Gjesdal ønsker med sitt prosjekt å utforske hvordan kommunen kan jobbe mer systematisk for å unngå utenforskap, og sikre god inkludering av flerkulturelle barn og foreldre i barnehage, skole, fritid og lokalmiljø. Hensikten med prosjektet er å styrke oppvekstforholdene for flerkulturelle barn og unge gjennom å påvirke tjenester og tilbud i kommunen. Prosjektet har som mål å sikre systematisk medvirkning og samarbeid med innbyggere med flerkulturell bakgrunn, og styrke folkehelsearbeidet for barn, unge og foreldre.  

Prosjektets delmål omhandler systematisk medvirkning av målgruppen, kompetanseheving av ansatte i kommunen i arbeidet med personer med flerkulturell bakgrunn, styrkning av foreldrerollen gjennom veiledning og deltakelse på foreldrekurs, økt deltagelse av målgruppen på fritidsaktiviteter, flere unge deltar på Flexit kurs og tema om flerkulturelle er en del av undervisningen på skolen, ha tydelige rutiner for bruk av tolk ved kommunens tjenester, kunnskapsbaserte tiltak i barnehage og skole, inkludering og mangfold som tema i lokalmiljøet og foreldremøter. 

Prosjektet ønsker å svare på hva som kan gjøres i helsestasjonen for å øke foreldres omsorgsevne, trygghet og livsmestring, redusere stress og sikre at foreldre er nysgjerrige og tilstedeværende med barnet heller enn å oppsøke og tilpasse seg ideal og informasjon kommunisert via sosiale medier og andre kommersielle nettsider. Tiltaket har fokus på tidlig innsats og styrking av foreldres og barns egne ressurser. Det er særlig planlagt bedre tid til svangerskapsomsorgen og tidligere informasjon til foreldre forut for fødsel enn etter fødsel. Prosjektet er første byggestein mot å etablere en universitetshelsestasjon som er et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og Universitetet i Stavanger. Prosjektet er et praksisdrevet og -initiert innovasjonsprosjekt. 

Randaberg ønsker å komme tidligere inn med riktig hjelp i barns oppvekst. Prosjektet følger som en del av kommunens arbeid med forebyggende plan mot omsorgssvikt og adferdsvansker, hvor de blant annet har vurdert eget tjenestetilbud. Vurderingen viste funn som: mangel på tiltak knyttet til risikofaktoren levekår, mangel på systemiske og tverrfaglig tiltak, behov for økt fokus på brukermedvirkning, mangler på koordinerende tiltak og på miljøarbeid, mangel på samarbeid og mangel på tilstrekkelig kompetanse om tidlig oppdagelse av risiko. Erfaringer fra Randaberg er at kommunen jobber godt tverrfaglig og har en vilje om å jobbe tverrfaglig, men de opplever at de kommer for sent inn i mange saker.  

Det er søkt om midler for å opprette en midlertidig 100% stilling som tidlig inn koordinator med blant annet mål om å koordinere mellom tjenester i kommunen. Koordinatoren er ment å jobbe «mellom linjene» på system-, koordinert- og på operativt nivå i organisasjonen for å sikre prioritering og handling i henhold til et ønske om bevegelse mot tidlig innsats. Prosjektet ønsker å svare på om opprettelse av en tidlig inn koordinator kan bidra til samskaping mellom tjenester for å øke effekt av tidlig intervensjon.  

Kommunen ønsker økt fokus på risikofaktorer fremfor å basere innsatsen på symptomvurdering, og utvikle tjenestene i retning av forebygging fremfor reparasjon. Merverdien for kommunen vil være en mer samlet innsats mot forebygging av vansker i barns oppvekst, hvor ansatte i større grad har forståelse for hva som må gjøres for å snu tjenestetilbudet mot forebygging fremfor reparasjon. Det er opprettet et samarbeid med KORUS (kompetansesenter for rusfeltet), som har informert om at de ønsker å være en aktiv samarbeidspartner i prosjektet. Det er ikke lagt ved plan for evaluering. 

Prosjektet ønsker å svare på hvordan relevante aktører gjennom samskaping kan bidra til å redusere barrierer for deltakelse i fritidsaktiviteter i Tysvær. Tysvær søker å utforske og forstå behov og utfordringer for deltakelse i fritidsaktiviteter i Tysvær. På bakgrunn av dette er det planlagt å utvikle og implementere aktiviteter og tiltak som skal sikre inkludering. Det er søkt om midler til en 50 % prosjektkoordinator, midler til tiltaksutvikling, medvirkningsprosesser og til evaluering. Det er opplysts i søknaden at Tysvær vurderer VID vitenskapelige høgskole som forskningsaktør og budsjettet inneholder estimerte kostnader til evaluering. 

