Store uløste oppgaver venter på tunnelsikkerhetsklyngen

Store uløste oppgaver venter på tunnelsikkerhetsklyngen

Sammen for tunnelsikkerhet: Fra venstre prosjektleder Atle Riskedal, styreleder Tor Hellestøl fra Align AS, Hilde Uppstad fra VRI Rogaland, professor Ove Njå fra UiS, prosjektleder Helen Roth og forsker Are Wendelborg Brandt fra SP Fire Research AS. (Foto: Andreas Høy Knudsen)

Det ble trangt om plassen da klyngen for tunnelsikkerhet holdt kick-off på SASIRO i Sandnes. Aktører fra hele landet ønsker å bidra til sikrere tunneler, og klyngen har allerede 86 deltakere.

– Jeg håper myndighetene nå får øynene opp for det som trengs av sikkerhetstiltak i tunnelene, sa Marita Eik fra Rogaland brann og redning IKS. Som representant for brannvesenet i Stavanger, Sandnes, Time og seks nabokommuner åpnet hun kick-off-seminaret for Norwegian Tunnel Safety Cluster (NTSC) hos SASIRO (Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland) den 14. november. Til stede var representanter for en rekke av bedriftene som deltar i klyngen, i tillegg til nødetater, forskningsinstitusjoner og virkemiddelapparatet.

– Vi har store ambisjoner for klyngen, og Arena-statusen er bare begynnelsen, sa prosjektleder Helen Roth fra Rogaland fylkeskommune. Hun skisserte veien videre for NTSC – først dagens Arena-status, så søknad om Norwegian Centre of Expertise samtidig som Ryfast-tunnelen skal åpne i 2019.

– Statusen som Arena-klynge gir oss tyngde og status på mange måter. Blant annet blir vi invitert med på flere større utlysninger. Framover skal vi jobbe oss oppover trappen, og når Rogfast åpner i 2025, er ambisjonen å bli et Global Centre of Expertise, sa Roth.

Avhenger av bedriftene

Hans Kristian Torske i Innovasjon Norge Rogaland understrekte at det var stor konkurranse om opptak i klyngeprogrammet i år. Av 51 søknader i første fase fikk 27 lov til å sende inn en hovedprosjektsøknad, og av disse gikk fire gjennom. Tre tilslag gjaldt Arena-klynger, mens ett Norwegian Centre of Expertise ble opprettet.

– Klyngene er et satsingsområde for regjeringen, og temaet tunnelsikkerhet er kommet godt med på statsbudsjettet for neste år, sa Torske. Han oppfordret bedriftene til å erkjenne sin viktige rolle i klyngen.

– Det er dere bedrifter som skal sitte med prosjektene. Gjennom samarbeid i klyngen kan dere utløse penger på bunnlinja, noe som er en hensikt med klyngen, sa Torske. Han viste til tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at klyngebedrifter har 13 prosent høyere omsetning og åtte prosent høyere sysselsettingsgrad enn bedrifter uten klyngetilknytning.

– Klyngene er omstillingsmotorer, og derfor jobber vi nå for å få flere klynger til Stavanger-området.

Store kunnskapshull å fylle

Professor Ove Njå fra UiS har hatt en avgjørende rolle i arbeidet med å oppnå Arena-status for klyngen. Han kunne vise til en rekke grunnleggende utfordringer for sikkerheten i norske tunneler.

– Vegvesenet jobber etter en nullvisjon, men ingen vet hva slags løsninger som passer til en slik strategi. Når løsningene ikke er predefinerte, vil en sterk klynge med klare synspunkter på tunnelsikkerhet kunne få stor påvirkningskraft, framhevet Njå. Han viste til behovet for å måle og teste løsningsforslagene – enten hver for seg eller i helhet.

– Det er behov for at Statens vegvesen ganske kjapt stiller seg til rådighet og åpner for testing, sa Njå.

Han trakk fram en rekke ubesvarte spørsmål og utfordringer for tunnelsikkerheten:

– Det må tilrettelegges for alle brukere som er inne i tunnelen, men gjelder universell utforming også i ulykkesfasen?

