– Vi er opptatt av å utvikle Rogaland på en bærekraftig måte. De nye virksomhetene som er i ferd med å etableres, gir muligheter for ny verdiskaping og nye arbeidsplasser i fylket. Samtidig har disse virksomhetene behov for mye elektrisk kraft og til dels store arealer. Dette er knapphetsgoder som vi må forvalte på en fornuftig måte og som styrker fellesskapene våre, sier Marianne Chesak, fylkesordfører i Rogaland.

Ny rapport legges fram

Datamengden som produseres i verden vokser kraftig, og behovet for lagring av data øker betydelig. Kaldt klima, tilgang på utslippsfri kraft og et stabilt demokrati gir Norge og Rogaland fortrinn i etableringen av datalagringssentre. 
 
– Som første steg i arbeidet med ny Strategi for areal- og kraftkrevende virksomheter, er det innhentet kunnskap knyttet til etablering av datalagringssentre. På oppdrag for fylkeskommunen har Asplan Viak framskaffet og sammenstilt eksisterende kunnskap om datalagringssentre i rapporten Datasenteretableringer, sier Christine Haver, regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune.

Rapporten omhandler fem sentrale temaer:

1. Hva er egenskapene ved ulike typer datasenter, og hva kan behovet for datasenter være fremover? 
2. Hvordan fungerer kraftmarkedet i Norge, og hvordan er situasjonen for kraftoverskudd i regionen? 
3. Oversikt over næringsareal i Rogaland som oppfyller ulike kriterier for etablering av datasenter. 
4. Hvordan vurderes virkninger av datasenteretableringer i konsekvensutredninger, og hvordan håndteres utfordringen med overskuddsvarme? 
5. Hvilke anslag på økonomiske ringvirkninger av datasenteretableringer finnes, og hvilke forutsetninger bygger de på?

– Rapporten gir en oversikt over behovene og utfordringene knyttet til datalagringssentre, fra de minste Edge-anleggene til de største Hyperscale-sentrene. På kort sikt vil det eksisterende strømnettet være førende for lokalisering av særlig hyperscale-anlegg. Rapporten gir oversikt over hvordan kraftmarkedet i Norge er innrettet, og over situasjonen for strømforsyningen i Rogaland i dag og planlagte prosjekt de neste årene, sier Ingvild Nordtveit, fagansvarlig for samfunnsanalyse i Asplan Viak.  

Lokasjoner i alle fylkets 23 kommuner vurdert

Fylkeskommunen har 75 prosent eierandel i selskapet New Kaupang, som markedsfører aktuelle lokaliteter i fylket for datalagring, batteri- og hydrogenproduksjon og landbasert oppdrett.

– Rapporten har vurdert lokalitetene som markedsføres av New Kaupang på et overordnet nivå, med tanke på egnethet for datalagring. I tillegg er det gjennomført et søk i kommuneplanene i alle de 23 kommunene i fylket, etter arealer som kan være aktuelle til datalagring, sier Nordtveit.

Tilgang på areal og vann til kjøling er også viktige faktorer. Datalagring genererer mye overskuddsvarme, og i rapporten beskrives noen av utfordringene med å få brukt overskuddsvarmen til samfunnsnyttige formål.

Beregning av antall årsverk

Til slutt har rapporten en sammenstilling av utførte utredninger knyttet til datalagringssentre i Norden, med særlig oppmerksomhet rettet mot tall for arbeidsplasser, også for etableringsfasen, men særlig etter etablering.

– I ulike rapporter brukes både tall for årsverk, sysselsatte og arbeidsplasser. For å kunne sammenligne direkte ville det vært en fordel med bruk av årsverk. Ulike utredninger gir anslag som tyder på at et hyperscaleanlegg på 100 MW (megawatt) vil kunne generere ringvirkninger med en årlig regional sysselsetting på rundt 150-250 årsverk i driftsfasen, i tillegg til mulige positive virkninger for andre verdikjeder, sier Nordtveit.