring, eventuelt muligheter for å kjøpe disse tjenestene fra private. 
  • Muligheter for å samarbeide med lokalt næringsliv, grunnskole og videregående skole når man bygger opp introduksjonsprogrammet, for eksempel ved bruk av lokale utviklingsverksteder
  • Muligheter for samarbeid med frivillige organisasjoner om diverse tiltak som kan bidra til å integrere flyktningene i lokalsamfunnet (språkopplæring, fritidsaktiviteter, flyktningguider etc.)

4.4 Økonomiske rammer for bosetting

Kommuner som bosetter flyktninger, mottar integreringstilskudd. Størrelsen på tilskuddet justeres årlig basert på en kartlegging av kommunale utgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Kartleggingen gjennomføres hvert år av Beregningsutvalget. Utvalget ser på tre ulike tilskudd; integreringstilskudd, særskilt tilskudd (ved bosetting av personer med kjent funksjonshemming) og norsktilskudd. Utvalget er satt sammen av fire representanter for staten og fire for kommunesektoren.

I tillegg utbetales barnehagetilskudd (engangstilskudd) og eldretilskudd (engangstilskudd). Begge disse tilskuddene utbetales ved bosetting (1. år). 

IMDis tilskuddskalkulator hjelper deg å regne ut tilskudd til din kommune.

Kommuner kan også søke om Tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker. Dette tilskuddet gjelder ved bosetting av personer med alvorlig funksjonsnedsettelse, alvorlige rus- eller adferdsproblemer. Ordningen skal dekke ekstraordinære kommunale utgifter for tiltak som er satt inn med bakgrunn i personens funksjonsnedsettelse. Ved førstegangssøknad er søknadsfrist 14 måneder etter bosettingsdato. 

4.5 Bosetting av fordrevne fra Ukraina

Krigen i Ukraina brøt ut 24. februar 2022. Allerede i midten av mars ba staten (IMDi) norske kommuner om å bosette totalt 35 000 flyktninger. Samtlige kommuner i Rogaland ble anmodet om bosetting, og alle svarte positivt på statens forespørsel om å bidra i en prekær situasjon. Dette omfattet også kommuner som aldri har bosatt flyktninger før, eller ikke de siste årene: Bokn, Kvitsøy, Utsira, Bjerkreim og Sokndal.

For 2023 er det nasjonale anmodningstallet 38 000 bosettingsplasser, og Rogalands kommuner er bedt om å bosette 4085. Av det totale antallet vil ca. 85 % være fordrevne fra Ukraina. Dette er langt flere flyktninger enn Norge har bosatt tidligere, og de som bosettes har i tillegg en litt annen sammensetning enn det kommunene er vant til. Våren 2022 kom det langt flere kvinner enn menn, og en stor andel var også barn. Etter hvert har andelen menn økt litt, men det er fremdeles flest kvinner. Det bosettes også mange eldre og personer med helseutfordringer. 

Mange kommuner opplever kapasitetsutfordringer i flere tjenester når det på grunn av krigen i Ukraina kommer svært mange nyankomne på kort tid. Det kan være utfordringer med å skaffe bolig, og det kan være mangel på ansatte i helsetjenester, barnehage og skole. Det er vanskelig å planlegge for hvor mange barnehageplasser og skoleklasser det vil bli behov for på kort og lang sikt fordi det også er usikkert hvor lenge barn og ungdom fra Ukraina vil oppholde seg i kommunen. Kort introduksjonsprogram, lavere satser for norsktilskudd, språkutfordringer og midlertidig oppholdsgrunnlag kan også føre til at fordrevne fra Ukraina har behov for støtte til livsopphold etter endt introduksjonsprogram.

Blant voksne flyktninger fra Ukraina er det mange som har høyere utdanning, deriblant med helsefaglig og pedagogisk kompetanse. Det er per i dag lettere å få godkjent utdanning som morsmålslærer enn som ordinær lærer i norsk skole, og dette er for eksempel noe kommunene kan benytte seg av for å dekke behov for ny og utvidet kompetanse i barnehage og skole. 

Stortinget vedtok i juni 2022 midlertidige endringer i lovverket som følge av at det ankommer et høyt antall personer til Norge som er fordrevet fra sitt hjemland på grunn av krigen i Ukraina. Disse er videreført med noen små endringer i 2023. Se Lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.) De midlertidige reglene i integreringsloven er regulert i et nytt kapittel 6A. Noen av disse endringene er nærmere beskrevet i kapittel 5, "Utdanning og kvalifisering".

For informasjon om tilskudd til kommuner for personer som omfattes av midlertidig kollektiv beskyttelse, se: Tilskuddsordninger, spørsmål og svar

Utfyllende informasjon og veiledning er samlet i Juridisk veileder til integreringslovens midlertidige kapittel 6A