Det er gledelig å se at åtte av ti Rogalendinger er fornøyde med tilværelsen. Men vi ønsker at nivået skal bli enda høyere enn dette. Vi må derfor jobbe mer for å dempe de sosiale forskjellene i fylket.

– Marianne Chesak, fylkesordfører i Rogaland.

I høst svarte drøyt 35 000 innbyggere i Rogaland på folkehelseundersøkelsen. Der fikk de en rekke spørsmål om blant annet hvordan de opplever hverdagen, nabolaget og sin egen helse. Nå er resultatene fra folkehelseundersøkelsen klare.

Informasjonen vi har samlet inn i undersøkelsen gir oss bedre muligheter til en målrettet bruk av virkemidlene vi har. Både fylkeskommunen og kommunene vil kunne ha stor nytte av dette kunnskapsgrunnlaget i arbeidet med å gjøre Rogaland til et enda bedre sted å bo og leve.

– Christine Haver, regionalplansjef i Rogaland fylkeskommune

Hovedfunn fra rapporten

• 78 prosent av de som besvarte undersøkelsen er fornøyde med tilværelsen 
• 90 prosent svarer at de opplever middels eller god sosial støtte
• 76 prosent opplever sin egen helse som God eller Svært god 
• 77 prosent trives Godt eller Svært godt i nærmiljøet

Tre fjerdedeler opplever sin egen helse som god eller svært god, og en like mange trives godt eller svært godt i nærmiljøet. Ni av ti opplever at de har middels eller god sosial støtte. Dette er et gjennomgående trekk i undersøkelsen – et tydelig flertall er fornøyde og har det bra, men vi ser tydelige skillelinjer knyttet til alder og utdanning. De eldre har en tendens til å være mer fornøyde enn de yngre, og det samme gjelder for de med lang utdanning i forhold til de med kort.

Resultatene fra undersøkelsen viser at Rogaland stort sett skiller seg lite fra de andre fylkene som har gjennomført denne typen undersøkelser. Forskjellene mellom regionene i fylket er også ganske begrenset – de viktigste skillelinjene går innad, mellom utdanningsgrupper og ulike aldersgrupper. Vi ser også en del kjønnsforskjeller – for eksempel i forhold til psykiske plager.

Mange sliter psykisk og er ensomme

Undersøkelsen viser et tydelig bilde der unge, særlig unge kvinner, sliter med psykiske plager. I aldersgruppen 18-29 år har tre av ti kvinner i Rogaland et høyt nivå av psykiske plager. Vi må jobbe mer med å finne ut hva som ligger bak dette, og hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen.

– Marianne Chesak, fylkesordfører i Rogaland

Drøyt 12 prosent av de som besvarte undersøkelsen har et høyt nivå av psykiske plager, noe som tilsier at drøyt 45 000 personer i fylket sliter med dette. Andelen er klart høyest hos unge kvinner, men både andelen med psykiske plager og kjønnsforskjellene synker med alderen. Forekomsten er også lavere jo lenger utdanning folk har.

Snaut 10 prosent av de som svarte på undersøkelsen plages av ensomhet, noe som utgjør nær 36 000 personer i totalbefolkningen. Også her er nivået klart høyest hos unge voksne, henholdsvis 19 og 17 prosent for kvinner og menn. For de som er over 60 år, er nivået henholdsvis 6 og 4 prosent.

Samlet sett ser vi en tendens til at blant dem som har svart på undersøkelsen, er det unge voksne som har de største utfordringene. De har en tendens til å ha lavere livskvalitet enn de godt voksne. De er oftere ensomme, har mer psykiske vansker og oftere økonomiske problemer. Dette er et viktig felt å jobbe videre med.

– Marianne Chesak, fylkesordfører i Rogaland

16 prosent av dem som svarte på undersøkelsen har fått dårligere råd på grunn av koronasituasjonen. Blant disse har 3,4 prosent fått betydelig dårligere råd.

Rapport fra folkehelseinstituttet

Les folkehelserapporten for Rogaland på folkehelseinstituttets nettsider.

Spørreskjema

Se spørsmålene som ble stilt i folkehelseundersøkelsen i Rogaland. OBS! Spørreskjemaet kan ikke besvares.