Kunnskapsgrunnlag for integrering

  1. 1 Innledning
  2. 2 Begrepsavklaringer
  3. 3 Innvandring og demografi
  4. 4 Bosetting
    1. 4.1 Samarbeid om bosetting
    2. 4.2 Bosettingstall i Rogaland
    3. 4.3 Hele kommunen bosetter
    4. 4.4 Økonomiske rammer for bosetting
    5. 4.5 Bosetting av fordrevne fra Ukraina
  5. 5 Utdanning og kvalifisering
    1. 5.1 Utdanningsbakgrunn
    2. 5.2 Kommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.2.1 Grunnskole for barn og ungdom
      2. 5.2.2 Introduksjonsprogrammet
      3. 5.2.3 Kommunal voksenopplæring
    3. 5.3 Fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.3.1 Videregående opplæring for ungdom
      2. 5.3.2 Videregående opplæring for voksne
      3. 5.3.3 Opplæring i bedrift
    4. 5.4 Høyere utdanning
      1. 5.4.1 Ordninger for personer som har høyere utdanning fra utlandet
      2. 5.4.2 Opptak til høyere utdanning
      3. 5.4.3 Høyere yrkesfaglig utdanning
      4. 5.4.4 Finansiering av høyere utdanning
  6. 6 Arbeid
    1. 6.1 Næringsliv og arbeidsmarked
    2. 6.2 Yrkesdeltakelse
    3. 6.3 Lønn og arbeidsforhold
    4. 6.4 Tiltak og virkemidler
  7. 7 Hverdagsintegrering
    1. 7.1 Folkehelsearbeid
      1. 7.1.1 Folkehelseundersøkelsen
      2. 7.1.2 Partnerskap og tilskudd
    2. 7.2 Fysisk og psykisk helse
    3. 7.3 Integrering i et livsløpsperspektiv
    4. 7.4 Frivillighet og samfunnsdeltakelse
      1. 7.4.1 Idrett og hverdagsintegrering
      2. 7.4.2 Kultur og hverdagsintegrering
      3. 7.4.3 Valgdeltakelse
  8. 8 Retten til å leve et fritt liv
    1. 8.1 Regionale nettverk
    2. 8.2 Minoritetsrådgivere
    3. 8.3 IMDi’s fagteam
    4. 8.4 Veiledning og kompetanseheving

2 Begrepsavklaringer

Begrepene «integrering» og «inkludering» blir ofte brukt om hverandre. Generelt kan begrepet integrering bety innlemmelse av innvandrere i majoritetssamfunnet. Inkludering har som oftest en bredere tilnærming og handler om å skape et rom der alle har like muligheter og plikter til å bidra og delta i samfunnet.

I et mangfoldig samfunn som det norske møter man gjerne på flere begreper i omtale eller beskrivelse av mangfold/inkludering. Disse er ofte ikke presise nok, og de kan brukes feilaktig. Her kommer en ikke-uttømmende liste med definisjoner av kjente «gjengangere»:

AMOT - midlertidig alternativ mottaksplass  

Midlertidig alternativ mottaksplass betyr at en kommune påtar seg ansvaret for å gi nødvendig økonomisk støtte, etablere gode rutiner for å ivareta og følge opp personer som bor privat i midlertidige boløsninger. Hvis både UDI og kommunen aksepterer søknaden, vil kommunen få et økonomisk tilskudd fra UDI. Ordningen ble mye brukt av kommuner i forbindelse med ankomster fra Ukraina.

Anmodning

Anmodningen er det antallet flyktninger staten ber en kommune om å bosette. Kommunene vedtar selv hvor mange flyktninger de skal bosette i løpet av året.

Arbeidsinnvandrer

En arbeidsinnvandrer er en person som har lovlig opphold i Norge for å jobbe. Statsborgere fra EU/EØS/EFTA-land kan bo i Norge og arbeide uten å søke om oppholdstillatelse, men må registrere seg hos politiet for opphold på over tre måneder. Personer fra de andre nordiske landene behøver verken oppholdstillatelse eller å registrere seg hos politiet. Arbeidsinnvandring skjer også fra land utenfor EØS-området, blant annet for en del typer av korte arbeidsforhold/oppdrag (imdi.no).

Asyl

Asyl er en status som gis til flyktninger som med rette frykter forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell gruppe. Asylstatus gis av staten ved UDI, enten etter behandling av en asylsøknad eller ved at en person hentes til Norge, for eksempel fra en flyktningleir. Asylstatusen innebærer blant annet beskyttelse mot å bli sendt tilbake til området der asylanten har grunn til å frykte forfølgelse. Asylstatus gir også visse rettigheter, som medlemskap i folketrygden (imdi.no).

