Kunnskapsgrunnlag for integrering

  1. 1 Innledning
  2. 2 Begrepsavklaringer
  3. 3 Innvandring og demografi
  4. 4 Bosetting
    1. 4.1 Samarbeid om bosetting
    2. 4.2 Bosettingstall i Rogaland
    3. 4.3 Hele kommunen bosetter
    4. 4.4 Økonomiske rammer for bosetting
    5. 4.5 Bosetting av fordrevne fra Ukraina
  5. 5 Utdanning og kvalifisering
    1. 5.1 Utdanningsbakgrunn
    2. 5.2 Kommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.2.1 Grunnskole for barn og ungdom
      2. 5.2.2 Introduksjonsprogrammet
      3. 5.2.3 Kommunal voksenopplæring
    3. 5.3 Fylkeskommunale veilednings- og opplæringstilbud
      1. 5.3.1 Videregående opplæring for ungdom
      2. 5.3.2 Videregående opplæring for voksne
      3. 5.3.3 Opplæring i bedrift
    4. 5.4 Høyere utdanning
      1. 5.4.1 Ordninger for personer som har høyere utdanning fra utlandet
      2. 5.4.2 Opptak til høyere utdanning
      3. 5.4.3 Høyere yrkesfaglig utdanning
      4. 5.4.4 Finansiering av høyere utdanning
  6. 6 Arbeid
    1. 6.1 Næringsliv og arbeidsmarked
    2. 6.2 Yrkesdeltakelse
    3. 6.3 Lønn og arbeidsforhold
    4. 6.4 Tiltak og virkemidler
  7. 7 Hverdagsintegrering
    1. 7.1 Folkehelsearbeid
      1. 7.1.1 Folkehelseundersøkelsen
      2. 7.1.2 Partnerskap og tilskudd
    2. 7.2 Fysisk og psykisk helse
    3. 7.3 Integrering i et livsløpsperspektiv
    4. 7.4 Frivillighet og samfunnsdeltakelse
      1. 7.4.1 Idrett og hverdagsintegrering
      2. 7.4.2 Kultur og hverdagsintegrering
      3. 7.4.3 Valgdeltakelse
  8. 8 Retten til å leve et fritt liv
    1. 8.1 Regionale nettverk
    2. 8.2 Minoritetsrådgivere
    3. 8.3 IMDi’s fagteam
    4. 8.4 Veiledning og kompetanseheving

6 Arbeid

I regjeringens integreringsstrategi er større deltakelse i samfunns- og arbeidsliv definert som et mål for integreringsarbeidet. Dette kommer også fram i integreringslovens formål: 

«Formålet med loven er at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige. Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet.»

Varig tilknytning til arbeidslivet er et langsiktig mål, men arbeidslivet er også en svært viktig integreringsarena på veien mot økonomisk selvstendighet. Kunnskap om innvandrernes yrkesdeltakelse i Rogaland kan dermed også si noe om integrering generelt. 

6.1 Næringsliv og arbeidsmarked

Innvandreres muligheter på arbeidsmarkedet er knyttet til næringsstruktur og arbeidsmarked i Rogaland generelt, og her viser vi til kunnskapsgrunnlag i nærings- og innovasjonsstrategi og samferdselsstrategi for Rogaland. 

Ifølge NAVs omverdensanalyse er innvandrere sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, og det skyldes blant annet manglende yrkestilknytning. 

Overkvalifiserte innvandrere

I juni 2022 publiserte Statistisk sentralbyrå en rapport som viser at mer enn dobbelt så stor andel innvandrere som norskfødte er overkvalifisert for den jobben de har. Andelen overkvalifiserte innvandrere har endret seg relativt lite mellom 2015 og 2021, fra ca. 42 prosent til 40 prosent. For befolkningen ellers har andelen vært rundt 14 prosent i hele denne perioden. Dette er tall for hele landet, men det er grunn til å tro at det samme gjelder i Rogaland. Se Hvor mange innvandrere er overkvalifisert?

For innvandrere generelt er det en markant forskjell i andel overkvalifiserte mellom de med kort og lang botid. 54 prosent av de med botid under ti år var overkvalifiserte i gjennomsnitt i perioden 2015-2021. For de med botid over ti år var 30 prosent overkvalifiserte. 

Overkvalifisering kan ha stor betydning for lønnsnivået. Det er liten forskjell i lønnsnivå mellom høyt utdannede innvandrere og befolkningen ellers i samme yrker. For arbeidstakere med høyere utdanning er det blant overkvalifiserte det er størst forskjell mellom innvandrere og befolkningen ellers. Overkvalifiserte innvandrere har et betydelig lavere lønnsnivå enn innvandrere med høyere utdanning som ikke er overkvalifiserte, og de har også et lavere lønnsnivå enn andre overkvalifiserte.

