Program for folkehelse 2017-2027 - Rogaland fylkeskommune

Program for folkehelse 2017-2027

Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing som startet i 2017. Det overordnede målet med programmet er bedre psykisk helse, livskvalitet og rusmiddelforebygging i befolkningen. 

Rogaland fylkeskommune har et regionalt koordineringsansvar for programmet. Fylkeskommunen understøtter kommunene med å nå resultatmålene. Programmet er todelt, med en tiltaksutvikling kalt "mulighetsrommet" fra 2019-2024 hvor noen kommunale prosjekter får ekstra støtte til å gå mer i dybden på prosjektene, og et langtidsprogram som alle kommuner skal delta i over 10 år. Se siste oppdatering i politisk orienteringssak om programmet.

Mulighetsrommet

Formålet med Mulighetsrommet er å stimulere til utvikling av systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid for å fremme befolkningens psykiske helse, livskvalitet og å utjevne sosiale helseforskjeller. 

Våren 2019 fikk disse kommunene tilskudd:

  1. Eigersund/ Sokndal, felles søknad
  2. Time 
    Laget rundt læraren og eleven (PDF, 643 kB)

Tiltakene publiseres på forebygging.no.

Vil du bli tiltakskommune?

Slik søker du

Prosess mulighetsrommet

 

Langtidsprogrammet

Helsedirektoratet utarbeider en langtidsplan for programmet som skal inneholde mål, delmål, milepæler og aktiviteter.

Utkast til langtidsplanen (PDF, 272 kB)  har vært ute på høring høsten 2019 og skal gjelde for de fire aktørene som eier/implementerer programmet (Helse- og Omsorgsdepartementet, KS, Folkehelseinstituttet, og Helsedirektoratet). Planen skal bidra til mer målrettet støtte, økt planmessighet og forutsigbarhet, og bedre koordinering når det gjelder mangfoldet av oppgaver som ligger i programsatsingen. Planen vil også være nyttig for øvrige aktører i programmet å kjenne til, som kommuner, fylkeskommuner, statlige myndigheter, kompetansesentre, FoU-miljøer, frivillige organisasjoner m.fl.

Regional satsning på langtidsprogrammet

For å understøtte langtidsprogrammet har Rogaland fylkeskommune brukt virkemidler for å styrke:

  • Frivillighetspolitikk- erfaringssamling og årlige midler.
  • Fritidserklæringen, i KS sitt læringsnettverk
  • Arbeid med å få en felles regional nettside for utlånsentraler i Rogaland, med Frilageret.
  • Barnetråkk/skolevei- erfaringssamling og årlige midler fra Trygg trafikk Rogaland, for å styrke tverrfaglig samarbeid og barns medvirkning inn i folkehelsearbeidet.
  • Kurs i helsekonekvensvurdering for kommuneansatte.
  • Gratis skolefrokost i videregående skoler med følgesevaluering.
  • Styrke samarbeid med FOU miljø rettet mot psykisk helse og rus.
  • Kompetanseheving innen oversiktsarbeidet våren 2019.
  • Handlingsplan for selvmordsforebygging.

Prosess langtidsprogrammet

Resultatmål for langtidsprogrammet


Resultatmålene for psykisk helse er:

  • Innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer psykisk helse som del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det. 
  • Innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel og avklart eventuelle planbehov, og i 2024 har alle kommuner det.
  • Innen utløpet av programperioden (2027) har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid for å fremme psykisk helse. 

Resultatmålene for rus er:

  • Innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer det rusmiddelforebyggende arbeidet som en del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det.
  • Innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til bruk av rusmidler og avklart eventuelle planbehov, og i 2024 har alle kommuner det.
  • Innen utløpet av programperioden (2027) har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid som en del av folkehelsearbeidet.

Relaterte lenker

Ungdata
Veileder i egenevaluering (PDF, 10 MB)
Bedre føre var - psykisk helse (PDF, 2 MB)
FHI - barn og unges psykiske helse (PDF, 3 MB)
Sintef- Erfaringer med samarbeidsorgan som struktur i folkehelsearbeidet i kommunene (PDF, 501 kB)
 

Til toppen