– Trafikantene har selv ansvar for å komme seg ut i en nødsituasjon, men gjelder dette selvredningsprinsippet fortsatt ved full brannventilasjon?

– Det er et kjempeproblem at ressursene ikke finner hverandre, og det gjelder ikke bare nødetatene.

– Hvordan er opplæringen av aktørene i en tunnelulykke? Dette gjelder alt fra yrkessjåfører til alminnelige trafikanter, som ifølge studier har veldig liten innsikt i hva de skal gjøre ved en brann.

– Mange er redde for å kjøre i tunneler, men hvordan håndterer vi trafikantenes risikoforståelse?

Ove Njå og kick-off

Professor Ove Njå la fram en lang liste over uløste problemstillinger og kunnskapsmangler på feltet tunnelsikkerhet i Norge. (Foto: Andreas Høy Knudsen)

Kompetanse foran compliance

Ifølge Ove Njå finnes det lite kunnskap om hva slags kjøretøy som passerer gjennom norske tunneler, hvor estimatene for tyngre kjøretøy i årsdøgntrafikken (ÅDT) er dårlige. Brannutvikling i større kjøretøy er et annet felt det må arbeides med, og vi trenger mer kunnskap om røykgasser og kombinasjon av komponenter i røyk.

– Menneskets tåleevne, spesielt når det gjelder luftveisproblemer og traumer etter tunnelulykker, representerer en stor jobb som ikke er fulgt opp av helsemyndighetene. Sammenhengen mellom selvevakuering og nødetatenes oppgaver er et annet område med altfor lite fokus, og her kan vi utvikle løsninger, sa Njå.

Nødvendigheten av samhandling står i det hele tatt sentralt når man skal omsette kunnskap til handling i tunnelsikkerhetsarbeidet. Forholdet mellom Statens vegvesen som dominerende aktør og alle de andre interessentene må forbedres, slik at nye løsninger og bedre risikoanalyser kan øke tunnelsikkerheten.

– Den nye tunnelnormalen krever at risikoanalyser skal utføres for hver enkelt tunnel, både med vekt på compliance (samsvar med regelverk, journ.anm.) og i forhold til samvirke i planleggingsprosessen. Men jeg tror det er en stor feil å tro at det er tilstrekkelig å følge reglene. Der man mangler data, må ekspertvurderinger trekkes inn, og da trengs den kompetansen som er samlet her i dag, sa professor Ove Njå.

– Tenk konsepter

Sigve Sandvik, teknisk sjef med ansvar for strukturutvikling i selskapet Roxel, holdt et innlegg om de store entreprenørenes syn på tunnelsikkerhet.

– Vi ser på en tunnel som en rigg; det er massevis av systemer og aktører som må trekke sammen og kommunisere med hverandre, sa Sandvik.

– Det er et tankekors at de som er flinke til å sprenge fjell og støype betong, er de som skal definere hvor god en tunnel er, sa Sandvik. Han oppfordret små selskaper til å gå sammen med de store om å lage hele konsepter for tunnelsikkerhet.

– Altfor mange aktører tenker for smått og i enkeltprodukter, i stedet for å tenke konsepter.

Ønsker respons fra deltakerne

Atle Riskedal fra selskapet Validé og Helen Roth fra Rogaland fylkeskommune skal lede klyngen. Ifølge Riskedal planlegger klyngen deltakermøter, temasamarbeid, workshoper og studieturer. I tillegg blir det opprettet en søkbar database med informasjon om deltakerbedriftene.

– Mye av arbeidet vil organiseres i prosjektgrupper, for eksempel for myndighetskontakt eller kundegrupper, sa Riskedal. Han understrekte viktigheten av å kartlegge kundenes ønsker, men også klyngeledelsens behov for respons fra bedriftene.

– Vi vil jobbe for å øke klyngens andel av offentlig støtte og virkemidler, men da trenger vi tydelige tilbakemeldinger og en klar stemme fra deltakerbedriftene, sa Riskedal.

Av Andreas Høy Knudsen, Nyhetstjenester AS

Del denne artikkelen på: