KULA-registeret skal bli et kunnskapsgrunnlag og forvaltningsverktøy for kommunene og andre myndigheter som påvirker og styrer utviklingen av landskap. Det viser hvilke landskap det knytter seg nasjonale interesser til, hva som er verdiene og hvordan de bør ivaretas.

Forteller historien om Norge

– Landskapene forteller historien om Norge. KULA er et kunnskapsgrunnlag for planlegging, og innebærer ikke et formelt vern eller fredning. Landskapene vil alltid være i endring, men med dette registeret ønsker kulturmiljøforvaltningen tidlig og tydelig å si ifra om hvilke landskap som har nasjonale interesser, og med dette bidra til en mer forutsigbar arealforvaltning, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Etablering av KULA-registeret er et oppdrag til Riksantikvaren fra Klima- og miljødepartementet. Riksantikvaren har valgt landskap i Rogaland nært samarbeid med Rogaland fylkeskommune, som regional kulturmiljøforvaltning. Kommunene har vært involvert underveis i arbeidet. Riksantikvaren gjennomførte høring i Rogaland mai-september 2020 og nå er registeret opprettet.

Stor variasjon i fylket

Landskapene som er valgt ligger i ulike landskapsregioner, fra høyfjell til fjord og ytterkyst og viser den store variasjonen som finnes i landskap og ressursutnyttelse i fylket, men med en særlig vekt på jordbrukslandskapet. Mange viktige tema i Rogalands og Norges historie er også representert.

Følgende områder inngår i Riksantikvarens register over Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland: 

1. Hylsfjorden og Suldalsvatnet, Suldal kommune
2. Suldalsføret, Suldal kommune
3. Ulladalen, Suldal kommune
4. Avaldsnes, Karmøy kommune
5. Utsira, Utsira kommune
6. Sjernarøyene, Stavanger kommune
7. Hognalandsbassenget, Bokn kommune
8. Viglesdalen, Hjelmeland kommune
9. Rennesøy og Mastrafjorden, Stavanger kommune
10. Lysefjorden, Sandnes og Strand kommuner
11. Vestlig del av Kvitsøy, Kvitsøy kommune
12. Randabergkysten, Randaberg kommune
13. Hafrsfjord, Sola og Stavanger kommuner
14. Jærkysten, Hå, Klepp og Sola kommuner
15. Ørsdalen - Kvitlen, Bjerkreim kommune
16. Hadland - Sæland - Undheim, Time kommune
17. Storrsheia, Bjerkreim kommune
18. Høg-Jæren, Hå og Time kommuner
19. Blåfjell - Sandbekk - Jøssingfjord, Sokndal kommune

Landskap med store verdier

Områdene vil bli lagt inn i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden, og kan da sees på Riksantikvaren sin nettside Kulturminnesøk. Landskapene blir ikke fredet og har heller ikke et formelt vern. Landskapene i KULA-registeret skal kunne utvikles videre av dem som driver landbruk og næring i områdene.   

Landskap gir mange muligheter for opplevelser. Ofte er det de menneskeskapte sporene som gjør landskapet ekstra spennende. De bidrar til lokalt særpreg og gir grunnlag for verdiskaping og utvikling. Landskap kan være grunnlag for økonomisk virksomhet for eksempel gjennom turisme og landbruksnæring. Et landskap med store verdier kan også bidra til at et område blir mer attraktivt som bosted og besøksmål.

Riksantikvarens forslag til kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland var på høring i 2020. Det kom inn rundt 50 innspill og det har vært mye engasjement om KULA. Det var opprinnelig foreslått 17 landskap av nasjonal interesse i Rogaland. Det foreslåtte landskapet Suldalsvassdraget og Suldalsheiene har blitt delt opp i tre separate områder, derfor er antallet nå 19. Høringsuttalelsene har blitt bearbeidet hos Riksantikvaren.

Rapport om Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse i Rogaland

Veileder og informasjonsark

Det er utarbeidet en egen veileder for å svare på spørsmål som kommuner, fylkeskommuner og andre kan ha i konkrete planleggingssituasjoner.

Se veileder for Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse.

Riksantikvaren har utarbeidet et informasjonsark som skal gjøre det enklere å gi involverte og interesserte tidlig informasjon om KULA. Det forteller kort hvorfor det opprettes et KULA-register, hva KULA er og hva KULA-status betyr.