Kompetansebehov i offentlig og privat sektor 

Arbeidslivet og kompetansekravene har endret seg mye de siste tiårene. Det krever et utdanningssystem som er i stand til å endre seg i takt med behov i arbeidslivet. Tilgang på arbeidstakere med rett kompetanse er en kritisk faktor dersom fylket skal utvikle seg og være et godt framtidig utdannings-, bo- og arbeidsfylke.

Tilstrekkelig og oppdatert arbeidskraft er en forutsetning for innovasjon, omstilling og verdiskaping. Kompetanse- og utdanningspolitikken henger nært sammen med regional planlegging og næringsutvikling. Med regionreformen har fylkeskommunen fått et større strategisk ansvar for den regionale kompetansepolitikken, blant annet for å sikre bedre sammenheng mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse og arbeidskraft.

Fylkeskommunen må satse på at nye innvandrere kommer raskt i gang med opplæring, utdanning og arbeid slik at de kan delta og bidra i det norske samfunnet. Her er målretta kvalifisering og tidlig tilrettelegging for arbeid avgjørende, og nasjonalt er det enighet om at kvalifisering skal være hovedsporet. Se Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-21. Rogaland fylkeskommune har et pågående arbeid med regional kompetanseplan der blant annet det lovpålagte ansvaret for planer for kvalifisering av innvandrere skal ivaretas.

Rekruttering til utsatte yrker

Innvandrere i Rogaland kan bidra når det gjelder rekruttering til utsatte bransjer. Nærings- og innovasjonsstrategi for Rogaland peker på fire satsingsområder som har regionale fortrinn i Rogaland (ren energi og maritim framtid, reiseliv og opplevelser, mat og smarte samfunn), og disse ligger til grunn for fylkeskommunens prioriteringer i årene framover også når det gjelder inkludering av innvandrere til arbeidslivet.    

Det er behov for et samarbeid mellom næringsaktører, organisasjoner i næringslivet, andre relevante samarbeidspartnere og fylkeskommunen, om et felles løft for å legge til rette for praksisplasser i arbeidslivet og rekruttere til ulike utsatte bransjer. Dette vil kunne gi innvandrere relevant erfaring mulighet til jobb. Arbeidslivet i Rogaland er gode på å ta imot lærlinger, men flere bedrifter kan utfordres til å gå i front. Et felles løft vil kunne styrke rekruttering til fagutdanningen og annen relevant utdanning.

Regionale kompetanseindikatorer

Fylkeskommunenes nettverk for regional kompetansepolitikk har tatt initiativ til å opprette en arbeidsgruppe for å styrke fylkenes kunnskapsgrunnlagsarbeid. Arbeidet er forankret i KS-kollegiene og støttes økonomisk av Kommunal og distrikts-departementet (KDD). I mai 2022 ble rapporten Regionale kompetanseindikatorer presentert som et forslag til felles indikatorer for fylkene. Innvandrere er en gruppe som nevnes under flere av temaene, både fordi det er en høyere andel som er utenfor arbeid og utdanning enn befolkningen for øvrig og fordi arbeidsinnvandrere er en viktig ressurs for å utvide arbeidsstyrken der det er behov.

6.2 Yrkesdeltakelse

Innvandreres tilknytning til arbeidslivet varierer med blant annet utdanningsnivå, landbakgrunn, botid og årsak til innvandring. Generelt har likevel innvandrere som gruppe lavere sysselsetting og høyere arbeidsledighet enn personer uten innvandrerbakgrunn. Arbeidsinnvandrere har høyere sysselsetting enn flyktninger, og sysselsettingen øker med botid. Norskfødte med innvandrerforeldre har høyere sysselsetting enn andre innvandrere, men lavere enn personer uten innvandrerbakgrunn. 

Sysselsetting

Figuren under viser at innvandrergruppen som helhet har lavere sysselsetting enn befolkningen eksklusive innvandrere. Sysselsettingsgraden er imidlertid også knyttet til landbakgrunn. Innvandrere i gruppe 2 har tilnærmet lik sysselsetting som befolkningen for øvrig mens innvandrere i gruppe 2 ligger vesentlig lavere. I sistnevnte gruppe er blant annet flyktninger med lite eller ingen skolebakgrunn. Figuren under viser sysselsatte innvandrere i Rogaland, etter landbakgrunn. 

Sysselsatte i Rogaland etter landbakgrunn, 20–66 år (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 11607

Årsaken til lavere sysselsetting hos innvandrere trenger ikke å være bakgrunnen i seg selv, men kan skyldes svake norskferdigheter, at mange mangler den kompetansen det norske arbeidslivet etterspør eller at det kan være vanskelig å få godkjent medbrakt kompetanse. Norge er et av landene i OECD med den laveste andel sysselsatte i yrker med lave krav til formelle kvalifikasjoner, og det blir stadig vanskeligere å få jobb i Norge uten formell kompetanse. Se Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet (SSB).  