Det ble etablert et lag på alle barne- og ungdomsskoler i kommunen. Laget er tverrfaglig sammensatt, ledes av rektor og består i tillegg av PPT rådgiver, spesialpedagogisk koordinator, helsesykepleier, sosialrådgiver og sosialfaglig ressursperson. Tanken er at et tverrfaglig samarbeid skal sikre en sammensetning av ulik kompetanse som er større enn den enkelte profesjons ekspertise. Målet er å hjelpe det enkelte «laget» på hver skole til å finne, og teste ut tiltak som bidrar til at flere elever enn i dag opplever faglig mestring, medvirkning, tilhørighet og god psykisk helse.

Prosjektet ble valgt på bakgrunn av økende forekomst av psykiske plager og lidelser blant unge, frafall i videregående skole og høy andel uføre er utfordringer i Time kommune. Time kommune sin folkehelseprofil sier derfor at psykisk helse hos barn og unge skal være en av 5 prioriterte områder i kommunens plan og tiltaksarbeid. Dette samsvarer med overordnet del til LK20 «Verdier og prinsipper i grunnopplæringen», som peker på folkehelse, livsmestring og medborgerskap som tversgående tema som skal kjennetegne danning og utdanning i fremtidens skole.

Samarbeid med VID vitenskapelige høgskole. 

RESULTAT: Resultatbeskrivelsen viser at prosjektet Laget rundt læreren og eleven har bidratt til:

• Tverrfaglige skolevise Lag som gjennomgående opplever å samarbeide i et trygt og dialogisk miljø.
• Tverrfaglige skolevise Lag som har utviklet seg fra å ha fokus på enkeltsaker (rødt nivå) til i større grad å fokusere på forebyggende tiltak for enkeltelever og grupper (gult nivå), samt helsefremmende tiltak for alle elever/grupper av elever (grønt nivå).
• Tverrfaglige skolevise Lag har i økende grad bidratt til strukturer for samarbeid på helsefremmende systemnivå.
• Tverrfaglige skolevise Lag som har bidratt med kompetansehevende tiltak for lærere.
• Økte ressurser til PPT og helsesykepleieres tilstedeværelse i tverrfaglig samarbeid i Lagene, samt i lærers og elevers skolehverdag. Prosjektevalueringen viser at dette har bidratt til forebyggende og helsefremmende støtte til lærers arbeid med elevers faglige og sosiale mestring.
• Utvikling av elevrettede tiltak på forebyggende og helsefremmende systemnivå.

Formålet var å implementere BTI i Eigersund og Sokndal kommune, en ny arbeidsmetode i arbeidet med barn/unge/familier.  BTI skal sikre felles forståelse, styrke kompetansen og skape faglig og politisk interesse.  Alle utsatte barn og unge i Eigersund og Sokndal skal få rett hjelp til rett tid. Begge kommuner sikrer brukermedvirkning i implementeringen, Eigersund ansetter en erfaringskonsulent og Sokndal inngår en brukerrepresentant inn i ressursgruppa. 

Målgruppe: Gravide, barn og unge, foresatte, ansatte i barnehage og skole, barnevern, BUP, politiet, ansatte i kommunal helse og omsorgstjeneste, samt kommunal kultur og oppvekst. 

Varighet: 6 år

Prosjektkommuner: Haugesund, Tysvær, Karmøy, Sauda og Vindafjord komune.

Gjennom gradvis implementering av Circle of Security Parenting (COS P) foreldrekurs til alle førstegangsforeldre skal foreldre få et bedre utgangspunkt for å støtte barnet i utvikling av trygg tilknytning, god psykisk helse og trivsel gjennom hele oppveksten.

Kommunene på Haugalandet erfarer at mange foreldre søker hjelp og støtte i rollen som både små- og storebarnsforeldre. Flere av kommunene på Haugalandet har en større andel barn (0-22år) i barnevernstiltak i forhold til innbyggertall enn landsgjennomsnittet. Et samlet bilde nasjonalt og lokalt viser at flere barn og unge rapporterer om psykiske helseutfordringer. For å imøtekomme folkehelseutfordringer ønsker prosjektkommunene å prioritere tidlige befolkningsrettede tiltak med mål om å redusere risikofaktorer som bidrar til psykisk uhelse, og å styrke beskyttelsesfaktorer som bidrar til god psykisk helse og motstandsdyktighet. Universelle tiltak retter seg mot hele befolkningen, og er virksomme ved at de treffer risikogrupper som ofte kan være vanskelige nå, i tillegg til at små positive effekter for mange kan heve befolkningens samlede helse og trivsel. Tiltaket kan også være helsefremmende for barna gjennom å påvirke foreldres opplevelse av foreldrerollen positivt.