Asylsøker

En asylsøker er en person som søker om asylstatus og beskyttelse som flyktning. Personen er kun asylsøker inntil søknaden deres er avgjort av UDI (imdi.no).

Enslig mindreårig

Enslige mindreårige er barn og ungdom som kommer til Norge uten følge av foreldre eller andre voksne med foreldreansvar, og som får innvilget beskyttelse (asyl) her. Enslige mindreårige som kommer til Norge sammen med andre voksne enn sine foreldre omtales ofte som enslige mindreårige med følgeperson (imdi.no).

Familieinnvandring

Familieinnvandring er en fellesbetegnelse på utenlandske personer som får opphold i Norge fordi de enten har familie som bor lovlig i Norge, eller de er gift med en norsk statsborger. Familieinnvandring blir først og fremst gitt til nære familiemedlemmer som ektefeller, registrerte partnere, samboere i minimum to år og barn under 18 år. For å få innvilget familieinnvandring stilles det som hovedregel krav om at den som allerede bor i Norge skal kunne forsørge de som kommer (imdi.no).

Flyktning

En flyktning er en person som har fått asylstatus eller annen som har fått opphold etter FNs flyktningkonvensjon. I Norge gis begge disse gruppene flyktningstatus, med de rettighetene som følger med (imdi.no).

Integrering

Integrering er i dagligforståelsen en betegnelse på innlemmelsen av innvandrere i majoritetssamfunnet (snl.no).

Inkludering

Inkludering handler om å skape et rom der alle har like muligheter og plikter til å bidra og delta i samfunnet.

Introduksjonsprogrammet

Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram for flyktninger og familiegjenforente med flyktninger. I hovedsak består programmet av fagene norsk og samfunnskunnskap, samt arbeidspraksis eller andre tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet. Målet er at deltakerne skal lettere bli økonomisk selvstendige og kunne delta i arbeids- og samfunnsliv (imdi.no).

Innvandrer

En innvandrer er en person som har opphold og bor i Norge, men er født i utlandet av utenlandskfødte foreldre (imdi.no).

Midlertidig kollektiv beskyttelse

Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse innebærer at asylsøkere gis en tillatelse basert på gruppetilhørighet, og ikke etter en individuell vurderingen. Tillatelsene gis for ett år, og gir blant annet rett til å arbeide og få nærmeste familie til Norge. Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent opphold, men kan fornyes dersom situasjon i Ukraina vedvarer (regjeringen.no).

Norskfødt med innvandrerforeldre

Norskfødte med innvandrerforeldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er innvandrere

Oppholdstillatelse

En oppholdstillatelse er en tillatelse til å oppholde seg i Norge utover tre måneder. Borgere av EU-land trenger ikke en slik tillatelse, men må registrere seg hos politiet om de skal være i landet lenger enn tre måneder. Borgere fra de nordiske landene trenger ikke registrere seg. Borgere fra land utenfor EU må enten søke om oppholdstillatelse dersom de skal være lenger enn tre måneder, og besøksvisum dersom de skal være kortere (imdi.no).

Opphold på humanitært grunnlag

Hvis en person får oppholdstillatelse i Norge på grunn av sterke menneskelige hensyn eller fordi han eller hun har særlig tilknytning til Norge, kalles dette ofte oppholdstillatelse på humanitært grunnlag- En flyktning som har fått en slik oppholdstillatelse har de samme rettighetene til bosetting og introduksjonsprogram som en flyktning med asylstatus. De har imidlertid ikke de samme rettighetene som personer med asyl i forhold til medlemskap i folketrygden (imdi.no).

Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Rett til opplæring betyr i denne sammenheng at den enkelte har rett til gratis opplæring etter læreplanen fastsatt av Kompetanse Norge. Denne retten faller bort dersom man ikke har gjennomført opplæringen innen de fristene som gjelder. Etter at fristen har utløpt, kan kommunen ta betalt for opplæringen.

Plikt til opplæring viser til at man må ha gjennomført opplæringen og bestå prøver på et visst nivå for å kunne få permanent opphold og statsborgerskap senere (imdi.no).

Statsborgerskap

Statsborgerskap er et rettslig bånd mellom en person og stat. Å være statsborger i et land innebærer at man har visse rettigheter og plikter som følger av lovgivningen i det enkelte land. Fra og med 1. januar 2020 er det tillatt å ha ett eller flere statsborgerskap i tillegg til det norske.