Det er stor forskjell på hvordan arbeidsinnvandreres og flyktningers jobbdeltakelse endrer seg med botid i Norge. Arbeidsinnvandrere kommer ofte til Norge fordi de har kompetanse som er etterspurt på det norske arbeidsmarkedet. Andelen sysselsatte er derfor høy blant arbeidsinnvandrere uavhengig av botid, og den ligger omtrent på nivå med resten av befolkningen. Se Innvandrere i arbeidslivet, imdi.no

For mer statistikk om arbeid og levekår blant innvandrere, se Tall og statistikk, imdi.no.

Arbeidsledighet  

Figuren under viser registrerte arbeidsledige i Rogaland i perioden 2014-2020.  

Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken, etter landbakgrunn, Rogaland (graf) - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 07115

I denne perioden har det vært to «topper» som har ført til økning i antall ledige, oljekrisen og koronakrisen. Figuren viser at innvandrere er sterkt overrepresentert når det gjelder arbeidsledighet generelt, men også at de har vært spesielt utsatt i forbindelse med disse to krisene. Det er igjen innvandrere fra gruppe 2 som kommer dårligst ut, men forskjellen mellom gruppe 1 og gruppe 2 var mindre under oljekrisen da også høyt utdannede arbeidstakere i oljebransjen ble arbeidsledige. 

Ifølge NAV er innvandrere overrepresentert blant de som har gått arbeidsledige lenge, og det er større behov for tiltak, eksempelvis lønnstilskudd, for å få dem tilbake i arbeid. 

6.3 Lønn og arbeidsforhold

Inntektsnivået blant innvandrere er generelt lavere enn i øvrig befolkning. Figuren under viser gjennomsnittlig månedslønn i Rogaland i perioden 2016-2023, og forskjellen i gjennomsnittslønn har vært relativt stabil gjennom perioden selv om begge gruppene har hatt en positiv lønnsutvikling.

Gjennomsnittlig månedslønn i Rogaland, 2016-2023

Gjennomsnittlig månedslønn i Rogaland, 2016–2022 - Klikk for stort bildeKilde: SSB, tabell 12315

Inntektsnivået henger sammen med type arbeid, men også med deltakelse i arbeid, og innvandrergrupper med lav sysselsetting og jobbstabilitet. Det er grunn til å tro at innvandrere (spesielt innvandrere med kort deltid og lav utdanning) i større grad enn resten av befolkningen er i midlertidige stillinger og kanskje jobber ufrivillig deltid, i sesongbasert arbeidsforhold eller er utleid arbeidskraft. De vil dermed ha større risiko for å havne under lavinntektsgrensen.  

Innvandrere kan også være mer utsatt for diskriminering i arbeidslivet, og de kan være mer utsatt for ulovlige og uakseptable betingelser. Mange behersker ikke språket godt nok til å kjenne til og forstå hvilke regler som gjelder og kan derfor bli utnyttet av arbeidsgivere. Utfordringer med å komme inn på arbeidsmarkedet vil også kunne utgjøre en risiko for svart arbeid.   

Egenvurdert økonomisk situasjon 

I Folkehelseundersøkelsen i Rogaland 2020 er egenvurdert økonomisk situasjon en viktig mellomliggende faktor i det meste som kommer fram. Økonomiske vanskeligheter samvarierer med det meste annet som er negativt.  

Innvandrere er overrepresentert i yrker som var hardt rammet av koronasituasjonen, og den økonomiske situasjonen kan være preget av dette. Det er likevel grunn til å tro at innvandrere generelt opplever å ha en vanskeligere økonomisk situasjon enn den øvrige befolkningen og at dette kan ha sammenheng med sysselsettingen.  

Figuren under viser at innvandrere (også arbeidsinnvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) opplever det vanskeligere å få pengene til å strekke til enn befolkningen uten innvandrerbakgrunn. 

Hvor lett eller vanskelig er det å få pengene til å strekke til i det daglige? 

Hvor lett eller vanskelig er det å få pengene til å strekke til i det daglige? (stolpediagram) - Klikk for stort bildeKilde: Folkehelseundersøkelsen Rogaland 2020

 

6.4 Tiltak og virkemidler

Regjeringens integreringsstrategi, Integrering gjennom kunnskap, definerer kunnskap, utdanning og norskferdigheter er det viktigste grunnlaget for å komme i arbeid, men det er også behov for tiltak knyttet til arbeidslivet.

«Bedre utdanning og kvalifisering er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å utjevne forskjeller i arbeidsdeltakelse. For den enkelte, og for samfunnet, er det viktig med arbeidsmuligheter som samsvarer med kvalifikasjonene. Både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre opplever diskriminering i arbeidslivet.»

