Den økonomiske utsikten for fylket - Rogaland fylkeskommune

Den økonomiske utsikten for fylket

Øyvind Langeland, avdelingssjef for økonomiavdelingen - Klikk for stort bildeØyvind Langeland, avdelingssjef for økonomiavdelingenRogaland fylkeskommune går krevende tider i møte, og får ikke tilstrekkelig økonomisk støtte i forbindelse med koronapandemien. Nå jobbes det med å få oversikt over mulige økonomiske konsekvenser etter at regjeringen la fram revidert nasjonalbudsjett for 2020 og kommuneproposisjonen for 2021.

Koronapandemien gir Rogaland fylkeskommune ekstrautgifter og mindre inntekter fra blant annet skatt. Regjeringen har nå presentert sitt (foreløpige) forslag til ekstra støtte i Revidert nasjonalbudsjett.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet lover å dekke utgifter i forbindelse med skattesvikt, mindre inntekter og merutgifter som følge av smittesituasjonen og den endrede økonomiske utviklingen fra vedtatt statsbudsjett. Det er uklart hva dette betyr for fylkeskommunene, og vi ønsker en tydeligere garanti fra staten. Det samme ønsker kommunesektorens organisasjon KS, sier Øyvind Langeland som er økonomisjef i Rogaland fylkeskommune.

Større tap enn regjeringen tror

Langeland er bekymret for at fylkeskommunene ikke får full dekning for tapte skatteinntekter, med begrunnelse i lavere lønns- og prisvekst. Regjeringen ber kommuner og fylkeskommuner om å ikke redusere velferdstilbudet til innbyggerne eller utsette planer, og garanterer at de skal stille opp.

– Det er naivt å tro at de store inntektstapene fylkeskommunen får, blir dekket opp av lavere lønns- og prisvekst, slik regjeringen mener. Det kan i realiteten bety en sterkt svekket økonomi, som får direkte følger for vårt tjenestetilbud, sier Langeland. Han viser til KS sine beregninger, som viser betydelig større tap enn det regjeringen legger opp til. 

Ulike fylkeskommunale tjenestetilbud kan bety økte kostnader på grunn av pandemien:

  • Reduksjon i antall læreplasser. Det kan bli vanskelig å skaffe nok læreplasser når næringslivet går dårlig. Alternative opplegg og stimulering overfor næringslivet på kort og mellomlang sikt, kan være aktuelt.
  • Økt arbeidsledighet kan bety at flere unge og voksne ønsker utdanning. Dette gir økte kostnader til videregående opplæring.
  • Skoleskyss er dyrere. På grunn av smittevernreglene må bussene kjøre halvfulle, og det betyr at flere busser må settes inn for å få alle elever til skolen.
  • Smittevernsutstyr til akutt tannhelsebehandling gir økte utgifter. Stopp i behandling av voksne betalende pasienter betyr tapte inntekter for Tannhelse Rogaland.

– Vi har fått 125 millioner kroner i ekstra støtte til kollektivtrafikken fra regjeringen. Bedriftsintern opplæring og kompetanseutvikling har også fått spesifikk støtte, sier Langeland.

Båtrutene

Regjeringen legger ikke om dagens finansieringsordning for hurtigbåter. I 2018 ble en ny kostnadsnøkkel for båt og ferje innført, hvor størrelsen på tilskuddet til båtruter i hovedsak blir avgjort av lengden på kystlinjen. Dette førte til at Rogaland fylkeskommunen nå får mellom 80 og 90 millioner kroner for lite til de faktiske utgiftene i 2020.

– I økonomiplanen har fylkestinget budsjettert 40 millioner kroner mer til finansiering av hurtigbåter i 2021, som fylkeskommunen nå ikke kan regne med å få. Dette blir det tøft å finne en løsning på, forteller Langeland.

Økonomiplanen for neste år

Langeland forteller at fylkeskommunen vil lage en realistisk økonomiplan for fireårs-perioden 2021-2024.

– I juni legges det fram en egen sak, i fylkesutvalget og fylkestinget, om mål og forutsetninger for perioden. Vi vil gjennomgå økonomiske endringer og forberede de folkevalgte på høstens budsjettarbeid, sier Langeland.

Revidert nasjonalbudsjett

I mai hvert år legger finansministeren frem revidert nasjonalbudsjett (RNB) for Stortinget. Litt enkelt forklart er RNB regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet. Les mer her.

Kommuneproposisjonen

Regjeringen presenterer sitt økonomiske opplegg og politikk for fylke- kommunesektoren det neste året. Kommuneproposisjonen gir de økonomiske rammene for kommunene og fylkene. Vi får de økonomiske forutsetningene som kommunene og fylkene har for å løse de ulike oppgavene som tannhelse og kollektivtrafikk.

Sammen gir disse to dokumentene de økonomiske utsikter for fylkeskommunen for dette året og det neste.

Til toppen