Praksis- og læreplasser

I tillegg til å satse på mer formell kompetanse er det behov for å motivere arbeidsgivere til å tilby innvandrere praksis- og læreplasser og tilrettelegge arbeidsmarkedstiltakene for å tette gapet mellom hva det er arbeidslivet etterspør, og hva det er den enkelte har av kompetanse.

Det offentlige tilbyr til en viss grad praksisplasser, men offentlige praksisplasser er ofte innen samme fagområde (barnehage, skole og helse). Det er også behov for praksissamarbeid innenfor andre områder, som kontor/administrasjon, økonomi/regnskap, IT/IKT, kantine/renhold, drift/vedlikehold, transport, bygg og arkitektur.

NAV har ulike virkemidler, som for eksempel lønnstilskudd eller økonomisk støtte til kompetansehevende tiltak, som blant annet kan stimulere arbeidsgivere til å ansette personer med innvandrerbakgrunn.

Tiltak knyttet til språkutfordringer

Det å mestre det norske språket er utvilsomt viktig både for den enkelte, men også i et større perspektiv, hvor språk i stor grad påvirker integrering og samhold i samfunnet på ulike plan.

Alle når ikke et tilfredsstillende norsknivå gjennom kommunens tilbud og rammer, eller har ikke rett på slik kommunal norskopplæring. De kan likevel befinne seg i en situasjon hvor de er arbeidssøkere med rett på bistand fra NAV til å søke jobb. I Rogaland legger derfor NAV til rette for at det skal være flere muligheter for arbeidssøkere som trenger å øke norskferdighetene sine, for å styrke sine muligheter på arbeidsmarkedet. Innvandrere med bakgrunn utenfor EØS er en prioritert gruppe i NAV. Det tilbys pr. dags dato både norskopplæring på nivå A0 – A1 og yrkesrettet norskopplæring med praksis på nivå A2 – B1/B2.

I tillegg er det presisert at følgende tiltak kan benyttes for målgruppen med språkutfordringer:

  • Oppfølgingstiltaket – for arbeidssøkere som har en kompetanse, og kan få jobb på tross av manglende / svake norskferdigheter.
  • Mentor – for arbeidssøkere som trenger støtte fra en likemann til å lære spesifikke faguttrykk og fagterminologi i en arbeidssituasjon.
  • Inkluderingstilskudd – for arbeidsgivere som har merutgifter knyttet til hjelpemidler for språkopplæring på arbeidsplassen.
  • Individuell AMO - for arbeidssøkere som trenger å nå et særlig høyt nivå for å få autorisasjon innen bestemte yrker og for arbeidssøkere som har et stående jobbtilbud, men hvor arbeidsgiver stiller som krav at norskkunnskapene bedres til et bestemt norsknivå for å bli ansatt.

Formell kompetanseheving

Viktigheten av formell kompetanse kan ikke undervurderes i et stadig mer kompetansekrevende arbeidsliv. Arbeidstrening og korte AMO-kurs som ikke gir formell kompetanse blir for mange utilstrekkelig. Å sikre en varig tilknytning til arbeidslivet utfordrer også måten det jobbes på i NAV.

Det er initiert en utdanningssatsing i NAV, hvor målet er å få flere til å fullføre videregående opplæring. Et utdanningsteam er i den forbindelse opprettet, og teamet skal bidra til kompetanseheving ute i NAV-kontorene i fylket. Målet er både å styrke kompetanse på muligheter i utdanningssystemet, men og å styrke kompetansen i å bruke NAV sitt eget regelverk for tiltak og ytelser. Utdanningssatsingen retter seg særlig mot de prioriterte gruppene i NAV, og der inngår innvandrere med bakgrunn fra utenfor EØS. Utdanningssatsingen inkluderer også i Rogaland et eget innsatsteam som er satt sammen for å løse bestemte oppgaver. Dette teamet har blant annet blitt brukt til å lete opp og kontakte aktuelle kandidater til praksiskandidatordningen i NAV’s systemer.

Fylkeskommunale tiltak

Rogaland fylkeskommune har to tilskuddsordninger for innvandrere, etablerertilskudd og mentor/traineeordning. Det er næringsseksjonen som forvalter ordningene

Etablereropplæring for innvandrere

Tilskuddsordningen skal styrke og utvikle kunnskap om hvordan man kan etablere egen virksomhet. Målet er å legge til rette for at innvandrere kan starte sine egne virksomheter, som igjen skaper sysselsetting og vekst

Mentor- og traineeordning for innvandrere

Tilskuddsordning for inkludering av innvandrere med fagutdanning, eller med høyere utdanning fra universiteter/høgskoler. 

Formålet med tilskuddet er å kunne gi innvandrere muligheten til å bruke sin kompetanse på rett plass i arbeidslivet, og å styrke mangfoldet i privat og offentlig sektor som får tilført ny kompetanse.